Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg lurer litt på hvor mange av de som mener folk er for dumme til å forstå sitt eget beste som egentlig kunne tenkt seg å få sine gamle foreldre innlosjert på sykehjem 2-3 timer med bil unna. Eller at de samme eldre plutselig får oppsigelse av sin sykehjemsplass i posten fordi kommunen skal spare penger og vil ha det juridiske på plass, og dermed sier opp alle plassene, så de med loven i hånd kan stokke rundt om på de eldre for å tjene penger.
Sikker økonomisk lurt. Men det er levende mennesker det er snakk om. For faen!
Og hva er vitsen med å slå sammen, om man skal beholde små avdelinger rundt om kring?
Om to kommuner har hvert sitt helsetun, eller de slås sammen og opprettholdes som to helsetun? Hvor sparte man penger da?
Det er klart vi må se på hvordan det kan organiseres bedere. Men det er ingen automatikk i at ting blir bedre av å slå sammen kommuner.
Jeg driter i om vi har egen ordfører eller dele kommunestyre med hele regionen. Virkelig. Nabokommuneinnbyggerene er flotte folk og jeg deler gjerne kommune med alle sammen. Det jeg derimot ikke driter i, er hvor legevakta er, hvor langt jeg må kjøre for å møte NAV, hvor idrettshallen er (neida, det er ikke automatikk i at slikt ligger i kommunesenteret, bare nesten :rolleyes: ) hvor svigermor havner når hun en gang ikke kan ivareta seg selv. De tingene bryr jeg meg ganske mye om.
Men, jeg bor midt i smørøyet og vil uansett ikke rammes av dette om (når) våre kommuner slås sammen.
Jeg jobber med et kommuanlt fagfelt og er relativt god. Dvs noen synes jeg er domm, for i kommune XX (liten kommune) ordner slike saker seg i løpet av en dag eller to, mens vi bruker en del uker. Jadda - fordi saksbehandler har ansvaret for fjørten fagfelt og ikke har peiling på lover og regler.
Ja, men når man samarbeider over kommunegrensene, så blir det allikevel ekstra administrasjon. Flere sjefer og avdelinger og administrasjoner og politikerstyrte styrer som skal snakke sammen. Får man alt under én administrasjon så vil man spare mye.
En ting jeg ofte lurer på når man skal spare ansatte i byråkratiet er om man faktisk sparer?
Ofte vil slike innsparinger bety at folk må flytte for å få jobb. Hvor mye sparte egentlig kommunen da?
Når man skal nedbemanne i offentlig sektor er alltid fagforeningene inne, og som regel løser man det med naturlig avgang over tid. I vår intenasjonsavtale er det et helt kapittel om at det skal skje ved naturlig avgang og ingen skal miste jobben. Men man kan risikere å måtte bytte arbeidssted. Forhåpentligvis kan man bruke de overtallige til andre viktige oppgaver i kommunen. Men det vil alltid bli noen ledere som blir degradert og som får samme lønn som før. Men over tid vil man spare inn, om enn ikke på kort sikt. Dette legges selvsagt inn i regnestykket over hvor mye man sparer.
Eg bur i ein kommune som diskuterar samanslåing med ein nabokommune. Det blir svært lange avstandar frå den eine enden av den nye storkommunen til den andre, og kommunikasjonen er til dels kronglete.
På eit eller anna tidspunkt vart det rekna ut at ei samanslåing ville spare rundt 100 000 kroner i administrasjonsutgifter, så det er ikkje spesielt mykje å spare dersom dei ikkje skal legge ned noko. Administrasjonane er små, og det er interkommunalt samarbeid på fleire områder som det er. Til gjengjeld sørgar dei blåblå for at kvar av desse to kommunane blir fråtatt inntekter på rundt 7 millionar kvart år med det nye inntektsystemet dei legg opp til, så vi føler vel at vi tapar uansett kva vi går for.
Nei det gjør man ikke nødvendigvis.
Mange interkommunale samarbeid innebærer jo nettopp innsparinger administrativt og utvidelse av fagmiljø og at man ikke kjører dobbelt opp. En del slike tjenester er dette hensiktsmessig for, andre ikke.
Jeg tror kommunesammenslåing kan ha svært mange negative konsekvenser i kommunen mannen min kommer fra. Det kan likevel kanskje være nødvendig, men de områdene det er noe igjen å spare går på publikumsnære tjenester og politikk. Mye av det andre er det interkommunale tjenester på allerede.
Østerdalen er et typisk eksempel på et sted hvor jeg er i tvile om hvor mye det er å tjene på sammenslåing, både økonomisk og kvalitetsmessig. Det er 20 mil fra sør til nord på RV 3 gjennom en kommune som Storelvdal. Kommunesentrum i Storelvdal er Koppang. Fra Koppang til neste kommunesentrum nordover, Alvdal, er det 85 km, fra Koppang til Rena (i nabokommunen Åmot i sør, er det over 60 km. Det bor lite folk oppover Østerdalen, men avstandene er så store st mange tjenester uansett må ha lokal tilknytning, og de fleste småkommunene jeg kjenner til, har ikke store administrasjoner hvor det kan spares masse når de slås sammen. Det er begrenset hvor mange administrative stillinger som finnes i småkommunene.
Når det et sagt, er jeg stor tilhenger av interkommunalt samarbeid. Og det er en hel rekke gode eksempler på veldig gode interkommunale samarbeid rundt omkring. :ja:
youtu.be/9vl3mqLSAMEArg, nå skrev jeg masse om kvalitet og samme krav og små kommuner som i alt for liten grad samarbeider. Samme krav til små og store, noe som er utopisk.
Vill det vært en løsning at enkelte ting slik som spesialisert saksbehandling og spesialiserer tjenester ble sentralisert? Det ser ikke akkurat lovende ut for frivillige sammenslåinger per idag, og noe må jo gjøres.
Utgangspunktet for kommunereformen er at kommunene skal ha minst like mange og omfattende oppgaver som i dag. Men hvorfor skal de det? Barnevernet er en ting som stadig blir trukket fram som noe små kommuner ikke kan gjøre selv, inhabilitet og manglende kompetanse, etc. Men hvem har sagt at barnevernet skal ligge på kommunene i det hele tatt? Legg det på fylkesnivå, eller "region" som det er blitt så populært å si. Samme med utslippstillatelser og forurensing. Der går allerede mye til fylkesmann og stat; mye bedre å samle det på ett nivå.
Jeg syns debatten har begynt helt i feil ende, og har inntrykk av at mange rundt i kommune-Norge føler det samme. Hva er vitsen med å diskutere tall (7 millioner kroner, 200 kommuner, 10 regioner, 15000 innbyggere), når vi ikke vet innholdet? Hvor mange personer/km kan en hjemmesykepleier serve? Hvor store skal skolene være før man mister stordriftsfordeler? Hvor mange saker er det realistisk at en byggesaksbehandler kan behandle i året? Hva sier egentlig kostratallene? Hva mener vann-og avløpsmenneskene, og hvorfor finnes det ikke flere interkommunale driftsassistanser? Hvor mange snorer kan en ordfører klippe pr dag, før varaordføreren også får fullt frikjøp?
I små kommuner med store avstander er det lite å spare på frikjøp gitt. I sånne kommuner er varaordfører gjerne frikjøpt 20 prosent men får da ikke møtegodtgjørelse/frikjøp til møter. Slås to sånne kommuner sammen må man nesten doble kommunestyrets størrelse og så blir det fort snakk om både diett, mye kjøregodtgjørelse og i enkelte tilfeller overnatting.
Takk for at du startet tråden @Harriet, og takk for utrolig flotte bidrag, folkens! :blomster: Dette er veldig interessant og jeg jobber med emner relatert til dette og harstor nytte av diskusjonen.
Det er ikke gitt at kommunestyret må dobles, altså. I Bærum bor det 120.000 mennesker. Det sitter rundt 50 i kommunestyret. I Aremark kommune bor det ca 1400 personer, de har 17 i kommunestyret.
Jeg snakket om små kommuner nå. Skal to kommuner med under 5000 innbyggere slås sammen så må kommunestyre omtrent dobles og reiseavstand blir veldig store.
Å slå sammen mer folkerike kommuner medfører ikke det samme og der er det heller ikke snakk om avstander.
Det er en del slike faktorer Jacobsen har skrevet om med tanke på at sammenslåinger av folkerike kommuner som ligger tett er noe ganske annet enn grisgrendte kommuner med lite folk.
Poenget mitt er mer at det varierer stort hvor mange som sitter i et kommunestyre. Om to kommuner på 1500 innbyggere slår seg sammen, så betyr ikke det at de mp doble antall representanter. Det er klart det finnes svært grisgrendte strøk som kanskje blir alt for store å slå sammen.
Men det er også klinkende klart at det finnes haugevis av små kommuner som FINT kan slå seg sammen. Bare se på Vestfold! Bare fylket i seg selv er mindre enn de 20 største kommunene mht areal, og består av 14 kommuner! I areal ligger Oslo kommune ca midt på treet. Mao er halvparten av norske kommuner mindre enn Oslo. 100 kommuner er mindre enn Bærum.
Jeg tenker jo at det er et argument i seg selv at vi trenger lokalpolitikere - og at man i store kommuner i grisgrendte strøk kan ende opp uten representasjon fra de tynnest bebodde områdene. Og det er STORE områder det er snakk om her. Utkant-Norge er jo ganske tynt befolket. Kommuner som Rendalen og Engerdal (begge i Østerdalen) er DIGRE i utstrekning, men har svært få innbyggere. Hvis for eksempel Engerdal slås sammen med Trysil, som heller ikke akkurat er folkerik, men som likevel med sine ca. 7000 innbyggere slår Engerdals 1300 innbyggere med god margin. Man risikerer at politikere som representerer den minste kommunen, ikke får en eneste plass i kommunestyret etter en sammenslåing. Og her snakker vi store avstander, altså - Engerdal er bla en stor del av Femundsmarka.
Disse kommunene blir brukt som eksempel fordi jeg er litt kjent rundt om - og fordi jeg kjenner deler av tjenestene deres ganske godt.
Jeg er for øvrig enig med dere, Poly og Pelle ang. småkommuner som ligger tett. Men jeg er bekymret for hva som skjer med livet i dalstroka innafor. Og på viddene. :nemlig:
De er jo blant de største i hele landet, Pøbel, og dermed ikke helt representative i den gjengse kommunedebatt, på en måte? Det er jo slike kjempestore som trekkes frem, men sannheten er jo at mange er små. Men automatresponsen er likevel Nei-Nei-nei, hos en del. Bare fordi.
Kommunenes oppgaver har jo eksplodert siden 60-tallet - som er forrige kommunereform. Man må jo helt klart se på justeringer i ny og ne. Mht egen kommune er jeg også åpen for sammenslåing, selv om jeg tror vi står nydelig alene også.
Jeg er også bekymret med tanke på kommunenes økte oppgaver, som Pelle er inne på. Kommunene skal tilby tettere og nærere kontakt, på områder som tidligere var forbeholdt spesialist-sykehusene (som de i alle fall er lange avstander mellom!). Kommunepsykologer, foreldrerådgivning, oppfølging av pedagoger og boligpersonale for å håndtere vanskelig atferd, generell oppfølging av familier med barn/unge med utviklngshemming. Tilbudet varierer enormt, ikke bare på grunn av ulik vilje i kommunene, men også antakelig pga ulik kompetanse. Interkommunale samarbeid er helt nødvendig for å gi et forsvarlig tilbud. Men slike samarbeidsavtaler krever vel en god del administrasjon, det også? F.eks.: skal man øke PPT med en stilling? Hvem skal betale hvor stor del av stillingen, og hva om den 4. kommunen ikke vil være med å betale? Jeg tar forbehold om at jeg ikke kan nok om det praktiske rundt slik administrasjon, da. Og fra dere som er tilhengere av de små kommunene trenger jeg litt forsikring om at de svakeste i kommunen faktisk blir godt nok ivaretatt.
Når det gjelder helse- og omsorg, slik som hjemmetjenester, sykehjem og ulike boformer for folk med spesielle behov, er det svært ofte sånn at småkommunene er bedre enn de større.
Når mer ansvar for psykisk helse og rus, palliasjon og avansert medisinsk behandling skal ut til kommunene, må dette organiseres og koordineres et sted fra, og jeg tenker at interkommunalt samarbeid er aktuelt for en rekke tjenester. Og det er utviklet mange steder allerede i dag - det er lokalmedisinske sentre rundt om som har tilbud om ø-hjelp-døgn somatikk, diverse ambulatoriske tjenester, man har interkommunalt samarbeid om PPT og barnevern og habilitering og rehabilitering. Men det er rom for mye mer, og det forventes også at mye mer skal løses ute i kommunene. Jeg er bare usikker på om svaret på alle disse utfordringene er sammeslåing. Jeg tenker at bevisst utvikling av gode modeller for samhandling og tjenesteorganisering er det som er aller viktigst. Hva kommunen heter, hvor mange som bor der og hvor sentrum er, er ikke det vesentligste.
Ja, det tar administrasjon, og ja, det er ikke uvanlig at små kommuner ikke er villig til å spleise på den ekstra fysioterapeuten som er ekspert på en sykdom, men allikevel benytter seg av den kompetansen til sine innbyggere. Som igjen kan føre til at det er unødvendig lange ventelister og pasientene ikke får nok oppfølging. :truestory: Skal man da nekte pasienter på andre siden av kommunegrensa behandling da?
Nei, man må ikke det, og de kan ikke nektes behandling, og regningen kan heller ikke sendes hjemkommunen. Man kan det med bruk av fastleger, men ikke fysioterapeuter.
Må nok ikke ha adresse i kommunen nei, jeg gikk jo som gravid med bekkenløsning til fysio nær der jeg jobber, det var logistikkmessig veldig mye mer praktisk for meg, men jeg bor ikke i den kommunen.
(Men legevakt har vi felles uansett da, vår lokale ordning er redusert til å være 8-15 på hverdager nå, resten er interkommunalt. Den lokale var grei, reisetiden er for oss ikke så veldig forskjellig, men det var "ja, kom du, legen er der når du kommer" til "jada, 4-5 timer i kø med et spedbarn med vannkopper" er liksom .... ikke helt samme verden)
Interkommunalt samarbeid er det mye av her i området, og vi blir sikkert slått sammen også. Da tviler jeg på at vi får beholde en skole i hver bygd av størrelsen "en klasse på hvert trinn" og "den som ikke er fulldelt men blir det om et par år", egentlig. Bare at penger til å bygge den nye felles skolen som er foreslått forsvinner jo definitivt, så vi får kanskje beholde de små likevel.
Mange kommuner er for små. Og ligger tett. Andre er små på folketall men er digre. Det er de små, tette det kan være praktisk for, tenker jeg?
No er dei første vala gjennomførte, og sjølv om Sanner meiner av over halvparten av kommunane har sagt ja, så er det så vidt eg har sett berre to som har sagt ja til kvarandre, om du tolkar det litt romsleg (Fræna og Eide). Det nyttar lite om Halsa seier ja til Aure og Surnadal seier ja til Halsa, når Halsa samstundes seier nei til Surnadal.
Denne artikkelen, med små videointervju frå ulike ordførarar, er frå Møre og Romsdal, men både S&F (Fitjar stort nei til Stord) og Jæren (to nei, ein ja) har liknande resultat. Når det gjeld valoppsluttinga, så var den for det meste stor i dei kommunane som sa nei, og liten i dei som sa ja.
Og der var resultata frå Sunnmøre inne. Dei einaste som har sagt ja til kvarandre er Vanylven og Sande, og Ørskog og Skodje. Den store bykommunen er død, ytre søre kan du gløyme, og Ørsta/Volda er framleis Ørsta og Volda. Same mønster som på Nordmøre og i Romsdal: jo større oppmøte, jo fleire stemte nei. Sulamittane er klare til kamp, og førebudd på tvang. Med oppimot 90% nei vil det vere politisk sjølvmord å tvinge dei no. Det verste er eigentleg at berre litt over 50% av ålesundarane vil bli større.
Men det er nesten så eg blir optimist på at Sanner vil sjå 300-talet innan 2020... 398, kanskje?
Jeg bor på Sula hvor holdningen altså er at vi stemmer nei for vi vil ikke, men regner med at det blir på sikt likevel. For ja, det er jo fylkesmannen som skal komme med sin mening. Og deretter Stortinget. Så hvorfor spurte de oss, egentlig?
Skal det gå frivillig kommer han nok til rundt 398 ja. Folket vil ikke
Vi skal ha avstemning her i begynnelsen av juni. "Vår" ordfører nektet jo å skrive under intensjonsavtalen, men er visst ikke mot en sammenslåing, men det var noe med en setning.
Noen politikere henger seg opp i hvor 17 mai toget kommer til å gå om 20 år.
Jeg finner egentlig lite matnyttig info, og vet faktisk ikke hva jeg skal stemme pr i dag. Jeg er jo fra nabokommunen, og føler meg hjemme i begge. Jeg bor sentralt, så for meg er det lite sannsynlig at jeg får lengere vei til noe som helst.
Men jeg vil ikke ha nabo-kommunen sin måte å drive avlastning til funksjonshemmede på. Og jeg vil ikke at Storebror kanskje må flytte i bolig i nabokommunen når han blir 18 år. Jeg vil ha han i nærmiljøet. Men slike ting, det er ikke noe som er "kampsak".
Vi skal snart ha avstemming, og eg slit med å bestemme meg. Vi har to alternativ, slå oss saman med naboen, ca like stor som oss, eller vere åleine. Begge kommunesenter i noverande kommunar er omtrent like store. Kvar ordføraren eller rådmannen sit, er for meg revnande likegyldig, men det er alt det andre som det ikkje står om nokon stadar, som er vanskeleg.
Kvar av kommunane har ein velfungerande vidaregåande skule. Blir begge disse prioritert i framtida? Begge kommunane har flotte kulturanlegg. Kan dei prioritere begge dersom vi blir slått saman? Blir den offentlege tannlegen fjerna frå den eine staden ved ei samanslåing? Legekontoret? Kan vi risikere at personar frå den mest avsidesliggande dalen i den eine kommunen, blir plassert på aldersheim i den andre kommunen, ved ei samanslåing? Det er snakk om svært lange avstandar frå ytterkanten av den eine kommunen til ytterkanten av den andre. Kven gidd å engasjere seg i lokalpolitikken dersom dei risikerar å måtte køyre 3 timar kvar veg for å delta på eit møte?
Samtidig ser eg fordeler med å slå oss saman, men er dei store nok til å forsvare alt vi risikerar å miste? Og dei oppgåvene kommunane skulle få dersom dei vart større, kva er det? Og kor store kommunar trengst i såfall?
Akkurat slike ting som dette er det jo folk er opptatt av. Og siden kommunene har så stor frihet til å bestemme hvordan tjenestene de er pålagt å yte skal utføres, er det tildels store ulikheter i hvordan disse oppgavene løses. Og nettopp slike ting er det jo folk er opptatt av. Og når til dels ulike kulturer skal slås sammen, må jo nødvendigvis ting endres.
Jeg stemte, men syns egentlig at det var litt tull hele valget. Alternativene var en intensjonsavtale inngått av politikerne der ikke politikerne i alle kommunene hadde undertegnet, at man ikke ønsket sammenslåing eller vet ikke. I tillegg var det visst sånn at det å stemme blankt betydde at man ønsket sammenslåing, men ikke med kommunene i intensjonsavtalen. Noe flere jeg snakket med ikke hadde fått med seg. Jeg syns vel hele denne prosessen har vært kaotisk og fylt av diskusjoner som nok var unødvendige på et så tidlig tidspunkt.
Jeg kan ikke snakke for alle, men argumenter som er nevnt er jo at vi rev oss jo nettopp (40 år siden?) UT fra Ålesund, man vil jo ikke inn igjen. Jeg er selv født og oppvokst på andre siden av kommunegrensen, og er altså etter egen oppfatning "bor på Sula" men slett ikke noen sulamitt. Også er Ålesund konk da. Eller, på ROBEK altså. Også ble det så enormt stort, og man er redd man bare blir en liten utkant som ikke får noe en skulle sagt og blir nedprioritertt. Slik det visstnok var før man løsrev seg. Hva vet jeg? Jeg var ikke født på den tiden.
Men altså nesten 90% stemte nei. Og forventing om "men det blir vel likevel" finnes både hos ordfører og folk jeg snakker med.
på lang sikt både regner jeg med at det blir, i en eller annen form, og tror at det sikkert er nødvendig. På kortere sikt har vi det nok vel så godt for oss selv. Kommuneøkonomi, skole, eldreomsorg... det er ikke langt til Ålesund fra de fleste av de kommunene som stemte nei, men man har nå løst ting litt annereldes enn i byen mange steder.
Eg har flytta frå ein av dei andre byane i fylket til Malama, og skjønnar godt at folk stemmer nei til å bli slått saman. Bykommunane er fullstendig vanskjøtta, fulle av gjeld, og einaste fokus er glitter og stas (operahus, kulturhus, store badeland, etc). Det er nokre småkommunar på Robek også (kremt Stranda kremt), men samstundes er det fleire av småkommunane i området som fungerer veldig bra. Dei leverer på omsorg og skule, og innbyggarane føler dei har reell medvirkning.
Ja, for det er noe med det. Jeg føler egentlig slett ikke at jeg er sulamitt, men jeg begynner å føle en tilhørighet her på øya likevel, jeg følger med i det som rører seg i kommunestyret, også vet jeg hvem ordføreren er, og selv om han ikke vet hvem jeg er kan jeg finne på å si hei i den tro at "det mennesket kjenner jeg jo" ;)
Det er ikke så stort her, men det er stort nok, og kommunen fungerer.
Svært interessant debatt. Det eg syns kjem litt lite fram er at dei færraste kan stemme over å "halde fram som før". Kommunen vil bli noko anna uansett - pga av inntektssystemet, og ikke minst pga av nye oppgåver. Og så ser eg at mange er bekymra for det lokale tilbodet ved samanslåing, men i enkelte tilfelle kan samanslåing gjere kommunen betre i stand til å sikre nettopp dette (sjølvsagt om det er vilje til det). I min kommune er halvparten av barneskulane lagt ned dei siste åra - for å spare pengar. Liten kommune vil ikkje alltid sikre lokalt tilbod.
Interkommunale samarbeid finst det eit hav av. Dette er gode og trygge tenester, men det er stilt spørsmål ved i kor stor grad ein kan seie at dei er under folkevalgt styring. Ein kommune som i stor grad yter sine tenester ved å bruke vertskommune er for meg eit tankekors. Ja, ein har eit lokaldemokrati, men når kan vi snakke om at demokratiet vert uthola?
Så kan eg legge til at eg syns heile saksfeltet er vanskeleg, og veit ikkje kva eg skal stemme :D Og eg sit i kommunestyret.
Og strengt tatt virker det som om hva "fortsette som før, som ikke blir helt som før" vet vi ikke engang hva er, for hvor MYE inntektene endrer seg har ingen fasiten på enda, og endrede oppgaver er vel ikke engang nevnt veldig høyt i debatten så om man vet fasiten på det heller vet jeg ikke helt?
Vi bes liksom om å bestemme oss, og så skal staten etterpå fortelle oss hva det vi valgte betyr. (og om de lar oss få velge det)
Men at ting skal bli bedre i sammenslått kommune er jeg sannelig ikke sikker på.
Vi trenger enten ny skole (som betyr å legge ned to) eller heftig oppgradering av de nevnte to. Det skal behandles politisk nå. Men det kommer til å skje noe i alle fall. I bykommunen hadde det vel havnet på listen over "skoler vi må gjøre noe med, på 15. og 16. prioriteringsplass, som betyr sånn innen 2030" ca...
Hos oss fikk vi ikke flertall for å holde folkeavstemming, så vi må forholde oss til en innbyggerundersøkelse som vi vil få presentert til mandag. Jeg sitter også i kommunestyret og har ikke bestemt meg for om jeg kommer til stemme ja eller nei når vi endelig skal bestemme det. Men vi er den største bykommunen i samarbeidsavtalen, og vi vil ikke tape noe økonomisk ved å ikke slå oss sammen. Vi vil miste gulrøttene, men de er jo også nødvendige i den relativt lange fasen det vil ta å få effektiviseringsgevinst av en sammenslåing. Antakeligvis så er det større sjans for at motstanden mot sammenslåing vil være større i de mindre kommunene rundt oss, så det er ikke sikkert det blir noen reell valgmulighet igjen når vi skal stemme over dette i siste møte før sommeren. Hva så fylkesmannen vil gjøre i etterkant er jo også usikkert.
Jeg har forøvrig blitt mer skeptisk underveis. Var egentlig ganske åpen for at det kunne være lurt å bli større kommuner, men etter å ha fulgt debatten og satt meg mer inn i det, så begynner jeg å helle mer til at det er vanskelig å skulle gå for det. Det er så mange ting som er usikkert. Regjeringen vil jo ikke si noe om vi skal få flere oppgaver til større kommuner. Og de kommunene vi nå snakker med er veldig små i innbyggertall og store geografisk. To andre kommuner har sagt nei for en stund siden, de hadde vært mer interessante å få med oss. Men de vil jo ikke, så det er jo ikke noe alternativ, og da tenker jeg litt sånn at hva er da vitsen? Hvertfall dersom de små ikke vil innlemmes i oss? Ønsker de derimot det, så er det jo spesielt å si nei til dem.
Har litt sansen for noe en sa i denne sammenheng: Er du i tvil om du skal gifte deg, så lar du være. Eller i det minste bruker litt mer tid på å bli sikkert.
Det er et rotterace av en tidsplan som gjør at det er mye hastverksarbeid rundt omkring. Intensjonsavtalene er veldig lite konkrete.
Tenk om Sanner & co kunne byrja med oppgåvefordeling og inntektssystem. Så regionar, og til slutt kommunane. Eg kjenner på at dagens prosess har byrja i feil ende. Folk er forvirra og halvredde for heile opplegget, og eg lurer nesten på om regjeringa gjer det på denne måten med vilje? Kva er egentlig agenaden her? :paranoid:
Kvifor MÅ det det? Sjå på Sverige: dei har no så store regionar at dei har innført eit mellomledd til som blir kalla kommunalforbund. Vi har allereie tendensar til det same fleire stader i Noreg, med uoffisielle regionråd.
Vart helsevesenet betre og mindre byråkratisk då det gjekk frå fylkesinndeling til regionar? Kor lett er det å påvirke regionkontora til NVE, Vegvesenet, Vassregionmyndet, Mattilsynet, osb?
Eg meiner ein burde starta på toppen, men å rydde opp i regioninndelingane til dei ulike statlege etatane. Der kunne ein spart mykje på samkjøring. Eg har vore med på fleire regionale planprosessar der fleire ulike regionkontor må involverast, og einast. Dei har ofte heilt ulike rutiner og meiningar. Vegmyndet i region midt kan godkjenne sykkelstativ på bussen, mens region vest ikkje gjer det. Berre synd bussen er ei av hovedrutene i fylket, som krysser vegvesenet si regiongrense 12 gonger om dagen.
Om regionane til staten er samkjørte, vil det vere mykje enklare å sortere oppgåver mellom stat og region, og samkjøre mellom fylkesmann og fylkeskommune. Nokre oppgåver kunne heilt sikkert vore flytta frå statlege føretak til fylkeskommunen, men det er og oppgåver som gjerne kunne gått andre vegen. Konsesjon for kraftverk er eitt døme: NVE er konsesjonsmynde for dei store kraftverka, fylkeskommune og kommune er høringsinstansar. For dei små kraftverka er fylkeskommunen mynde, NVE og kommunen er høringsinstans. Mikrokraftverka blir avgjorde av kommunen etter plan og bygningslova, der fylkeskommunen er høringsinstans. Dermed må det vere kompetanse på kraftverk og miljøkonsekvensar i alle kommunar, alle fylkeskommunar, hos fylkesmannen, og hos NVE. Forureiningsmynde er like rotete, om ikkje verre. Der kjem og vassregionmynda inn i bildet.
Veit ein kva for oppgåver som skal løysast, er det mykje enklare å finne dei rette geografiske inndelingane. Prosessen som har vore kjørt no har vore fullstendig kaos. Ein skal og vere klar over at desse økonomiske gulrøttene er vissvass på regionnivå. Trøndelagfylka fekk unntaksløyve direkte frå Sanner, for å sikre at dei ikkje skulle tape 10 eller 20 millionar i året til samferdsel. Østlandsfylka har fått beskjed om at dei ikkje kan vente same unntak, og der er tapet rekna ut til å vere over 100 millionar i året.
Stortinget sendte, etter grundig dialog med mellom anna KS, oppdrag til regjeringa om å finne ut kva for oppgåver som skulle flyttast frå stat til fylke, fra fylke til kommune. Det var ei relativt lang liste, som tok for seg nokre av dei utfordringane eg har nevnt over. Det var og sagt temmeleg rett ut at landbruk skulle flyttast frå fylkesmann til fylkeskommune, slik at fylkesmannen blir meir reinodla kontrollorgan, mens fylkeskommunen tek utviklingsoppgåvene. Svaret frå regjeringa er det mest tannlause eg nokon gong har sett. Dei hadde spurt dei ulike fagetatane, og dei hadde ikkje lyst til å gje frå seg dei oppgåvene stortinget meinte dei burde sleppe, og det var den saka.
Nettopp. Tidsplan og rekkefølge virker rett og slett helt feil og det hele blir bare kaos. Det virker rett og slett useriøst at vi skal ha folkeavstemming over noe vi ikke vet hva er, som sikkert overstyres tilslutt likevel, og om vi DA vet hva som reelt er alternativene vil tiden vise, liksom. Vi gikk bort og stemte. For det skal man. Men, det virket litt sånn.... ehh... ikke helt på ekte. Litt for absurd.
Jeg synes det er merkelig at man har sånn klokkertro på at størst er best. Se på helseSørØst og Oslo Universitetssykehus. Se på Sykehjemsetaten i Oslo. De har åtte(8)(8!! :sjokk:) direktører.
Gajamor: VELDIG bra innlegg. Særskilt utfordringane i høve kraftverk er eit dagleg problem for veldig mange (og korleis NVE kan få lov å operere som dei gjer, er meg ei gåte, men det skal eg ikkje ta her!).
Denne prosessen skulle byrja på topp. Og, som du seier, må regionane ryddast opp i, slik at dei er like uavhengig av om det er helse eller politi, osv ...
Men likevel; den norske gjennomsnittskommunen består av 12000 personer. I snitt. Trekker man vekk de fem største byene vil tallet synke til 9000 i snitt. Ca 30 av de største kommunene har mer en 30.000 innbyggere. Ca 130 kommuner har fra 0 til 2500 innbyggere. Resten ligger mellom 2500 og 30.000. Det var så mange med under 5000 at jeg orket ikke telle dem.
Jeg vet jeg gjentar meg selv, men mange kommuner har svært få innbyggere, og alle disse kommunene er heller ikke gigantiske i utstrekning. Sammenslåing av kommuner vil ikke bli i nærheten av Helse Sørøst, hverken mht befolkning eller ansatte. Selvsagt må man ha en prosess på dette, selv om det skulle vise seg at ikke alle steder er egnet til sammenslåing.
Jeg irriterer meg over at kommunene rundt her jeg bor ikke kan bli enige. Jeg synes det er meningsløst å bruke penger på 3 eller flere administrasjoner innenfor et arealområde som naturlig kunne vært slått sammen.
Kommunereformen er ønsket av ALLE partiene på Stortinget, og det er ikke noe tvil om at grenser vil endres og strukturer løses opp og legges på nytt. Det er dessuten ikke sånn at vedtaket om å gjennomføre en reform ble gjort NÅ. Kommunene har hatt tid på seg til å planlegge, sondere og å gjennomføre - og som med alle andre vanskelige endringer, så utsettes avgjørelsene til siste stund. Dette gir inntrykk av at det er JTS som nå presser på for å få gjennomført sammenslåingene- men det er altså ikke tilfelle.
Jeg liker godt at vi har en minister som har gjennomføringsmot og tør modernisere selvom det er upopulært og vanskelig å få med oponionen på det. Litt lenger enn egen nese kan være vanskelig å se, og endringer er ofte utrygt og litt skummelt.
Vi har folkeavstemning i dag, om sammenslåing mellom Skedsmo og Fet. Det har vært forbausende lite omtalt, synes jeg egentlig - men nå fikk jeg en påminnelses-SMS fra kommunen(!).
Det ble ingen folkeavstemming hos oss, men innbyggerundersøkelsen var såpass tydelig om at folket ikke ønsker noen sammenslåing, at da sparte vi antakeligvis den millionen en folkeavstemming ville kostet.
Det jeg tenker blir interessant nå, er jo hva fylkesmennene vil anbefale Stortinget å gjøre om et år. For neste steg nå, er jo at fylkesmennene skal gi sin anbefaling til Stortinget. Da kan det komme forslag til tvangssammenslåinger. Og hva vil politikerne tørre å gjøre i et valgår?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
