Sant det er tilnærmet umulig å vaske en saccosekk inni?
Hunden tisset nettopp i saccosekken. Ikke lite heller. Hun tisset en stor dam og jeg rakk å se dammen synke sakte inn i saccoen før jeg fikk gjort noe med det. Saccosekken var til og med våt under. :dåne: Mannen mener dette fint lar seg løse, men vet ikke helt hvordan ennå.. Foreløpig har han helt maismel på overflaten, men det hjelper jo ingenting på det som er inni.
Jeg sier æsj og vil kaste, han vil vaske, men hvordan? Det er hundens saccosekk, og hun elsker den, så vi må evt finne en erstatning nokså fort.
Hvis du har tilgang på stor vaskemaskin og kan putte hele inni, er det jo greit nok. Hvis ikke er det nok kasting, evnt utbytting av innmaten som er tingen.
Jeg hadde kastet. Og kjøpt noe nytt som var lettere vaskbart, tror jeg.
Hunde vår kom med en seng som ikke er det minste myk, de er metallstenger som det er stramt trukket stoff mellom. Hun biter i stykker alt annet (Ja, mannen måtte nå prøve likevel, som om ikke faren hans visste hva han snakket om når han hadde hatt hunden i 7 år..) Hun har mengder av fleecepledd, så hun har det mykt og godt likevel, altså. Pleddene biter hun også huller i, men de er rimlige å erstatte.
Ja, vi får kjøpe en hundeseng. I morgen den dag. Lurer på hvor det er størst utvalg her på disse kanter. Har brent meg på å kjøpe på nettet før, jeg må kjenne på de hundesengene, den vi kjøpte var ikke myk.
Hunden vår sover i sofa og andre steder på dagtid, bortsett fra når vi ikke er hjemme, da sover hun i denne saccosekken. Hun har også stort bur med myk madrass og lammeskinn, men der liker hun seg bare sånn passe. Jeg er helt sikker på at hun må ha noe mykt og saccosekklignende for å godta det. Helst med høye kanter rundt.
Jeg er overrasket over at hun faktisk tisset på soveplassen sin. Trodde ikke de gjorde det. Hun er seks måneder, men har nesten aldri tisset inne, kun noen få ganger på golvteppet da hun var 2-3 måneder.
Det trodde ikke jeg heller at de normalt sett gjorde, men jeg har aldri hatt valp, så vår har aldri gjort slikt egentlig. Mannen trodde et øyeblikk hun hadde gjort noe annet på teppene sine for et par uker siden, men det viste seg å være at hun hadde kastet opp, en god del ufordøyd mat også. (Da det viste seg at hun hadde akutt livmorbetennelse)
Åjada, det gikk bra, heldigvis ble "om hun ikke er bedre til vi kommer hjem fra jobb ringer jeg dyrelegen" til "jeg ringer dyrelegen for å høre når de åpner" og det medførte en time klokka 12, og operasjon umiddelbart (alternativet var å avlive) og nå er stingene tatt denne uka, og hunden er god som ny. Null mer løpetid! (Ren bonus for oss som har ei med en hormonell sykdom som gjør at vi har tørket blodflekker fra gulvene her sikkert 7-8 av de 11 mnd vi har bodd her i huset, fra å ha null løpetid på et år gikk hun over til å ha den tre mnd i strekk med sånn et par mnd mellomrom... Men nå er hun altså kastrert, i realiteten.
Det var liksom "kastet opp, spiser ikke noe, er helt slapp og uinterresert, vil egentlig ikke ut og tisse engang, og snuser ikke engang på favorittgodbiten" som medførte den telefonen til dyrelegen, dette stemte bare ikke!
Førsteinnskytelen var jo at "ja, kastet opp ja, har vel spist noe hun ikke burde når hun var ute på tur da", men da skulle hun ikke blitt sånn.
Heldigvis gikk det bra, og hun kan fortsette å spise hull på teppene sine i et par år til.
