Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Høyre har vedtatt på landsmøte at de ønsker karakterer på barneskolen (5. klasse).
Jeg er litt nysgjerrig på hva folk på FP tenker rundt dette? Jeg kjenner en god del foreldre med eldre barn som sier de gjerne skulle ha ønsket barna sine hadde fått karakterer på barneskolen. Begrunnelsen er som regel at de synes det er sent å få konkret tilbakemelding på faglig nivå først på ungdomsskolen. Jeg kjenner også et par lærere som mener karakterer vil kunne være med på å hjelpe spesielt de mindre faglige sterke elevene da "alvoret" kan bli belyst på en annen måte som vil kreve flere tiltak.
Jeg stemmer ikke Høyre men jeg har stor sans for deres skolepolitikk. Jeg tror også jeg er for karakterer fra 5. klasse men ikke helt sikker. Derfor skulle jeg veldig gjerne hørt litt synspunkter fra folk her inne. :nikker:
Jeg er ikke for karakterer på barneskolen - jeg syns karakterfokuset er alt for stort i skolen som det er. Jeg ønsker mer fokus på læring, og mindre fokus på vurdering.
Hvis man ikke får god tilbakemelding på faglig nivå før ungdomsskolen har skolen større utfordringer enn de kan løse med tallkarakterer. Jeg er ikke for karakterer på barneskolen.
Har ikke reflektert så altfor mye over det, men sånn umiddelbart er jeg i mot. Blant annet fordi jeg har barn hvor innsatsen og motivasjonen er høyere enn de faglige prestasjonene. Det trenger han ikke få svart på hvitt allerede i femte klasse.
Hm... Jeg er medlem av et konkurrerende politisk parti, som er sterkt i mot karakterer i barneskolen. Jeg tenkte likevel at jeg ville prøve å svare litt på grunnlag av personlige erfaringer heller enn som partipolitiker. Jeg tenker at det er en del praktiske problemstillinger knyttet til karakterer som bør diskuteres, bl.a. hvor stor nytteverdi det har opp i mot hvor mye arbeid det er for lærerne, inkludert muligheter for klaging, ekstern sensor osv som man vel må ha for å kvalitetssikre et karaktersystem. Sånn som jeg husker barneskolen så var vi ganske klar over hvilket faglig nivå vi selv og medelevene lå på, selv om vi ikke fikk karakterer. På de fleste prøver var det jo f.eks. mulig å telle antall riktige svar, og vi fikk også detaljerte skriftlige tilbakemeldinger på stiler og i vurderingsboka. Jeg syntes derfor ikke overgangen til å få karakterer var særlig stor da jeg begynte på ungdomsskolen. Som lærer på universitetsnivå med mye sensorvirksomhet det siste året er jeg også litt skeptisk, både til presisjonsnivået i karakterer versus skriftlig tilbakemelding (det er veldig stor forskjell på en svak C og en sterk C, men begge får samme karakter), og til arbeidsmengden. Jeg tror at jeg synes lærerne heller bør bruke tida på å gi gode og detaljerte verbale tilbakemeldinger fremfor karakterer. Det handler også om at målet med tilbakemeldingen bør være læring fremfor "belønning"/"straff", som karakterer vel tross alt gjerne oppfattes som av de fleste både barneskole-elever og studenter.
Her får femteklassingene faglige vurderinger etter et slags karaktersystem. I matte, norsk og engelsk blir det satt en vurdering om de er på nivå 1,2 eller 3 hvor 1 står for faglig svak. Tror dette er den eneste kommunen som praktiserer akkurat denne modellen. Etter å ha lest meg opp på karakterers betydning for læringsutbyttet og funnet ut at det det er svært omstridt hvorvidt karakterer har noen positiv betydning i det hele tatt, lest om hvordan det påvirker såpass små barn å få en så konkret tilbakemelding hvis den er dårlig og også hørt hvor mye ekstra arbeid det generer for lærerne så er jeg negativ til ordningen. Vi får likevel svært gode faglige tilbakemeldinger med helt konkrete mål for videre læring. Det er mer enn godt nok etter mitt syn.
Ja det er også vår erfaring. Vi hadde gode samtaler/tilbakemeldinger med lærer gjennom hele barneskolen, og vi fulgte også godt med på hva som ble gjort av lekser, og fikk derfor ingen overraskelser på ungdomsskolen.
Hva skal de med det? Karakterer er ikke i seg selv gode tilbakemeldinger på faglig nivå, så det blir i såfall mer eibsovepute enn noe annet. Men jeg er for at de vektlegger vurdering og trener på egenvurdering, gjerne mer enn idag. Og at de heller fokuserer på å pushe elevene litt ekstra faglig.
Jeg er litt delt, jeg er vokst opp med det og syntes selv det var motiverende for det meste*, men jeg tror de skriftlige tilbakemeldingene kan være vel så gode ifht å vite hvordan barnet ligger ann og hva som er områder som trenger mer trening.
*Jeg hadde ikke helt dreisen på penskrift og fikk i 1. Klasse karakteren 3 av 10 mulige for skriften min. :mumle:
Her også har vi fått den nivåinndelingen for vår 5-klassing i fagene norsk, matte og engelsk. Det var nyttig og det sto også hva han evnt bør jobbe mer med.
Røverdatter beskriver godt grunnene til at jeg er imot. Her er lærerne veldig gode på vurdering for læring, og barna har hatt egenvurdering hver eneste uke siden starten av førsteklasse (går nå i andreklasse).
Tror ikke vi hadde noe valg. Men det var nyttig. Jeg liker å vite konkret hvordan de ligger an ift forventet nivå, men har ikke behov personlig for å karakter på prøver, oppgaver etc fra så tidlig. Jeg ser også for meg at det krever mer jobb fra lærerne som da får mindre tid til annet og at foreldre vil involvere seg veldig i enkeltkaraktere i kommunikasjon.
Som mor til en skoleflink jente i sjette klasse, så hadde det vært flott med "premiering" i form av karakterer allerede fra femte klasse. Men hadde hun slitt med skolearbeidet i forskjellige fag, så hadde jeg nok vært litt mer skeptisk.
Og derfor, basert på at det finnes flere elever enn kun min datter i skoleverket, er jeg, om ikke helt i mot, i alle fall skeptisk og mener kanskje ikke de skal vurderes med karakterer helt som på ungdomsskolenivå, men kanskje litt "for fun"? :)
Min venn mener de som ikke er så skoleflinke vil tjene mest på karakterer. Det fordi noen elever ligger så langt etter allerede i femteklasse at en karakter vil hjelpe bidra til at det blir satt igang bedre tiltak til å hjelpe disse elevene. Hun mener det er et håpesløst utgangspunkt å starte ungdomsskolen uten at hverken disse elevene eller foreldre forstår "alvoret".
Jeg er enig i at kommentarer som fint, flott, "her kunne du nok ha kommet med flere eksempler" osv ikke sier så mye. Kanskje karakterer tidligere også bidrar til å "ufarliggjøre" de til en viss grad?
[quote=Lykken;3689662]Tror ikke vi hadde noe valg. Men det var nyttig. Jeg liker å vite konkret hvordan de ligger an ift forventet nivå, men har ikke behov personlig for å karakter på prøver, oppgaver etc fra så tidlig. Jeg ser også for meg at det krever mer jobb fra lærerne som da får mindre tid til annet og at foreldre vil involvere seg veldig i enkeltkaraktere i kommunikasjon.[/QUOTE
Men blir det ikke lettere for lærere å sette en karakter en å skrive tilbakemeldinger og vurderinger slik de gjør nå? Helt ærlig ville en karakter vært mye mer nyttig synes jeg en de tilbakemeldingene vi får gjennom denne vurderingen vi får i Osloskolen. Hvis barnet ligger innenfor snittet om har nådd et kompetansemål sier jo ikke dette oss noe som helst.
Jeg er såpass imot at jeg kommer til å bytte skoleslag dersom dette blir realitet. Da må jeg over i ungdomsskolen, for å sette karakterer på tiåringer gjør jeg rett og slett ikke.
Det er farlig at tallkarakterer gjør at elevene ikke får gode vurderinger. Det viktigste er tekst/muntlig tilbakemelding som sier noe om hva eleven kan, og hva hun skal jobbe videre med. Å si noe om lav-middel-høy grad av måloppnåelse samtidig er greit syns jeg, så lenge målene er kommunisert godt i forkant av vurderingen. Det gjøres allerede på vår barneskole, så det er vel en slags snik-innføring av karakterer.
Men blir det ikke lettere for lærere å sette en karakter en å skrive tilbakemeldinger og vurderinger slik de gjør nå? Helt ærlig ville en karakter vært mye mer nyttig synes jeg en de tilbakemeldingene vi får gjennom denne vurderingen vi får i Osloskolen. Hvis barnet ligger innenfor snittet om har nådd et kompetansemål sier jo ikke dette oss noe som helst.[/quote]
Hvis læreren bare skulle sette karakter og ikke skrive vurdering ville det jo vært enkelt å være lærer i ungdomsskole og videregående, men også der er skriftlige og muntlige tilbakemeldinger den største delen av vurderingsarbeidet. Elevene skal ha både summativ (karakter) og formativ (fortelle hva som er bra, hva som kan bli bedre og hvordan det kan jobbes med) vurdering på de fleste arbeider og på faget under ett.
Jeg synes det er rart at karakterer i seg selv antas å hjelpe skolesvake elever. Jeg tror de svake elevene er fullstendig klar over selv at de gjør det dårligere enn andre elever, fordi de f.eks. ikke klarer å lese godt, får mange feil på prøver osv. Og lærerne må da i alle fall være klar over det og kunne sette inn tiltak der det trengs, uten å skulle gå omveien om å karaktersette elevene? En karakter vil jo kun være et tall som beskriver det læreren ser. Vurderinger som også vektlegger det de har fått riktig og fremsnakker dette, samtidig som de får konkrete råd om hva de bør jobbe med, må da være mer nyttig? Jeg har vanskelig for å tro at dårlige prestasjoner lar seg "feie under teppe" eller går elevene det gjelder hus forbi?
Mitt barn får gode og konkrete vurderinger synes jeg, med forslag til hva hn bør jobbe videre med. Vi får også vite resultatet på prøver, noe som gir en god pekepinn på hvor hn ligger an i forhold til snittet.
Jeg synes ofte karakterer står i veien for læring også for de stor elevene jeg har. Det jeg liker aller best er å vurdere og å gi gode framovermedlinger - uten karakterer, som slett ikke bare oppmuntrer men som også tar motet fra.
Vi får svært gode vurderinger, samt forelagt alle prøver til underskriving. Om min datter får 54/56 eller en karakter er kanskje likegyldig, men jeg tror at når man ikke har karakterer tvinger det frem grundigere vurderinger og jeg ønsker ikke karakterer i grunnskolen. Ikke i ungdomsskolen heller, forsåvidt.
Vi får også tilbakemeldinger av typen "godt jobbet", men når det står sammen med "67/70, ha mer fokus på da og når" så mener jeg at det er nyttig. Vi får en halv til en hel sides vurdering av hvert fag til samtalene, har tett dialog med lærer, jeg kan ikke begripe hva karakterer kunne gjort for å bedre dette?
Jeg er imot. Jeg mener at de yngre barnene trenger mer omfattende tilbakemeldinger enn en enkelt karakter. Jeg hadde ikke hatt noe imot mer skriftlige tilbakemeldinger på hvordan de gjør det og hva de trenger å arbeide med.
Jeg har store problemer med å forstå hvorfor karakterer skulle være en hjelp for de svakeste elevene. Det de trenger, tror jeg, er en konkret tilbakemelding på hva de trenger å arbeide med, ikke et tall som vil virke forholdsvis vilkårlig, på såpass unge barn.
Jeg tror stort sett at barnene utmerket godt vet hvordan de ligger an i forhold til de andre i klassen enten de får karakterer eller ikke.
Jeg ser allerede hvor mye konkurranse det er mellom elevene som er på samme nivå om antall rette og tilbakemeldinger på prøver, og vil nok tro at de som ikke er like "flinke" vil føle seg enda mer utenfor ved karakterer som ikke matcher de andres. Jeg skjønner ikke helt hvor motivasjonen ligger i karakterer for en 10/11-åring. I den alderen bør vel foreldre fortsatt være den største motivatoren, ikke en karakter?
På skolen hvor FrkLarsen går blir de vurdert med lav, middels og god måloppnåelse, disse vurderingene får man vite på en samtale mellom lærer, elev og foresatte, og ingen andre trenger å vite dette. Dermed vet man hvor barnet ligger i forhold til prestasjoner, og hva som må jobbes mer med/hvor hjelp trenges. Syns egentlig det er like greit som karakterer. :)
Men jeg synes å huske at hun fikk karakter ut fra forventet progresjon for henne?
Jeg tenker at å dele ut enere og toere til en tiåring er brutalt. (Det oppleves faktisk brutalt å dele ut enere og toere til 18-åringer også, men det er nå så.)
Mitt barn stråler når han får positive, men samtidig konkrete tilbakemeldinger (både skriftlig og muntlig). Og det gjør faktisk jeg også. For det betyr at mitt barn blir sett og anerkjent selv om han er ikke er blant de beste sånn faglig sett. Han vet selvfølgelig allerede at det er mange som er flinkere enn ham, men han er sitt beste jeg og står på for å vise lærerne sine dette. Med dette som utgangspunkt håndterer han også fint konstruktiv kritikk. Vi som foreldre blir informert muntlig et par ganger i året og føler vi har god oversikt over hvordan han ligger an i forhold til måloppnåelse.
Jeg underviser i videregående, og det er dessverre ikke sånn at karakterene vi setter får elever/foreldre til å forstå alvoret hvis de i utgangspunktet er av typen som ikke vil/klarer å forstå det gjennom andre typer tilbakemeldinger.
Jeg opplever ofte spesielt norskfaget som et eneste jag etter nok vurderinger til å sette de tre karakterene jeg skal sette på elevene mine. Det er ingen tvil i min sjel om at "jakten på vurderingssituasjonene" og de enorme dokumentasjonskravene knyttet til at en standpunktkarakter er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven, går på bekostning av læringsarbeidet i klasserommet i perioder. Derfor er jeg skeptisk til å innføre karakterer på enda lavere trinn enn der vi har i dag.
Herremannen fikk karakterer de 2,5 første årene da han gikk på amerikansk skole. For ham var det motiverende og han likte det. De fikk karakterer på tester i alle fag stort sett hver uke (tilmog mrfmgymlæreren skrev inn hver uke) så man kunne følge med i løpet av skoleåret på nettet på noe som tilsvarte Fronter. Veldig greit som forelder og om noe f.eks i matematikk ikke gikk så bra så kunne man øve ekstra på akkurat det hjemme. Vi likte det godt, men nå har vi et barn som trigges av slike ting og ikke det demotiveres. Det ble i hvert fall veldig oversiktlig for oss som foreldre. Så fikk de karakterer for semester som var basert på gjennomsnittet av de ukene.
Jeg har elever på videregående som sier "jeg er en 2'er" - det er ikke så hyggelig, og jeg vil helst ikke at femteklassinger også blir 2'ere. Karakterer er litt både og, det må jeg si.
Jeg tenker at nettopp vurdering må til for å få økt fokus på læring! Jeg er veldig skeptisk til karakterer i barneskolen, fordi det nok er lettere å få en tekstvurdering av et arbeid, enn et tall. Likevel mener jeg at det vurdering i form av prøvevurderinger, framovermeldinger i forhold til hva som skal gjøres for å bli bedre på de nødvendige områdene og et kontinuerlig fokus på økt læringstrykk, er kjempeviktig for å få hevet den norske skolen.
Men tilbakemeldinger i form av et ord sier meg ingenting overhode. Datteren min er såkalt skoleflink og fullstendig klar over det. Men hun er lat og kan gjøre det lille eksta om hun gidder tror jeg. Her tror jeg karakterer hadde vært mer motiverende en godt, fint og flott.
Forøvrig høres det ut som veldig store variasjoner på grad av tilbakemeldinger fra skolen. Hadde jeg fått tilsvarende det mange får her hadde jeg også vært fornøyd.
Neida. Hun fikk karakterer ut fra hva hun gjorde i de fleste fag. Men hun hadde "monitored" karakterer i et par fag. Nå får hun rene karakterer som ikke tar hensyn til dysleksi eller add. Går 6. klasse på internasjonal skole (tilsvarende 7. klasse).
Poenget er at selv om karakterene hennes lå under snittet så var det positivt å bli vurdert og se den bedringen som var (og lett for oss å følge med). Det var tallkarakterer (0-100), som kunne oversettes til A-F. Nå har hun karakterer fra 1-7. I tillegg er det en vurdering på diverse parametre som går på "trenger forbedring", "bra" og "meget bra" på de ulike delemnene de har vært gjennom, samt innsats osv. Disse kan være både bra og meget bra, selv om karakteren er mindre bra. Og det gjør det lett å se hvor hun trenger å legge inn mer arbeid (feks i matematikk så kan man se hvilket emne hun sliter i).
Men jeg tror karakterer krever mer av skolen mht oppfølging.
Absolutt! For hva betyr fint og flott? Er det godt nok, over snittet eller best? Kan det "bare" være en firer? Eller er det fem? En tall er jo mye mer konkret.
På den tyske skolen får de karakterer fra 2. eller 3. klasse (jeg husker ikke helt), og vår personlige erfaring er at det er nyttig som motivasjon for sønnen vår, som er skoleflink, men ikke alltid så motivert. Jeg synes det er en nyttig ekstra-motivasjon for å be ham legge inn litt ekstra innsats. Som Lisa er inne på, sier ikke en veldig positiv og konstruktiv tilbakemelding nødvendigvis noe om man ligger an til en femmer eller en sekser, og er man en elev som ville kunne greie en sekser med bare litt ekstra innsats, så kunne det helt klart være nyttig å vite at man per i dag "bare" ligger på en femmer.
Jeg har ikke noen erfaring med hvordan det fungerer for mindre faglig sterke elever, men har ikke hørt noe negativt om ordningen hverken fra klassekamerater eller foreldrene deres.
Jeg vet ikke om du har sett disse skjemaene som brukes i Osloskolen? Det er en liste med kompetansemål innenfor de forskjellige fagene hvor det krysses av på om eleven har nått målene eller ei. Problemet er bare at hvis eleven har nådd målene så blir dette bare så meningsløst.
Er det flere her som får disse? Får dere kommentarer i tillegg?
De skjemaene opplever jeg også som meningsløse. De brukes i ungdomsskolen til sønnen min, aldri kommentarer, bare kryss. Og så får han en tallkarakter også selvsagt, siden det er ungdomsskolen.
På barneskolen har det heldigvis vært liten bruk av skjema, de få gangene de har vært i bruk har jeg opplevd dem som meningsløse der også. Fra barneskolen har vi vært veldig godt vant med gode tilbakemeldinger, så vi opplever kryss på skjema fulgt av en tallkarakter på ungdomsskolen som et stort tilbakeskritt.
På den tyske skolen har de forresten en ordning der de bare bruker toppenden av skalaen de første par årene. Oversatt til norske forhold vil det vel si at de bare gir karakterer dersom eleven oppnår 4, 5 eller 6. Har man ikke godt nok resultat til en firer, får man ikke karakter, men i stedet en vurdering/tilbakemelding på hva man trenger å jobbe mer med. Kunne det være en akseptabel mellomløsning for den norske skolen? Jeg kan godt se at dårlige karakterer kanskje ikke er så fremmende for læringslysten til elever som sliter med fagene, men samtidig ser jeg jo at karakterer kan virke motiverende og være nyttige tilbakemeldinger for de sterkeste elevene, så det virker på meg fristende å gå inn for en "ja takk, begge deler"-løsning.
Blir ikke helt enig med meg selv her, på den ene siden synes jeg det fungerer bra slik vi har det nå når de testes på skolen. De får som HV sier 58 av 60 mulig feks, og da vet man jo at det er bra. Det kjøres som regel ukesprøver og kapittelprøver jevnt gjennom året. Alle mål for faget skal prøves, virker det som.
Om det heller ikke finnes slike prøver som måler barna og tar temperaturen på nivået, da burde man selvsagt hatt karakterer. Og kanskje for å synliggjøre hvor det trengs tiltak. Men med slike tester underveis kunne man jo egentlig droppet karakterer til vgs. Så svaret blir at man må ikke ha karakterer, det finnes andre gode måter å måle på sammen med en helhetlig vurdering. Men man bør ha god koll på hvor eleven befinner seg faglig, det synes jeg er superviktig.
Det er viktig å sortere om karakterer skal virke motiverende for læring eller være en slags dom som sier noe om hva man kan. I dagens skole så er det fokus på underveisvurderinger mot en slutt urdering. Alle underveisvurderinger er egentlig bare øving mot hva man kan på slutten av perioden. Det skal altså være et fokus på hva elevene skal eller kan gjøre for å bli flinkere
Jeg er for sett ut fra mine egne barns tanker omkring karakterer. De ser på karakterer som et motivasjonsmiddel for egen innsats, og storesøster som nå får karakterer, hun bruker det som akkurat det.
Hun forteller også om minimalt med konkurranse i klassen på grunnlag av karakterer.
Minsten er i barneskolen ennå, så han vet jo ikke, men han ville gjerne hatt karakterer for å vite hvor han står.
Men, nå vet jeg at ikke alle tenker slik, og at ikke alle elevgrupper håndterer det slik som vi opplever, og da er jeg litt skeptisk.
Jeg opplever at begge mine barn får gode vurderinger i alle fag, lærerene er tydelige og konkrete på både hva de gjør bra og hva de gjør dårlig. Alikevel har jeg ingen følelse av hvordan de ligger an i forhold til andre.
Jeg hadde ingen følelse av det da jeg gikk på skolen, og jeg tror ikke barna mine har det heller (de kan ha problemer med å svare på hvem som er flinkest i matte feks. Unntaket er gym, der har jeg inntrykk av at de har en "god og realistisk" vurdering av medelevene sine.)
Mja, det er ikke sånn at jeg tørster etter karakterer fra femte klasse, akkurat, men samtidig har jeg barn som nok ville respondert veldig bra på det, og jeg ser for meg at denne typen motivasjon kunne hjulpet mot en del av de tingene jeg synes er problematisk for flinke elever i grunnskolen, nemlig at de ikke blir pushet og utfordret, og at de får samme respons (smilefjes …) nær sagt uansett hva de presterer.
Men egentlig er det jo ikke karakterer per se jeg ønsker meg, men mer vilje til å gi også elevene som allerede oppfyller alle kravene, en liten ekstra dytt bare fordi de kan og har potensiale og ville ha godt av å få litt skikkelige krav til seg. Jeg ser absolutt at det kan være for brutalt å gi så unge elever konsekvent dårlige karakterer, jeg gjør det. Jeg synes ordningen Skilpadda refererer til, høres ut som en fornuftig middelvei.
Min elleveåring bekymrer seg allerede for om han får gode nok karakterer til å komme seg videre på det han vil. Dette er åpenbart noe det snakkes om og han vet faktisk ca karakterkrav for å komme inn på NTNU datateknikk som er st han vil. Men han er altså redd for å ikke greie det. På en side kan det være greit å få tatt brodden av det der nå ved at de får innført karakterer, på den andre siden er det et must at karakterer i den alderen må designes slik at målet er motivasjon mer enn vurdering. Jeg tror nemlig ikke at 6 sier mer enn "meget god måloppnåelse" egentlig, men fungerer utmerket som stempel. Gode karakterer kan også virke som en utmerket sovepute for flinke elever, ikke bare som motivasjon.
Jeg er for karakterer hvis man får på plass individuelle læringsmål slik at alle har noe passe å strekke seg etter og kan oppnå bra resultat dersom de greier målet. Jeg er imot dersom målet er en vurdering og stempling av elever slik at de flinkestes foreldre kan sole seg i glansen. Man burde kunne fange opp de med problemer uavhengig av karakterer, evt kan lærerne få ha en eller annen karakterskala til dette formålet som elevene ikke får se. Det skal ikke forundre meg om de har det allerede.
Vi fikk også en sånn vurdering i matte. Men ingen beskjed om hva vi kunne jobbe med. Det var det bare de på nivå 1 og 2 som fikk. Er man på nivå 3, så var det ingen forslag til aktiviteter for å komme videre framover. Og da ser jeg ikke helt vitsen. Det bør være et tilbud om fremdrift i passe tempo for elever på alle nivåer.
Jeg har ikke satt meg godt nok inn i saken til å gjøre en kvalifisert uttalelse om karakterer eller ei.
Jeg ser ikke noe behov for karakterer fra 5. klasse, å begynne med det på ungdomsskolen er tidsnok, synes jeg. Karakterer er veldig stemplende, og jeg har ingen tro på å vite hvilket tall man ligger på, fører til så økt læring eller motivasjon for så veldig mange. Selvsagt finnes det elever som ville blitt motiverte av å få en karakter på det de har gjort, men jeg tror at langt flere ville fått negativt utbytte av karakterer. Her får vi skriftlige og muntlige tilbakemeldinger fra lærer, ukeslutter m/poengsum og poeng på kartleggingsprøver. Det er mer enn nok til at jeg klarer å regne ut selv hviket nivå barnet mitt er på. Under middels (1 og 2) middels (3 og 4) eller over middels (5 og 6). Noe mer eksakt enn det har jeg ikke behov for å vite, det holder om jeg får vite det når de begynner på ungdomsskolen.
Jeg synes ikke det er vanskelig å vite hvordan barna lmine ligger an i det hele tatt. Jeg ser hva som er målene for perioden de er inne i, og følger med på om de mestrer det de skal gjennom lekser og uketester. Videre får vi også vite hvordan de gjør det på kartleggingsprøver, og f.eks matteprøven deles inn i 1-9, og da vet man jo at 4 er midt på treet og 8 er en femmer, om man skulle ønske å konvertere det i karakterer?
Jeg opplever at karakterer slett ikke kun fungerer som motivasjon - det kan like gjerne være både soveputer eller demotiverende info, som andre lærere har vært inne på tidligere i tråden. Jeg ser ikke på karakterer som noe magisk eller forløsende - det kan like gjerne noe som er i veien for læring. Dessverre.
Et eksempel. De siste par ukene har de hatt store prøver i matte og nå sist uke Osloprøve i naturfag. På siste prøven var det 152 spørsmål, de har øvd og pugget til denne prøven i ukesvis (vi har fått lenker til gamle prøver med beskjed om å øve med barna). Tror dere vi foreldre eller barna får vite resultatet? Selvfølgelig ikke, vi får kommentar "gjorde det veldig bra". Hva betyr det? 110 riktige eller 140?
Nå er jo min en del yngre enn din, men jeg har tolket det som at når vi ikke hører noe så er det fordi ungen gjør det bra.
På skolen vår har ungene nylig hatt kartleggingsprøver i norsk og matte. I norsk fikk vi resultat med en gang det forelå siden det har vært samtaler knyttet til eventuelle leseproblemer. I matte hørte vi ingenting, og da tror jeg hun har gjort det bra.
Jeg også savner tilbakemeldinger fra skolen. To foreldresamtalen i året føles lite. Vi får aldri skriftlige innleveringer i retur, så jeg vet ikke om Snuppa får noen tilbakemeldinger på dem heller. Jeg vet at de har diktater, men vet ikke om resultatene på disse.
Dere som savner mer tilbakemelding - har dere tatt dette opp med læreren? Jeg kjenner på det fra to sider her. Som lærer gir jeg ut tilbakemelding ut fra hva vi driver med (sender hjem prøver med poengsum, vi har ukentlige diktater/gangeprøver/gloseprøver som skal underskrives), og så lenge ingen sier at det ikke er nok fortsetter jeg jo sånn. Som forelder kjenner jeg at jeg har egentlig liten peiling på hvordan hun faktisk gjør det på skolen. Vi får lite arbeid med hjem, lite kommentarer utenom foreldresamtalene. Men jeg skylder litt på meg selv for det også, all den tid jeg ikke har sagt fra til læreren at jeg ikke synes det er nok. Jeg har tenkt å ta det opp med henne på foreldresamtalen i neste uke.
Jeg blir overrasket over å høre at flere foreldre sier at de ikke får se skriftlige innleveringer, prøver og diktater. Er dette vanlig? Jeg forstår at det varierer hvor mye og gode og detaljerte tilbakemeldinger man får (og at det er krevende og tar tid å gjøre dette ordentlig), men å la foreldrene se arbeidet ungene gjør burde da være den aller enkleste måten å informere dem om hvordan de ligger an og hvor mye de kan? Er det noen spesiell tanke som ligger bak å ikke la foreldrene se dette?
Da får vi prøven hjem til gjennomlesing og signering, og da står det 140/152 eller hva det nå står. Eller vi blir forelagt resultatene på utviklingssamtale.
Vi får også god oversikt gjennom prøver og arbeid som ungene gjør, je synes de gjør seg flid med tilbakemeldingene sine og jeg kan ikke se at karakterer tilfører noe til min oversikt. Hvis det skal innføres må det dermed være på en måte som motiverer ungene og da tror jeg man må tenke litt annerledes enn tradisjonell karaktersetting oppover i klassene.
Mine barn har ukesluttprøve hver fredag. Den kommer hjem og skal underskrives hver mandag, så vi har en god pekepinn på hvordan de ligger an. Større prøver får vi se på utviklingssamtalen.
Spiller det noen rolle hvordan de ligger an i klassen? For min del er det hvordan de ligger an i forhold til læringsmål og forventninger som er viktig.
Hvordan ungen ligger an i klassen er jo ganske irrelevant. Det er i hvilken grad man klarer det man skal klare på sitt trinn jeg er interessert i å vite noe om, og om ungen utvikler seg i forhold til sitt eget nivå.
Her er det:
- Nasjonale prøver (hvor vi ikke får resultatene, jeg er usikker på om lærerene får resultatene selv)
- Kartleggingsprøver. Her får vi se resultatene på kontaktsamtale
- Prosjekter/utstilling etc. Her får vi se resultatene, men ikke vurderingen. Ofte er dette gruppearbeid så jeg vil tro det er vanskelig å få vurderingen helt "clean" også?
- De har også gloseprøver, ukesluttprøver, diktater etc. Men her er det opp til elevene å ta de hjem. Ingen signatur kreves.
Det er overhodet ikke viktig for meg å vite hvordan arvingene ligger an i forhold til de andre i klassen, men jeg ønsker meg virkelig inderlig en eller annen form for incentiv til å gjøre en liten ekstra innsats fra dag én i grunnskolen. Det trenger absolutt ikke være karakterer, men ekstra god innsats bør påskjønnes. Og det synes jeg det er heller skralt med i dag, i hvert fall så langt min erfaring strekker seg (andreklassing, fjerdeklassing, erfaring med én skole og fem kontaktlærere).
Ut fra denne tråden tråden virker det i alle fall som det er minst tilbakemeldinger i Osloskolen. Jeg skal spørre igjen om å få vite prøveresultatene men tipper jeg bare får samme svar som tidligere om at de er først og fremst for skolens bruk for kartlegging av elevene.
Vi går jo på naboskolen, Lisa, og jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen din. De nasjonale prøvene og kartleggingsprøvene får vi resultatet av på utviklingsamtalen som kommer i etterkant. Da får vi også se prøveheftene og går gjennom disse. I tillegg får vi måloppnåelsesarket med både kryss og kommentarer, også går vi gjennom dette for mer detaljer.
Jeg har aldri hørt om en skole der foreldre ikke blir informert skriftlig/og eller muntlig om restater av kartleggingsprøver og hvordan eleven ligger an generelt.
Som flere her skulle jeg ønske at vi ihvertfall fikk tilbakemeldinger. Det er ingen kommentarer på skriftlige lekser. Prøver får vi heller ikke. På skjemaene vi får i forkant av foreldresamtaler plukker lærerne bare i et sett standardfraser som i hvert fall ikke passer til mine barn som har andre utfordringer enn de som ligger til grunn for standardfrasene.
Jeg kan bare gjenta, vi får et skjema til jul og før sommeren. Det er et standardskjema som brukes i Osloskolen. Men det er ikke noe informasjon å hente ut av dette skjema hvis barnet ligger innenfor "oppnådd kompetansemål" eller hva det nå heter. Det er kommentarfelt men der står det ingenting hvis alt er som det skal.
Men det er jo tydligvis store forskjeller på skoler hvordan de gjør dette. Tallulah sin skole ligger jo like i nærheten og der får de til og med vite prøveresultatene til barna sine.
Men jeg har da heller ikke brukt det som noe argument, heller. Bare en konstatering. Også med det at flere tidligere har hevdet å få beskjed om at de underbare er best i klassen på ditt eller datt, som bakteppe.
På høyere nivå er det selvsagt svært viktig å vite hvordan man ligger an sammenlignet med andre. Det er jo det som avgjør hvorvidt man kommer inn på lukkede studier eller ikke.
Vi får gode tilbakemeldinger på alt de gjør, og tror ikke karakterer hadde gjort noen forskjell. Ukesluttprøve og diktater etc blir tatt på Its learning, vi kan når som helst gå inn og sjekke resultater. For femteklassingen blir skriftlig arbeid levert på Its learning, og tilbakemeldinger gitt samme sted. Matteboken sendes hjem med kommentarer en gang i uka. I tillegg får vi månedsmelding der alle resultater er skrevet opp, pluss ting som glemte bøker, lekser som ikke er gjort, eller andre ting de syns vi bør vite om. Kartleggingsprøver blir gjennomgått på utviklingssamtalene.
Jeg ser ikke helt at karakterer ville gitt noe tilleggsinfo for oss, men jeg har ingen sterke argumenter mot heller tror jeg. Jeg har ikke satt meg så veldig inn i problemstillingen.
jeg er for karakterer fra 5.trinn. Mye lettere for oss foreldre å se hvordan barna egentlig ligger an på skolen, og jeg tror de vil bli litt mer motiverte. Karakterene trenger jo ikke å bli "delt ut" i plenum, kanskje man kunne fått de inn på fronter for eksempel?
Jeg blir så :rørt: av Høyre. Skolene råtner på rot i byen min, men se om skolepartiet ikke viser handlekraft når det er valgår likevel! Karakterer i barneskolen er gratis, må vite. Bare så dumt at de må settes i en asbestfylt brakke. Dusteparti.
Jeg fikk nettopp en sånn valgkampblekke fra Høyre, de vil ha Kunnskap i skolen.
Lurer på hvem som ikke vil det.
Det er bare at de som ikke vil ha bare kunnskap, men også ha skolebygg som følger dagens standard. psykososialt miljø eller inneklima blir latterliggjort og sett på som pusete idioter som bare er opptatt av skolemat og lek.
Glemte å si at jeg er strålende fornøyd med skolen. Jeg opplever gode, direkte tilbakemeldinger på helt konkrete ting. Lite vaghet, hinting og mumling. Men altså, ingen fornemmelse av hvordan barna ligger an i forhold til snittet (det er OK for meg det)
Hvorfor trenger du karakterer for at du skal kunne vite hvordan barnet ditt "egentlig ligger an på skolen"? Og hvorfor tror du at det å få satt en karakter i et fag faktisk forteller deg hvordan ungen ligger an?
Rent personlig vil jeg mye heller at mine unger skal få en god vurdering som forteller noe om måloppnåelse i fag, enn å få en karakter. En karakter forteller for eksempel skrekkelig lite om hva man kan jobbe mer med og hvor man har problemer.
Jeg syns det er trist om man må ty til karakterer for å oppnå motivasjon. Da syns jeg man har feilet i utgangspunktet. Å lære seg noe fordi man vil lære det gjør at kunnskapen sitter bedre enn om man lærer seg noe for å få en god karakter.
Hva er egentlig Høyres motivasjon for karakterer? :har visst ikke lest forslaget grundig nok:
Ja, ja, jeg har enda ikke funnet et eneste parti med en skolepolitikk som passer meg. Høyre tror at karakterer til småunger og anonym retting av prøver er det som må til. (Ja, og så vil de ha kunnskap inn i skolen- revolusjonerende ide! :rørt: ) Frp tror på spanskrør. SV har litt for mye fokus på det psykososiale og eplene og litt for lite på fag. AP? Det er søren ikke godt å si hva de egentlig står for lenger.
Men søren heller, skolene i Bergen har råtnet seg gjennom både AP og Høyre-styre, så sånn sett har jo begge leire rett når de skylder på hverandre. :gal:
Lille meg: Høyres motivasjon for karakterer er (hvis man leser mellom linjene i vissvasset deres) at det viser handlekraft og at de tar skolen på alvor, men det viktigste er at det er at tiltaket er gratis. Garantert.
Det er forøvrig en annen ting. Hvis det skal dyttes MER administrasjon inn i skolen uten at man samtidig dytter mer penger inn (for eksempel flere lærere / færre elever per lærer), så har jeg problemer med å forstå at det skal gjøre skolen bedre. :sukk:
Ja, jeg tviler på at Høyre har tenkt å komme med mer penger.
Og så vil jeg påstå at dersom man ikke klarer å se om ens eget barn er under middels- middels eller over middels i matte, engelsk og norsk (spesielt når man har resultater fra kartlegginsprøver hvert halvår) har man så svekkede sjelsevner at man neppe burde hatt barn. Karakterer på barneskolen er noe som uten unntak vil gagne foreldrene til de sterke elevene, og da som enda en ting de kan sole seg i glansen av. Greit nok det, det er gøy å ha flinke barn, men den endelige bekreftelsen på dette, synes jeg man kan vente med til de når trettenårsalderen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
