oslo78 sa for 11år siden:

Helt enig.

Skilpadda sa for 11år siden:

Noen ganger er du altså bare ikke til å tro. Jeg har ikke noen problemer med at du ikke tror det har noe for seg med karakterer i barneskolen, men det er nedslående at du er så sleivete og respektløs når du snakker om både foreldre og elever. Jeg er en av de få her som har sagt noe om egne, positive erfaringer med karakterer på barneskolen, og det har utelukkende med det å motivere elever til innsats å gjøre (spesielt sterke elever, ja, som det ikke alltid er så lett å motivere), og ingenting med ønsket om å sole seg i noen glans. Jeg har innsett i en del tidligere diskusjoner at sterke elevers utfordringer i skolen ikke er noen kampsak for deg, men du kunne da virkelig likevel holde deg for god til å redusere det til foreldrenes behov for noe å skryte av.

oslo78 sa for 11år siden:

Skilpadda: Jeg var enig i det jeg hadde uthevet. Ikke første delen av rines innlegg.

Jeg har en sterk kjepphest i forhold til de sterke elevene - jeg jobber mye for at vi skal klare å utfordre dem og at de også skal få undervisning på sitt nivå. Å gi alle elevene karakterer derimot, det er så negativt for de svakere elevene i den alderen, at det ikke er verdt den gleden og motivasjonen det er for de sterke elevene. Mener jeg.

Skilpadda sa for 11år siden:

Du var enig i den samme delen som jeg kommenterte, ja, det var det jeg antok. Da kan du jo lese innlegget mitt til rine en gang til, men stilet til deg denne gangen. (Den delen med svekkede sjelsevner ignorerte jeg, det var ikke annet å gjøre med den.)

oslo78 sa for 11år siden:

Jeg var enig i at karakterer på barneskolen utelukkende gagner de sterkeste elevene, ja. Og eventuelt foreldrene til de sterkeste elevene.

Jeg leste det du skrev til rine, og jeg er uenig med deg i forhold til karakterer for denne gruppen. Jeg er sterkt imot. Og sterke elever ER en kampsak for meg. Kanskje den største kampsaken min faktisk. Men ikke ved hjelp av karakterer.

Skilpadda sa for 11år siden:

Og derfor er det greit å si at den eneste grunnen til at foreldrene til de sterke elevene ønsker denne typen motivasjon, det er at de vil skryte av de flinke ungene sine? Fy søren for en holdning dere har når dere kan si (eller si dere enig i) den typen generaliseringer. Jeg kommer til å ha ganske nøyaktig null sympati neste gang du eller rine klager over at noen generaliserer negativt over lærere.

Toffskij sa for 11år siden:

Men det er noe drastisk annet enn det rine sa. Som Skilpadda sa, det rine skrev er så respektløst at jeg blir litt sjokkert, selv når det kommer fra den kanten.

Skilpadda sa for 11år siden:

Jeg har som sagt ingen problemer med at noen er motstander av karakterer i barneskolen. Jeg er på ingen måte sikker på at det er den beste løsningen å innføre det. Det var ikke det jeg reagerte på, det jeg reagerte på var påstanden om hva som er motivasjonen for foreldre som er for.

oslo78 sa for 11år siden:

Det gagner de sterke elevene mer enn foreldrene til de sterke elevene - men som forelder til sterke elever selv, vet jeg at JEG hadde syntes det var stas om de fikk karakterer - ikke for å sole meg i glansen, men fordi jeg hadde syntes det var gøy å se gleden og motivasjonen deres som nok ville vært stor ved karakterer. Om det gjelder andre foreldre, vet jeg ikke noe om. Men det er uvesentlig for mitt standpunkt i forhold til karakterer at jeg selv hadde syntes det var morsomt om barna mine fikk - hensynet til alle dem som slett ikke hadde synes dette var noe stas på barneskolen, teller mye mer enn hensynet til mine barn (som også hadde syntes det var kjempegøy) eller meg som forelder.

Katta sa for 11år siden:

Jeg har ingen problemer med å se at karakterer brukt fornuftig kan være en god kilde til motivasjon for endel elever. Men jeg har ikke noe tro på at det vil bli brukt på en sånn måte at det blir hovedeffekten, jeg tror det vil virke demotiverende på såpass mange at det mer enn oppveier den positive effekten.

Og så kan det bli en lettvint løsning også. Jeg har akkurat fått evaluering av fjerdeklassingen. En hel side detaljert om hvordan han ligger an i forhold til læreplanen for 4. trinn og hva vi bør bruke tid på å jobbe videre med. Fantastisk dokument, må ha tatt lang tid å snekre sammen, men du verden så nyttig! Karakterer kunne ikke ha gitt i nærheten av samme informasjon.

Katta sa for 11år siden:

Jeg har ett barn som hadde elsket å få karakterer og som hadde blitt motivert til det lille ekstra for å oppnå gode resultater og ett barn som hadde fått selvtilliten fullstendig knust. Jeg foretrekker å slippe det siste.

oslo78 sa for 11år siden:

[quote=Katta;3708465]Jeg har ingen problemer med å se at karakterer brukt fornuftig kan være en god kilde til motivasjon for endel elever. Men jeg har ikke noe tro på at det vil bli brukt på en sånn måte at det blir hovedeffekten, jeg tror det vil virke demotiverende på såpass mange at det mer enn oppveier den positive effekten.

Og så kan det bli en lettvint løsning også. Jeg har akkurat fått evaluering av fjerdeklassingen. En hel side detaljert om hvordan han ligger an i forhold til læreplanen for 4. trinn og hva vi bør bruke tid på å jobbe videre med. Fantastisk dokument, må ha tatt lang tid å snekre sammen, men du verden så nyttig! Karakterer kunne ikke ha gitt i nærheten av samme informasjon.[/quote]

Det tar lang tid :-) Jeg tror nok at om vi skal sette karakterer, må vi likevel lage det dokumentet - så i så fall får du nok i pose og sekk. Skolen har ikke tradisjon for å fjerne oppgaver selv om nye legges til.

Skilpadda sa for 11år siden:

Så hvordan i alle dager kan du si deg enig i rines påstand om at karakterer uten unntak gagner foreldrene (og ikke elevene), og at grunnen til at det gagner dem, er at de vil "sole seg i glansen"? Det du sier her er jo nærmest det stikk motsatte.

oslo78 sa for 11år siden:

Det var ikke det jeg var enig i - bare det at det utelukkende ville gagne de sterkeste elevene. Det var det jeg hang meg opp i - jeg ser i etterkant at det var skrevet på en sleivete måte av rine. Det jeg trodde hun mente, var at det ofte er utelukkende foreldre til sterke elever som etterspør og ønsker seg karakterer i den alderen. Det er jo helt naturlig - foreldre til svake elever er som regel veldig glade de slipper.

Jeg er sterkt mot karakterer på barneskolen. Sterkt, sterkt imot. Jeg får vondt i magen av å tenke på noen av elevene mine som ville fått enere, enere og enere. De er 10 år. De sterke klarer jeg å motivere på andre måter heldigvis. De får klare seg uten karakterer til ungdomsskolen, det er tidlig nok i massevis. Mener jeg.

Skilpadda sa for 11år siden:

Selvsagt er "foreldrene til de flinke elevene synes det er morsomt" et helt irrelevant argument i sammenhengen. Den eneste som har dratt frem dette stråmannsargumentet er jo rine.

Helt enig i at det er en veldig relevant innvending. Det er absolutt ikke noen kampsak for meg å innføre karakterer i norsk barneskole - jeg bare spilte inn tidligere i diskusjonen at på vår skole bruker de bare toppen av karakterskalaen på de laveste trinnene, og gir en verbal vurdering til dem som ikke får så høy måloppnåelse. Jeg tenkte at dette var en mulig modell, dersom man tror at man med det kunne få motivasjonen for toppelevene uten å demotivere dem som sliter - men det er på ingen måte en modell jeg er sikker på at er bedre enn dagens.

Nei, en grundig evaluering bør jo være en del av tilbakemeldingen fra skolen enten man får karakterer eller ikke, synes jeg.

Skilpadda sa for 11år siden:

Det var ikke bare skrevet på en sleivete måte, det var ikke det hun skrev. Hun skrev ingenting om at det ville gagne elevene, bare om at det var gøy for foreldrene å kunne skryte av barna. Du uthevet det jo til og med, så jeg antok du hadde lest det.

Katta sa for 11år siden:

Fungerer det sånn i praksis? Det blir ikke sånn at man i realiteten leser ekstremt flink - ganske flink - stryk? Da tenker jeg på hva barna mener, ikke de voksne.

oslo78 sa for 11år siden:

Jeg hadde lest det - men ikke så nøye tydeligvis (var engasjert i en annen diskusjon og var bare kjapt innom her). Siden det stort sett er foreldre som etterspør karakterer - ikke elevene - antok jeg at hun mente at foreldrene til sterke elever ville bli fornøyde med et slikt system og at "sole seg i glansen" var en sleivete måte å uttrykke dette på.

I min kommune er dette stadig tema fra foreldrene til de sterkeste elevene - de ønsker seg veldig ofte karakterer. Jeg går ut fra at de ønsker seg karakterer fordi de tror det vil motivere elevene, ikke for å sole seg i glansen, men at det er disse foreldrene som ville blitt aller mest fornøyd dersom systemet blir lagt om, er jeg ikke i tvil om. Derfor skrev jeg enig i det jeg leste som essensen i siste del av rines innlegg.

Skilpadda sa for 11år siden:

Jeg tror ikke barna mener det, men jeg har vel aldri snakket med noen av dem om saken. (Jeg husker at læreren de hadde for et par år siden snakket om at 3 (den tredje beste karakteren; 1 er best) er en god karakter, og at det var viktig å huske dette, ikke tenke at det var en dårlig karakter fordi det var den dårligste man kunne få. Men det oppfattet jeg som en påminnelse til foreldrene minst like mye som til barna.)

Skilpadda sa for 11år siden:

Jeg kan forsåvidt forstå det dersom du ikke trodde hun kunne mene det hun faktisk skrev. :knegg: Det er betryggende at du antar foreldrene er opptatt av barnas læring og ikke primært av sin egen status.

rine sa for 11år siden:

Skilpadda: Jeg har ikke lest tråden så nøye, (og dermed ikke fått med meg at det var noen her som faktisk hadde erfaring med karakterer fra barneskolen) men jeg mener faktisk at ulempene med å innføre det på en vanlig offentlig skole, er langt større enn fordelene. Uten av jeg vet så mye om skolen sønnen din går på, vil jeg tro at den ikke er helt representativ for resten av landet når det gjelder elevmassen?

Nå leste jeg innlegget ditt, og jeg ser at for en flink, men skolelei elev, kan det være motiverende å vite at han har fem, men kan klare seks, jeg vil likevel påstå at innføring av karakterer i barneskolen vil koste mer enn det smaker.

Du har vel rett i at utfordringene til sterke elever i skolen ikke er min kampsak, (jeg synes det er viktig, og prøver å tilrettelegge, men det blir ikke førstepri, jeg innrømmer det) men jammen har jeg fått mange Aha-opplevelser når det gjelder denne problemstillingen på FP. Det smerter meg litt å innrømme det, men det var faktisk en diskusjon her som fikk meg til å studere den flink-late-eleven i klassen litt nærmere og tvinge ham med på et opplegg som ga litt større utfordringer. (Han skjønte nemlig ikke helt selv at han ble resignert og "slapp" fordi at han kjedet seg tror jeg, men ting funker bedre nå.) Jeg er også oppgitt over at det tilsynelatende skal være så forbaska vanskelig å gi ekstra utfordringer på ukeplaner, noe det jo har vært utallige tråder om her inne. Med andre ord- jeg er ikke helt uten omtanke og empati for sterke elever.
Og så blir man litt resignert selv etter mange år i skolen, for hvem er det som møter opp på foreldresamtaler og foreldremøter- jo foreldrene til elevene der det meste går etter boken og alt er bare velstand. Karakterer blir jo dermed nok en bekreftelse på at man har lykkes. Det er ikke noe galt i det, (jeg er jo en sånn mor som tropper opp og får masse godord om ungene selv) men for meg-som også arbeider i skolen- blir det likevel tidsnok tydelig hvem som "har det" og hvem som "ikke har det", jeg ønsker det rett og slett ikke denne stemplingen inn i barneskolen.
Jeg ser derimot -etter å ha lest innlegget ditt- at det var sleivete å avskrive alle som ønsker karakterer som strebere som bare ønsker å sole seg i glansen, så det beklager jeg.

oslo78 sa for 11år siden:

[quote=Skilpadda;3708482]Jeg kan forsåvidt forstå det dersom du ikke trodde hun kunne mene det hun faktisk skrev. :knegg: Det er betryggende at du antar foreldrene er opptatt av barnas læring og ikke primært av sin egen status.[/quote]

Ja, det tror jeg.

Jeg tror faktisk jeg kommer til å søke meg over i ungdomsskolen dersom dette kommer i barneskolen.

Skilpadda sa for 11år siden:

Takk for beklagelsen, rine, det setter jeg pris på. Og så synes jeg det er veldig hyggelig å høre at du har fått inspirasjon til å motivere en av elevene dine etter disse FP-diskusjonene!

Katta sa for 11år siden:

Hva så med de 4 elevene i klassen som ikke greide det bra nok til å få karakter? Jeg er ikke helt overbevist om at det er noen stor forskjell på å ikke få noe stempel og å få det i den situasjonen. Jeg tenker at hvis man skal bruke karakterer for såpass unge barn må det brukes som en ren motivasjonsgreie, altså at alle elever kan oppnå høyeste karakter hvis de greier det som er satt som mål for seg personlig. Da kan jeg være med på det. Å gi karakterer ut fra hvordan man ligger på gausskurven har jo ingenting for seg, de skal ikke søke seg videre på noe uansett.

rine sa for 11år siden:

Jau, jau, jeg var vel ikke akkurat med på å skape en god "tone" etter det innlegget der. kremt. Nå tvang dere meg jo til å finlese tråden her, og jeg ser at det bare ble gitt tre karakterer på den skolen Skilpadda skrev om, noe som forsåvidt gir litt mer mening. Jeg tenker at det holder med under middels, middels og over middels, noe som bør gi de fleste en rimelig god pekepinn (derav kommentaren om svekkede sjelsevner) om hvor barnet befinner seg. Jeg leste mange av innleggen som "jeg må jo få vite om barnet mitt har 4+ eller 5-!" og det fikk meg til å bli en smule krass, fordi jeg ikke tenker at det er nødvendig.

Zulu sa for 11år siden:

Enig. Tre toppkarakterer og en sekkepost for de dårligste er stemplende nok i den alderen, mener jeg. Jeg mener også at det finnes mange bedre måter å jobbe med motivasjonen til de elevene som sliter med den, enn å innføre et system som med stor sannsynlighet vil være drepende for motivasjonen til mange andre.

Jeg tror dessuten jeg forstår litt hvor rine kom fra i innlegget sitt. Ikke når hun sier noe om hva som gjelder for alle foreldre som ønsker karakterer, det er jo åpenbart umulig å vite noe om. Men jeg tror hun reagerer på de som ønsker karakterer i barneskolen for å vite nøyaktig hvordan eleven ligger an, og gjerne i forhold til de andre i klassen. Det første vet jeg jeg har lest i denne tråden, det andre har jeg også lest her inne, men jeg husker ikke om det var i denne tråden eller i en annen tråd. Da handler det ikke om motivering, men rangering.

Og så lenge det er stor grunn til å tro at karakterer vil ha en destruktiv effekt for store elevgrupper (vi har mye forskning som tyder på det), gir det ikke mening, for meg, å ønske dette inn i barneskolen. Selv om det skulle ha en motiverende effekt på noen få. No man is an island.

Skilpadda sa for 11år siden:

Jeg er enig i at det ikke er nødvendig for foreldre - eller for barnet selv, for den del - å vite hvordan de ligger an i forhold til de andre barna. Selvsagt. Og det er fullt mulig de uheldige konsekvensene av karakterer ikke står i forhold til mulige fordeler.

Men jeg synes det i alle fall er verdt å ta med seg at det kan være ønskelig å kunne gi ordentlige vurderinger av resultater også i den øverste delen av skalaen, slik at foreldre (og elever) kan få vite hvor det er mer å hente. Det er ikke viktig i seg selv om barnet har prestert til 4+ eller langt over kravet for 6, men jeg synes det er like viktig (for læring og egenvurdering og motivasjon) å vite at en flink elev har mer å hente med litt mer innsats som at en elev som sliter har det. Og selvsagt er ikke karakterer den eneste veien å gå, men dersom det finnes en del foreldre til sterke elever som går inn for karakterer, så kan man jo se på det som et tegn på at denne gruppen trenger noe de ikke får? Og så kan man se på hvordan man bedre kan gi dem konstruktive tilbakemeldinger. (Det er flere foreldre i tråden som sier at de får flotte vurderinger og evalueringer fra skolen, så en del lærere gjør åpenbart dette på en bra måte, men alle gjør nok ikke det, for en god del andre foreldre forteller om ganske sjeldne og dårlige tilbakemeldinger.)

Skilpadda sa for 11år siden:

Men i så fall håper jeg riktig mange lærere vet om, eller får lære om, disse måtene og bruker dem. :) Karakterer i seg selv er på ingen måte viktig for meg; dersom det finnes mange bedre måter, vil jeg såklart langt heller at disse brukes.

Zulu sa for 11år siden:

Skilpadda sa for 11år siden:

Det er klart. Og det er bedre jo flere taktikker man har i verktøykassen sin. Gode tilbakemeldinger fra skolen er viktig for å kunne hjelpe til så godt som mulig, siden det er vanskelig for foreldre å vurdere barnas innsats og prestasjoner.

Toffskij sa for 11år siden:

Jeg tror jeg heller mot at karakterer i barneskolen har større ulemper enn fordeler, men jeg vil gjerne gjenta det som er viktig for meg:

Skilpadda sa for 11år siden:

Ja, nettopp, Toffskij. :nikker:

Jeg synes det er vanskelig, og jeg skjønner godt at lærere synes det er vanskelig, å motivere en flink elev til å gjøre mer når "passe sløv innsats" gir et "godt nok" resultat. Dersom eleven på kort tid og med minimal innsats skriver f.eks. en stil til f.eks. 5-, hva slags argumenter bruker man for å få ham til å jobbe lengre med den slik at den blir enda bedre (og han faktisk får litt erfaring i å jobbe med den)? Og hva får han igjen for det dersom han legger inn den innsatsen?

Norsklæreren sønnen min har i år er veldig flink til å lage detaljerte mål på ulike nivåer når de har litt større oppgaver, og å gi detaljerte tilbakemeldinger på arbeidet, både på det som er bra og de områdene der det er rom for forbedring. Hun er den første vi har hatt som har kommentert riktige ord på feilfri diktater ("du har alle ordene med stum h riktig, det er flott!"), og gir i det hele tatt veldig nyttig evaluering som ikke minst hjelper oss foreldre til å hjelpe til med innspill og motivasjon. Da kan jeg f.eks. lese kladden til stil, kikke på skjemaet, og si "kjempefin innledning, veldig morsom beskrivelse der, du har vært flink til å variere adjektivbruken, men kanskje du skal se enda litt mer på overgangen til avslutningen?". Men selv der ser jeg at det gutten selv synes er hans "belønning" til slutt, det er karakteren. Skjemaet og den grundig forklarte måloppnåelsen, den er det vi foreldre som bryr oss om.

Zulu sa for 11år siden:

Skilpadda sa for 11år siden:

Ja, jeg ser absolutt den. Men jeg ser også at tilbakemeldinger om måloppnåelse ikke nødvendigvis føles som en belønning som er verdt ekstra innsats.

Magica sa for 11år siden:

Forskning viser at det som gir mest og økt læring, det er KUN skriftlig/muntlig faglig tilbakemelding (gitt at den er god, og sier noe om hva eleven kan, og hva eleven må jobbe videre med.

Hvis skriftlig/muntlig tilbakemelding gis sammen med karakter så skjer det ikke noe spesielt. Karakterer alene gir heller ikke økt læring, for en karakter sier ikke noe om hva eleven kan og hva eleven må jobbe videre med. Og den tar vekk fokuset fra faglig innhold.

www.forskning.no/artikler/2011/august/296106

Jeg anbefaler dere som er skikkelig interessert i dette om å lese dette: www.udir.no/PageFiles/35143/Presentasjon%20Gordon%20Stobart%20291111.pdf

Skilpadda sa for 11år siden:

Jeg skummet gjennom artiklene, Magica, men det stod ikke noe der om det jeg egentlig snakket om, som var utfordringen knyttet til å få sterke elever - som jevnt over kan "det de skal kunne" uten særlig innsats - motivert til å yte litt ekstra for å få et enda bedre resultat. Det er altså egentlig ikke motivasjon til å lære jeg snakker om, men motivasjon til å legge innsats i arbeidet.

Og jeg påstår absolutt ikke at karakterer er veien å gå. Jeg påpeker bare at dette er ganske vanskelig. Jeg har brukt mye tid selv på en slags skala av argumenter for "hvorfor skal jeg gjøre dette?" - fra "for å lære dette" ("men jeg kan det!") via "for å øve og bli flinkere i det" ("men jeg kan det godt nok!", noe som tidvis leder ut på sidesporet "nei, det kan du ikke!") og "for å vise læreren at du kan det" ("hvorfor skulle jeg det?") til "fordi læreren sier det, og noen ganger må man bare gjøre oppgavene sine" og "hvis du vil ha gode karakterer, må du både demonstrere hva du kan, vise at du gjør en innsats, og øve ekstra sånn at det sitter skikkelig". Det hender absolutt at jeg er glad for å kunne bruke det siste argumentet også.

Skilpadda sa for 11år siden:

Men jeg er ikke egentlig veldig engasjert i selve karakterspørsmålet, så jeg tror jeg forsøksvis trekker meg ut av diskusjonen igjen. :)

Magica sa for 11år siden:

Poenget er vel, at en karakter er bare et tall, eller en bokstav, og har ingen motivasjonsfaktor i seg selv. Og den sier ingen ting, om hva man har lært eller hva man skal jobbe videre med, eller hva eleven selv mener om hva man har lært. Karaktersetting er vanskelig også, og da er det mye bedre å gi tilbakemeldinger med faglig, målbart innhold.

Bokormen sa for 11år siden:

Jeg kjenner til den der med å motivere de som kan sveipe innom stoffet og likevel huske alt/ være av de beste i klassen. (Frøkna fikk nylig bare 25 av 29 rette på en matteprøve. Hun hadde brukt 13 av 60 tilgjengelige minutter. :gal:) En ting jeg tenker på (og som jeg erfarte selv) er at overgangen til studier etter videregående kan bli tøft da man ikke eier studieteknikk.

Katta sa for 11år siden:

Jeg tror det viktigste man kan gjøre for flinke elever er å ha ordninger hvor de kan forsere læreplanen dersom de jobber bra. Å bli ferdig med 5.klassepensum og få gå til neste nivå må være motiverende, og da kommer man før eller siden til et nivå hvor karakterer blir naturlig. Det synes jeg er det største problemet spesielt i realfag, at det man da kan jobbe med er perfeksjon og andre fag, ikke å lære nye ting. Jeg har tro på at det er bra for folk å få videreutvikle det de er gode på, ikke få beskjed om å fokusere på andre ting.

Skilpadda sa for 11år siden:

Hva mener du med det? Stjerner på et ark er jo bare tegn, men det kan fint være en motivasjonsfaktor å skulle få dem når man øver på bleieslutt (det kan til og med brukes for voksne folk som sliter med motivasjon til å trene!). Det er klart "kanskje jeg kan få en sekser hvis jeg tar en ekstra leserunde før prøven/tar en ekstra halvtimes jobbing med stilen" kan være en motivasjon for en elev? Eller betyr "motivasjonsfaktor" noe annet i denne sammenhengen enn jeg tror?

(Ellers er jeg jo helt enig i at tilbakemeldinger om hva man har gjort bra og hva man kan/bør jobbe mer med er nødvendig. For all del.)

Skilpadda sa for 11år siden:

Nettopp. :dulte:

Katta sa for 11år siden:

Jeg lurer på om jeg synes at man fint kan bruke karakterer i 5. klase som samarbeid mellom foreldrene til flinke elever som er vanskelige å motivere og lærer. På samme måte som vi har avtaler om tilbakemeldingssløyfer på adferd når det er nødvendig og andre tiltak for kommunikasjon hjem/skole og motivasjon av elever. Men ikke på hele hurven.

Toffskij sa for 11år siden:

Dette tror jeg også veldig på. Og jeg mener at det slett ikke bare gjelder realfag, men like mye språkfag, hvor spriket i klassene kan være enormt. (Enhver er sitt fagfelt nærmest. :knegg:)

Katta sa for 11år siden:

:knegg: Ja. Det er mulig jeg tar språkfag inn i kjepphestreportoaret mitt etterhvert. Foreløbig er vår skole ganske gode på tilpasning i språkfag mens det er helt håpløst i realfag.

Magica sa for 11år siden:

De enkle karakterene, eller stjernene om du vil - både å forstå, og å sette som lærer, er topp og bunn, f.eks 6 eller 1. Dette forstår elevene også.

Problemet, eller skal vi si - utfordringen er nok at de aller fleste karakterene er noe midt i mellom, og det er vanskelig for både lærer og elev å vite hva som skiller en 3 og en 4, og det er ikke motiverende i seg selv å se et slikt tall.

Zulu sa for 11år siden:

Tre viktige faktorer i den type motivasjon du beskriver her er:

1. Holdning til utdanning og læring: Det er viktig at skole og hjem i samarbeid klarer å skape et miljø rundt eleven som støtter og verdsetter læring. Her har foreldre en viktig rolle i å snakke positivt om skole og læring.

2. Syn på evner: Betrakter eleven sine evner som noe naturgitt og stabilt, vil motivasjonen til å utvikle seg videre være begrenset. Er synet på evner at de er i konstant forandring og utvikling, vil eleven være mer motivert til å legge i en ekstra innsats for å øke sin mestring. Det blir viktig å formidle at alle vil oppleve bedre resultater av øving og hardt arbeid.

3. Mestring og forventinger: Dette skal gjenspeiles i målene for eleven. De bør ligge slik at eleven erfarer at innsats gir mestring. De skal være innenfor rekkevidde, men samtidig være noe å strekke seg etter. Skolen og hjemmet bør uttrykke høye forventninger om at eleven kan nå målene.

Zulu sa for 11år siden:

Man kan godt utvikle seg et system av stjerner eller en eller annen forenklet vurderingsskala for elever som trenger mer tilbakemelding enn den ordinære vurderingen for læring. (Det trenger man for så vidt ikke læreren for å gjøre en gang, det er jo bare å lage seg et slags system med utgangspunkt i elevens ståsted per nå.) Men jeg tror man skal være veldig forsiktig med å plassere enkeltelever i barnetrinnet på den tradisjonelle karakterskalaen. Det vil skape noen forventninger til ungdomstrinnet som kan være problematiske. Vurderingspraksisen på ungdomstrinnet er ganske annerledes enn på barnetrinnet, og det å sette karakter er en kompleks prosess som ikke en lærer som ikke har dette under huden til daglig vil kunne slenge ut av ermet på en faglig forsvarlig måte.

Skilpadda sa for 11år siden:

Joda. Men mitt poeng er mest at det kan være motiverende for fremtidig innsats å vite at "dersom jeg jobber mer neste gang, så får jeg kanskje 5 i stedet for 4".
Og det kan være motiverende å se at "jeg får vanligvis 4 i engelsk, men denne gangen jobbet jeg ekstra, og fikk faktisk 5".

Og, igjen, mitt poeng er at for faglig sterke elever vil det ikke alltid - med mindre læreren er flink til å tilrettelegge - være noen vesentlig effekt av "hardt arbeid". Ikke noen effekt som eleven merker noe til selv, i alle fall. Hvis skolen ikke gir elevene noe å strekke seg etter, hvis eleven kan nå målene nesten helt uten innsats, er det begrenset hvor mye hjemmet kan gjøre.

(Eller man kan jo selvsagt lage sitt eget parallelle opplegg, med høyere krav og vanskeligere stoff, men det synes jeg jo ikke er noen god løsning på sikt.)

Toffskij sa for 11år siden:

Pluss at barnet ikke nødvendigvis vil mene at du har autoritet til å gjøre det.

Zulu sa for 11år siden:

Nei, jeg vet at mange opplever at målene ikke ligger der hvor de skal, mellom rekkevidden for egen maskin og rekkevidden for egen maskin + veiledning (den proksimale sonen). Det er synd. Men det er likevel det som fungerer best, og det er det vi må jobbe for at flere opplever. Både de som jobber i skolen, foreldrene i samarbeid med skolen og gjennom politisk (og annen organisatorisk) påvirkning. Og til sist (selv om jeg vet at innføring av karakterer ikke er bakgrunnen for argumentasjonen din nå), det å innføre karakterer i barneskolen vil kunne føre oss enda lenger bort fra dette, fordi man vil feilaktig tro at motivasjonen for de sterkeste elevene er ivaretatt. Jeg har mye mer tro på satsningen på vurdering for læring som foregår i skolene nå (se mer om det her), som jeg opplever at skoleledere og andre i praksisfeltet gir tilbakemelding om at har ført til store forandringer i hvordan vurdering foregår. Men vi har såvidt begynt å se resultatene av det. Dette er et enormt tog som skal endre retning.

Og til parantesen din: Dette gjør jeg uten blygsel, uten at jeg mener at skolene kan eller skal basere seg på det. Selvsagt ikke. Men jeg har kompetansen til det, og enn så lenge har jeg autoriteten til det også. :førsteklassemamma: :knegg: Det er likevel uten tvil lagt opp med motivasjon og interesse som utgangspunkt, ikke som diktatoriske pålegg.

Skilpadda sa for 11år siden:

Vi lærer bort masse på hjemmebane vi også, det har vi alltid gjort. :) Så lærelyst og interesse for mange ulike ting får han fulgt opp ganske godt, ofte på et høyere eller bredere (eller for den del spissere) nivå enn det skolen kan legge opp til. Men dette hjelper ikke overmåte mye på engasjementet i undervisningen, og all den tid det nettopp - som du sier - er basert på interesse, så hjelper det ikke så veldig mye på evnen "øve på ting som man sliter litt med til å begynne med" heller. (Men akkurat der tror jeg pianospillingen kommer litt til nytte. Det var absolutt en av mine tanker bak å oppfordre ham til å begynne med det.)

Han har flinke og engasjerte lærere, og vi har god dialog med flere av dem (han har en haug lærere, og noen av dem vet jeg ikke engang hvem er :knegg: ), og jeg mener på ingen måte å klage på dem. Men det kan være vanskelig, akkurat dette, både for skole og hjem.

Zulu sa for 11år siden:

Jeg mener ikke å kverulere, altså, men dette med motivasjon er komplekst, og man må ha tunga rett i munnen med tanke på hva man ønsker å motivere til og hvorfor. Og jeg vil jo gjerne svare noe som gir mening i problemstillingen du skisserer. :)

Skilpadda sa for 11år siden:

Det er en sammensatt problemstilling, ja, så det er ikke så rart det blir litt sprikende, det jeg skriver. :) Men det er litt beslektet, det der, det husker jeg fra egen skolegang; er man vant til å fikse det meste uten videre innsats, så mangler man ofte både verktøy og motivasjon for å ta tak i de tingene man ikke mestrer med det samme man prøver. Og jo senere man treffer på slike ting, jo vanskeligere kan det bli.

Jeg jobber med sønnen min både for å få ham til å gjøre de kjedelige, men nødvendige tingene (ting som må pugges/øves for å kunne brukes, som det ikke holder å bare forstå - særlig innen realfag, kanskje), for å få ham til å gjøre mer enn "absolutt påkrevet", slik at han både får en mer velfundert mestringsfølelse og får utnyttet og demonstrert evnene sine (særlig i tysk, norsk og engelsk), for å gjøre en viss innsats i fag som hverken er spesielt krevende eller interesserer ham spesielt, og for å få ham til å ta tak i og jobbe med de tingene som faktisk er vanskelige og krever jobbing (slikt er det foreløbig veldig lite av på skolen, så det er en type erfaring han ikke har fått så mye av, unntatt i gym, som er en litt annen type utfordring).

Og det er naturligvis ulike utfordringer på disse ulike områdene. Men felles for alle er at det hjelper på om han selv både ser noe fornuftig i det han gjør, og ser at han får noe positivt ut av innsatsen sin (og at mer innsats gir mer positivt resultat).

Zulu sa for 11år siden:

Skilpadda sa for 11år siden:

Nettopp. Det var litt det jeg mente å få frem i resten av innlegget mitt. :)

Lille meg sa for 11år siden:

Er det virkelig slik at de fleste (eller alle?) spesielt sterke elever vil bli mer motivert av karakterer? Jeg er ikke lærer, så jeg har ikke allverdens erfaring, men jeg syns det virker som om flere presenterer dette som et slags faktum. Jeg har problemer med å tro at det er korrekt.

For all del. Det var definitivt motiverende for meg i 3. klasse på videregående å få høre at "om du får alt rett på neste prøve, så får du 6 i standpunkt". Det sagt, så er jeg usikker på om akkurat den motivasjonen egentlig gjorde at jeg lærte så mye mer. Annet enn å prestere på den prøven, selvsagt. Men det var nå en digresjon ...

Jeg har sett en ekstremt sterk elev gi fullstendig blaffen i karakterer og ment at både 4 og 5 var helt OK. Og disse karakterene fikk eleven ved å enten lese dagen før prøve eller (i fag hvor man fikk ta med læreboken) ved å lære seg faget underveis i prøven.

Nei, jeg aner virkelig ikke hvordan man motiverer sterke elever på den rette måten, men med tanke på hvor ekstremt demotiverende karakterer kan være, så syns jeg vel egentlig at karakterer bør utsettes så lenge man kan.