Jeg har to unger (2. klasse og siste året på barneskolen) som ikke vil gå i tog. Vi har bodd i utlandet i flere år, og minstemann har ingen erfaring med tog. Han har nå gått prøvetog med skolen og sier at han ikke vil gå. Eldstemann er heller ikke lysten - sier at til og med læreren sier hun ikke skal sende ungene om det blir så dårlig vær som det er meldt.
I tillegg er 17. mai et logistikkhelvete uten like for meg siden keg har unger som går i tog to steder med overlapp. Så hva gjør man da? Er det stuerent å gjøre noe helt annet enn å gå i tog på 17. mai?
Jeg heller veldig mot å si ok, så koser vi oss hjemme med frokost og tog på tv. Hva sier Internettet?
Tiåringen min vil absolutt ikke gå i tog, og jeg tvinger ikke. Jeg oppfordrer, lokker, og har til og med prøvd med bestikkelse ( :knegg: ), men hun har virkelig ikke lyst. Da lar jeg det bli med det, så vinker vi heller til klassen hennes fra sidelinjen.
I din situasjon: Kanskje ikke. I min situasjon: Definitivt. Det er en motegreie hos mange barn at det er kjipt å gå i tog, og det blir stusslig nasjonalfeiring hvis bare 1/5 av barna går i toget. Dette gjelder mest de eldste på barneskolen, og når mine kommer i den alderen blir det ikke aktuelt å skippe tog.
I din situasjon så har jeg sagt nei. Men om min hadde nektet, hadde det vært en annen sak. Hun spiller i korps og har derfor en helt annen type forpliktelse, synes jeg. Det har forøvrig heller ikke vært noe spørsmål om å få slippe.
Femteklassingen fikk valget mellom ny festdrakt og tog eller ikke noe. :knegg:
Hun ville først slippe toget, og jeg sa at da kunne hun bare glemme ny festdrakt; ikke planer om jeg kjøpte det hvis hun ikke ville vise den frem i toget. Da var det greit å gå i tog likevel.
I ditt tilfelle hadde jeg definitivt sagt ja. Hadde tiåringen vært så sikker at hun takket nei til ny drakt, skulle hun også få slippe. Førsteklassingen min får ikke valget. Hun skal gå.
Jeg er enig i at om man spiller i korps har man en annen forpliktelse. Det blir som å skulke fotballkampen. :nemlig: Skolen eldstemann går på har egentlig obligatorisk halv dag for å få ungene til å gå i tog (internasjonal skole), men eldstemann sier at læreren hennes sier at man slipper om man var melding fra foreldre. Jeg var i utgangspunktet innstilt på å la henne gå, og ta med minstemann for å se på. Men nå kjenner jeg at jeg vakler. Om jeg lar minstemann slippe, hva er da grunnen til at eldstemann skal gå? Det er som sagt halv skoledag, men det er nok fordi særdeles få av de utenlandske elevene hadde møtt hvis ikke. :knegg:
Og det er kanskje ikkje helt stuerent å si at jeg har nasjonalfølelsen i Halden etter 3,5 år i USA hvor de er så patriotiske at det er rent nifst. Og denne flaggdebatten i Norge har ikke gjort meg mer lysten på å vifte med norske flagg...
Jeg pleier ikke å gi noe valg, men med en klissvåt og iskald 17.mai i fjor og fare for enda kjipere vær i år er jeg ikke så vrang om en av ungene vil være hjemme.
Selvfølgelig tvinger man ikke barn i 17. mai tog. Jeg prøver å overtale mine til å la være, så jeg skal slippe å reise til sentrum. Men de vil absolutt. :rolleyes:
Jeg ville motatt en togvegring fra barna med stor takknemmelighet. Lager 17 mai og deltar på skolearrangementer og dugnader og stiller i tog med bunad, men bortsett fra familiefest og feiringbiten er det bortimot det værste jeg vet.
Jeg føler at man bør, og ville derfor ha oppmuntret til tog, men ikke tvunget. I din situasjon synes jeg det er helt innenfor å prioritere annerledes kos på 17. mai.
Tja. Jeg hadde nok skippet i din situasjon. Men sånn til vanlig ville jeg nok presset mine litt, jeg vet at det er fridag og fritt land og sånn, men det ville jo ikke vært noen tog hvis ingen gikk. Da blir spørsmålet om hva man synes er viktig på 17. mai.
Femteklassingen vår slipper i år, mens førsteklassingen skal gå. Vi har sagt at man gå i tog til og med fjerdeklasse. (For det gjorde storebror uten at vi bestemte noe der.)
Eg tvinger ikkje mine til å gå i tog, men oppfordrer dei til det. Dvs. eg oppfordrer meg sjølv til å bli ein brøkdel så entusiastisk for tog som ungene. :humre:
Om dei absolutt ikkje vil, ser eg ikkje nokon grunn til å tvinge dei.
Jeg pusher litt, men tvinger ikke. I fjor (fjerdeklasse) tror jeg det var to eller tre av de femten-seksten guttene i klassen til Poden som gikk i toget, så det oppleves tydeligvis ikke som obligatorisk hos dem.
Jeg hadde pushet ganske hardt hvis mine ikke ville tror jeg. Jeg syns barnetog er en flott tradisjon som det er viktig å ta vare på, og det er synd hvis det blir en greie at ingen vil gå.
I fjor var det bare to fra 6 klasse og ingen fra 7ende som gikk fra vår skole, det er trist. Det er en liten skole, og det blir fort til at et par stykker som ikke vil gå som setter trenden for alle. Mine syns tog er gøy, de går helt frivillig. Jeg hadde nok ikke tvunget dem, men som sagt pushet ganske mye.
Her vil ikke barna gå i tog og spurte tidlig om å få reise bort i år og. I fjor jobbet mannen og jeg såg den fæle værmeldingen og tok med ungene på hytta.
De sprang begge rundt i stuen å jublet når vi til slutt sa at vi kunne reise på hyttetur :)
Så her løyser vi det ved å reise bort, hadde de vært hjemme måtte de gått i tog.
Jeg gleder meg til mine slutter å gå, og jeg kan drikke champagnefrokost igjen. :dramaqueen:
Nei, i år ville plutselig ikke poden fordi "ingen skulle". Jeg synes 8-9 er litt for ungt å begynne med kulhetsfaktor, så jeg trommet sammen en mailliste på de jeg kjenner godt og spurte om det var tilfelle. Det var det ikke, alle skulle. Så da skal poden også. :rema1000:
Hvis de absolutt ikke ville, så hadde jeg ikke satt hardt mot hardt.
Det å ikke gå i tog er for meg en ukjent problemstilling. Hvis mine små på 7 og 12 år ikke ville gått i toget, så er det ikke langt unna at jeg hadde tvunget dem. Såfrem det ikke var helsemessige eller andre tungtveiende grunner for å la være :nemlig:
Synes barnetog er det flotteste med hele 17.mai, og dagens høydepunkt :jupp:
Her har det ikke vært et tema, på 17 mai går alle i tog, tror ikke tanken på at man kan slippe har streifet dem. I din situasjon synes jeg derimot at det er helt ok å droppe det. Men hadde nok kanskje tatt dem med til sentrum for å oppleve tog og stemningen.
Jeg har tvunget Guttungen til å gå i barnetoget en gang i hans liv - han var 6 år, rosaruss, og jeg følte det nærmest som en forpliktelse at han deltok. Ungen var pottesur gjennom hele toget - han hatet det fra ende til annen. Det var en alt annet enn hyggelig erfaring for noen av oss.
Jeg er pro tog, og hadde pushet såfremt det ikke var veldig gode grunner til å la være. Å ikke ha noe forhold til det syns jeg heller er en grunn til å delta, ikke til å droppe.
Jeg hadde ikke presset noen til å gå i tog. Om poden ikke vil etterhvert så er det virkelig ikke noe jeg kommer til å tvinge han til, mulig det er fordi jeg egentlig ikke kan fordra hele togstyret.
Jeg hadde ikke skrevet noen melding om å få slippe tog, nei.
Det skulle svært gode grunner til hvis ungene ikke skulle gått i tog når de er i barneskolealder her, i hvertfall. Selv om jeg gjerne skulle sluppet 17. maitog klokka 09.00.
Det blir nok nasjonaldag i Halden og, skal du se :nemlig:
Yngste her er engstelig for mye, spesielt i en sånn setting hvor han mister litt kontroll.
Jeg har pusher litt på, og foreløpig er dette noe han vil.
Det kan godt hende at han plutselig får for seg at han ikke vil der og da, og da skal han få slippe.
Så lenge han vet at jeg eller faren er i umiddelbar nærhet skal det gå bra,
så jeg får bare henge etter så god jeg kan. :knegg:
Mulig jeg kunne blitt med, men jeg vil at han skal mestre dette uten meg/oss.
Jeg ville ikke presset for enhverpris, og idin situasjon hadde jeg ikke kjørt så hardt på. Men i vår situasjon vet jeg jo at han nesten aldri har lyst til å gå på ting,oglar jeg ham slippe angrer han som regel etterpå. Så jeg utøver som Katta mildt press i mange situasjoner, og kommer til å gjøre det samme med skoletoget, selv om jeg mer enn gjerne dropper det for egen del.
Begge ungene har fått beskjed om at det blir tidlig opp og frokost og 17. Mai på tv om de blir hjemme. Eldstemann sier nå hun skal gå om det ikke høljregner. Minsteinnskudd presser jeg ikke slik ting er nå.
Vi får rett og slett se det an. Finklær er kjøpt inn.
Her har skolen sluttet med inneklemt fridag i tilknytning til 17. mai, fordi det merkes på oppmøtet i toget. I år er det altså på fredag før pinse, så det, i kombinasjon med svarene i denne tråden, gjør at jeg spår labert oppmøte i år..
Jeg tror mine nieser dropper hvert år, Oslo toget. Det tar for lang tid har de funnet ut og blir for mye kaos for små barn. Jeg synes det er litt trist at det er slik.
Etter fjorårets kalde og våte 17. mai i fjor erklærte eldste at hun aaaaaaaaldri skulle gå i flere 17. mai tog. Vel, det er visst glemt, for hun gleder seg. Jeg ville utøvet mildt press om hun ikke ville.
7.klassingen min vil overhodet ikke gå i år. Jeg har prøvd med litt forsiktig press de siste dagene,men hun nekter,så da får hun slippe,jeg gidder ikke krangle. Været skal visst bli kaldt og relativt utrivelig også,så det er egentlig greit om vi kan slappe av den dagen. :)
Jeg hadde foretrukket å dra bort denne helgen, men LilleVenn ville være hjemme og feire 17.mai. Da hører det med å gå i tog (ihvertfall ut barneskolen). Det har sålangt ikke vært et tema å slippe.
Mine to er jo bhg-unger enda, og gleeeeeeeeeder seg til toget, de har øvetmed flagg hjemme i ei uke, har fått blåsetut og er motivert som fy.
Mor selv elsker 17. mai, og kan ikke forklare hvorfor. Stryke tøy (åhh, må få lagt skjorta i kjøleskapet slik jeg skulle gjøre i går, for å slippe å stryke i morgen, men det må jeg visst....) og tidlig opp (nåja, i år skal vi gå i et tog som starter klokka 12, og mine unger er våken før halv sju uansett, så....) ofte kaldt og vått (meldt fint i år) og mye folk og mas om is og kaker (og en mor som ikke er helt dreven på dette med is og kaker og ikke-egg), men jeg bare ELSKER 17. mai, og er glad for at ungene også, i alle fall enn så lenge, setter pris på det.
jeg har studert programmene, siden vi går i et annet tog enn der vi bor nå, vi går i det toget der bhg skal gå, siden begge går i bhg, altså i en annen skolekrets, og vi kommer til å droppe bhg og følge skolen om to år når Knerten blir skolegutt. Man trekker teknisk sett begge togene, men da må vi droppe nasjonalsang, taler og kaffe/kaker/lek på skolen for å dra til det andre toget (og for all del, rekke sang, kaker og lek på DEN skolen da) men det gjør vi der han går på skole, jeg synes skole har rang i så måte.
Jeg ville nok utøvet mildt press ja, ganske sterkt også egentlig, man GÅR i tog.
I HI sin situasjon blir det fort litt annerledes, men altså, jeg kommer om et par år til å la yngste "slippe" sitt tog, for å gå i broren sitt.
Jeg ønsker at mine barn skal kjenne et ansvar i fellesskapsarrangementer. Jeg ønsker at de skal kjenne på gleden ved å delta i samvær med andre ved høytidelige anledninger og festdager. De ville ikke i kirken da søskenbarnet konfirmerte seg for at par uker siden heller, men det kunne de selvfølgelig ikke få lov til å velge bort. Sånn er det med 17. mai også. Og festdager på skolen, barnebursdager - generelt tilstelninger der det er viktig for andre og/eller felleskapet at folk deltar.
Når man har gode grunner til å ikke dalta, så gjør man ikke det. Så får man jo selv definere hva "gode grunner er". I ditt tilfelle med blanding av logistikkproblemer og liten lyst samt at det er strevsomt for tiden, kunne jeg valgt å bli hjemme.
Her er det obligatorisk oppmøte for barneskolebarna i barnetoget. Men det er et lite tog og en ikke for lang rute. Og i år ser været mye bedre ut enn det var i fjor.
Uansett er alle ungene mine gira på å gå i tog og ikke minst få kaker og is på skolen etter toget. Så her har det ikke vært oppe til diskusjon.
Barnetoget er obligatorisk skole hos oss, så den dagen noen ikke vil gå i tog skal det være tungtveiende grunner til at de slipper.
Men det er litt mindre forhold her, og vi har funnet ut av vi rekker "alt" selv om ungene går i tog og vi er med på å arrangere dagen. Det gjør ting enklere og de "må" gå i tog.
Mini går i tog med klassen, ingen diskusjon. Frøkna med korpset. Jeg elsker 17. mai, barnetog og korpsmusikk er en stor del av denne dagen. Man blir hjemme ved typ sykdom, ikke fordi det er dårlig vær.
Hva med å velge ett av stedene og dra samlet dit? Jeg forstår ikke argumentet om at han ikke vil fordi han ikke har erfaring. Det er mye man ikke har erfaring med.
Ellers: Jeg syns ikke "vil ikke" er godt nok argument for ikke å gå i 17.mai tog. Det blir stusselig 17.mai hvis alle bare skal se på. Dvs det blir faktisk ikke noe særlig å se på.
Som ekte nordlending må jeg innrømme at jeg er litt mildt hoderystende og humrende til argumentet om at dårlig vær skal være fritaksgrunn. :humre: I år er det meldt sol og 15 varmegrader her hvor jeg bor, men det er unormalt. Regn og 2-3 grader er ikke et ukjent fenomen på 17. mai.
Å la barna få lov til å velge bort 17. mai-tog pga regn, høres bare curlete ut. Jeg er overasket over at såpass mange i denne tråden gir uttrykk for at det er helt uproblematisk. Den gjengse tonen ellers her inne, heller som regel mer mot at man ikke ønsker st barna skal sluntre unna, at de skal bidra, lære å ta ansvar for fellesskapet etc. Jeg vet ikke om jeg skal trekke fram ord som sjokkert, men skikkelig rart (og uheldig) synes jeg det er. (Tar forbehold om Oslotoget, gir det skiller seg markant ut fra alle de andre togene, og her kan det være aspekter jeg ikke kjenner til.)
Tja. Ta ansvar og lære seg å bidra er ganske plikt- og ikke glede-relaterte begreper i denne sammenhengen, synes jeg. Jeg synes poenget med å feire, sånn overordnet sett, må være at det skal være hyggelig. Å ikke ønske å feire 17. mai blir litt som å ikke ønske å feire bursdagen sin, og det synes jeg jo man skal ha lov til å velge bort dersom man virkelig ikke vil. Jeg synes det blir noe annet enn å være med på f.eks. fellesarrangementer for å rydde søppel, innsamlinger på speideren, dugnader på skolen eller andre fellesting som faktisk har et nytteaspekt - slikt ville jeg ikke latt ham slippe bare fordi han ikke hadde lyst eller været var dårlig eller noe sånt.
Jeg pusher som sagt litt (i praksis egentlig bare så mye at jeg "tar for gitt" at Poden skal gå i tog og ha relativt pene klær på, i stedet for å spørre ham om han har lyst), fordi jeg faktisk synes det er et poeng å delta i fellesskapets tradisjoner. Jeg synes det er et poeng å være med på den feiringen fellesskapet legger opp til, og jeg synes barnetog er en veldig hyggelig måte å markere en nasjonaldag på, og jeg synes at de har ikke vondt av hverken å kjede seg en havannen times tid mens de venter på at toget skal gå, eller av å gå selve toget, selv om det er et stykke. Jeg mener ikke at jeg synes ungene skal få bestemme helt fritt hva de skal gjøre, med den begrunnelsen at "poenget er at det skal være hyggelig". Men dersom ungen virkelig ikke har lyst, dersom toget føles som utelukkende slitsomt og ubehagelig, som meningsløs og slitsom gatetrasking mens tusenvis av fremmede, bråkete mennesker ser på (en oppfatning jeg kan ha mye forståelse for), så ser jeg faktisk ikke den voldsomme positive verdien i dette (for hverken de andre i toget eller dem som ser på) som ville gjøre det rimelig å tvinge det gjennom.
Jeg velger selv å dra ham gjennom tog-delen av feiringen, og fyller på med is og pølser både før og etter for å gjøre totalen mer lystbetont for ham, og snakker blidt og positivt om det hele og tar mange bilder og planlegger noe hyggelig hjemme etter toget. (Å delta i leker i skolegården har ingen av oss lyst til, så det gjorde vi bare det året det var hans klasse som var ansvarlig.) Litt som at jeg ville prøvd å finne frem til en eller annen måte å feire bursdagen hans på som han ville synes var OK samtidig som den ivaretok folk rundt ham, dersom han ga uttrykk for at han slett ikke ønsket en "vanlig" bursdagsfeiring. Men hvis han virkelig ikke ville, hadde jeg droppet det. Og det samme gjelder barnetoget.
Jeg var jo en av dem som sa at det sikkert var folk nok i toget som det var, men da tenkte jeg på egen situasjon. Her er det flust av barn i toget, og jeg tenker ikke at det er å la være å stille opp/ikke bidra om man en gang ikke orker å være med i toget. Det ville blitt noe annet om det var snakk om et veldig lite tog der man var avhengig av at alle stilte for at det skulle bli noe futt over det i det hele tatt. Jeg skuffer unger avgårde på treninger, selv om de egentlig synes det er mest kult å bare være med på cuper, de er med og rydder siste skoledag når halve klassen har dratt på ferie/hytta fordi de uansett "bare skulle rydde" og de må gå i bursdag til den minst populære gutten i klassen, selv om "sjefen" blant gutta har sagt at det sikkert er kjedelig og at han iallfall ikke gidder. Om de en gang ikke ville gå i toget, tror jeg ikke jeg ville reagert, eller tenkt at det var curlete å la dem slippe. Jeg er så lite curlete ellers, at det sikkert bare ville vært positivt for dem å bli curlet for for en gangs skyld. :knegg:
Her er det heldigvis flott å gå i tog:flagg:
De gleder seg!
Jeg synes barnetoget er det flotteste med hele 17.mai. Mange flotte barn som synger og tilsynelatende ser veldig glad ut!
Jeg synes det hadde vært ille om denne tradisjonen ble borte.
Barna våre må nok gå i alle år, men her varer ikke toget mer enn 1 time. Det er anderledes om det tar 3-4 timer synes jeg.
Jeg er litt overrasket over denne diskusjonen. Faktisk. Jeg oppdrar mine barn til å være med i felleskap og ta ansvar. Vi har deltatt på alle dugnader vi har blitt invitert til noen gang. Mine barn er trivselsledere, og har alltid invitert alle i fødseldagsselskaper. Mannen er frivillig fotballtrener og jeg har hatt alle verv det er mulig å ha i barnehage- og skolesammenheng. Vi har åpent hus for barnenes venner og oppfordrer dem til å ta med seg hjem også de som kanskje ikke har så mange å henge med om ettermiddagen.
Men at 17. mai tog skal være en forpliktelse og at det er curlete å si at dersom barn ikke synes det er noe morsomt å stå i en halvtime og vente i kulden for så å gå gjennom byen for tilslutt å stå i milelange køer for å ta bussen hjem og hele tiden sloss seg gjennom enorme menneskemengder uansett hvor man skal. Det forstår jeg ikke. Jeg liker 17. mai. Men 17. i Bergen sentrum er et evigvarende kaos, alt for mange mennesker og stort sett surt og kaldt.
Ja. Jeg skal være en av de første for å stå på barrikadene for å være med på felleskapet. Og jeg er oppriktig sur på de foreldrene som har reist bort den ene 17. maien vår klasse har ansvaret for opplegget på skolen. Men jeg nekter å gå med på at det å gå i 17. mai tog skal være en plikt. Om det ikke er fordi vi selv synes det er gøy, så går vi ikke. Så enkelt er det.
Kunne aldri falle meg inn å tvinge noen som helst å gå i tog. Mine fikk alltid velge selv. De likte å gå i tog da, så de stilte alltid opp da de gikk på barneskolen. Nå har jeg store unger. Hun yngste går nå i åttende klasse. Hun sier at hun kanskje skal gå i toget i morra. Jeg er egentlig ganske så sikker på at hun kommer til å stille opp i år også.
Ja, åpenbart, ellers så ville det jo ikke vært naturlig for deg å gi dem valget.
Jeg lo da jeg leste den første som skrev at barna kunne velge å være hjemme fordi det regnet - jeg trodde det var tøys! Det er klart det er forskjell på 17. mai og en konfirmasjon, men for meg stiller "Jeg vil ikke gå i 17. mai-tog fordi det regner" i samme kategori som jeg vil ikke gå i kirken i Lises konfirmasjon for det er så schedelig!"
Jeg ble vel mest av alt overrasket. Her går alle i tog, og jeg har verken som lærer eller forelder opplevd at barn får lov til å velge bort 17. mai- toget uten noen annne grunn en regn og komforthensyn. Og som når det gjelder bursdager - plages man av feiringen, så er det selvfølgelig noe helt annet.
Tja, Zoë, det er vel bare å innse at det finnes de av oss som ikke har det samme nasjonalromantiske synet? Og som ikke lar seg sjokkere over at det finnes sånne som deg som mener det er en plikt, men lett lar seg irritere over den "går det virkelig an å være så usolidariske"-greia du holder på med nå.
Frøkna gleder seg ikke spesielt, men hun skal gå. At det er kjeeedelig er ikke grunn nok til å droppe det. Her går de bare 3 km tror jeg det er, og det går i rusletempo, og det er relativt små og oversiktlige forhold.
For oss er dette en av de tingene vi ser på som standard å møte opp på, andre har sine ting. Jeg er overhodet ikke dronningen av tradisjoner, og har full forståelse for at folk velger ulikt. Men jeg synes det blir feil å velge bort alt som ikke er 100% obligatisk og kan smake av kjedsomhet eller venting. Men igjen, har man barn som har mer enn nok å stri med i skolehverdagen osv forstår jeg at slike ting ikke er noe man trumfer igjennom.
Dessuten er jeg jo skeptisk til at surmulende og/eller gråtkvalte unger i toget hever feiringen i noen særlig grad for de øvrige tilstedeværende. :humre:
Ja altså, jeg synes faktisk det er trist og leit å se unger i toget som overhodet ikke koser seg på turen i 17. mai-toget. Det kan jo ikke akkurat bli noen gode minner ut av sånt.
Bokormen: "ikke noen grunn til å velge bort fordi det er litt kjedsomhet eller venting?" Er poenget at man skal vær så god lide litte granne, fordi det er så sunt for utviklingen?
Mine barn surmuler av og til over å måtte gå i kirken. Eller over å måtte gå på konserter og/eller utstillinger for den andre. Og det er selvsagt ikke noe valg. De går på alle søstrenes forestillinger. De stiller i kirken ved alle arrangementer. De sitter rolig ved bordet i lange familiemiddager.
Men at de skal kjede seg og fryse og slåss med folkemengdene på 17. mai bare fordi det er en plikt? Jeg lover deg at i Bergen sentrum 17. mai kunne halvparten av de som er der holdt seg hjemme og det hadde bare vært en lettelse for alle andre.
Når det er sagt. Vi er i sentrum hver 17. mai. Fordi de vil gå i tog. Det er meg som kjeder meg og fryser og sloss med menneskemengdene. Og for meg er det en plikt. Fordi jeg har barn som har lyst til å være der. Jeg hadde holdt meg hjemme ellers.
Men ja. Jeg synes det merkes på ganske mange barn og unge nå at de har vært forskånet for ting som er kjedelige. Og jeg tenker ikke bare i retning bortskjemthet, men at ting som tilhører dagliglivet oppleves som fryktelig vanskelig. (Må jeg ta buss? Da må jeg vente en halvtime etter trening :sjokk: Må jeg gå hjem? Det er kuldegrader jo. :sjokk: Må jeg være med på den siste kampen, da må jeg jo vente en hel time i hallen? :sjokk:)
Det er jeg helt med på. Men mener du med dette å argumentere for at ungene må gå i 17. mai-toget fordi de skal øve seg på å gjøre kjedelige ting? For det synes jeg jo er en fryktelig kjip måte å feire nasjonaldagen på. At de må vente på bussen eller gå hjem fra trening er jo rent "funksjonelle" ting som det har en nytteverdi å gjøre (og som jeg absolutt synes de skal være nødt til innimellom), men poenget med barnetoget er da at det skal være i alle fall litt morsomt og hyggelig?
Jeg tenker at det er forskjell på å virkelig mislike å gå i tog, og å bare synes det er litt kjedelig eller uhipt. Et barn som ikke trives med konseptet store folkemengder, fløyting og halloi synes jeg skal få lov til å slippe å gå i tog, evt eksponeres for det på en begrenset og skånsom måte for å kanskje kunne ha en ok dag likevel. Hvis begrunnelsen derimot er at det er kjeeedeliiiiig så blir i alle fall jeg litt mindre medgjørlig. Ikke sånn at jeg ville ha tvunget noen til å gå i tog, men jeg ville i alle fall ha oppmuntret litt mer bestemt. (Og dette handler definitivt ikke om nasjonalromantikk. Jeg er ikke veldig glad i tog og halloi og folkemengder og fløyting selv nemlig. Men kanskje litt om fellesskapsansvar og verdien av å være med på et større fellesskap for en gangs skyld.)
Ja, det er omtrent der jeg også er. :nikker: Så lenge noen av vennene til Poden går, så skulle jeg hatt en bedre grunn enn "synes det er kjedelig" for å si at han slapp. Men jeg ville ikke sagt at han måtte dersom f.eks. ingen av klassekameratene hans var der. (Det så en stund ut til at det skulle være tilfelle i fjor, men så kom en av de andre guttene, og enda en sluttet seg til dem senere, så da var de i alle fall tre.)
Jeg er skuffende lite nasjonalromantisk. :knegg: Men jeg er veldig opptatt av å se når det er passende å sette felleskapet foran individuelle behov. Det til side - mitt inntrykk er at de fleste i barneskolealder synes det er morsomt å gå i 17. mai-tog, så selv om hele 44% svarer at dette er frivillig for deres barn, så gjenspeiles det jo (heldigvis ikke) i togene rundt om kring.
Du må gjerne la deg irritere over min holdning i denne tråden, på samme måte som jeg lar meg irritere over den motsatte holdningen.
Denne tråden får meg til å tenke på jule- og sommeravslutningene vi har på skolen. Den består av en avslutning i gymsalen med underholdning. Folk har skrevet taler, elever har øvd på sang og dans og annet og det er en miljøskapende fellesskapsopplevelse. Det er imidlertid slutt på fraværsføringen for terminen, så om man velger å sove lenge og skippe hele greia, får det ingen konsekvenser. Jeg tenker hver jul og hver sommer over hvor glad jeg er for at ikke majoriteten tenker sånn. Det er stappfullt og det er en blanding av høytidelig og morsomt og det skaper felleskap, tilhørighet. Jeg synes fellesskap og tilhørighet er uendelig viktig. Alle tenåringer liker å sove lenge og ha fri, så om egne komforthensyn kom først, ville det vært nærliggende å tenke at det hadde vært glissent i lokalet. Jeg er glad for at det ikke er sånn generelt, og jeg synes at de som faktisk velger å heller sove den dagen (det ar alltid noen), er uhøflige mtp medelever og andre som har øvet lenge til denne dagen og de unndrar seg ansvaret for fellesskapet.
(En annen diskusjon, som er vel så viktig, er å vite å ta godt nok vare på seg selv til å drite i fellesskapets behov når det er nødvendig. Ingenting er svart-hvitt.)
Eller kanskje dette gjenspeiler at mange av ungene går selv om det er frivillig, fordi de - som du sier - synes det er morsomt. :) Det ville jo være det aller beste.
Og sett fra den andre siden: Dersom ingen unger egentlig syntes det var morsomt å gå i tog, så hadde det jo ikke lenger vært en hyggelig tradisjon, og da kunne man jo bare avsluttet den.
Enig. Jeg synes storebror skal gå i tog ut barneskolen i alle fall, og synes egentlig det er en del av den kulturelle oppdragelsen og går på å ta vare på vår kulturarv. Jeg tenker at ganske mange ting kan gi ungene gode minner og tradisjoner i ettertid selv om de personlig ville valgt det bort der og da.
Jeg opplever at det er nettopp slik det forholder seg for de aller fleste i barneskolealder. Og poenget må jo nesten være at det skal være en fin opplevelse - om vi alle bare gruer oss og klistrer på oss falske 17. mai-smil, så er det på tide å avskaffe hele greia. :humre:
Jeg hører sjelden barn klage over 17. mai, men mange voksne gir uttrykk for å ikke like feiringen så godt. Selv synes jeg det er hyggelig med noe så sjeldent som en folkefestdag (og det til tross for at jeg ikke er nasjonalromantisk anlagt, som det hevdes over her - tvert i mot, jeg har et anstrengt forhold til nasjonalromantikk og flaggbruk). Det er vel den ene dagen i året vi har noe sånt i dette landet? St. Hans aften også, kanskje?
Ja, det er det som er en del av min indre argumentasjon også. Det er en såpass spesiell ting, det med norsk 17. mai-feiring, at jeg synes det har en verdi i seg selv å delta i den og ha minner om den fra oppveksten sin. Det er så mye som er tverrnasjonalt og globalt nå for tiden, og jeg merker mer og mer at jeg liker at man innimellom kan ha lokale eller nasjonale tradisjoner og kultur og "greier" som andre ikke driver med. (Selv om jeg selv ga blanke i hele dagen fra jeg var 20 til jeg fikk barn selv. :knegg: )
Nei det er virkelig frivillig. Ingen av våre er veldig gira på sånt. Barnetoget i byen har vi aldri vært på (starter før vi har stått opp), og i fjor skippa vi opplegget på skolen. Da hadde vi vært på opplegget der siden 2004 eller noe. Tog, kaffe og kake i gymsal, muligens noen lodd, de vil ikke være med på leker, og så hjem og vrenge av seg. Fin fasade og juhu! Vi gjør noe annet i år også, og sikkert neste år og. Året deretter skal minstemor få teste det ut, når hun er blitt skolejente. Utover det legger vi opp dagen slik ungene føler for det. Ingen familie eller forpliktelser her, og samme for meg.
Jeg tror det er mye jeg kunne ha valgt bort gjennom oppveksten om jeg hadde fått inntrykk av at det var frivillig. (Det finnes ikke et eneste kringlemerke i Norges land som ikke forledrene mine insisterte på å svinge innom når vi var på biltur om somrene, f.eks :humre: ). Som voksen er jeg jo veldig glad for at jeg ikke hadde den valgmuligheten - det har jo gitt meg en kulturell- og opplevelsesballast som jeg ikke ville vært foruten.
Jeg husker med gru da jeg var 17 og hadde kjæreste i England, og han skulle ta meg og en venninne med på Londontur. Han tok oppgaven alvorlig og skulle vise oss alle de viktige tingene. Som en avslutning på dagen, mente han at vi skulle svippe innom Buckingham Palace. Men venninna mi og jeg sa at vi heller ville gå på McDonalds... Han ble jo skuffet! Og jeg kjenner at jeg fremdeles blir flau når jeg tenker over det. :o (Det er mulig jeg var beruset av friheten til å kunne velge bort en kulturell aktivitet :knegg: )
Nå skal det sies at jeg syntes jo ikke alle kirke- og museumsbesøkene var forferdelige (selv om jeg sikkert som 8-åpring glatt kunne ha valgt det bort mot en soft is på en benk e.l) - jeg lærte jo å sette pris på det. Jeg lærte å tenke at sånt var viktig. Det tenker jeg jo om 17. mai også. Jeg synes kulturelle tradisjoner er viktige.
Jeg er enig i det, Zoë. Vi drar med Poden vår på masse kulturelle greier uten å spørre om han har lyst (han vil nok alltid heller spille på DS-en og/eller spise pølse, hvis han får velge fritt :knegg: ), både fordi vi har lyst og fordi vi vil gi ham en bredere opplevelsesbakgrunn enn han selv er i stand til å komponere. Men til en viss grad gjør vi det på hans premisser, og vi lar ham være med på å avgjøre hvordan vi legger opp ting, være med på å velge hvilke ting vi skal gjøres (av et utvalg vi har definert) og tar pauser eller avslutter før det blir bare kjipt og kjedelig. Og fyller på med is. :knegg: Det er en avveining, er poenget mitt - det er pluss- og minussider ved det meste, og det er våre prioriteringer veid opp mot hans ønsker. Det er aldri irrelevant hva han mener om det hele, men det betyr ikke at det er bare hans mening som skal avgjøre. Men jo sterkere hans mening er, desto sterkere veier den.
Her ville det ikke vært noe alternativ å være hjemme. Hvis det er vanskelig å få dem til å gå i toget, fordi det er ukjent, så ville jeg i hvert fall dratt og sett på toget. Hvis det er to ulike tog ville jeg valgt det som var for 2.klassingen, så han får sett hva det er, og kanskje får lyst til å være med neste år. 7.klassinger er ofte litt vanskeligere å motivere. Jeg ville også gjort mye for at de skulle oppleve det som en positiv dag. Kle dere opp, vift med flagg og ha det gøy. Jeg vet ikke om noen barn som ikke synes det er stas med leker på skolen og så mye is og pølser de vil ha. Lag noen hyggelige tradisjoner for dere selv, som passer for dere. Men ut å se og opplev folkelivet i hvert fall en stund. Ikke bare sitte inne og se toget på tv.
Ikke til HI, men jeg synes det er litt trist at 17.mai som barnas dag vannes ut av voksne som synes det er slitsomt eller kjeder seg. Hvis alt barna hører hjemme er hvor slitsomt det er, hvor mye ståk det er i toget, hvor kjedelig det er på skolen etterpå osv, får de ingen god opplevelse av 17.mai. Og er det for strevsomt så kan man kanskje endre noen av tradisjonene? Men jeg kjenner dessverre mange som dropper lekene fordi det er for kjedelig for de voksne. Jeg kjenner også barn som aldri har deltatt i 17.-mai-arrangement, fordi foreldrene ikke orker, men heller tilbyr ting som tusenfryd eller andre morsommere ting. Det synes jeg man kan gjøre en annen dag. Og ja, så lenge man har barn, så synes jeg faktisk 17.mai er noe man MÅ litt. Hvis ikke det er tungtveiende grunner til å la være. (Og det har vi sikkert ulike grenser for hva er).
Ja, sånn gjør vi det også. Poenget er jo nettopp at de skal oppleve det som positivt og at det ikke blir noe de tenker over med gru når de er voksne.
Da mannen og jeg ble sammen som 19-åringer og begynte å resie på ferie sammen, var det bare en helt selvfølgelig del av ferien å få med seg en del kulturelle aktiviteter. Det hadde det helt sikkert ikke vørt om vi ikke begge var vant til dette fra oppveksten. Jeg ønsker det samme for mine barn.
Jeg er enig i alt dette.
Det var flere ganger i oppveksten søsteren min og jeg heller ville spise på McDonalds enn på en lokal kafe, heller lese bok enn å gå på et museum etc, men ikke alltid vi fikk det som vi ville. Det var ikke sånn at vår mening aldri telte, men jeg er da glad for at mamma og pappa tok ansvar litt ut over våre ønsker der og da.
Kirkebesøk styrer de selv. Eldste deltar ikke, men nr. 2 deltar. Jeg finner det uproblematisk - ja faktisk veldig ok - å gi dem styringsrett på slike ting. De viktige ting som skole, lekser, rydding, bursdager, fotballkamper, og andre ting der deltakelse faktisk betyr noe, er obligatorisk. Mens andre deler av livet synes jeg det er helt greit at de har litt råderett over.
(og så synes jeg faktisk det er kjempeviktig å bry meg om hva de synes på en del ting, og må kjenne etter av og til om ting er viktige for 'det er bare sånn det er'/fasade, eller faktisk er av betydning. Jeg diskuterer av og til med andre foreldre som mener og bestemmer ut fra at 'sånn er det', men det ligger reelt sett ingen god forklaring bak. Det skal liksom bare være sånn.
Å ikke bry seg om hva andre gjør, men velge selv er generelt også noe jeg vekter høyt, og ønsker at barna skal se at går fint. )
Jeg vet ikke hva jeg ville gjort, for har ikke den problemstillingen hjemme hos oss. Alle ungene synes det er stas å gå i tog, men hadde de hatt store protester så måtte de uansett vært med oss til byen og sett på toget (og ville være hjemme og sett tv eller data hadde de ikke fått lov til), og da tenker jeg de hadde kommet frem til at de allikevel ville gå når de så alle klassekameratene. 17. mai så er de vant med at vi står opp litt tidlig, koser oss med frokost, alle hæler blir plastret sånn for sikkerhets skyld, og på med finstasen før vi drar til byen for å se på toget, og etter at de ble skolebarn så har de gått i toget selv.
Det er da vel ingen som sier at barna alltid får det som de vil, fordi de ikke deltar i 17.maitog?
Poden her går i tog, men som sagt om han noen gang nekter fullstendig så kommer ikke jeg til å tvinge han. Det betyr virkelig ikke at han alltid får det som han vil.
Ham får jo ikke alternativet heller, så om han ikke vil gå i tog så må det komme fra han selv.
Jeg synes ikke sønnen min er gammel nok til å vurdere helt selv hva han setter pris på, for å sette det litt på spissen. Spør jeg ham hva han vil gjøre, eller hva han har lyst til å spise, har han i utgangspunktet bare et par alternativer klare, og velger blant dem. Ofte blir han veldig fornøyd når vi foreslår - eller bare bestemmer - noe som han ikke ville kommet på selv. Det handler jo delvis om at han umiddelbart tenker på det han kanskje liker best (og ikke på alle de tingene som ville kunne komme som nummer 2, 3, 4, 5 og så videre), men også om at han ikke vet hvor mange muligheter han egentlig har å velge blant - og ikke minst reflekterer han ikke stort over hva han vil kunne sette pris på på sikt.
Når det gjelder det første, så er det jo veldig avhengig av hvor man er i landet. I Oslo, som i Bergen, kunne meget vel halvparten av barna droppet det, og toget hadde blitt bedre. Det er altfor langt, det er altfor mange folk. Jeg personlig synes at man bare skulle fått gått annethvert år eller noe i bytoget.
Når det gjelder det andre, så er det mange ting jeg presser barna mine til. Å feire 17. mai på tradisjonelt vis er definitivt ikke en av dem. Jeg synes jo selv det er en opplevelse, kanskje særlig i Oslo der de får se kongen; jeg husker jeg så på dem på TV og var litt småmisunnelig selv som barn. Jeg vil gjerne gi dem gode minner fra barndommens 17. mai. Men jeg har ingen interesse av å gi dem tvangsminner. :gal:
Men det er da ingen her som sier at de forteller barnene at dette er kjedelig, så dette dropper vi. Jeg smiler og ler og koser meg i byen, fordi det er der jeg må være, fordi det er der barnene er. Jeg sitter ikke akkurat og sier, "skal vi dra til byen og fryse, eller skal vi sette på en film og finne frem snop her hjemme, midt på dagen".
Og når Zoe sier at der hun bor har heldigvis ikke barnene noe valg, for der går de i tog. Erfaringen viser at dersom barn får valget, så vil veldig mange gå i tog, de synes det er gøy og det må jo være det som er poenget, ikke at de tvinges fordi det er så sunt å kjede seg av og til, men at de er der fordi det faktisk er hyggelig.
Jeg er helt med på å introdusere barn for ting fordi om de ikke vet hva det er så kan de heller ikke velge. Mine barn har vært med i 17. mai tog og i kirken og på konserter gjennom hele oppveksten. Og jeg har fått barn som jeg kan lese Festspillprogrammet sammen med og vi sitter og velger hva vi har lyst til å få med oss i år, og gleder oss alle sammen. Og de går i tog.
Men jeg mener fremdeles at om de hadde kommet og ønsket å få slippe 17. mai toget, så hadde jeg sagt værsågod. Men ta sine plikter det året deres klasse har ansvaret på skolen. Det må de og det gjør de.
Nei tvangsminner høres ikke noe videre ut. :humre:
Det vil vel bare skje for barn som opplever folkemassen på 17. mai som traumatisk og angstskapende? Da vil det åpenbart være god omsorg å la de vre hjemme. Men barn som synes det er ubeleilig med regn eller som heller vil se på TV, vil gjerne hoie og veive og rope sammen med resten av gjenegen når de bare kommer seg ut. Også sitter de igjen med helt udramatiske, hyggelige 17. mai-minner.
De har helt sikkert et valg her, vi har ikke fått noen strenge beskjeder fra skolen - det er bare vanlig at alle deltar, og jeg har helt ærlig aldri vurdert at det skulle være noe alternativ. Var det ikke nasjonaldag, ville de jo tilbragt dagen på skolen.
Ellers er jeg enig at å øve seg så veldig på å kjede seg kanskje kan høres kjedelig og gammeldags ut, men det er da et snev av fornuft i det. Barn som ikke har utholdenhet og evne til å utsette nytelse/egne behov er ikke så innmari godt rustet til livet. Det siste her er en generell betraktning, og ikke knyttet spesielt opp mit 17. mai-tog, selvfølgelig.
Nei, hva de som er her sier til barna vet jeg ikke. Men har møtt folk, IRL, som sier at "vi dropper 17.mai, for barna synes det er så kjedelig", når det helt tydelig er de selv som ikke liker det. Og hvor barna har fått valget mellom tusenfryd eller 17.maitog. Jeg har også opplevd voksne som står sammen og prater om hvor slitsomt og kjedelig alt er, med barna surrende rundt beina. De får helt sikkert med seg budskapet.
Men de fleste barna jeg kjenner/jobber med gleder seg stort til toget, og lekene, og isen og pølsene (eller hva man nå har som tradisjon), og de fleste voksne også. :nikker:
Jeg er helt enig i at det er god omsorg å verne barna hvis toget og folkemassen er forbundet med angst og sterke følelser.
Jeg synes ikke deltakelse på alle områder betyr noe nei. Man skal vite hvorfor man feirer nasjonaldagen ja, og hva det betyr. Man skal vite hva kristendom går ut på, og hva som skiller den fra andre religioner. Men at man på død og liv må gjøre en del ting fordi det bare er sånn det er og 'alle andre gjør det', nei det er jeg ikke med på. Helt greit å styre på med tog og pølser og is. Helt greit å velge å gjøre noe annet. Som sagt så har vi styrt på med dette fra 2004 til 2011, i den tro at dette må vi gjøre, for det er jo barnas dag. Det var bare det at barna ikke syntes det var den store høydaren, og da fant vi ut at vi kunne prøve noe annet.
Nå vet jeg ikke hvor du bor, Zoë, men har du noen gang vært i Oslo på 17. mai? Man kan fint ha en kjip dag uten at man er sosialt hemmet og har angst og det hele. :humre:
Det er i grunnen mest "tråkking" jeg ser på de ungene jeg kjenner i toget, ikke så mye begeistret hoiing. Det har kanskje en del å gjøre med det urimelig svære og logistikkrevende toget i Oslo - det er veldig stort, det er stappfullt av folk, det er oppstilling en time før de skal gå (og oppstillingen er igjen en time etter at de har samlet seg i skolegården før felles avmarsj til byen). De er jo slitne og leie før de i det hele tatt har begynt å gå. Ikke for å være prinsipielt negativ, men jeg kan altså fint skjønne at mange synes det er pes underveis også, ikke bare noe som høres litt mer slitsomt ut enn å sitte hjemme og se på tegnefilm.
.jpg)
.jpg)
