Storesøster er konfirmant nå i helga, og i den forbindelse så har hun overtatt min bunad. Dette er en bunad min mor sydde for over 50 år siden, så det var helt naturlig at jenta vår skal ha den videre.
Men jeg følte meg ikke helt klar for å ikke ha bunad, og etter litt frem og tilbake her, så bestemte vi oss for at jeg kunne kjøpe, om jeg fant.
Og fant gjorde jeg, omsider. Riktig størrelse og en grei pris. Men den befant seg et godt stykke nordover, og jeg var kjempeskeptisk til å få den tilsendt usett.
Men nå skal jo mine foreldre ned hit, og de tok på seg oppgaven med å svinge innom for å se og evt kjøpe den med til meg.
Mamma ringte for litt siden nå, og kunne fortelle at de nå hadde en aldeles nydelig og velholdt bunad i bilen, og hun mente jeg hadde fått et prakteksemplar til en relativt rimelig penge.
Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til de kommer i ettermiddag!!
Jeg har prøvd bunaden som henger i skapet og har tanker om å ha den på meg på 17. mai igjen. Den har vært lite brukt i mange år, men selv om det ikke er en arvebunad har tanken på å selge den sittet langt inne. Bunad er fint å ha.
Storesøster har hele veien vært klar på at om hun skulle ha bunad, så skulle det være Nordlandsbunaden. Heldigvis tenkte jeg da, for da kan den jeg har hatt gå videre til henne. Et passende tidspunkt, for mine dager i den nærmet seg nok slutten... Den krympet i skapet til mamma etter at hun passerte 40, og det samme skjedde til meg :p
Hun var 17 da hun sydde den, og den har aldri vært endret på, så det er jo ikke så verst da.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.