Dette er en liten avsporing fra Polyannas tråd om biler. det ble der stilt spørsmål om hvorvidt de skulle ha automat eller manuell, og da med tanke på at barna etterhvert skal øvelsekjøre. En rask titt på sigaturen hennes viste at det ikke er aktuelt før i 2018, noe som er endel år til, og ca to biler frem i tid for vår del.
Vi bytter bil relativt ofte. Vi har nå en 2009 modell, og det er gammelt for oss. Ja, ikke at bilen er gammel, men vi kjøpte den ny, og vi har vel aldri hatt en bil så lenge før, bortsett fra mannens hobbybiler.
Spesielt etter at vi kom dit at vi begynte å kjøpe nye, eller nesten nye biler, så har vi vært obs på dette med å bytte relativt ofte. Da for å unngå de store tapene. Vi er ikke der at en bil er nærmest 100% tap hva penger angår. Bil er plassering av penger. Ikke hele summen så klart, men store deler av den. Om man bare selger i tide.
Jeg vet om mange som kjøper bil og tenker at de pengene er borte. Brukt opp. De kjører da denne bilen til den er moden for skraphaugen, og underveis så fyker det ut titusener av kroner på div verkstedopphold.
Vi er kjempeglade for å ha biler med garanti. Da koster de oss ikke mer enn det normale tapet, pluss normale driftkostnader. Har vært på verksted noen runder med den vi har nå, og det har vært et par reparasjoner som har vært svinedyre, men heldigvis ikke for oss, takket være garanti.
Så hvor lenge har dere, eller planlegger dere å ha en bil?
Vi har to biler. En 97 modell volvo, som vi kjøpte ca 1 år gammel. Hovedbilen er en 08 modell. Vi kjøpte den i 2010 fordi mannen ble påkjørt bakfra, og bilen vi hadfe da ble kondemnert. Det var en 04 modell som vi kjøpte da den var 2, 5 år gammel. Hadde drt ikke vært for at den ble kondemnert så hadde vi nok hatt den enda.
Nå er vi på jakt etter ny bil igjen. Ikke fordi vi tenker at det er på tide å bytte ut den vi har, men fordi vi får en liten en til, og dermed trenger en fullgod 7seter. Vi satser på å kjøpe en forholdsvis ny bil, og regner med å ha den en god stund.
Vi kjøper relativt gamle og rimelige biler, betaler kontant og har ikke lån. Har bilen lenge. Bilen er 100% tap, men tapene er ikke så store årlig. Vi har aldri hatt enorme summer i verkstedregninger.
Ca. hvert fjerde år. Eller, nå byttet vi ut 08-modellen med en 13-modell, så da har det gått nesten fem år. Har en 2011-modell også, som vi tenker å ha et par år til.
Så sjelden som mulig. Vi kjøper brukt og har dem til de dør.
Har en 2000 opel zafira nå og den skal gå noen år til. Fire minst, til minste er ferdig i barnehagen. Den har forøverig gått 250.000 km men tikker like bra.
Vi hadde en 2004 modell som passerte 200 000 siste tiden vi hadde den. Den kostet oss så mye i uforutsette kostnader at vi like gjerne kunne hatt en helt ny bil. Når den ble kondemnert i fjor så kjøpte vi en helt ny bil. Hadde tenkt egentlig å lease den, men den størrelse på bil vi trengte kostet litt mye i måneden. Så vi kjøpte den ut og selger den etter 4 1/2 år før garantien går ut til samme prisen på disse årene som det ville kostet å lease den i tre år. Bil nr. 2 er en 1990-modell som akkurat har passert 100000km og glir rett gjennom eu-kontroll hver gang.
Vi har en 2003 modell som har gått 200, og det var eneste bilen vår i mange år, til vi kjøpte 2010-modell, gått 28 i vår. Gammen skal vi kjøre til den dør. Så sant vi slipper, ønsker ikke vi å bytte ut bilene hele tiden, men kjøre de til det ikke lønner seg mer, med tanke på verkstedsregninger. Gammen har vi hatt ca 10000 i utgifter på til nå, utenom driftsutgifter.
Det er ingen problemer med den, ingen verkstedsopphold annet enn vanlig service. Ja, og så må jeg skifte fra sommer- til vinterdekk og omvendt. Lurer på når det kommer biler som gjør det selv.
Det gjenstår å se, bilen vi har er den første vi har kjøpt (2004-modell, kjøpt brukt i 2007). Den har ikke gått 200 000 ennå, så den føles fortsatt ny. Den forrige bilen var egentlig svigers sin, en '92 Honda Accord som hadde gått 330k da den ble vraket og knapt hadde sett innsiden av et verksted.
Jeg har en bil fra 2000. Vi kjøpte den i 2005 og har vært strålende fornøyd. Den glir gjennom EU kontroller med små ting som må fikses. Jeg har den på service en gang i året. Jeg kan ingenting om bil og stoler på at verkstedet holder den i orden for meg. Jeg tror at den største regningen jeg har opplevd er litt over 6000 kr. Det var i fjor høst da jeg fikk startproblemer.
For meg virker det dermed veldig sannsynlig at en bil som blir kjøpt ny i 2013 skal bruke til øvelseskjøring i 2018.
Nja, vet ikke helt. Vi må nok bytte ut bilen vi har hatt i to års tid nå, da den er lite forenlig med den ventede familieforøkelsen. Vi trenger mer bagasjeplass, rett og slett.
Den kjøpte vi ny (demokjørt), men to år vil jo ikke være intervallen for bilbytte likevel. Jeg vet ikke, er vel mitt korrekte svar.
Jeg har hatt lappen siden i 2002, og på den tiden har vi hatt 3 biler, I think. En ny kia, en eldre passat, og nå en passat som vi kjøpte 2 år gammel i 2009.
Jeg kommer tll å kjøre passaten frem til pappa sier at jeg må skifte bil, og da regner jeg med at det blir en passat igjen, ev en golf.
Jeg tror ikke at vi kommer å gå over til manuell bil igjen. Vi har snart to elbiler (den ene er 1,5 år nå og den andre kjøper vi ny) og begge er automatiske. Vi har også en eldre bil som ikke brukes så mye, den er også automat. Den er nå 9 år gammel.
Den forrige bilen min hadde jeg i 9 år, men ellers bytter mannen ut bilen sin hvert tredje år eller noe sånt. Men det er firmabiler. Jeg kjører nå en bil fra 2012, og tipper at den byttes ut om 3-4 år. Det er mest fordi det er en liten Ford Fiesta, og blir nok litt liten når gutta blir tenåringer.
Vi kjøpte vår første bil sammen i 2004 og hadde den frem til 2007, da vi måtte ha større pga baby. I 2010 kjøpte vi ny og stor familiebil som vi har enda, men som vi regner med å bytte ut til en syvseter nå som vi snart får tre barn.
Vi har også "konebil" til mannen, den har vi vel til den ikke virker lenger.
Vi har hatt bilen vår, en -96 Accord, siden 2003, og kommer til å ha den til den avgår ved en naturlig død. Enn så lenge lever den godt med alderdommen sin, og er mannens tredje barn. :knegg: Vi kommer til å kjøpe en bil til etterhvert, slik at vi har hver vår, men det blir ikke en helt ny bil og ikke den dyreste bilen i byen. Den vil jeg nok også ha så lenge det ikke er noe problemer med den. Jeg ser ikke poenget i å bytte ut bilen om det ikke er noe i veien med den, eller den ikke lenger fungerer rent praktisk, f.eks har nok plasser til barna osv.
Vi har kjøpt to helt nye biler nå, og ser for oss å ha de i fem år. Det er det lengste vi har hatt samme bilene. Vi bytter hvert tredje, før de blir dyre å reparere. Seks år gammel bil er det eldste vi har hatt, og da er det jammen meg mye som kan finne på å ryke.
Jeg sier som Fibi at jeg ikke ser poenget med å bytte bil så ofte om det ikke er nødvendig, Den første bilen vi hadde sammen (Golf) ble kjøpt brukt, tre år gammel, den hadde vi i seks år. Da hadde vi lyst på noe større og kjøpte en Passat, også tre år gammel. Den varte vel i fem år. Da ventet vi barn nr 2 og hadde igjen bruk for noe større, også med tanke på at vi ville ha et tredje barn etterhvert. Da kjøpte vi Touran (ja, vi liker VW :knegg:), den var 2009-modell og den har vi fremdeles og har ikke planer om å bytte den med det første siden den har alt vi trenger i overskuelig framtid.
Den første bilen vår var en 2000-modell, kjøpt ny, den hadde vi i ti-elleve år før vi solgte den til svigers og der lever den i beste velgående og kommer til å få et langt og godt liv der. De bilene vi har nå er en 2004-modell, kjøpt ny og blir beholdt noen år til og en 2011-modell som vi byttet ut den første bilen med og den tenker vi å ha i minst ti år.
Mannen bytter bil annenhvert år.
Jeg har en 2005-modell som er gubbete og kjedelig, men med god motor og befriende lite feil. Har veldig lyst på ny bil men skal være fornuftig og vente en stund til. Spesielt med tanke på 17-åringen som forhåpentligvis får lappen neste år er nok det lurt.
Vår automat (mannens) kan forøvrig ikke brukes til øvelseskjøring siden håndbrekket sitter på venstre side.
Vi har også biler lenge. De er et fremkomstmiddel.
Sist hadde vi en bil fra 1997 og en fra 1998. Den første ble kondemnert nå i mars, den siste ble solgt i 2011, riktignok kun for 15.000,- Det var utrolig mange som var interessert..
Nå har vi også to biler, den ene fra 2008, kjøpt i 2011. Den andre er fra 2010, leasingbil som jeg overtok rimelig, overtok i november 2012.
Litt usikker på hva vi gjør. Mulig vi kjøper ut leasingbilen i juli, vi må uansett ha to biler.
Det er litt varierende.
Har igrunn hatt nye biler, og vurderer å bytte ut passaten vi har, men tror vi skal vente til jeg ikke er student lenger, dessuten er den egentlig veldig god, god motor og 4-hjuls trekk, men den har kostet mye av reperasjoner det siste året. Når jeg bytter den ut blir det nok en passat igjen.
Vi har vært sammen i 11+ år, og bilen vi har nå, er den andre vi kjøper sammen, vi har hatt den i 4 år. Den forrige bilen bytta vi ut fordi baksetet ble for trangt for bakovervendt bilstol og tenåring med lange ben. Jeg bryr meg fint lite om biler, jeg vet bare at om man tar godt vare på dem, følger servicer og bytter slitedeler, så varer de lenge. Kjøper brukt, og tar ikke lån når vi kjøper bil.
Vi har bare eid to biler sammen. Før det hadde vi en gammel bil som hans får eide på lån. Den forrige bilen hadde vi i 4 år. Den var 1 år da vi kjøpte. Nå har vi helt ny bil med 5 års garanti. Den blir nok skiftet før garantien løper ut.
Vi har siden 2002 hatt to biler. Begge kjøpt ny, og vi tenker også på garanti og innbyttepris. Bilen vi har nå er fra 2006, og vi kjenner på det at den skal byttes ut, men akkurat nå gikk oppgradering av hus foran. Billånet ble nedbetalt sa vi solgte forrige bolig, så vi vil kunne benytte innbyttepris direkte inn mot ny bil + et lån.
Sist måtte vi kjøpe bil som håndterte bilseter av ulik art, samt barnevogn og bagasje. Denne gangen står vi litt friere, så det blir gøy. ;)
Mannen er særdeles bilinteressert, så det er mer enn bare et framkomstmiddel for ham.
Vi kjøpte en 2000-modell i 2003, med automat, den har gått 170' og har kostet oss minimalt i løpet av disse årene.
Den blir byttet ut når det begynner å koste penger.
Den neste bilen kommer også til å være med automat, og når det er tid for øvelseskjøring gjør vi som vi gjorde med M, kjøper en billig bil til øvelseskjøring som blir ungenes sin.
Den ene bilen har vi hatt siden 2007 og er en 2001modell. Tror ikke vi bytter den ut før den avgår med døden. Frem til nå har det vert lite å gjøre med den men nå har det plutselig kommet en del. Men nå håper vi det holder for en stund.
Vi har også en 2006 modell som vi har hatt i 3år og den føler vi er ganske ny. Den vurderer vi å bytte ut stadig vekk fordi vi ikke liker den. Men så blir det for dyrt hver gang vi ser på det.
Jeg har eid bare en bil alene, den har jeg nå hatt i ca 3.5 år. Det er en 98- Suzuki Baleno. Jeg burde sikkert heller kjøpt meg en nybil, for denne koster meg rimelig mye med stadige nye runder med reparasjoner. Jeg bryr meg egentlig fint lite om bil, men har holdt litt på denne da den har firhjulstrekk og nybil har jeg ikke råd til. Bilen blir nok dermed værende til den avgår med døden.
Den første bilen vi hadde var mannens helt nye ungkarsbil som han kjøpte for egne penger. Da jeg kom inn i bildet så ble økonomien ikke fullt så bra, og boligkrakket i 92 hvor vi tapte litt ved salg gjorde ikke sakene bedre. Derfor ble den solgt.
Deretter fulgte endel år med brukte biler, og med noen som medførte ekstra uforutsette kostnader på verksted.
Vi kjøpte ny bil i 2011 og plukket ut en haug med ekstrautstyr som vi ikke bruker. Her vi bor er vi avhengig av en god vinterbil. Vurderer bytte den ut om et par år.
Har en veldig god bil å kjøre, men kanskje velger vi en rimeligere bil neste gang.
Hovedbilen vår er fra 2009 (VolvoXC60), har kjørt 50 000 km. Vi kommer til å beholde den noen år til, men selger den før den detter alt for mye i pris.
Andre bilen vår, en Toyota Yaris, er fra 2012, den regner jeg med vi beholder lenge. Den har bare kjørt et par-tre tusen kilometer, brukes mest til småkjøring.
Til den dør. Nå kjører vi en 1997-modell som har gått over 390.000, så jeg regner ikke med den holder så veldig mye lenger. Men det har vært veldig greit med en bil som vi kan reparere selv, jeg regner med neste blir en med så mye elektronikk at den må på verksted. :skremt:
Bil er et fremkomstmiddel for oss. Vi vil i teorien bare ha dem helt til de ikke går lenger. Vi har en Skoda Octavia 2002-modell, som vi kjøpte i 2006. Den skal vi selge nå, vi trenger bare en bil. Vi skulle egentlig kjøre den til den ikke gikk mer, men familieforøkelse krever større bil. Nylig kjøpte vi en 2010 Ford S-Max. Den skal kjøres til den ikke går mer.
Varierer veldig. På de 15 årene vi har hatt sammen har vi hatt 7 biler. Vi bytter bil ettersom behovene endrer seg (en treseters elbil ble upraktisk da vi plutselig fikk tvillinger...) og ikke etter faste intervaller.
Vi har biler fra 1999 og 2004, så ikke veldig ofte. :knegg: Den nyeste bilen ble kjøpt i høst, men vi vektla å slippe billån fremfor veldig ny bil. Vi har nok bilene i minimum fem år, sannsynligvis nærmere ti.
Vi har vært sammen siden 2000 og har hatt 8 biler - stort sett har vi alltid hatt to biler samtidig - en firmabil og en privat. Bilene vi har nå er hhv. 2009 og 2011-modeller.
Vi har en 2009 modell Yaris, den kjører min mann til og fra jobb hver dag. Den har vi hatt garanti på og godt er det fordi det oppsto en startlyd som de brukte ca 5 innleveringer og masse jobb på å finne ut av.
Vi har som familiebil en 2001 Chrysler Grand Voyager 3,3 l kombi med veldig god bagasjeplass og med automatgir som jeg elsker. Den blir nok kanske skiftet ut neste år, har gått snart 200 tusen. Men den koster ikke enorme summer i verkstedregninger selv om den nå er såpass sliten og gammel at det er noe her og her. Det koster oss 9500 for å få den EU-godkjent nå, før det har vi betalt ca 5 tusen i reperasjoner ifjor. Den er helt nedbetalt på lån. Vi er jammen ikke sikre på hva vi kjøper neste gang, pris har noe å si og størrelse.
Selv om jeg nærmest hatet Peugeoten min, så var jeg veldig glad i den og. Den hadde ikke blitt byttet ut hvis det ikke var for at vi betalte syke summer for å reparere den hvert år.
Forrige bil hadde jeg i 12 år.
Denne hadde jeg i 12 måneder og 22 dager, før jeg fant den slik utenforbi huset. Var en 2005 Subaru Impreza.
Nå har jeg en 2007 Suzuki.
Har hatt Volvo V70`en i 2 år ca og den går fint enda, ikke hatt noe utgifter å snakke om, så satser på den holder en liten stund til. :p
Men jeg skjønner poenget med å skifte ut en forholdsvis ny bil ofte, sånn at en fortsatt vil kunne få noen igjen for den og en kan ha råd til å "bytte ut" med en nyere.
Vi har vår andre bil. den første kjøpte vi fra farmor da farfar døde. Den hadde vi ikke så veldig mange år, vi kjøpte ny bil da vi skulle bli foreldre. (Jepp, jeg prøvekjørte bil høygravid. Selgeren antok liksom at mannen skulle kjøre, og den store magen sitte på. Ikke det nei, mannen hadde ikke lappen påd en tiden...) Og den bilen har vi enda, det er altså en 2008 modell, vi kjøpte den brukt, men bare brukt noen få mnd som leasingbil. Vi har ikke hastverk med å bytte denne ut heller.
Men er det ikke sånn at en ny bil mister flere tusen i verdi bare av å bli kjørt ut av forhandlers garasje? Og man får jo ikke solgt en bil for mer enn man betalte for den? :blånn:
Altså, folk må gjerne bruke 60 - 100 000 i året på å eie ny nye biler for min del, altså. Det er ikke det. Men jeg klarer bare ikke å se at det er verdt det. (Kapitalkostnader, verdifall, forsikring).
Vi har hatt nesten ingen utgifter på vår snart 11 år gamle bil, men selv nå, når det begynner å komme litt (15 000 coming up nå), så er det peanøtter i forhold til kapitalkostnadene på en ny bil. Det lønner seg aldri, altså, om du ikke skulle være veldig uheldig og få tidenes mandagsbil, da.
Typisk faller mange biler mye i verdi i det den ikke er ny lenger, så flater det ut, så går det brattere når garantien går ut og eu-kontrollene begynner, og til slutt er kurven ganske flat igjen.
Tror mange biler faller 50-100 000 i verdi det første året, så en titusenlapp eller to i året etter det.
Det er dog kapitalkostnadene som smeller mest. Flere titusener i året bare der også.
Vi HADDE forresten den første bilen et par år lenger enn vi brukte den da. (Jepp, den observante leser kan da få med seg at vi hadde to biler. Og altså bare et førerkort i huset)
Vi har ikke hatt mye utgifter på noen av bilene, den første var en 94-modell.
Vi har bilene våre til de kjøres på høggern. Gode gamle passaten har gått jorda rundt noen ganger nå og skal dø til sommeren. Den er brukt opp hvert øyeblikk, 97 modell.
Storebil er 2006-modell og holder mange år til!
Forrige bilen vår vare en BMW fra 83. :D
Det er 30 år siden jeg kjøpte min første bil, og jeg har eid 5 biler på den tiden. Trekk fra to år jeg var billøs, og halvannet der jeg kjørte samboers bil. Har aldri hatt ny bil.
Bilen jeg har nå er ti år og jeg har eid den i fem år, den rundet nettopp 130.000 og siste året har jeg brukt cirka femten tusen på den - inkludert bensin og årsavgift. Resten er oljeskift, noen forstillingsdeler, eu-kontroll og ny radio/cd-spiller.
Mannen har firmabil som byttes hvert tredje år.
Jeg har en Ford Mondeo, 2004-modell tror jeg det er. Var svigerfars firmabil i 3 år før vi kjøpte den relativt billig.
Det er ikke mye kostnader forbundet med den, annet enn hva den koster å kjøre. Den har vært utrolig stabil!
Vi har ikke noen spesielle tanker på hvor lenge vi skal ha en bil, tror jeg. I utgangspunktet skulle vi ha den bilen vi har nå lenge. Det er en flott bil som oppfyller alle våre grunnkriterier og vi ønsker oss i grunnen ikke noen ny. Men så har det seg slik at vi for to år siden flyttet slik til at vi rett og slett trenger ekstra bakkeklaring vinterstid (selv om vi bor rimelig sentralt i bartebyen, ja :himler:). Vår fine, ikke splitter nye, bil blir rett og slett ødelagt av å bli brukt vinterhalvåret her oppe i lia. Så nå skal den byttes ut med noe SUV-lignende. Sikkert. Om vi får bestemt oss :knegg:. Hadde vi hatt en annen økonomi, ville vi nok byttet bil oftere. Fordi vi begge er glad i biler og bilkjøring. Men, det prioriterer vi over hodet ikke nå :drømmer om større bolig:.
Vi har en skikkelig gammel holk av en Audi fra 97 også. Den har personlighet, men går enda og blir brukt som reservebil. Selv om den fungerer, hadde jeg ikke ville hatt den som eneste bil da den ikke akkurat er oppdatert på "nyvinninger" som sideairbags og den slags. Å prioritere penger til en bil som er såpass ny at den oppfyller noen krav på moderne bilsikkerhet er viktig for meg.
Som Polyanna påpeker er det ikke spesielt gunstig økonomisk å bytte ut bilene sine hvert tredje eller andre år. Jeg mener at jeg leste i Kaptial en gang at det mest gunstige bilholdet man kunne ha, var å kjøpe en to år gammel bil (da har bilene passert sitt største verditap) og kjøre den til den gikk på høggern. Høres fornuftig ut i mine ører. Men bilhold trenger jo ikke å være av den fornuftige sorten heller, synes jeg.
Den bil en vi har nå har vi snart hatt i to år, og ser ingen grunn til å tenke på å bytte den ut enda, selv om den er åtte år. I løpet av seks år har vi hatt tre biler, min konebil som vi solgte i fjor(kjøpte den brukt i 2007) og HrLarsens amcar-drøm som heldigvis ble et mareritt han våknet opp fra og fikk kvittet seg med da vi kjøpte den vi har nå.. :)
Biler er ikke investeringer i våre øyne, er vi fornøyde beholder vi dem til vi nesten bare får skrappant igjen for dem. Som den første bilen vi hadde da vi var unge og nyforelskede; en svart BMW 3-serie, -89 modell, som vi hadde helt til i 2002 (kjøpt i -96). :)
Bil er vel aldri økonomisk gunstig, med mindre man er over på spesielle biltyper som faktisk stiger i verdi. Vi er der på hobbybil, men ikke på bruksbil.
Fordelen med å bytte hyppig ligger vel på nye biler. Altså når man kjøper en splitter ny bil. Og i perioder hvor prisene er stabile, og man innehar en såpass kunnskap og interesse for å holde seg oppdatert på bruktbilpriser.
Hvis man tenker nybil, er det beste å kjøpe en nylig lansert modell, gjerne en bil som det er forventet lang leveringstid på et godt stykke ut i eierskapet. Deretter har man bilen så lenge prisene holder seg noen lunde stabilt.
Vi er der at vi de siste årene har kjøpt helt nye, eller nesten nye biler, for så å selge enten før garanti utløper, eller at det er ting i markedet som tilsier at bilen vil tape verdi innen kort tid.
Ved å holde et slikt bilhold, så har vi lagt oss på en ca sum for hva som er akseptabelt for oss i billån. Vi tar opp den summen i lån, og betaler det lånet koster pr mnd.
Så etter en viss tid så selger vi. Mannen følger godt med i markedet, og vet når det er gunstig å selge, i tillegg til at garanti og kilometerstand er avgjørende.
Ved et salg da, så har bilen selvfølgelig tapt verdi i forhold til kjøpesum. En god del om vi hentet ut bilen fabrikksny, og noe mindre om vi kjøpe en nesten ny bil.
Vi har da i denne perioden betalt ned endel på lånet, og salgssummen er i en klasse som forsvarer det resterende på lånet. Vi "betaler" da inn salgsummen på det lånet, som da er mer og mindre i samsvar med resterende lånesum, og opptar så et nytt lån, tilsvarende det opprinnelige lånet, og kjøper ny bil.
Totalt sett så har vi da lidd det normale tapet som det er å ha bil, men "belønningen" er at vi da sitter med en ny, eller nærmest ny bil, som ikke koster oss en krone mer pr mnd, men som fyller alle krav om sikkerhet, garantier etc. Vi slipper unna det tapet det er å måtte bekoste alle plutselige verkstedregninger pga feil som plutselig oppstår, fordi at garantien dekker dette.
Vi har pr i dag en bil fra 2009. En knallbra bil hva det meste angår, men en bil er en ting full av mye som kan gå galt, og selv om vi har en bil som er tilnærmet feilfri, så har det vært ting som ville kostet oss en god sum om det ikke var for garantien. Vi var senest for en uke siden inne og fikk fikset en feil på webastoen (dieselvarmeren), noe som ville kostet oss noen store og sure kroner hvis det ikke var for garantien.
Og nettopp derfor, pga garantien, så selger vi denne i løpet av året nå, øker lånet til ca utgangspunktet, og får dermed en ny (nyere) bil, med ny garanti, og en bil som er oppdatert hva teknologi og sikkerhet angår.
Bilhold er også for oss en utgift, men vi liker å holde det til forutsette utgifter. Det vil si låneutgifter, forsikriger, driftkostnader, servicer etc. Uforutsette verkstedkostnader pga av at ting ryker, det foretrekker vi å komme oss unna, så langt vi kan.
Og dette er vel en av årsakene til at firmabiler og leasingbiler byttes ut hvert 3. år.
Er man der at man er økonomisk nødt til å kjøpe en eldre bil, så blir jo situasjonen en helt annen. Da ligger det i kortene at kjøpesummen er tapte penger. På en måte.
Sett bort ifra at vår Zafira er 2002 modell, så signerer jeg.
Vi kjører bilene til de sier takk for seg. For oss er bil en bruksting og ikke en investering.
En bil er aldri en investering (med mindre man ser bort fra spesielle biler), og ja, det er en bruksting, men samtidig så er bil en sak mange bruker mye, og med den utviklingen som er teknologisk og sikkerhetsmessig, så er det for oss viktig å holde oss oppdatert.
Derfor har vi en viss grense for hva bilhold skal koste oss, og vi gjør da hva vi kan for å hele tiden tenke at vi skal holde oss oppdatert, spesielt hva teknologi og sikkerhet angår.
Økonomisk sett så kunne vi sikkert behold den slitesterke rambukken av en Audi som vi hadde for mange år siden. En driftsikker bil som startet uansett hva vi gjorde, og som neppe fikk en bulk om vi smalt i en fjellvegg i 100 kmt. Bilen ville vært like hel den, for den var solid som få. Problemet er bare det at når en bil er så solid, så er det innholdet i bilen som får lide, når den smeller i fjellveggen i 100 kmt. Nå vet vi bedre enn at sikkerheten ikke dreier seg om hva bilen tåler, men hva innholdet tåler i en slik smell.
Derfor ønsker vi å opprett holde et jevnt og stabilt utgiftsnivå pr mnd hva bil angår, og så ha biler som er oppdatert innen sikkerhet for innholdet i bilen.
Vår forrige bil hadde vi i 3 1/2 år før vi byttet den ut, den vi har nå er 2 år og vi regner med å bytte den ut om 1-2 år. Begge helt nye da vi kjøpte dem. Dette koster selvsagt, men for oss er det verdt pengene.
Frem til nå har vi hatt bilene til de har vært oppbrukt, og vi har da alltid kjøpt brukte biler. Begge bilene våre er fra 1998. Ingen av oss er spesielt opptatt av bil utover at vi trenger dem for å komme fra A til Å. Bil er dyrt og kjedelig.
Carrera: Jeg forstår på en måte at med en så sterk interesse for bil så gir det glede som er verdt de veldig høye kapitalkostnadene dere har. :) Og rent følelsesmessig kan det virke mer beleilig med en litt vag kapitalkostnad på 50 faste lapper i året (eller hva det blir), enn helt tilfeldige og uforutsette utgifter, selv om disse er mindre.
Men i hovedinnlegget så argumenterer du som om det er en økonomisk ting å gjøre, og det er det virkelig, virkelig ikke, altså. Det er en veldig dyr måte å holde bil på.
Det jeg har problemer med å forstå er dette at det er så viktig å skifte ut bilen før de store verkstedsregningene kommer.
Vi kjører riktignok ikke til daglig, så vi bruker nok bilen mindre enn mange andre. Men vår er snart 13 år gammel og vi har, som sagt, ennå ikke hatt en verkstedsregning som har vært over 7 000 kr. Og da blir den levert til verksted en gang i året med beskjed om at jeg vil at de skal gå over den kritisk og være sikre på at alt er i orden.
Jeg var klar over at Toyota var regnet som driftsikker, men er den så mye rimeligere i drift enn alle andre merker? Jeg skjønner jo også at det må komme et punkt der det ikke holder lenger, men det har jo tydeligvis holdt veldig lenge.
Det er mer det ubehagelige i at verkstedsregningene kommer bardus og litt uventet.
Vi har heller ikke hatt de store utgiftene, bortsett fra rust-saker i understellet (typisk Toyota), og det har vært under 10 000 mener jeg, en gang. På denne servicen (135 000 km) så fikk beskjed om at det er mer som bør tas, med et pristilbud på 15 000. Det er jo peanuts i forhold til kapital/forsikrings/verditapskostnadene på en ny bil, men det er noe dritt at det kommer så uventet.
Vi har hatt verkstedregninger på 10-11 lapper på vår 2002 Skoda, Blå. Men da har det vært ting som registerreim og sånt. Det er jo ikke hver gang. Jeg er spent på hvordan nybilen er sånn sett. Vi har ihvertfall halvert drivstoffutgiftene våre i måneden, men så har vi riktignok doblet lånet.
Jeg skjønner ikke helt regnestykket.
Vi kjøpte bilen vår i 2005 for 175.000 uten å ta opp lån.
Den koster i snitt ca 4000 i året inks service og EU god kjenning.
Pluss drivstoff og forsikring og årsavgift.
Forsikring, drivstoff, årsavgift og service må jo nye biler også ha.
Hvorfor er det dyrere å ha bil på den måten enn å kjøpe ny bil til 400.000 hvert 3-4 år?
Vi kommer til å kjøpe "ny" bil om ca fire år og omtrent samme pris. Uten å låne.
Vi har ingen bilstrategi. Den forrige bilen til mannen kjøpte han da den var 3 år gammel, så hadde han den i 8-9 år før vi solgte den. Jeg kjøpte 2004-modell i 2009 og har den fortsatt. Vi kjøpte ny bil i 2012 og har den fortsatt. Planen er å selge 2004-modellen når den nye Leafen kommer og kjøpe Leaf da. Også skal vi etterhvert bytte ut 2012-modellen med en større 7-seter, men da vet vi ikke om vi skal kjøpe ny eller brukt, men om det blir brukt blir det ikke eldre enn et par år.
Så om noen skjønte noe av dette var de gode. Vi har også den fiffige løsningen at begge bilene står på meg, mens billånet (på den bilen vi har lån på) er det mannen som betaler. Svimer, much?
(Men om man må låne eller ikke er egentlig ikke relevant når man snakker kapitalkostnader. Om du har 300 000 i banken så kan du velge å investere dem for en avkastning, eller du kan bruke dem på noe som ikke gir avkastning. Kapitalkostnad er kostnaden av å ha kapital stående i noe som ikke gir avkastning. Hva den er avhenger av hva man tror reell avkastning kan være, ofte sier man 10%, men for private kan man godt si at det er mer 5%. Det vil si at kapitalkostnaden på 300 000 er 15 000 per år. I tillegg kommer verditap, forsikring (mye dyrere for nyere, dyrere biler), service, verksted, årsavgift og drivstoff. Om du hadde lånt de 300 000 så hadde du "sett" kapitalkostnaden mer direkte, i renter på bil-lånet. Men den er der uansett.)
Grunnen til at vi kjøper ny bil nå er forresten ikke hverken at den gamle begynner å bli dårlig eller at det begynner å komme kostnader på den, men fordi den rett og slett har blitt for liten for oss. Irriterende, for bilen er veldig god, den.
Vi ser på ingen måte på bil som noe som er billig, men det er et nødvendig onde. Og for oss, som bor sånn til at kollektivtransport er krøkkete, blir det nødvendig med to biler. Vi tar ikke lett på å bytte de heller, så nå skal vi planlegge den neste bilparken vår nøye. Jeg troooor vi ender på splitterny Leaf (den nye "generasjonen" som kommer til sommeren) og to år gammel S-Max 7-seter eller en annen tilsvarende 7-seter.
Tja, vi har to 2006-modeller nå, og har ingen planer om å bytte ut dem med det første. Har aldri eid bil nyere enn 4 år. Hvor lenge vi beholder bilene kommer an på hvordan behovet for annen bil er. I vinter byttet vi f.eks. fra liten stasjonsvogn med 4WD til stor SUV med 4WD fordi vi trengte kraftigere vinterbil på dårlige dager. Ford Mondeoen vi hadde før S-max'en (hovedbilen nå) kom i hus hadde vi i 2 år, innkjøpt med tanke på 3 barn, men ble for trang etterhvert, og behovet for større bil inntrådte, ellers hadde vi sikkert hatt den enda. Men klart, jeg er ikke så begeistra når bilene begynner i bli 12-15 år gamle, mye skjer jo på sikkerhetsfronten.
Jeg kjørte mammas Audi for endel år siden og krasjet på motorveien i stor fart. Det eneste som var igjen av bilen var førersetet. Jeg slapp unna uten skader bortsett fra en kraftig hjernerystelse. I følge politi og ambulanse så var det takket være den gode bilen samt flaks at jeg overlevde.
Min bror kjørte en gammel bil med dårlige dekk. Han omkom og to tvillingsøstre med.
Sier ikke at bilen trenger være helt ny og byttes ut hyppig, men at bilen er sikker og trygg på veien. For oss betyr det mye. Og ikke minst senke farten der det kreves. En god bil kan jo også gi falsk trygghet.
Jeg kjørte opp i 1989 og er nå på bil nr. 2, en 2008-modell som jeg kjøpte i 2010. (Nå må jeg innrømme at jeg ikke kjøpte bil nr 1 før i 2002, da. Det var en 1993-modell, men hadde bare gått 41.000 km da jeg kjøpte den.)
Men altså: Hvis du har 175 000 kroner så kan du sette dem på høyrentekonto, i fond eller investere dem på en annen måte som gir deg avkastning. Si 5% i året.
I stedet så velger du å bruke dem på bil. Da taper du de 5% i året du ellers kunne fått i avkastning. Det er det vi kaller kapitalkostnader. Det at du har stående penger i en ting som ikke gir deg noen avkastning.
Hvis du ikke hadde hatt de 175 000 i kontanter så hadde du tatt bil-lån og betalt ca. 5% i renter i stedet. Samme kostnad, reelt sett.
Vi har gammel bil. :nemlig: Vi er litt halvveis på jakt etter ny, bilen skal inn på EU kontroll snart, blir det alt for dyrt så tror jeg den ryker - det har vært noen voldsomme regninger de siste årene. Men samtidig betaler vi nesten ingenting i forsikring (kun ansvar), har aldri hatt lån (fikk bilen gratis).
Jeg er litt delt med tanke på ny bil. Jeg syns det er deilig med en gammel bil, jeg slipper å bekymre meg for riper og bulker, det er ikke så nøye om jeg ikke vasker den annenhver dag osv. Samtidig hadde det vært deilig med aircondition som virker på de varmeste sommerdagene, kjekt om sentrallåsen hadde virket på mer enn en dør, og den er egentlig litt for liten. Jeg vet ikke. Jeg vil ha stor, billig bil med kjempelang garanti. Det kan jeg få, sant?
Å, ja, det hadde jeg glemt. At når vi får ny bil så begynner bekymringene om hakk og skår. Akkurat det jeg trenger, enda en ting å bekymre meg for og ergre meg over. :mumle:
Den vi har nå er helt hakkete over det hele (mannen på Toyota: "Ehm, dere har en bulk i TAKET?? Hvordan i alle dager??" Jeg: :vetikke: ), og det var utrolig deilig å bare kunne trekke på skuldrene da en venns datter bestemte seg for å tegne pappas forbokstav på en av dørene. Med en stein. :knegg:
Det er det dumme med ny bil ja. Er helt enig i dette. Nå parker jeg langt unna andre biler og er redd for å få bulk eller riper i lakken. Sånn sett savner jeg våre gamle biler:)
Vi har en gammel, slitt opel astra (98-modell). Den er brukt opp. Vi har aldri hatt lån på den. Vi kjøper nå en Opel vectra som er ti år nyere. Tipper vi kommer til å bruke den opp for det er jo ikke en nybil som kommer til å være verdt noe om fire år. Vi er ikke interessert i bil og satser på å ha denne bilen til vi igjen kan kjøpe en mindre stasjonsvogn. Dvs når vi ikke trenger plass til vogn og slikt. Bil er nødvendig utgift og ser frem til nyere bil forsåvidt, men ingen av oss er det fnugg interessert i bil.
da jeg møtte mr che hadde han en ford Sierra - noen og 80-modell. Den ble i 04 byttet ut med en volvo 98-modell - som vi fortsatt har, til tross for at jeg krasjet den og den nå har forskjellig farge på støtfanger, panser og resten av bilen. (jeg hater den bilen)
Som hovedbil har vi en 06-modell. Den kjøpe vi i 09, så den føler vi fortsatt er ganske ny altså. Volvoen går nå ved neste EU-kontroll - da skal vi vurdere om vi trenger bil eller om vi skal gå for en liten, snerten en (optimalt sett el-bil) Vi har ikke lån på bilene våre.
Har hatt 4 biler, og hatt lappen i 5 år nå. Denne bilen jeg har nå, er vel den vi har hatt lengst. 08 mondeo stasjonsvogn som vi har hatt i 2 år. Storfornøyd med bilen, så ser ingen grunn til å bytte den ut:)
Jeg tror kanskje enkelte her overdriver hvor ofte man må ha "eldre" biler på verksted og at dette skal være en grunn til å bytte bil ofte. Det er mulig vi er unike, men med unntak av da mannen min rygget på en stolpe har det aldri vært noe som helst galt med noen av bilene vi har hatt og de har kun sett et verksted i forbindelse med service og EU-kontroll.
Nja. Min var på verksted i fjor, da kom det på rundt 5000 tror jeg. Skifte batteri, pluss ett eller annet med katalysatoren (?) og noe elektrisk. Aner ikke. Året før kostet det 16000 å få den gjennom EU-kontrollen. Jeg tror ikke den er verdt stort mer enn 20000, stakkars. Nå skal den straks på EU-kontroll igjen. Skjebnetime. :nemlig:
Vi har bytta uendelig mye på bilene vi har hatt, og de har vært nyere enn 6 år. Både på Volvo, Audi, BMW, Mazda, Renault, Golf, Seat, Polo, ja det var de jeg kom på.
Vannpumper, bensinpumper, clutch, slarkne girkasser, sentrallås, speedometer, eksospotte som falt av, osv osv.
Nå med to helt nye biler, så har vi fem års garanti og kan virkelig senke skuldrene. Hater når det er styr med biler.
Vi har hatt to svindyre mandagsbiler og synes det erutrolig deilig med biler med garanti og som i tillegg er driftssikre. Etter å først ha stått med motorhavari på en øde landevei med baby i bilen, for så å oppleve noen år senere at motoren på en annen bil av tilsvarende merke, skar seg uten forvarsel etter 12 km av en 230-km. tur til hytta - med bil full av krukker med uteblomster, klær og utstyr (bl.a. symaskin) for hele sommeren - bestemte vi oss for å satse på forutsigbare utgifter til bil. :ja: Nå har vi to relativt nyte biler med garanti.
Den ene kjøpte vi etter det siste havariet - den andre når leasingavtalen gikk ut på det som var mannens firmabil.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
