Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
På bildet ser jeg min hjemkommune, og jeg må si at selv om jeg er så langt fra en FrP-tilhenger som man kan komme, så er jeg svært positiv til sammenslåing. Synergieffektene vil være store, feks sitter mange nabokommuner med hver sin lisens og brukerstøtteavtale, vedlikeholdsavtale og innkjøpsavtale på ulike IT-støtte-systemer og utstyr. Hvorfor i alle dager skal en kommune med 1500 mann skulle ha en stor administrasjon og bruke like mye på disse avtalene og dette utstyret som store kommuner med over ti ganger så mange innbyggere?
En annen ting er en helt personlig erfaring for min del. Da vi bestemte oss for å flytte nærmere en av familiene våre ble min familie og slektsgården valgt bort. Grunnene var flere, men hovedgrunnen var at gården ligger i utkanten av kommunen, i et annet dalføre enn resten av kommunen. Skoleveien går over en fjellovergang med en aldeles forferdelig vei, det er 2, 5 mil til barnehagen og barneskolen, 5 mil til ungdomsskolen. Det betyr at man må kjøre 10 mil hver dag bare for å hente og levere i barnehagen. Og i mellom der skal man rekke å jobbe litt. :gal: Hadde man kunne krysse kommunegrenser (noe innbyggerne i min gamle grend søkte om på femtitallet, krevde folkeavstemning på på sekstitallet og kjempet for igjen gjennom hele åttitallet) hadde barnehagen og skolen vært 9 km unna. Ungdomsskolen 4 mil unna på adekvat vei.
Sammenslåtte kommuner ville gjort det mulig for oss (og andre av mine opprinnelige sambygdinger) å flytte hjem og vært ressurser for lokalsamfunnet. Vinn-vinn.
Jeg tråkker vel noen ihuga senterpartister på tærne og ja, det blir sikkert langt til det nye kommunesenteret, men det er jo gjerne dit folk reiser ofte allikevel, for å handle eller andre ting. Dessuten blir jo det aller meste av søknader, saksbehandling, demokrati og innsyn nettbasert etterhvert, så hvorfor skulle man trenge å reise noe særlig?
Jeg jobber i en liten kommune (5000 innbyggere). Men når det gjelder IKT så har vi et samarbeid med 12 andre kommuner og omtrent alle program har fellespunkt med servere, brukerstøtte osv. Hadde fungert dårlig om vi skulle drifte alt det der selv.
Hadde det vært problematisk å samarbeide med de andre kommunene hva gjaldt teknisk etat, brannvern, skoleadministrasjon, helsestell, eldreomsorg, hjemmesykepleie eller barnevern? Ikke at man nødvendigvis hadde ett senter, men smidigere organisasering?
Jeg kommer selv fra en forholdsvis liten kommune, og ser bare positivt på kommunesammenslåinger. Fra et praktisk og økonomisk perspektiv er det logisk, men det er vel mange følelser og gamle nabofeider som gjør at mange er mot.
Jeg jobber mye med befolkningsstatistikk og -analyser, og det er sånn at i Norge i dag har over halvpartene av landets kommuner under 5 000 innbyggere. 23 av dem har under 1000.
Når man ser på den store jobben det er å administrere en kommune og alle funksjonene som skal fylles, så er det ganske selvsagt at kommuner på denne størrelsen er for små.
Men jeg er jo en ihuga urbanist og skal kanskje ikke snakke så altfor høyt. Jeg flytta fra en by som er av Norges 30 største byer fordi jeg syntes den var "et trangt høl".
Jeg kommer fra et sted med kommuner som flyter over i hverandre, og hvor store deler av befolkningen ønsker seg mindre byråkrati og kun ett administrativt senter. Så starter drakampen om HVOR det skal ligge, og redselen for alle stillingene (på alle nivå) som kommer til å bli barbert bort - og dermed er det bom stopp...
Jeg tenker jo at slike endringer skjer i det private næringslivet hele tiden, og jeg synes det er meningsløst å ha 3 ordførere, 3 rådmenn og 3 kommuneadministrasjoner innenfor noen få mil. Tenk på alle kronene vi kunne frigitt til noe mer meningsfylt!
Ikke alle samarbeid lønner seg økonomisk selv om det ser bra ut "på papiret". Og det er jo gjerne økonomisk kommunene er tvunget til å tenke. Samarbeid på barnevern har fungert veldig fint her i min kommune da det fører til at brukerne får saksbehandlere som ikke er "naboen" f.eks. Men billigere har det absolutt ikke blitt....
Samarbeid om saksbehandling er ikke en enkel sak da det i flere sammenhenger kreves en kjennskap til nærmiljøet for å kunne saksbehandle på en god måte.
Jeg synes Bergen er litt liten innimellom. :banner i kjerka:
Samtidig ville en stor del av meg hjem, jeg vet jeg kunne gjort så mye for bygda mi, for regionen, jeg har så mye å bidra med, både ved å øke folketallet, senke gjennomsnittsalderen og skape næring og vekst. Men jeg må jobbe for å legge akkurat det fra meg, så jeg ikke blir bitter og lei og går og mumler når kanskje en av mine søsken tar over en vakker dag. (Min far er velsignet med brødre som ikke selv tok over, men ikke er redd for å komme med konstruktive innspill og tilbakemeldinger, for å si det slik.)
Ja, fusjoner og nedleggelser skjer hele tiden i det private næringsliv. Og det skjer jo av en grunn. Det frigir mye penger. Noen ganger påvirker det knapt servicenivået til kundene/innbyggerne i særlig grad heller.
Forskjellen er jo da at det er noen sjefer på toppen som bestemmer hvilke steder som er attraktive nok og hvilke som ikke er det. Jeg skjønner godt at det blir bråk når kommunepolitikere skal bli enige om sånt. Burde det være en oppgave for kommunaldepartetmentet?
Jeg hørte noen si at vi har flere kommuner enn Frankrike. Det henger i tilfelle ikke på greip.
Man kan jo ikke forvente at ordførerne skal jobbe for å miste sin egen stilling, så dette er en av de få tilfellene hvor jeg er for en sterk statlig inngripen. Gulrot, så tvang.
Selvfølgelig er mange kommuner for små. Selvfølgelig kan vi ikke forvente at de vedtar sin egen nedleggelse. Jeg tror dette må komme ovenfra som et krav, det finnes jo ikke fornuft i at man skal ha tiår med hestehandel for å få noe sånt vedtatt.
Jeg er enig. Jeg har store problemer med å forstå at vi kan beholde en kommunestruktur med så mange ufattelig små kommuner. Kommunestrukturen er basert på en tid da reising og kommunikasjon var mye vanskeligere.
Og ja, jeg tror at det må statlig styring til. Dette er for vanskelig for kommunene å ta fatt i selv. Større kommuner, legge ned fylkeskommunene og ha et bedre regionalt samarbeid. :fanesak:
Når det gjelder eldreomsorg og effektivitet i forhold til å ta hjem brukere etter utskrivning fra sykehus og sånn, så er de små kommunene mye mer effektive enn de store - i hvertfall når det gjelder de kommunene som er gjennomsnittstørrelsen - alstå rundt 5000. Noen av kommunene i oversikten er jo gigantiske i utstrekning, ergo tenker jeg at de har logistikkutfordringer i forhold til transport og sånn i hjemmetjenestene (som er den type kommunale tjenesten jeg kjenner veldig godt til) som vil bli forsterket hvis kommunene slås sammen. Hvis man da ikke kan samarbeide på tvers, slik Harriet beskriver -der hvor det er kortere avstand til noe i nabokommunen enn i hjemkommunen?
Jeg tror det er lurt jeg. Her i Trondheim er det jo et Interkommunalt samarbeid for brann feks, der de er 9-10 kommuner som har gått sammen.
I Stjørdal har de opprettet Værnesregionen, som samarbeider innenfor kommuneadministrative oppgaver (lønn, personal, økonomi osv) - samt legevakt. :nikker: Og det fungerer visst veldig bra.
Det er jo veldig mange som sitter på hvert sitt rådhus og gjør samme jobben, i de små kommunene. Og det sier jo seg selv at det går an å samarbeide om slike tjenester.
Enig her også. Vår kommune er ikke så liten, 10 000 innbyggere, men jeg tror likevel på å slå flere kommuner sammen så vi hadde blitt en større enhet.
For meg, som flyttet fra Oslo, er kammeraderi og utsrakt grad av bekjentskap og utnyttelse av dette et av de viktigste punktene for sammenslåing. Jeg er ikke imponert over hvordan ting fungerer i kommunen vår. Tjenestevei er så absolutt ikke vanlig vei, og en evig gjenganger i lokalavisa. Uten at det ser ut til å stoppe de som styrer på.
Jeg ser for meg at politikere og styre i en større kommune også kunne fått skikkelig betalt/ kompensasjoner, og derved tiltrekke seg flere å velge mellom i styre og stell, slik at det ble mer profesjonalitet på toppen. Ikke kun menn over 50 år som eneste kriterie.
Jeg bor i en kommune med høyt folketall i forhold til dem i HI, men mener fortsatt at den bør slås sammen med nabokommunene. Det er bare tull å ha dobbelt opp (eller mer) av alt i en region der byene ligger tett som hagl.
Jeg er helt enig at mange kommuner bør slås sammen, og det bør komme ovenfra. Jeg vet ikke helt om å kutte i økonomiske tiltak er veien å gå. Det blir litt sånn pisse i buksa for å holde varmen spør du meg, og vil sikkert bare føre til at de små kommunene prøver å få det til å fungere uten ved å kutte i skole, barnehage og helsetilbud. Er det ikke like greit å først som sist bare vedta at de og de kommunene skal slås sammen?
Det er helt klart lurt å se på kommunestrukturen.
Men at det automatisk vil være billigere å slå sammen små kommuner er jeg ikke enig i.
Jeg er heller ikke der at jeg tror billigst alltid er best.
Å sammenligne laaaaaaange Norge med lille, kompakte Frankrike blir litt feil.
Vi har noen logistikkmessige utfordringen, særlig siden vi har bestemt at det skal få bo folk over hele landet og at de som bor grissgrendt også skal ha et viss grad av servicetilbud.
Å legge ned distriksarbeidsplasser vil selvfølgelig være penger spart, enten det er ordfører, rådmann eller enhetsledere.
Jeg tror det er flere større kommuner som hadde vært godt tjente med en sammenslåing. Jeg har blant annet notert meg konsekvensen av at man ikke får velge skole på tvers av kommunegrenser, og resultatet er ikke spesielt vakkert eller hensiktsmessig for de som rammes. Den kommunen dette gjelder er for øvrig en av dem som står på lista. Jeg tror absolutt de hadde vært tjent med å bli slått sammen med en eller to av nabokommunene.
Jeg sier ikke at det alltid er svart-hvitt og at sammenslåing i alle tilfeller vil være løsningen, men i veldig mange av de minste kommunene tror jeg det. Jeg tenker at det kanskje er på tide å kutte litt i administrasjon og ikke bare i helse, skole og barnehage som stort sett er de som hele tiden må kutte.
Jeg tror at en sammenslåing ofte kan gi innbyggerne flere muligheter og kanskje et bedre tilbud på mange fronter.
Kommunesammenslåing MÅ komme.
Vi kan ikke forsette å bygge nye skoler og sykehjem, og kutte i skole og barnehager, når det bare er ti minutters kjøring mellom kommuneadministrasjonene. Eller kjøre skoleunger i buss, gjennom nabokommunen, forbi fire skoler fordi det ligger en kommunegrense der.
Hvis kommuner skal slås sammen bør det også komme føringer fra staten om nedlegging av små grendeskoler med 5 elever pr. klasse. Her i kommunen er hver bygd ekstremt opptatt av å beholde de slitne små skolene sine der få oppegående lærere orker å jobbe grunnet lite miljø, og de stakkars ungene har problemer med å finne kamerater med samme interesser hvis du tilfeldigvis ikke er opptatt av fotball og korps.
Jeg leste en gang en artikkel som viste at det ikke er antall innbyggere som bør være kriteriet for kommunesammenslåing, men antall km mellom kommunesentrene. Det ville vært det aller mest effektive for Norge AS. Skal se om jeg klarer å rote frem den artikkelen. Det vil si at i områder som Nenne beskriver, som også tilsvarer regionen jeg bor i selv, ville blitt slått sammen relativt store kommuner. Halleluja, det ville blitt bra.
Jeg er enig med Blå, få heller på plass større regionssamarbeid og legg ned Fylkeskommunene.
Eg er litt delt til den samanslåinga. Min kommune har så interkommunalt samarbeid med minst ein annan kommune, at ein nesten kunne slått dei to saman. Men, for lille Fedje, som ligger så heilt aleine og langt vekke frå alt, så kan det slå uheldig ut å bli slått saman med min kommune. ( det er vel helst det som skjer )
Og eg ser og at her i Hordaland så er det vel ein kommune til som burde vert med på det kartet, Norges nest minste kommune står der nemlig ikkje. Kan hende det er fordi dei klarar seg sjølv, og har gitt klar beskjed om at dei ikkje vil ta over gjelda til andre kommunar :knegg:
Det er vel ikke bare små kommuner som bør slås sammen. Det hadde heller ikke vært dumt å slå Oslo sammen med noen av kommunene som ligger rundt. Kommunene flyter sammen og dumt med dobbelt opp av mye administrasjon.
Jeg jobber i en stor kommune, og vi har 1,5 stilling til å forvalte et regelverk. Nivået på dette fagfeltet i de aller fleste kommuner i Norge er begredelig, rett og slett. Interkommunalt samarbeid er det alt for lite av.
Problemet (eller fordelen?) med interkommunalt samarbeid er at det veldig ofte blir en privatisering, og at du fjerner mulighetene til politisk styring. Hvis du beholder den politiske styringen blir det ofte umulig for IKSen å få utført noe som helst, siden alle nye prosjekter krever 9 kommunestyrevedtak før de kan gjennomføres. IKS er vel mest vanlig for de tekniske oppgavene; avfall, vann, avløp, etc.
Til dere som skal fjerne fylkeskommunen: hvor store kommuner skal dere ha? Det er allerede vanskelig å planlegge kollektivtransport over fylkesgrensene, tenk dere om kommunene skulle gjort den jobben...
Det er snart frist for kommunene til å ta stilling til om de ønsker å slå seg sammen med en eller flere kommuner, den er 1. juli. Så nå skrives det intensjonsavtaler over en lav sko rundt omkring, og det diskuteres om man skal ha folkeavstemminger eller befolkningsundersøkelser. Mens kommuneproposisjonen legges ikke fram før 11. mai, i den forventer man at det blir avklart hvordan inntektssystemet til kommunene vil bli.
Selv sitter jeg i kommunestyret i en kommune med godt over 40 000 innbyggere som ble tvangssammenslått for 25 år siden, men nå har vi klar en intensjonsavtale med fire nye kommuner og kan da bli 60-65 000 store. To nabokommuner har allerede sagt at de ikke ønsker å slå seg sammen med noen andre. På hver side av oss kan det se ut som om det kan komme enda større kommuner. Så her blir det rett og slett en kamp om hvem som kan bli størst og mektigst...
Og så ligger jo tvangstrusselen der framme. Samtidig må vi også ta stilling til om vi skal slå sammen fylker i tillegg. Noen av intensjonsavtalene i vår region går også over fylkesgrensene.
En kan jo se hvor det bærer hen, og en kan også undre seg over hvor mye valg befolkingen eller ikke minst de folkevalgte har. Samtidig så har en ikke fått noen signaler om hvilke nye oppgaver f.eks store kommuner eller enda større regioner kan ventes å få. Mange usikkerhetsfaktorer med andre ord.
Jeg tror ikke man vil klare å få til noe godt system som går igjen i hele landet om vi skal gå for frivillighetslinja. Det kan bli mange superstore kommuner og en del bittesmå som nekter å bli større innimellom over alt. Hvor effektivt blir det?
Vi vår intensjonsavtale står det at vi ikke skal ha andre interkommunale samarbeid utover storkommunen vi skal bli. Det vil bety at de rundt oss, som ikke en gang vil diskutere sammenslåing, ikke vil ha mye sjans til å klare seg alene. De vil måtte bygge opp sine egne IT-tjenster igjen f.eks, og tenke helt nytt på avfallshåndtering.
Hvordan er situasjonen der dere bor akkurat nå, tre år etter at vi startet denne tråden. Og hva tenker dere rundt dette akkurat nå?
Det er forhandlinger om sammenslåing hos oss i Skedsmo også. Med nærmere 52 000 innbyggere er vi Norges 14. største kommune målt etter folketall, men mindre enn de fleste bykommuner i utstrekning. Det er med andre ord små avstander her på Nedre Romerike, og et tettere samarbeid burde vært fullt mulig praktisk sett.
I første omgang har sammenslåingsforhandlingene med Sørum og Fet brutt sammen pga svak økonomi i sistnevnte kommune, så vidt jeg har skjønt.
Det er forhandlinger om sammenslåing til en storkommune; Nord Jæren; her også. Det er da snakk om å slå sammen Stavanger, Sandnes og Sola. Jeg håper det blir noe av, men tviler.
Jeg jobber i, og bor i, en kommune som er midt i denne prosessen. Jeg kan ikke si at det er veldig lett, spesielt ikke som arbeidstager. Det er mildt sagt, uoversiktlig og utrygt.
At det kan bringe med seg mye positivt er helt sikkert, men selve prosessen er tung og vanskelig.
Eg er delt og tenker som Java og Floksa er inne på at Norge er eit land kor det må tas geografiske hensyn dersom vi ønsker at folk skal busette seg i distrikta. Eg kjenner ikkje til alle dei kommunane som står på lista, men nokre av dei der eg er kjend med geografien, er utkantkommunar i område med store avstander. Og dette bør og vere med i berekninga. Eg ser av eksempelet i HI at dette med kommunegrenser kan vere lite hensiktsmessig geografisk, men ein god del av Rogalands-kommunane på lista er øykommuner med veldig klar geografisk avgrensning til omkringliggjande kommunar. Sjølv om det er få folk på Kvitsøy, så er det og langt til nærmaste naboøy. Og det same gjeld for så vidt Bø i Nordland, som står på lista, det er og ein kommune som ligg i eit område med store avstander.
Eg tenker at i ein del tilfelle vil nok samanslåing vere effektiviserande, men i ein del tilfeller vil ei forflytning av kommuneadministrasjonen og viktige tenestar medføre lange reisevegar for folk. Så dei må sjå på meir enn bare folketal i vurderinga av dette.
Ei forenkling av prosessen ved å søke om skuleplass på tvers av kommunegrenser og større samarbeid i regionane trur eg absolutt kan vere hensiktsmessig. Men dersom ein ønsker befolkning i heile landet, er det viktig at ein ikkje auker avstandene mellom folk og sentrale tenestar.
Nå har vi vel fått ganske klare beskjeder fra regjeringa om hva de nye regionene skal få overta: ingenting fra landbruksavdelingene til fylkesmannen eller statlige landbruksdirektorat, ingenting på klima eller miljøvern, ingenting på energi (det snakkes heller om å flytte oppgaver på det området oppover fra fylke til stat). Omtrent det eneste de var positive til var friluftsliv. Og når ingenting kan flyttes fra stat til fylke/region, så blir det også veldig vanskelig å flytte ting fra region til kommune.
I utgangspunktet hadde jeg veldig lite tro på denne prosessen, og mente vel at vi knapt ville se noen forskjell på kommunetallet før og etter Sanner. Det var med utgangspunkt i at jeg regna med at man måtte ha folkeavstemming før man kunne gjøre sammenslåing. Men nå har departementet funnet smutthull, og noen luringer bruker spørreundersøkelser. Med knallharde økonomiske straffer klarer de kanskje å presse gjennom 10 sammenslåinger; kanskje kommer vi under 400 kommuner før neste stortingsvalg. Men den store revolusjonen uteblir.
Ja, Nenne, det har en jo lagt merke til hos oss også, og dermed blir liksom ikke den storkommunen i øst så skremmende lengre, og det kan bli enda vanskeligere å få til noe her.
Jeg tror det kan komme mange sånne tilfeller, hvor en eller flere kommuner blokkerer. Og da blir jo spørsmålet om de blir tvunget til det.
Jeg er blitt grunnleggende motstander av folkeavstemninger.
Spørsmål fra politikere som ikke tør ta ansvar som folkevalgte representanter: Vil du at Mørkdal skal slås sammen med Avkrok og Ytterskjær?
Spørsmålet befolkningen besvarer: Liker du Mørkdal bedre enn Avkrok og Ytterskjær?
Under alle de folkeavstemningene som gikk føre seg her og der i vinter, så hadde jeg face-palm-øyeblikk hver eneste gang. Folkeavstemninger er en tåpelig ting, det måler i høyden følelser.
Jeg syns det er helt galemattias at enkeltkommuner kan få bestemme dette selv, særlig en av flere! Jeg ser det fra min egen region, at det blir veldig kortsiktige og sub-optimale argumenter som blir brukt. At man som rik kommune ikke vil slås sammen med en fattig, for eksempel. At en kommune har så uforholdsmessige store "HVPU-belastninger" (:snill: ) at de omtrent er bankerott, og at nabokommunene dermed ikke vil ta i dem.
At man ikke vil slås sammen med den arrogante nabostorkommunen som alltid har trodd de var bedre, men som har dårlig økonomi og bare vil slås sammen med de andre små for å få kloa i skattepengene deres. (Det HJELPER jo da ikke at den store kommunen overbærende går ut i media og sier "kjære små nabokommuner, dere trenger IKKE være redde, vi skal ta godt i mot dere!" :knegg: )
Sånne følelser er legitime og forståelige, men man kan faktisk ikke legge dem til grunn for hvordan vi setter sammen styringen av landet vårt!
Her i regionen er det masse fuss rundt valg av rådhus. :gal: Jeg blir helt svett av navlebeskuelsen hos enkelte mennesker altså. I det minste har jeg blitt minnet på hvorfor jeg for noen år siden droppet ut av politikken helt frivillig, jeg får helt magesår av iddjåt-retorikk.
Haha, ja, akkurat, HV! "LIKER du de arrogante bedreviterne som tror de er bedre enn oss der borte over sundet, eller syns du vi er sterke og flinke og klarer oss selv?"
Et annet argument som blir viktig er jo arbeidsplasser. Ikke av de vanlige kommuneansatte, SÅ store synergier er det ikke nedover i rekkene. Men i toppen. I mange kommuner er det ikke flust med karrieremuligheter for de med høyere utdanning og/eller ambisjoner og å fjerne disse toppjobbene kan selvsagt gjøre hele området mindre attaktivt.
Jeg er forresten oppvokst i en kommune slått sammen av tre for snart en mannsalder siden, og det er fortsatt spor av gammel bitterhet etter hvor kommunesenteret ble plassert den gangen. :knegg:
I nabofylket har en av avstemmingene ført til nei til sammenslåing fordi politikerne ikke kan telle.
Fiktive tall, men la oss si de stemte omtrent sånn her:
1.Vi vil slå oss sammen med kommune A = 30 %
2.Vi vil slå oss sammen med kommune B = 30 %
3. Vi vil ikke slå oss sammen med noen = 40 %
Alternativ 3 vant. Det var flest som stemte det, nemlig. :nemlig: ( :dåne: )
Never mind at 1 og 2 tilsammen er langt større. Men hvilken idiot er det som gir folket slike alternativer, da? De mangler jo bare brokkoli?
Så dere er i mot direkte demokrati fordi folk er domme? :knegg:
Ikke for det - jeg er enig jeg. Folk er dumme.
Jeg syns det er interessant at Bærum lurer på å slå seg sammen med nabokommunene. Det er jo en av de største kommunene mhp folketall. Men jeg vil heller være med i Oslo jeg da. Greater Oslo Area. Dra til Ullevål når jeg er syk og ikke til Drammen ...Bærum Kommune - what have they ever done for us!!(Brought peace? Shut up!)
Jeg tenker vel ikke at folk er domme (ikke bare det... :knegg: ), men at det er naturlig at en liten enhet suboptimaliserer dersom den får bestemme selv. Det ser man også i bedrifter, der avdelinger får leve sitt eget liv, og begynner å ta beslutninger som girr 100% mening fra der de står og det de blir målt på, men ikke for bedriften som helhet.
Menneh... Sjuke Oslofolk drar til Lørenskog. Eller dei blir sendt til Bærum eller Drammen i taxi fordi Ullevål er fullt. Just saying.
Elles er eg einig i at grensa mellom Oslo og Akershus er kunstig. På grensa mellom Lørenskog og Stovner, midt i eit område med same bebyggelse på begge sider, står det eit sånt "Du forlater byen"-slikt. Eg fniser når eg ser det.
For meg er ikke dette svart/hvitt, og jeg er enig i mye av det Floksa og Java skriver.
Jeg skrev eksamensoppgave om dette for en stund siden, og fant da noe forskning fra Danmark.
I Danmark ble 271 kommuner til 98 og 13 amt til fem regioner fra 1. januar 2007. Et regjeringsoppnevnt utvalg mener reformen har vært en suksess, men danske kommunalforskere ønsker å nyansere bildet noe. Bl.a. har Kurt Houlberg, forsker ved Det nationale institut for kommuners og regioners analyse og forskning (KORA), gjort følgende funn (Horrigmo, 2013):
• Kommunesammenslåing i seg selv gir liten innsparing. Det er annen type innsparing (færre skoler, færre elever pr. lærer osv.) som gir reduserte kostnader.
• I to sammenslåtte kommuner må tilbudet utjevnes når kommunene går sammen til én enhet. Det betyr at tilbudet på ett område kan bli bedre, mens det på et annet kan bli dårligere. Samtidig er tiltak som gir et dårligere tilbud til innbyggerne, vanskelig å gjennomføre, og dette igjen kan bety økte utgifter for den nye kommunen.
• Innbyggernes tilfredshet med tjenestetilbudet i de nye kommunene har sunket etter reformen.
• Det ser også ut til å være en sammenheng mellom store kommuner og lavere tillit til politikerne hos innbyggerne. Borgere i sammenslåtte kommunene har dessuten mindre tro på egne muligheter til å påvirke.
• De større kommunene ser ut til å ha fått bedre økonomiske styringsmuligheter.
• De større kommunene har fått økt faglig «bærekraft». For eksempel har skole- og barnehageledelse blitt profesjonalisert.
• Det er vanskeligere å slå sammen kommuner i tynt befolkede områder. Det vil spille inn på muligheten for stordriftsfordeler og økonomiske innsparinger.
I områder med kortere avstander, god kommunikasjon osv. synes jeg kommunesammenslåing kan være en god idé. Jeg skjønner godt at mindre lokalsamfunn ute i distriktene er skeptiske til lang avstand til kommunesenteret. Jeg mener derfor at interkommunalt samarbeid kan løse mye slike steder. Dette reiser som en eller annen over skrev noen utfordringer i forhold til ansvarsforhold. Det er en risiko for at avstanden til de folkevalgte organene blir stor. Samarbeidet må derfor være preget av åpenhet og god forankring i folkevalgte organer og bevissthet rundt valg av selskapsform for at ikke lokaldemokratiet skal svekkes.
Og jeg synes det er greit at det er folkeavstemming om dette. Ved sammenslåing vil færre folkevalgte representere flere innbyggere i et større geografisk område. Skal man gi fra seg makt, kan det være greit om det ikke skjer med tvang.
Jeg vokste opp i en kommune som var slått sammen av to. De hadde kompromisset en del av typen "vi tar kommunehuset, mens dere får aldershjemmet og ungdomsskolen.". Det resulterte i at det ikke er blitt noe reellt sentrum, at det er lange avstander mellom ulike kommunale tilbud og liten reell positiv effekt av sammenslåingen. Bortsett fra horrible reiseavstander, da.
Der du kommer fra er et typisk eksempel på at det kan bli vanskelig med sammenslåinger, Harriet. Det er så lange avstander og allerede må jo enkelte kjøre i milevis for å komme til alt man trenger av ting. Jeg er veldig enig med noen og vi har nok lest mye av den samme litteraturen, min master handlet også om kommunal organisering. Og jeg samlet data oppe i en av de langstrakte og tynt befolkede dalstroka.
Jeg tenker at kommunesammenslåinger som medfører at du må ut på en halv dagsreise for å snakke med noen i kommuneadministrasjonen din, ikke er bra for lokaldemokratiet. Mange små kommuner prøver ut interkommunalt arbeid på stadig nye fronter og det synes jeg er veldig bra. Men jeg er i tvil om det er utelukkende bra med større kommuner der hvor avstandene er store.
Tenker det samme som Pøbelsara. Om det er maks en times kjøring til kommunesenter o.l., tror jeg sammenslåing kan være bra for mange, men dersom det er snakk om svært store avstander, er jeg mer i tvil. Folkeavstemning om et slikt tema er bare komisk.
Jeg er i tvil om hva jeg syns her om sammenslåing. Om vi skal slåes sammen med naboene, så blir det minst 1.5 times kjøring til det som sikkert blir kommunesenteret.
Jeg tenker at direkte demokrati er gunstig i enkelte tilfeller - typisk eksempel er ved lokalvalg, når det man stemmer for/imot direkte berører en selv og har et lokalt tilsnitt. Med det siste mener jeg at det har en stor effekt for de individene som blir berørt, men at de ikke er så mange. Jeg feks ville nok ha fått større (personlig) effekt av å ha kjøpt meg ei ny seng enn at kinesiske fabrikker ble regulert strengere, men jeg vil da tro at siste tiltak har adskillig større global affekt.
Kort sagt: Jeg holder meg til det indianske ordtaket om at det er den som har skoen på som kjenner hvor den trykker. Tror ikke enkeltpersoner har så mye føling med hvilken størrelse det burde være på hver enkelt kommune eller hvordan samarbeidet mellom kommunene og fylket bør være.
Mener dere at folk er for dumme til å kunne være med å bestemme dette altså? Det er jeg uenig i. Jeg synes dette er en sak som egner seg godt for folkeavstemming, og jeg antar det er en grunn til at politikere over mange år har ment at dette skal kommunene selv få avgjøre. Dette angår hverdagen til folk, så jeg kom til motsatt konklusjon utfra din argumentasjon, him.
Hva som er optimale valg for hvem og hvorfor finnes det skjelden en fasit på i slike spørsmål. Og hva er helheten her? Bygda, kommunen, den evt. større kommunen, kommuneøkonomien, tjenesttilbudet osv.? Du sammenliknet med en bedrift lenger opp, men en kommune har andre (og ofte motstridende) mål og oppgaver enn en bedrift.
Og da blir det også et politisk spørsmål hva som er optimalt. Hvis vi skal drive Norge billigst og mest effektivt, er det antakeligvis best å ha en politikk som får flest mulig mennesker til å flytte vekk fra småbygder og grisgrente strøk. Men det vil være alt annet enn optimalt, mener jeg. Jeg håper vi klarer å opprettholde det befolkningsmønsteret vi har nå også i framtiden, selv om det på ingen måte er optimalt økonomisk sett.
Folk flest stemmer jo uansett på det partiet/den enkeltsaken som de personlig "tjener" mest på å stemme på når det er valg også, slik sett er det vel grunn til å tro at det "hva er best for meg" her og nå og ikke "hva er best for flertallet på lang sikt" som avgjør i en folkeavstemning om kommunesammenslåing heller. Jeg mener at svaret er gitt på forhånd i de aller fleste av disse avstemningene, og skjønner ærlig talt ikke vitsen.
Når det er sagt- er egentlig kommunepolitikere så smarte? :gruble:
Eller politikere generelt? :gruble:
Vanskelig å finne noen som er smarte nok til å bestemme i dette landet, egentlig. :knegg:
Jeg mener det må flere faktorer til enn inteligens for å stemme. Jeg mener at folk må ha en bestemt mengde kunnskap og de må ha en livssituasjon som gjør at de kan velge det mest optimale.
Jeg regner ikke meg selv som dum, men jeg har ikke nok kompetanse til å avgjøre hvilke kommuner som bør slåes sammen med Trondheim (som er den kommunen jeg bor i). Kanskje burde jeg ha hatt den kompetansen, kanskje andre har den - men for min egen del kan jeg garantere at den skorter. Livsituasjonen min dog slik at jeg vil tro jeg ikke blir "dratt" i en retning - jeg vil neppe bli personlig berørt av en kommunesammenslåing, i og med at Trondheim vil bli sentraliseringsplassen, så jeg vil ikke få en interessekonflikt.
Jeg er overrasket over at du ikke ser at personer kan ha interessekonflikter som gjør at de ikke kan stemme helt fritt. I mange roller må man jo trekke seg hvis man er inhabil. En dommer kan ikke dømme et familiemedlem - og da er det hverken inteligensen eller kompetansen som diskvalifiserer men at man regner med at personen ikke greier å la de personlige følelsene spille inn. Min påstand er at bostedet, jobben, skolen, legesenteret, fritidsaktivitetene etc for enkeltpersonene vil nok spille en større rolle enn bedre barnevern, bedre økonomi etc
En gjennomsnittlig norsk kommune har 5000 innbyggere. Dvs at enormt mange har færre, skremmende tanke. Hvis folk ikke skjønner at en haug av disse bør slås sammen, så ER de dumme.
Helt uavhengig av geografi?
Hos meg snakkes det om å slå sammen 5-6 kommuner og lage en stor.
For meg spiller det ingen rolle, jeg bor midt i smørøyet.
De som får 2 timers kjøring til kommunesenteret er neppe like begeistret....
Jeg har gangavstand til mitt kommunesenter (rådhus), men jeg er jo aldri der. Men kanskje man tenker på nav-kontor og slikt? Men de kan vel forbli desentralisert?
Tror ikke at kommunesenter er noen "streng" definisjon, men vil i praksis tenke at for små kommuner vil dette være tannlege, lege, videregående skole etc
Det kommer jo helt an på hva som blir lagt dit. Om vi får beholde lege, tannlege, skoler og denslags så er det vel ikke så ofte. Jeg er der ganske ofte siden jeg er hovedtillitsvalgt og er endel på møter der.
Lege, tannlege, skole, NAV, landbrukskontor, barnehage, størsteparten av butikkene, idrettshaller, bibliotek osv. Om disse tingene ikke slås sammen og sentraliseres så sparer man vel svært lite på sammenslåing. Så høy lønn har ikke ordførerene.
Er du i mot folkeavstemminger generelt eller tror du folk har mer kompetanse til å f.eks. avgjøre om Norge skal være med i EU enn kommunen de bor i skal slå seg sammen med en annen?
Vel, det er mange intensjonsavtaler hvor det står spesifikt at man skal beholde mange tjenester ute i lokalmiljøene. Det er allikevel mye å spare på organisering og administrasjon, ikke minst på ledernivå. Hos oss har vi omfattende interkommunale selskaper mellom nabokommunene, men det går mye ressurser bort i administrering av disse, med sjefer fra hver kommune blant annet, masse samordningsmøter osv. Selv om man tenker å beholde tjenestene der de er, kan man visst allikevel spare inn en del på å administrere det samlet.
Nettopp. Kommunesenteret er mer enn ordførerens kontor (som de færreste vel har behov for å oppsøke). Sammenslåing for innsparing må jo innebære at mange av disse tingene blir sentralisert. I områder med store avstander og liten eller ingen offentlig kommunikasjon kan jeg forstå at mange vegrer seg for sammenslåing. Du vet hva du har, og sjansen for at det forsvinner fra nærområdet ved en sammenslåing er stor.
Godt spørsmål. :nikker: Det er svakheter ved vårt demokrati, men det er vel det beste man kan få til. Da synes jeg det er like hensiktsmessig at de som bor i kommunene får bestemme som stortingspolitikere der det store flertallet kommer fra sentrale strøk.
Og som jeg har skrevet før: Jeg mener det kan være noe å hente på kommunesammenslåing i sentrale områder eller i "usentrale" områder med mange små kommuner på et lite, geografisk område. Men å åpne opp for at sammenslåinger skal skje med tvang, er jeg imot.
Jeg prøvde å si noe i det første innlegget mitt om hvor jeg mener folkeavstemninger vil gi et godt resultat. Jeg mener at folkeavstemmninger egner seg hvor de som stemmer både får de de direkte fordelene og direkte ulempene av det de stemmer på.
Da forstår jeg ikke hvorfor du mener det ikke egner seg for kommunesammenslåing. Det er jo ingenting ved en stat som påvirker bare akkurat de det primært gjelder.
Måten du definerer interessekonflikt, gjør jo at nesten alle blir inhabile ved alle valg. Selvfølgelig stemmer folk ut fra hva de mener er viktig. Mange stemmer ut fra hva de opplever som viktig for seg personlig, og andre ut fra hva de mener er viktig for bygda, for de eldre, for barna, for regionen, for landet, for kloden osv. Mener du at politikere er mindre berørt av det du kaller interessekonflikter enn folk flest?
For mange som er imot kommunesammenslåing er for øvrig ett argument at bedre kommunale tjenester (f.eks. barnevern som du nevner) kan man oppnå uten kommunesammenslåing. Det er heller ikke gitt at økonomien blir bedre ved sammenslåing. I så fall må man antakeligvis kutte gjennom å slå sammen skoler, omsorgshjem, legekontorer og ha færre ansatte i disse tjenestene. Bor man i grisgrendte strøk, sier det seg selv at det da blir lengre avstand til disse tjenestene.
Mange vet jo ikke hva de stemmer imot. Ikke her i området, ihvertfall. I all den grad planene ikke er ferdig fremforhandlet. Hvis småkommuner ikke vil slå seg sammen, så synes jeg staten bør tvinge gjennom en del sammenslåinger (feks var den en avstemning over her som refererte til at 60 % vil sammenslå, men på to ulike måter - men det blir ikke hørt av politikerne) i tillegg til at man burde bli pålagt interkommunalt samarbeid. En del tjenester vil naturlig nok beholdes desentralisert, noen vil ved en sammenslåing komme nærmere kommunesenteret og administrativt vil man kunne øke fagmiljøer, kompetanse og ikke minst kvalitet for innbyggerne. Jeg mener vel også at det er illusorisk å skulle kunne ha samme nærhet til alt om man bor i en bitteliten skogskommune som om man bor i sentrum av Kristiansand.
Det er en stor utfordring at man ikke vet hva betingelsene blir. Men 11. mai legger regjeringen fram kommuneproposisjonen hvor resultatet av inntektsmeldingen til kommunene kommer. Det blir veldig avgjørende tror jeg. Det fryktes fra mange mindre kommuner at det der vil ligge så mange føringer som gjør at mindre kommuner vil tape så mye økonomisk at de ikke vil ha noe reelt valg i å stå alene. Så hvor frivillig det da vil bli, er jo veldig usikkert.
En kommune er lovpålagt å ha ulike tjenester som bibliotek, lege, helestasjon, skole, sykehjem og så videre. Når kommuner som er store geografisk, men små i innbyggertall blir slått sammen, så trenger de ikke å ha disse tjenestene på hvert nes. Det kan være faglig lurt å samle disse til større enheter, men det vil være synd å miste bibliotek og helsestasjon i nærmiljøet. Man må ta mer fri fra jobb for å kjøre barn til helsekontroll og legevakttilbudet vil kanskje være lengre unna om en akutt situasjon oppstår.
Jeg er for kommunesammenslåing i teorien, i praksis synes jeg det blir vanskelig å skulle mene noe bastant ettersom jeg bor i en større by. Vi har et ganske eksklusivt bosettingsmønster her i landet.
Barnehage, butikker, idrettshaller og skoler er det vel ingen automatikk i at skal sentraliseres. NAV og landbrukskontor er det vel et poeng i å samle.
Og en liten kommune har LANGT flere sentraladminstrative ansatte enn ordføreren, altså. :Oppvokst på kommunehuset:
Kommunesenteret er jo ofte legevakt, helsestasjon, NAV, bibliotek, tannlege osv. Det er unektelig upraktisk å måtte kjøre halvannen time for å få barnet ditt til legevakten, selv om det er en del som allerede må det.
Her er det store diskusjoner. Jeg prøvde å henge med i starten, men det er konstant "krangel" mellom et par kommuner, tror det er en 3-4 stykker som holder på å diskutere.
Vi og nabokommunen har allerede interkommunalt samarbeid, blant annet noe økonomi, og IT.
Fra kommunegrensa i sør til kommunegrensa i nord er det ca 2 timers kjøretur. Fra sentrum her og opp til innerste bebyggelse er det 1 time. Likedan er det i nabokommunen.
Legevakt er allerede interkommunal, for 5 kommuner. Noen har opptil 3 timer inn til legevakten, tror jeg.
Hva de ender med vet jeg ikke. Og hva jeg tror er lurt er jeg heller ikke helt sikker på. Det er over 14 500 i vår kommune, 19 000 i nabokommunen. Og man er gode på forskjellig. Og kommunesenterene ligger 1 mil fra hverandre, og det pendles mellom i høy grad allerede.
Mange av tjenestene bør jo absolutt ha desentraliserte kontorer. Men det vil jo samtidig bety at man mister noen av stordriftsfordelene man regbner med å få ved kommunesammenslåing.
Jeg tenker for øvrig at ulempen med veldig langt til kommuneadministrasjonen er noe som vil merkes mye bedre av de ansatte ute i de ulike tjenestene som hjemmesykepleie, andre kommunale helsetjenester, skolesjefer, barnehageledelse, PPT, barnevern etc. enn for innbyggerne i det daglige.
For øvrig håper jeg virkelig at vår kommune blir som den er. Det er en optimal størrelse for alt - bare se på OUS(Oslo Universitetssykehus-)-saken - større er ikke alltid hverken bedre eller billigere. :nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
