For 15 år, 3 mnd og 1 dag siden, så ble jeg mor for første gang. Ei lita frøken på 3250 gr og 50 cm så dagens lys. Og i det øyeblikk jeg så de kulerunde, kullsvarte øynene, så var jeg solgt. Hun ble mitt absolutte alt.
Nå, natten før vi går inn i den dagen som er 15 år, 3 mnd og 1 dag etter den dagen, så sitter jeg og er veldig fornøyd med at vi er i mål før den store dagen i morgen hvor denne lille jenta skal konfirmeres!!
Tenk det...dette bittelille knøttet skal konfirmeres. Hvor ble dagene, månedene og årene av?
Når jeg ser på denne jenta nå, 15 år, konfirmant og på vei mot voksenlivet, så blir jeg stolt. For ei jente, og for en personlighet!! Snill og til å stole på. Det er to ord som virkelig beskriver denne jenta. Virkelig.
jeg har grudd meg til tenårene og ungdomstiden, men hun har gjort all min redsel til skamme. Så langt.
Jeg gleder meg så til i morgen. Jeg kommer vel til å sprekke av stolthet når hun trer inn i bunaden sin, som jeg vet hun vil bære med stolthet. Og hun gleder seg stort til å bære den, ved siden av meg i makan bunad.
Dere skal ikke se bort fra at dere får et glimt av en stolt mor med konfirmanten sin i morgen!
Gratulerer så mye med konfirmanten. Jeg forstår godt at du er stolt og blir litt sentimental på en slik dag. :klemme:
Gleder meg til å se bilde av dere begge.
Gratulerer med konfirmanten.
Det er magisk å få et lite menneskebarn, og det er magisk å følge dem gjennom livet også. Jeg håper dagen blir minnerik for dere alle - lykke til!
Håper dere får en strålende konfirmasjonsdag i dag!
Tiden går veldig fort, jeg har selv en jente som er konfirmant om ett år allerede. Jeg føler meg så heldig som har fått lov å bli mamma til flere barn - tenk så spennende det er å følge et menneske fra det kommer til verden og se det vokse og utvikle seg til et selvstendig individ!
Jeg ønsker konfirmanten alt godt for dagen og tiden fremover og håper vi får se bilde av mor og datter i bunad!
Se!! :) Solen skinner for dere i dag. Rørende skrevet.
Gratulerer med din flotte konfirmant og til dere foreldre og bror.
Ønsker dere en minnerik dag:klemme:
Da er dagen vel overstått. Alt gikk på skinner, og konfirmanten er både overveldet og meget fornøyd.
Seremonien i kirka var fin, høytidelig og jordnær. All ære til menigheten vår som har møtt ungdommene på deres nivå, og gjort dette året og selve konfirmasjonen til deres dag. Ikke rart det var et nesten fulltallig kull som konfirmerte seg kirkelig.
Selskapet etterpå ble også en flott opplevelse. Mange gjester var med på å gjøre dagen perfekt, og så crewet på hotellet som leverte veldig bra.
Jeg lovte vel et bilde av oss i bunadene her, så jeg får vel stå for det. Lar det ligge en stund.
(overse den åpne bunadsvesken til konfirmanten. Den oppdaget vi først etter at bildene var tatt :P )
Det er så nydelig. Det er den bunaden jeg ønsker meg selv. Min mormor var fra Andøya, så jeg føler en dragning.
EN gang i livet skal jeg ha bunad! Uansett!
Jeg har alltid vært der at jeg vil ha en bunad som jeg har tilhørighet til, og da står det mellom tre bunader for meg. Trønder, Nordland og en fra Sogn og Fjordane.
Nå arvet jo jeg mamma sin (den konfirmanten nå har), menjeg har aldri vært i tvil om hvilken jeg synes er penest, og hvilken jeg ville valgt. Derfor gikk jeg også nå i anskaffelse av Nordlandsbunaden når jenta mi overtok min.
For meg også står det mellom tre: Nordland, Vest Agder og Rogaland. Jeg er definitivt mest dratt mot Nordland selv om det mest naturlige hadde vært Rogaland.