Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Hard kritikk mot ledelsen ved fødeklinikken i Bergen ny rapport. Fylkeslegen kritiserer blant annet klinikkens svært restriktive bruk av keisersnitt.
Et vennepar av oss mistet barnet under fødsel for en tid tilbake, KK tvang igjennom vaginal fødsel i seteleie og det gikk aldeles galt. Jeg har bare født en gang på KK, da etter to hastekeisersnitt, så jeg ble innvilget et hastesnitt, men med de erfaringene jeg har, spesielt med nummer en, der det var helt krise og sto om sekunder, så er jeg redd det ville gått galt på Haukeland.
Da jeg var der, sto familerommene tomme, mens jeg, etter mitt tredje hastesnitt, ble lagt på et knøttlite dobbeltrom, som var så skittent at jeg ikke har sett på maken. Hudfett rundt lysbryterne i mørke render, kaniner på gulvene og tydelige flekker på vegger og gulv. :grøsser:
Mannen min fikk ikke overnatte (han er endatil helsepersonell), i stedet fikk jeg oppgitte sukk hver gang jeg ba om hjelp til å løfte barnet eller legge til brystet. Jeg hadde lært av erfaring å time medisineringen selv, men det er kjipt å føle seg kravstor og vanskelig når man er utslått og sliten.
Jeg skrev meg selv ut så fort jeg kunne og lengtet tilbake til Rikshospitalet.
Jeg har hatt et hastekeisersnitt på Haukeland. Det er snart 10 år siden og jeg kjenner at jeg fremdeles blir sint og lei meg når jeg tenker på oppholdet på barsel der. Og det var snakk om så små ting. Det hadde vært så lett å gjøre noe med det. Snakke hyggelig med folk, høre på hva en kvinne som har det vondt sier, skaffe leselamper og forheng. Det koster nesten ingenting og ville gjort starten på barseltiden så veldig mye bedre.
Det er skremmende at gravide og fødende ikke blir hørt og tatt på alvor når de er bekymret.
Selv har jeg født på Kvinneklinikken i Bergen to ganger, og har positive erfaringer. Jeg fikk enerom på en tid da det i følge mediene ikke fantes noe slikt der, og mannen fikk overnatte første natten (fødselen skjedde sent på kvelden/tidlig på natten).
Det er et par småting jeg ikke var helt fornøyd med, men alt i alt er jeg veldig fornøyd.
Vi fikk enerom alle tre gangene, og pappaen fikk overnatte. Rent og pent, og veldig hyggelig personale. Ble godt fulgt opp, og følte meg absolutt ikke til bry.
Medisinsk sett er jeg fornøyd med Haukeland. Det er den ekstremt dårlige behandlingen jeg fikk i ettertid av et keisersnitt som gjør at jeg fremdeles føler meg dårlig ved tanken.
Men du er en flink føderske, og ble premiert for det med enerom og pappaovernatting. Jeg, som er en skikkelig dårlig fødekvinne og mislyktes gang på gang, blir straffet for det med å ligge på skitne, ekle Barsel 2, snakket uvennlig til som om jeg av ren ondskap mot de ansatte hadde valgt å ikke gidde å føde som skikkelig folk.
Jeg tror nok du har mye rett i at det var stor forskjell på Storken og Føden også på den tiden. Har hørt min dose skrekkhistorier fra Føden, men de er ikke mine heldigvis...
Jeg synes det er veldig bra at de setter fokus på hvordan kvinner blir mottatt på KK, og ikke minst håndtering underveis med tanke på planlagte keisersnitt, overtid osv.
Poenget mitt med å poste innlegget er at det er lyspunkter også. Deler av miljøet på KK tror jeg fremdeles fungerer veldig bra.
Kanskje det setter fokus på et annet dårlig beryktet sykehus som er restriktive slik at de tar ansvar ved overtid på mer enn 21 dager og er imot igangsettelse av fødsler.
Jeg lå inne på føden i to og et halvt døgn, med for kraftige rier til at jeg kunne forlate sykehuset. Ble igangsatt etter 60 timer, fødte ca kl 22, men var ikke på barsel før etter kl 01. Mannen ble sendt hjem, jeg fikk flersengsrom med svært liten oppfølging. De hadde det så travelt måtte jeg vite.
Det er i hvert fall min opplevelse. Jeg har hatt en fødsel på Storken. Da var jeg jo en modellføderske. Alt gikk strålende og jeg var i god form. Det blir belønnet med enerom, og så dobbeltrom, med søte pleiersker, som gjerne passer barnet mens du tar en dusj og som ser deg som individ.
Så har jeg hatt en igangsatt fødsel der ting gikk galt og det endte med snitt. Da endte jeg på firemannsrom med ingen form for privat liv, der jeg ble kjeftet på for at jeg ikke kom meg ut av sengen, etter at jeg hadde prøvd å spørre om jeg kunne stå opp, men ikke fått svar. Der jeg ble nektet smertestillende når jeg hadde det vondt og der jeg måtte vente i flere dager på å få noen form for informasjon om hvordan fødselen hadde forløpt. Og mer, men det orker jeg ikke skrive om. Som sagt, snart ti år siden, og jeg er fremdeles så opprørt at jeg merker det når jeg skriver dette.
Denne saken gjør meg opprørt. Blir litt langt og personlig dette, men her er mine opplevelser:
Jeg har født på Haukeland to ganger. Første gang tok det 3,5 døgn fra vannavgang til fødsel, riene startet umiddelbart etter vannavgang. Det ble aldri fremgang, og da de bestemte seg for å sette igang fødselen med medikamenter gjennomgikk jeg et sinnsykt smertehelvete hvor de nektet å gi meg noe smertestillende fordi jeg enda ikke hadde kommet til 4 cm. Da lå jeg også på noe som lignet et lagerrom, gammelt og støvete med masse senger, og fikk tilsyn litt sånn innimellom. Selv om jeg lå og hylte og skrek at noen måtte hjelpe meg og at jeg heller ville ta livet av meg enn å være med på dette. Og det er ikke normalt når man bare er 3 cm. Tilslutt åpnet det seg nok, og jeg fikk epidural. Da ble det noe fremgang, men da det nærmet seg forløsning var jeg jo totalt utslitt og det endte med tang og stor ruptur. I etterkant besvimte jeg to ganger når jeg prøvde å reise meg, allikevel ble faren sendt hjem noen få timer etter fødsel. Jeg var 22 år, 12 dager over termin, og barnet var 4350 g. Det er snart sju år siden, men det gjør fortsatt så vondt at jeg har problemer med å skrive dette. :(
Fire år etterpå var jeg gravid igjen. Jeg var føre var og ba om time til samtale på sykehuset. Redd for overtid, stort barn, like lang og vond fødsel, ny ruptur. Det de kunne tilby var et fødebrev som skulle ligge ved mine papirer, og at jeg burde ta modningsakupunktur for å få fødselen til å komme i gang på tiden. :eek: Jeg øvde meg hele graviditeten på å ta kontrollen og si ting som var viktig for meg, jeg leste alt jeg kunne om fødsler, både vanlige og unormale. Forberedte meg enormt for å kunne føle meg trygg. Og det gjorde jeg, for så vidt, så opplevelsen psykisk ble mye bedre. Men jeg gikk faktisk hele 17 dager over tiden (og dette er bare to år siden). På overtidskontroll opplevde jeg at legene var svært unnvikende med informasjonen, ville aller helst ikke gi meg info om beregnet størrelse eller noe. Fødselen kom endelig i gang av seg selv. Etter nesten 24 timer med smerter og ingen søvn visste jeg med meg selv at det ikke var 4 cm åpning, men jeg måtte få hvile litt. Derfor var jeg utrolig klar når jeg ringte og dro inn. Sa rett og slett at nå kommer jeg, for jeg må få hvile. Helt riktig var det bare 2,5-3 cm, eneste grunnen til at jeg fikk være var tydeligheten min og at jeg var så langt over tiden. Fødselen gikk OK frem til forløsning, da gikk hjertelyden drastisk ned, og på toppen av det hele satte barnet seg fast med skuldrene. Det er vel helsepersonalets skrekk, så det ble fullt kaos på fødestua og tre forkjellige måtte til for å få han løs. 17 dager over termin veide gutten 5000 g, og hadde flaks som ikke fikk noen skader i skulder eller enda verre pga at han satt fast.
Noen ganger leker jeg med tanken på å flytte. Jeg har ingen planer om å få flere barn per i dag, allikevel er det en av de første tankene som slår meg - tenk så deilig å vite at jeg aldri skal måtte forholde meg til KK igjen. For der har jeg kun erfaring med å bli møtt med en vegg nesten samme hva jeg sier.
Jeg har ingen erfaring med KK, men har erfaring med å være førstegangsfødende som ikke turte å si fra og ble totalt overkjørt. Og i ettertid slet jeg mye med både det psykiske og fysiske plager etter en traumatisk fødsel. Jeg sliter fortsatt med å sette meg i situasjoner der jeg ikke føler at jeg har kontroll og andre står over meg. Så tannlegeskrekken jeg allerede hadde før denne fødselen ble mye mye verre. Jeg har lest en bok om PTSD etter fødsler og føler at mye av dette passet på meg.
Jeg syns vel egentlig det er rart at man som fødende ikke får samme respekt og mulighet for å velge egen behandlig slik som andre pasienter får.
Men de to neste fødslene har jeg hatt på et annet sykehus. Jeg har hatt med fødebrev med helt klare instrukser på hvilke medisinske inngrep jeg ønsker og ikke ønsker. Og det har faktisk blitt respektert. Disse fødslene har vært mye mindre traumatiske og jeg har følt at det har vært jeg som kontrollerte ting.
Jeg har hatt to fødsler på KK føden (dvs ikke storken) i 2006 og 2008. Siste ble i gangsatt 14 dager over termin. Jeg hadde gode fødselsopplevelser begge gangene.
Jeg var inne til et par ekstra kontroller pga lite liv i magen og ble også lagt inn et par ganger på "falsk alarm" da vi trodde fødselen skulle starte, og følte meg tatt på alvor.
Men jeg har vært heldig, hadde raske fødsler og det oppstod ikke problemer underveis. Så jeg vet jo ikke hvordan det ville vært om det hadde vært mer komplisert.
Ja, ikke sant? Jeg har de dårligste erfaringene fra Ullevål for snart elleve år siden, men KK var virkelig hakk i hæl. Jeg har en ekkel følelse av at min første fødsel hadde endt med å reise hjem uten baby, dersom jeg hadde vært på KK. Slik våre venner opplevde. :sukk:
En nabo fødte i fjor sommer og opplevde en jordmor som sto hele fødselen med ryggen til og var helt uinteressert. Hun og mannen hadde blitt urolige og frustrerte, de fikk absolutt ingen respons på spørsmål eller tilbakemeldinger fra målinger og fremdrift.
En slektning endte opp uten å kunne sitte på flere uker etter panikkartet tangforløsning, hun hadde egentloig ønsket planlagt snitt etter et dramatisk hastesnitt for tre år siden, men de overtalte/tvang henne til å velge vaginal fødsel og da fosterlyden ble dårlig var det røsking og herjing. I tillegg er de etter mitt inntrykk veldig dårlige på amming der oppe. Jeg vet de har sagt til en dame at blonde og rødhårete alltid vil slite med såre brystvorter og at ammingen kommer til å bli vanskelig :gal:.
Da jeg fikk bakteriell mastitt ba de meg slutte å spise brød og ha brystene oppi litermål med grønnsåpe. :gal: Det jeg trengte var antibiotika. Ammepoliklinikken på Riksen ble min redning, men jeg måtte altså reise 50 mil for å få adekvat hjelp. Nå ble det hastesnitt på minsten også og jeg steriliserte meg i samme slengen, men skulle jeg hatt nummer fire, ville jeg reist til Oslo og født på Riksen igjen, om mulig.
Eller at kvinner med rødt hår tåler så mye mindre enn alle andre, så det at det gjør vondt å gå og å løfte babyen, det er bare noe du må bite tennene sammen og tåle. Du klarer ikke ha sex heller? Vel, se her er litt xylocain-salve, bare smør inn skjeden med den før du skal ha sex, så kjenner du ikke så mye. :snill:
Jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Har hatt 3 ks på KK, hastesnitt første gang, vurdert til best å ta ks 2.gang grunnet stort barn, og 3. gang pga 2 tidligere ks. Siste gangen hadde jeg enerom, andre gangen barselhotellet, og første gangen tomannsrom. Barnet var inne hos personalet første og andre natten, de kom inn om natten for amming. Jeg fikk hjelp til det jeg ba om. Bare positive opplevelser, heldigvis.
Hjelpe meg. Er dette en sånn "gravide er så hormonelle, overbekymrede og småsprø at de ikke vet sitt eget beste, så vi må ta alle avgjørelser for dem" - greie?
Jeg har ingen personlige erfaringer fra KK, men jeg har jo stor del av familien min vestpå, og det verste er kanskje min kusine som mistet datteren sin på termindatoen. Fordi KK ikke tok henne seriøst når hun sa hun kjente lite liv og sendte henne derfor hjem igjen uten å undersøke skikkelig.
Jeg syns det er litt skremmende. At det kan virke som at i mange tilfeller så møter gravide stressende helsepersonell som avfeier bekymringer, ønsker og ytringer uten å lytte til det som blir sagt.
Det er kanskje ikke greit hvis det er slik at fødende ikke blir tatt hensyn til, men jeg synes det er greit om de blir tatt mindre hensyn til enn andre pasienter hvis man tenker prioritering. Man er jo, som regel, ikke syk, men har vært gjennom en fødsel og er sliten, mørbanket og sårbar. (Og det er jo ingenting å snakke om. :knegg: )
Jeg har født på KK og hadde ikke så store forventninger, de ble dermed innfridd. :nemlig:
Jeg har født på KK tre ganger tidligere, og skal føde der igjen til sommeren.
Tidligere erfaringer har stort sett vært greie. Selve fødslene har forløpt uten problemer. Sist gang var ikke barseloppholdet særlig ok. Jeg klarte ikke gå etter fødselen, og heller ikke løfte barnet mitt selv, men fikk liten og ingen hjelp på barsel. Jeg hadde heller ikke sovet særlig de siste ukene før fødsel, og ble plassert på firemannsrom sammen med ei dame som bare lot babyen ligge og gråte hele natta uten å ta den opp. Ergo fikk jeg ingen søvn da heller. Fikk enerom etter to netter da jeg truet med å reise hjem. Grunnen til at jeg ikke fikk reise hjem husker jeg ikke lenger.
Det jeg opplevde som verst var å ikke bli tatt på alvor de siste ukene av svangerskapet. Det skjedde ingenting fornuftig før jeg nektet å reise hjem uten å ha fått snakke med en annen lege enn den jeg traff på på kontrollen.
Jeg innrømmer at jeg gruer meg til å ha enda et barselopphold på KK. Jeg har også begynt å tenke på hvordan jeg skal legge fram saken med at jeg blir så dårlig etter fødselen. Jeg er revmatiker, så det er dessverre all grunn til å tro at jeg blir minst like dårlig denne gangen som de andre.
Dette med overtid er jo helt pussig.
Jeg har "bestilt" i gangsettning på termin de tre siste gangene og fått det gjennom nesten smertefritt. Nå har jeg født før termin alle gangene så jeg har jo aldri måttet "cashe inn" disse bestillingene, men jeg antar jo at et ja er et ja.
Hvorfor er det så store forskjeller?
Jeg byttet sykehus for å få gjennom mitt ønske, det ene sykehuset er svært restrektive med å sette igang på overtid, det andre (st Olavs) er langt mer lydhøre og lar i stor grad kvinnen bestemme selv.
Jeg kan og vet for mye om risikoen ved å gå over tiden til at jeg noen gang kommer til å akseptere et nei. Men jeg er også overrasket over hvor lite kontroll man har over egen situasjon, særlig som førstegangs. Jeg måtte bruke den SVÆRT insisterende tonen for å få reise hjem etter 20 timer med nr en. Som om det egentlig var noe de kunne bestemme. :hallo:
Min kropp, mitt barn!
Ræva erfaring fra KK på Haukeland , men det er riktignok 13 år siden, hadde vi blitt møtt slik i dag ville jeg ha lagd kanskje ikke et helvete, men i allefall et helsikke i etterkant.
(God erfaring fra St. Olav eleeendig erfaring fra pasient hotellet, men de var nyåpnet og rota det til pga det, det som IKKE var imponerende var måten de taklet kritikk i etterkant. Supergod erfaring både med obs oppfølging og fødsel/barsel på Ullevold til sist. )
Ei jeg kjenner ble forsøkt tvunget til vaginal fødsel der begge tvillingene lå i seteleie. Jeg synes det er helt hårreisende å tvinge noen til å føde i seteleie i utgangspunktet. Flertallet av fødseler jeg hører om fra KK Bergen er negative historier, hadde jeg bodde der ennå da jeg var gravid, hadde jeg søkt fødeplass på Voss.
Totalt enig med fylkeslegen... Husker selv hvor fortvilet og redd jeg var rett før klumpens fødsel, 9-10 dager på overtid. Jg møtte på den ekleste sureste legen som slang døren i trynet på meg mens han sa jeg bare måtte forberede meg på å gå 3 uker over termin...
Etter fødselen (4 dager) dro jeg opp på barsel fordi jeg følte meg dårlig. Jg satt 7(!!) timer med en nyfødt baby på venterommet på barsel og ventet på en lege/jordmor skulle skjekke meg. Jeg fikk ikke så mye som et glass med vann, måtte drikke av springen på do. De var kjempe frekke og tok meg ikke seriøst. (Tror de jeghadde giddet å sitte der for gøy?) Dro hjem uten hjelp. Dagen etter var jeg enda dårligere og mamma hjalp meg inn ved å kjefte, og det viste seg at jeg hadde masse rester i livmoren samt en infeksjon med 300og ettellernannet i crp, og måtte legges inn med en gang, ha utskrapning, og få antibiotika intravenøst.
Glemmer aldri dagen etter hvor de som uhøflig avviste meg kom inn med luen i hånden og ba om unnskyldning. Det skulle jeg filmet.
Jeg blir så trist på disse fødekvinnene, og dere som forteller her i tråden, sine vegne. En fødsel kan og bør jo være en fin opplevelse for de aller fleste, og jeg ka. Ikke skjønne annet en. At det er holdningene som er forskjellige, ikke utstyret. Håper det blir røsket opp i nå?
Selv har jeg en kjempefin fødeopplevelse på Riksen bak meg. Og en særs god fødeopplevelse fra utlandet, men det teller ikke her.
Kan signere i sin helhet, med store bokstaver det du sier om Ullevål. Det verste var at datteren vår, som kanskje trengte oppfølging mest av oss alle, fikk nada. Det er jo heller ikke slik at de omprioriterer alle på føden til å jobbe andre steder ved ulykke, man stjeler jo ikke personell. Og ettersom jeg traff på et par lyspunkter der, så vet jeg at det hadde gått an for alle å hatt en annen holdning til pasientene. Legene jeg traff på var veldig hyggelige, men det hjelper lite når det kommer en eller annen pleier som overkjører det legen har jornalført skal gjøres. :snill:
Jaja, honnør til dere på FP, jeg tror jammen jeg har skrevet av meg det verste av opplevelsene, for fra å ikke kunne nevne det uten å kjenne kvalme og gråten i halsen, føles det nå helt greit å snakke om det. Jeg skulle ønske jeg var premieføder, med to pyntesting, nysminket og blid. Og med de sprengfulle brystene på Nylanders ammevideo som gikk døgnet rundt på hotellet.
Ja, hva er greia med det der? Jeg har utviklet direkte jordmor/barselpleierangst etter forrige runde på Riksen.
Alle legene var helt fortreffelige. Alle jordmødrene jeg møtte ved diverse kontroller på poliklinikken i svangerskapet var helt ubrukelige. Type "neeeida, det er heeelt normalt at undertrykket ditt plutselig er på 120 og vi ignorerer glatt at overlegen som målte det samme for et kvarter siden sa noe helt annet." Jeg håper policyen er at de plasserer de største nekene på poliklinikken for i det minste å holde dem borte fra folk i fødsel.
Ikke å forglemme sjarmtrollet på barsel som freste til meg at "det gjør ikke så vondt!" og dyttet meg ut av sengen, hvorpå jeg svimte av. Jeg angrer fremdeles på at jeg ikke rakk å fike til henne før jeg gikk i dørken. :nemlig:
Jeg må forresten legge til, jordmora som var fra Danmark, som jeg hadde under hele fødselen til nr 2 var helt fantastisk. Det er kvalitetsforskjeller, er jeg overbevist om, på utdanningen i Norge og Danmark.
Jeg må forresten legge til, jordmora som var fra Danmark, som jeg hadde under hele fødselen til nr 2 var helt fantastisk. Det er kvalitetsforskjeller, er jeg overbevist om, på utdanningen i Norge og Danmark.
Ja jg hadde en dansk sommervikar og hun var kjempe dyktig.
Jeg møtte også en "ubrukelig" jordmor på polyklinikken på Riksen. Hub var streng og bitchy og i det hele tatt stikk i strid med alle de andre jeg møtte der oppe. Men dama hadde også et poeng. Takket være at hun var litt streng og bitchy mot meg fikk jeg tatt prøvene som viste svangerskapsforgidtning, jeg ble lagt inn og fikk det under kontroll. Aldri så galt osv.
Venninnen min bor i Bergen, og hadde to forferdelige opplevelser hos dem ifm sine to første barn. Når nr tre ble født nå før jul reiste de til Voss. De nekta å sette sine ben på Haukeland.
Danske leger er de som ikke har gode nok karakterer til å komme inn på jordmorskolen(Det var i allefall sånn en gang i hine hårde dager) Det er enorm status forskjell på jordmoryrket i dk og Norge selv om jeg tror faglige krav er like.
Så utrolig jævlig at det er sånn!
Folk kan ikke bare slutte å føde for å boikotte dem heller.
Kjenner jeg er glad jeg har født på St.Olav, selv om jeg ikke har den beste fødselsopplevelsen jeg heller . Neste tre døgn etter igangsetting på termindato ble ungen tatt med vakuum. Det var helt forferdelig, og ganske traumatisk. Selv om ungen hadde det fint hele veien.
Fantastisk jordmor bortsett fra at hun nok burde sett at jeg ikke ville klare å få ut ungen uten hjelp. Selv hadde jeg ønsket at hun eller mannen min hadde satt ned foten og sørget for keisersnitt.
Jeg har ikke personlig erfaring, men ei venninne har, og hun hadde store traumer i ettertid pga et helvete av en fødsel på KK med baby som var stjernekikker. :nemlig:
Jeg har bare greie erfaringer med KK, både oppfølging under svangerskap, sjekk ved lite liv, selve fødselen og barseloppholdet.
Men har vært såpass lenge i forumverdenen at jeg vet det finnes andre med helt andre erfaringer enn meg. Avisartikler har det og vært flere ganger. Det blir spennende å se hva ledelsen nå vil gjøre etter denne rapporten. Vil de fikse dette eller la ukulturen fortsette?
Og jeg forstår ikke hvorfor styreleder i Helse Bergen, Ranveig Frøiland er overrasket over kritikken. Dette er jo ikke noe nytt?
Nei, intet nytt, selv for meg som ikke har noen som helst tilknytning dit. Det har da vært fremme i media tidligere dette her. Og som deg, Eowyn, har jeg lest om særdeles dårlige erfaringer med KK Haukeland i forumverdenen tidligere.
Det blir jo heilt feil å dømme Haukeland ut frå enkeltsaker. Eg er heilt einig i at i akkurat desse spesifikke sakene har dei gjort ein dårlig jobb. Men jevnt over gjer dei ein veldig god jobb og det er trygt å føde der! Tilsvarande saker som det som har komt opp i media kan sikkert hostar opp frå andre fødeinstitusjonar også.
I følge statistikken til Medisinsk fødselsregister har Haukeland gode tall både når det gjeld dødfødslar, lav apgar-score og diverse komplikasjoner. Bedre enn Rikshospitalet.
Eg sitt med eit heilt anna inntrykk av KK og eg er ikkje såkalt flink fødekvinne.
Eg har hatt tre fødslar på KK ved Haukeland.
Den første fødselen var komplisert og det blei gjort nokre feil på Storken og Føden som burde ha vore unngått. Dei holdt meg blant anna for lenge på Storken før dei overførte meg til Føden. Eg hadde tette rier i mange, mange timar men låg konstant på 5 cm opning. Det var først då eg fekk drypp og epidural på Føden at det begynte å skje noko. Fødselen enda med tangforløsning og totalruptur etter 2,5 døgn med rier. Vi fekk familierom på vanlig barsel, noko som rg har forstått er veldig uvanlig.
Då eg blei gravid på nytt ba eg om ein samtale på KK for å prøve å unngå at eg fekk like dårlig fødselsopplevelse på nytt. Eg var redd for å bli avfeid, men fekk fantastisk god mottagelse der oppe. Alle la seg paddeflate og var heilt einige i alt eg sa om første fødsel. Eg har høyrt om andre med motsatt erfaring, men lurer på om eg kanskje blei høyrt fordi eg la alt fram på ein veldig saklig og nøktern måte uten å overdrive ein millimeter. Det blei gjort notat i journalen min om at eg ikkje skulle på Storken igjen sjølv om det var aldri så fullt på Føden, at eg skulle ha drypp og epidural med ein gang dersom det ikkje var framgang og at eg ikkje skulle ha tang igjen. Og dersom eg ombestemte meg undervegs og ville ha keisersnitt skulle eg faktisk få lov til det også sidan eg hadde hatt totalruptur før.
Både fødsel og barselopphold med nummer to var upåklagelig til tross for at eg låg på tremannsrom. Ho blei født i veke 35 etter igangsetting på grunn av vannavgang, så eg var der i to veker til sammen.
Tredje fødsel starta av seg sjølv og gjekk nesten greit. Men då vatnet gjekk når eg hadde 9 cm opning fekk eg plutselig navlestrengsframfall sidan hodet ikkje var festa. Dermed blei det katastrofekeisersnitt. Det gjekk under 8 minutt frå jordmora trykte på alarmen til han var ute. Alle rundt meg oppførte seg uhyre profesjonelt og var tydeligvis topp trente på å takle slike krisesituasjonar.
For å oppsummere: Ja, KK i Bergen gjer feil, og feil bør ikkje forekomme. Men dei andre sjukehusa gjer også feil, og mange gjer langt fleire feil enn KK! Til tross for at KK er ein universitetsklinikk og får henvist mange kompliserte svangerskap frå andre sjukehus er komplikasjonsraten og antall døde per 1000 fødte lav.
Eg syns den kritikken BT har fått i media det siste året har vore ganske urettferdig til tider.
Jeg har 2 fødsler bak meg på KK og er ikke akkurat imponert.
Første fødselen var OK. Kom inn på storken men ble overført på grunn av litt høyt blodtrykk. Fødte fort og greit i løpet av noen timer uten noe smertestillende. Men jeg hadde heller ikke en jordmor som var tilstede. Hun var innom noen minutter i timen nesten. Barsel var greit men jeg hater forsatt barnepleieren som var der, og at de sendte meg hjem med meldingen om å kjøpe NAN og legge han til ofte. Ingen tilbud om å få bli litt til for å få ammingen igang.
Andre gangen ble jeg satt i gang 6 dager over termin på overtidskontrollen. Hadde ikke trodd de skulle gjøre det på grunn av alt jeg har hørt tidligere. Men på grunn av svangerskapsdiabetes som var ukontrollert og at det var lile julaften så det var den best bemannede dagen på noen dager så ble jeg satt i gang. Fødsel gikk akkurat som sist siden det er noe kroppen min tydelig vis kan. Men Barsel trivdes jeg overhode ikke på. 3 timer etter fødsel ble jeg trillet opp på 2 mannsrom og mannen kastet ut. Jeg møte jordmødre som ikke hadde lest journalen min og jeg måtte fortelle ammehistorien til hver enkelt. Det var spesielt ei jordmor som var veldig sur og hun ble ikke blidere av at mannen kom på besøk i 12 tiden på julaften. Hun sto nesten i døren bare jeg nærmet meg rommet vårt. Sånn tilfelle han skulle finne på å snike seg inn. Når legevisitten var over pakket jeg bare tingene mine og reiste hjem. Orket ikke være der.
Jeg hadde vært veldig interessert om de hadde gjort en undersøkelse som gikk på kvinnens opplevelse av fødsel fra sykehus til sykehus. Er det en større andel av dårlige fødselsopplevelser ved KK enn ved et gjennomsnittlig norsk sykehus. Jeg har ikke sett noe slik undersøkelse, kan tenkt meg at det ikke finnes heller.
Som de skriver i artikkelen er jo ikke Haukeland et utrygt sted å føde, generelt sett, men fødselsopplevelsen for moren (og faren) er også viktig. Det er tungt å skulle bearbeide en traumatisk fødsel samtidig som man skal ta seg av og knytte seg til et nyfødt barn.
Jeg har heller ikke erfaring med KK, men jeg har bare godord å si om barselomsorgen jeg fikk når jeg fødte toern (enern er født i utlandet - mindre gode ord å si om det). Jeg hadde riktignok en "ukomplisert" fødsel, men det var flinke jordmødre, flink anestilege, god oppfølging etterpå, ble flyttet på pasienthotellet med stort fint rom etter fødsel, og var generellt imponert med opplegget. :ja:
Men jeg syns absolutt det er trist at kvinner ikke blir hørt, spesiellt når det får tragiske utfall. Jeg vet ikke hva slags retningslinjer og prosedyrer de har, men det trengs kanskje en gjennomgang?
Mitt inntrykk er at i dei tilfella det har gått gale har dei brutt retningslinjene dei allerede har, så eg trur ikkje det er retningslinjene det er noko gale med.
Dei har klare reglar for kva som skal til for at barnet skal få hjelp til å komme ut, men av ein eller anna grunn blir dette av og til ikkje fulgt.
Det finns nok ikkje ein slik undersøkelse, nei. Men eg trur faktisk ikkje at KK i Bergen ville komt dårligere ut enn gjennomsnittet i resten av landet når det gjeld fødselsopplevelse. Det vil nok sprike, frå svært dårlig til svært bra, men i gjennomsnitt tippar eg at dei vil kommegreit ut. Det er nok ein viss korreksjon mellom fødselsopplevelse og eventuelle komplikasjoner for mor eller barn.
Men når det gjeld barseloppholdet er det godt mulig at KK ville kome dårligare ut enn gjennomsnittet i resten av landet.
Det er altfor kort barselopphold på KK, for lite hjelp til amming for førstegangsfødande og for få familierom. Eg syns dei ansatte både på Storken og Barsel gjer ein kjempejobb i forhold til dei ressursane dei har. Dei har rett og slett ikkje muligheit til å forbedre seg noko særlig innanfor det budsjettet dei har. Så viss det skal bli bedre må dei få meir pengar til å ansette fleire folk og meir areal slik at dei kan ha fleire tomannsrom og familierom. Og så bør liggetida for førstegangsfødande aukast til 3 døgn slik at dei kjem i gang med amminga før dei reiser heim. Alt handlar om pengar.
Og så finns det eit par sure gamle barnepleiarar på barsel, men dei går vel av med pensjon snart. Dei fleste er ok!
Det er ikke spesielt mye tvil om at de har høyere terskel for keisersnitt enn andre da, og det medfører i seg selv mange harde og traumatiske fødsler. Dessuten så ligger de omtrent på nivå med Rikshospitalet når det gjelder komplikasjoner og Rikshospitalet har langt fler risikofødsler.
Det er ikke akkurat ukjent at gynekologer ellers i landet er til stor grad temmelig uenig i hvordan de driver på Haukeland.
Det til tross, jeg tror heller ikke det er farlig å føde på Haukeland, men jeg tror nok at de har en kultur der som ikke er spesielt ålreit.
Man skal selvsagt ikke dømme en institusjon på bakgrunn av enkeltsaker, men når det blir så mange enkelstsaker at det utgjør en klar tendens, et klart mønster, så handler det om ukultur.
Så rart og fascinerende at kultur kan sette seg sånn i veggene. Haukeland har jo vært beryktet for dårlig behandling av fødekvinner i mange tiår. På samme måte som at Haugesund er beryktet for dårlig hygiene (nylig bekreftet av at de topper statistikkene for post-operative infeksjoner, tror jeg det var). Det jobber sikkert like mange bra og flinke og greie enkeltmennesker der som andre steder.
Eg skreiv enkeltsaker, ikkje enkeltansatte ;)
Eg er ikkje ueinig i at ledelsen kunne ha vore bedre.
Men eg står fast på at det er trygt å føde på KK og at KK har eit ufortjent dårlig rykte.
Det er trygt og hyggelig å føde på KK hvis du har en så grei fødsel at du egentlig kunne ha født hjemme på badet. Du er en billig pasient, du er en lite krevene pasient, du gir jordmødrene en hyggelig mestringsopplevelse, alt er fint.
Det er ikke trygt eller hyggelig å føde på KK dersom du på noen som helst måte er i en risikogruppe eller har en eller flere risikofaktorer; overtid, setefødsel, tidligere keisersnitt, overvekt, manglende eller treg fremgang, lite liv, osv. Det går gjerne bra, men det er helt jævlig underveis. Og noen ganger, alt for mange ganger, så går det ikke bra.
Alle som bor i Bergen i fødedyktig alder kjenner en eller flere som har mistet friske barn i svangerskap eller fødsel pga at det ikke er tatt keisersnitt. Det er jo helt vilt.
I tillegg har dei hatt for mange sfinkter-rupturar tidligarei forhold til andre sjukehus, spesielt på den tida eg opplevde det i 2004, men dette har dei hatt fokus på og forbedra veldig mykje.
Men når det gjeld keisersnitt er det jo ganske omdiskutert kva for eit nivå som er ok å legge seg på når det gjeld planlagte keisersnitt. Kanskje dei andre sjukehusa har for mange?
Eg fekk som sagt velge om eg ville ha keisersnitt i andre svangerskap fordi eg hadde sfinkter-ruptur i første. Eg fekk grundig forklart risikoar assosiert med både keisersnitt og vaginal fødsel(ny ruptur, f.eks). Eg valgte vaginal fødsel på grunn av lovnad om at fødselsopplevelsen skulle bli ein heilt anna samt at eg skulle få ei jordmor som hadde opplæring i metoder for å unngå for mykje revning.
Mulig eg er naiv, men eg stolte på legen og angra ikkje på det.
Og i tredje svangerskap var det ingen som nølte då det viste seg at navlestrengen låg feil. Avgjerda om keisersnitt blei tatt i løpet av sekund.
Mitt inntrykk er at dei som jobbar der jevnt over er uhyre profesjonelle i det dei gjer. Sidan det er eit stort sjukehus med mange fødslar har dei som har jobba der nokre år sett det meste når det gjeld ulike fødslar og eg stolar på at dei har erfaring nok til å gjere dei riktige valga i forhold til keisersnitt.
Eg er faktisk ikkje så sikker på at det ville gått så bra med min lille gutt på eit mindre sjukehus. Han hadde nesten ikkje puls då dei henta han ut. Dersom det hadde gått 10-12 minutt i staden for 8 minutt frå alarmen gjekk hadde han kanskje endt opp med hjerneskade.
Av og til skjer det altså feil og det blir gjort feil vurderingar, men ikkje ofte nok til at eg vil kalle det ein ukultur.
Nok ein gang, har du sett på statistikken over dødfødslar og antall barn som må overførast til Barneklinikken etter fødsel? KK ligg godt an der i forhold til andre sjukehus.
Det er sjelden at det ikkje går bra. Sjølvsagt er eit tilfelle der det ikkje går bra eigentlig eit tilfelle for mange, men det er altså ikkje bedre andre plassar.
Eg hadde manglande framgang i min første fødsel og i ettertid var KK einig med meg i at dei gjorde eit par feile vurderingar som gjorde fødselen og komplikasjonane verre enn den kunne ha vore. Dei feile vurderingane blei gjort på Storken. Etter at eg kom på Føden blei alt gjort riktig. Men det er lett å vere etterpåklok! Barnet var heller aldri i fare. Det var eg som hadde det fælt. Det viktigaste for meg etter den fødselen var at dei tok sjølvkritikk og lærte av det. Og det syns eg dei gjorde. Eg fekk tipp-topp oppfølging ved neste fødsel og alt blei gjort etter boka.
Fint for deg, Simone, at du har hatt en god opplevelse. Det burde vært alle forunt og ikke et forbausende unntak.
Tallenes tale er klar og de personlige opplevelsene til svært mange fødende kan faktisk ikke underkjennes. Jeg er temmelig sikker på at fylkeslegen utmerket godt vet hva hun driver med når hun kritiserer KK, og at det er på bakgrunn av fakta og ikke vage følelser.
Ukulturen ligger i at man ikke ser hver enkelt fødende, at man aksepterer et visst "svinn" på babyer, at man tar utgangspunkt i en feilaktig ide om at alle fødende antagelig er late slubberter som vil "snike seg unna" en skikkelig fødsel og jukse seg til keisersnitt av bekvemmelighetsgrunner. Dette gjør meg så sint og lei meg. Jeg har kjent dette på kroppen og jeg er aldeles rasende over å ha blitt underkjent på egne opplevelser mange år etter, det er noe av det mest krenkende jeg har opplevd noensinne.
Kan vel berre legga meg til i gruppa som ikkje er så positiv til KK. Har hatt ein jævlig opplevelse der, ein super og ein som starta bra men endte dårlig.
Den første opplevelsen har i ettertid ført til at ei barnepleierske er opppskreven i journalen min med tydelig melding om at ho ikkje har lov til å nærma seg meg. Ser eg ho igjen kjem eg til å slå tilbake :snill:
Andre gongen var super. Eg fødte heime og måtte berre ein snartur innom storken. Kom meg heim at to dagar seinare.
Den tredje var ein ok fødsel men ein litt meir rufsete barselsopphald. Eg krangla meg heim etter nokre dagar og tok heller daglige turar til KK for å kontrollere jenta, enn å bli der inne.
Kva slags tall refererer du til når du seier "tallenes tale er klar"? Dei 20 klagesakene?
Eg tvilar ikkje på at fylkeslegen har konkludert riktig i forhold til dei 20 klagesakene. Spørsmålet er om dei 20 sakene er representative for praksisen ved KK generelt og om KK i Bergen er verre enn andre sjukehus.
Vi høyrer jo svært sjelden noko frå dei kvinnene som har ein postiv opplevelse. Vi skal vel heller ikkje underkjenne opplevelsen dei har hatt?
Jeg tenker at målet burde være null klagesaker. At ting går galt, ja, det kan skje, men når de ansatte ikke ser ut til å evne å møte føderskene etterpå heller, da bør de ta seg kraftig sammen og se på hva det er som gjør at de ikke klarer å få i stand en adekvat kommunikasjon.
Det er vel rundt 1700 fødsler på Riksen, og veldig mange risikosvangerskap/risikofødsler. På Haukeland er det mange flere fødsler og flere av den normale sorten. De burde ha ligget nærmere landsgjennomsnittet, ikke nærme Rikshospitalet.
Allerede i 2010 sa de at det kunne være en tilfeldighet med opphopning av dødfødsler og komplikasjoner, men at det var grunn til å undersøke dette nærmere. Og det er vel den undersøkelsen som har resultert i kritikken.
De 20 som har orket å klage er toppen av et isfjell. Siden jeg kjenner noen som har opplevd å miste et friskt barn pga keisersnittvegring og dårlige avgjørelser, så vet jeg noe om hvilke ressurser og krefter man skal ha i en utrolig vanskelig situasjon for å orke å klage.
Om tallenes tale og Haukeland - leste MYE om bl.a. seteleie og keisersnitt da lillbror nærmet seg termin. NHI skriver følgende:
"Utvelgelseskriteriene vi har i Norge, er veldig gode. I Bergen føder nesten femti prosent av kvinner med barn i seteleie til termin, vaginalt. Ved de fleste andre sykehus er dette tallet på mellom 20 og 30 prosent. Dermed er det nok flere keisersnitt ved seteleie i dag, enn det var tidligere, sier Salvesen."
"I Tromsø ble 17,5%, på Rikshospitalet 25,6% av de planlagte keisersnitt utført etter mors ønske, mot 4% i den noe eldre Haukelandsserien."
Så nei, dette er ikke bare 20 tilfeller. Det er STORE prosentforskjeller av det totale antall fødende - og dette har tydelig pågått MINST siden 2003 siden 2003-studien refererer til en "noe eldre Haukelandsserie" - og NHI-artikkelen er fra 2010. Og dette var tross alt kun ang. mors medbestemmelsesrett ved seteleie. Lite trolig at Haukeland lytter mer ved andre komplikasjoner.
Når denslags står svart på hvitt syns jeg egentlig det er rart at det ikke har vært reagert sterkere før. Vi er nok litt for godtroende til at helsevesenet alltid har vårt beste i fokus.
(I Haukelands tilfelle er vel opplæring av personell i kompliserte fødsler og videreføring av studier ganske så viktig. Glad jeg fikk føde på et sted med litt færre kjepphester og litt mer menneskelighet.)
Jøss, da er du den første jeg har hørt om og har veldig heldige naboer/venner. Jeg vet om flere.
Jeg skulle selvsagt ha skrevet "omtrent alle". Beklager det.
Selvfølgelig er målet null klagesaker. Men har dei andre fødeinstitusjonane det? Er alt bedre andre plassar enn på KK?
KK har heilt klart forbedringspotensiale på mange punkt, men det trur eg dei andre fødeinstitusjonane har også.
Jeg kjenner heller ingen som har mistet pga keisersnittvegring.
Da jeg fikk Lillemor ville forresten legen tvinge meg til å føde i seteleie. Jenta lå i tverrleie da jeg kom inn, og var dagen før blitt estimert til å veie 4,3 kg. Legen snudde henne i seteleie. Ingen problem mente legen. Jeg ble ikke hørt da jeg ikke ville. Dette på tross av at jeg har bekhterev med påfølgende tilstivninger i is-leddene i bekkenet.
Heldigvis snudde jenta seg selv i hodeleie da de satte epidural, så jeg slapp å føde i seteleie. Hun viste seg likevel å være stjernekikker, og var av den grunn vanskelig å få ut, og jeg var veldig dårlig etter fødselen, ute av stand til å forflytte meg på noen som helst måte. Likevel ble mannen sendt hjem kort tid etter fødselen, og jeg ble overlatt til meg selv på barsel, uten hjelp å få.
Jeg har jo alt i alt hatt gode opplevelser, men jeg kvier meg til å føde der igjen likevel, både pga tidligere opplevelser samt det som kommer fram i media og fra bekjente.
Jeg bor langt unna KK, men selv her har jeg hørt om flere med skrekkelige opplevelser. KK var beryktet allerede når jeg fikk førstemann. Noe er galt når kvinner er redd før de føder på KK. Det er ikke slik det skal være.
Jeg kjenner heller ingen og det ville vel vært merkelig også hvis tallet Polyanna nevner på 5 i året er riktig.
Men, jeg kjenner til et tilfelle hvor det kunne gått veldig galt men heldigvis gikk det bra.
Næh. 5 i året blir 100 på tjue år, og man må jo anta at flere kjenner de samme. Men jeg kjenner heller ingen som har mistet barn på KK altså, og ikke gjorde jeg det da jeg bodde i Bergen heller. Jeg kjenner derimot en haug med kvinner som har vonde fødselsopplevelser der, både folk som fødte for 20-30 år siden og folk som fødte for 2 år siden. De verste historiene hørte jeg da jeg jobbet på mødrehjem, om svært unge mødre som hadde blitt behandlet helt forferdelig respektløst.
Jeg tror ikke en avdeling på sykehus får dårlig rykte sånn helt uten videre egentlig, det må ligge noe bak, spesielt på et så stort sykehus som Haukeland.
Det går gjetord om arbeidsmiljøet og kjeftamentet på KK, så det går jo bare an å håpe på at det blir bedre nå.
Jeg har hatt noen dårlige opplevelser der, men aldri knyttet til fødsel. En av sekretærene på gyn.pol er et hespetre, og det vet jeg at jeg ikke er eneste som synes, og avd.jordmoren på Barsel var ikke særlig pasientvennlig. :himle:
Sist fødte jeg midtsommers, og da var det bare unge folk på jobb. Det tror jeg nok var medvirkende god stemming og opplevelse, altså at de sure gamle grinebiterene var på ferie.
Men det kunne vært hvor som helst, egentlig.
Både da Knott og Knøtt kom til verden, gikk alt helt greit og alle var greie. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt hele veien ifb. med keisersnittet - som var planlagt. Jeg kjenner for øvrig heller ingen som har mistet pga. keisersnittvegring eller overtid.
Men: Jeg har truffet på noen jordmødre, i jobbsammenheng, som har en tone som er nokså bisk - og gud forby å bli møtt med slikt i en fødesituasjon.
Muligens er ikke dødeligheten høyere på Haukeland. Hovedpoenget er vel at personellet ikke tar like mye hensyn til mors ønsker på dette sykehuset som ellers i landet.
Både seteleie og overtidighet gir flere forløsninger med tang (16% av de som har vaginal setefødsel ender med bruk av tang). Tang kan gi rimelig stygge skader på baby- både kort- og langvarig.
Fra Nordlandstudien:
Helsepersonell vil veie denne risikoen mot eget behov for å vedlikeholde opplæring i setefødsler.
For mødrene er risiko ved KS vs vaginal lik - mens barnet tar større risiko ved vaginal setefødsel.
Å IKKE høre på mødrenes ønsker i en sånn situasjon syns jeg rett og slett er umoralsk. Det er som om helsepersonellet sier "Vi godtar en større risiko for ditt barn som pris for at vi skal opprettholde vår kompetanse."
Syns følgende viser hvordan helsepersonell kan være mer åpen for risiko når det gjelder andre enn seg selv:
Men har KK holdt på med denne KS praksisen i 20 år?
Jeg har et eksempel fra min familie. I 2002 var det ingen problem med å få KS pga seteleie. Da var det en del kritikk av setefødsler i media som mulig gjorde at de da en periode ikke var like strenge?
Når det samme gjentar seg i 2005 så var det ikke mulig å få planlagt KS pga seteleie lenger. Det endte til slutt med KS 14 dager over termin etter kamp med legene. Det viste seg at ungen var nærmere 5 kg og at det uansett aldri hadde gått bra å føde vaginalt.
De hadde 4,3 dødfødsler pr. 1000 i fjor. Høyere enn landsgjennomsnittet (2,8). Men jeg har ikke klart å finne noe statistikk som korrigerer for årsak. Det kan jo tross alt være så mangt.
Jeg kjenner nemlig flere som har opplevd det, men det har ikke vært pga. manglende helsehjelp.
Nei, det aner jeg ikke. Jeg kjenner ei som ble nektet ks med barn i seteleie for tjue-ish år siden, men det er jo et enkelttilfelle og sier ingenting om praksisen generelt på den tiden.
Jeg kjenner flere som har blitt nektet. Med hun ene ringte også KK til Voss og ga de beskjed om å nekte henne der. Fastlegen sendte henne til Stavanger hvor de snudde barnet og hun fødte normalt på KK etter noen uker.
Jeg kjenner ingen som har blitt nektet keisersnitt ved sete i Bergen, og ingen som har mistet baby grunnet snittvegring, men noen som var nær ved å miste både mor og barn etter feilvurdering ved vaginal fødsel, som endte med katastrofesnitt og frisk baby.
Jeg har selv født to barn i Bergen, og begge var fine fødselsopplevelser. Men jeg har en kropp som "kan slikt", min første er født en time etter at jeg ankom storken, på den tiden hadde de barselshotell også, og min andre er født hjemme, planlagt. Bare en snartur oppom KK for barnelegeundersøkelse et par dager senere.
Dette hindrer ikke at jeg vet godt at dette med snittvegring er KK kjent for, og at de har et dårlig rykte. Men det som i dag gjør at jeg synes denne saken bør tas tak i er ikke ryktet jeg kjenner, eller min gode opplevelse, men rett og slett det at jeg har tiltro til at fykleslegen ikke tar ting ut av løse luften, og det betyr en del når denne kommer med sånn kritikk.
Men kan det ha noe med at de som føder alt for tidelig blir sendt til Haukland? En får ikke føde i uke 25 på Stord eller Voss, da blir de sendt til KK, og risikoen er dermed større for en registrert dødfødsel? :vetikke:
Jeg kjenner en som gikk mye lengre på overtid en hun ønsket, og barnet døde i magen. Dette var KK anno 1998.
Jeg kjenner også en som dro til Voss for å bli forløst med keisersnitt etter en grusom førstefødsel. På KK ble hun veldig dårlig mottatt, og følte seg i grunnen litt latterliggjort fordi hun ikke ville føde vaginalt igjen.
Jeg har tatt planlagt snitt på KK, og legene og sykepleierne på operasjon var flotte. Mange av jordmødrene og sykepleierne på barsel var veldig fine, men de som var teite var så veldig teite at oppholdet ikke ble så bra i sum.
Herlighet, så fælt. Og så rart at det er så ulik praksis. Jeg var på samtale før min siste fødsel på Ahus. Hadde tenkt å føde vaginalt, men ville bare høre hva de tenkte om det. Hadde hastesnitt sist pga preeklampsi, men hadde ikke det denne gang.
Legen var helt super, fortalte meg fordelene og ulempene ved begge typer fødsel og jeg følte overhode ikke at han overtalte meg til noe som helst. Rent faglig spilte det ingen rolle hva jeg valgte, begge måter ville være like bra. Og som han sa "KS er ikke et dårlig "produkt", da hadde vi ikke tilbudt det så ofte. Du kan gjerne føde vaginalt, men det blir som å velge jordbær- eller bringebærsyltetøy på skiva".
Jeg ble kjempeoverraskelse etter alle skrekkhistoriene med folk som gråter og ikke blir hørt. Jeg følte ikke jeg hadde på langt nær så "god grunn" som mange andre.
Ble det ikke sagt at Rikshospitalet ligger på samme nivå som Haukeland tidligere i tråden? De får vel tilsendt alt av fødsler som er for kompliserte til å skje andre steder, også fra Haukeland?
De er jo, eller har i alle fall vært veldig restriktive med igangsettelser, som i noen tilfeller har medført død hos barn, eller både barn og mor.
Jeg skulle nektes igangsettelse på dag 15 av legen, han mente seriøst at om jeg ble igangsatt kom det til å ta flere dager, men om jeg dro hjem, kom jeg sikkert til å føde spontant i løpet av noen dager.
Vi ble enige om at jeg skulle prøve igangsettelse, men heller dra hjem om kvelden om det ikke fungerte. To timer etter pille nr to var ungen ute. Eid :knegg:
