Vi har hatt noen løse utbyggingsplaner de siste årene. De dreier seg stort sett rundt planer for hvordan vi kan få et par soverom og et kontor ekstra + varierende andre planer. Her i stad satte mannen meg ut ved å hevde at det er dumt å bygge ut etter barnas behov (større soverom + oppholdsrom) når de tross alt skal flytte hjemmefra om henholdsvis åtte og 11 år! :sjokk: Han synes tydeligvis det er så kort tid at vi knapt får glede av utbyggingen ( :sjokk: ), mens jeg på min side synes at det å ha en bolig tilpasset hele familiens behov de neste ti årene er viktig.
Jeg er veldig enig med deg, og tenker at når ungene flytter hjemmefra, vil jeg enten selge huset og kjøpe en leilighet, eller ha goooood plass til barnebarn.
Det er vanskelig å ikke være enig med deg.
Og hvem vet når ungene flytter ut, i dag er det ikke akkurat enkelt på boligmarkedet, så å ha mulighet til at unger kan bo hjemme i kortere perioder innimellom hadde jeg satt høyt i alle fall.
Det kommer an på, spør du meg. På mye. På hva dere har nå, om det KAN funke eller om det er helt umulig, hva kostnaden blir, om dere må flytte hvis ikke, ja, det kommer an på mye. Jeg ser mannen din sitt argument veldig godt. Men ditt også. Og jeg tenker som sagt at det kommer an på veldig mye.
Jeg tenker at dersom det er et hus man vil ha også i mange år etter at barna har flyttet ut, så er det i hvert fall lurt å tenke fleksibilitet i forhold til bruk av rommene også etterpå.
Jeg er ikke sikker på om oppholdsrom for tenåringer er bare barnas behov, altså. :nemlig:
Vi har flyttet etter barnets/barnas behov, og kommer nok til å flytte igjen når behovet avtar. Det er vel ganske vanlig for leilighetsboere, tror jeg. Hadde helt klart prioritert å ha greit med plass mens man er barnefamilie, samtidig som jeg blir litt nysgjerrig på hvilke plassbehov som forandres veldig fra nå til senere om dere har barn på sånn 8-12 år? Om de deler rom, ville jeg prioritert et soverom til hver - absolutt. Skal de få eget oppholdsrom tenker jeg vel ikke at større soverom i tillegg er et kjempebehov osv.
Vi har valgt å ikke bygge ut, selv om vi bor utrolig trangt. Hadde vi gjort det hadde økonomien blitt mye strammere og gått på bekostning av fritidsaktiviteter og ferie. Vi her 6stk i bittelite hus og med ett bad/do. Det er til tider slitsomt, men alt går.
Vi skal snart flytte inn i et dobbelt så stort hus, nettopp med tanke på barna, plass til overnatting, venner på besøk osv. Men jeg er litt slik at jeg lager meg gode argumenter uansett. Før syntes jeg det var bra at vi hadde relativt lite gjeld, og jeg har for eksempel med glede "gitt bort" stua da vi har hatt et knippe småjenter på filmkveld og overnatting, så koste jeg meg på soverommet med bok og sjokolade. (En faktor her var også at jeg var lei av at mannen var litt misfornøyd med lite plass hele tiden, og det gnager jo da partneren går i flere år og ikke helt trives.)
Nå som vi har tatt opp et huslån jeg egentlig ikke er helt komfortabel med lager jeg meg nye argumenter. :knegg: (Kjempefint for ungene, det blir ikke like overfylt og det blir lettere å ha plass til alle tingene våre, and the list goes on..) Og så får vi se om en ti års tid. Kanskje selger vi og finner noe rimeligere og mindre, kanskje trives vi så godt at vi beholder det og har god plass da ungene kommer hjem i helger og ferier med kjærester og slik. Jeg kan godt tenke meg at gjesterom med eget bad er gull verdt å ha da den tid kommer.. jeg er i alle fall litt der at det er lettere både å ha besøk og være gjest da man ikke føler man invaderer hverandres intimsone omtrent.
For å svare på det du spurte om :sparke: JA, jeg er helt enig med deg! :jupp:
Jeg har aldri hatt noe langsiktig plan for bolig. Nå flytter vi fordi ungene trenger mer plass. Når ungene flytter ut, så flytter vi til en bolig som tilfredsstiller de krav vi får da.
De har hvert sitt rom nå - men vi øsnker å gjøre det ene rommet om til bad, dermed trengs et rom til, jeg jobber såpass mye hjemme at jeg trenger kontor, og i tillegg hadde det vært fint med et oppholdsrom for barna + venner, og det regner jeg med vil bli bare mer aktuelt jo eldre de blir.
Men sånn akkurat hvordan vi ender opp med å gjøre det, er nå én ting - det jeg ble mest opptatt av var tidsperspektivet. Mannen og jeg har tydeligvis ulikt syn på hvor lang en tiårsperiode er!
Jeg er enig med deg. Den ekstra plassen får dere sikkert bruk for etter at ungene har flyttet også. De kommer hjem innimellom og før dere aner det har dere barnebarn og svigerbarn som fyller huset i ferier og til jul og sånn. Har man mulighet til det økonomisk så bygg ut. Absolutt.
Hva om dere bygger ut på en måte som gjør at det med enkle midler kan stenges igjennom dele av til en liten utleiedel om det skulle bli aktuelt når ungene flytter? Det vil jo være med på å øke verdien på boligen enda et hakk. Slik at det nye badet kan være med på en del med stue en eller to soverom og få inn et kjøkken i stuedelen?
Jeg syns det høres fristende ut å bygge ut når det er snakk om for så mange år. :nemlig:
Du har rett, og når de har flyttet ut, så kommer de hjem til jul, påske og sommerferien, etterhvert med kjæreste/samboer/ektefelle og barn som kommer til. Da trenger du gjesterom. Dersom de flytter så langt at de ikke bor innen "søndagsbesøk-avstand" da, så tilfelle kan du regne med å være utstrakt barnevakt for barnebarna i stedet, og trenger uansett gjesterom.
Hadde det vært slik som mannen din sier kunne vel alle bare bodd på to rom og kjøkken, man trenger jo ikke mer når ungene flytter ut. Klart man bygger ut etter behov når behovet er der.
Jeg syns at du har rett, men det er greit å tenke litt fremover også. F.eks. Så vil man ha bana nær når de er små, men når de blir eldre så vil man gjerne ha dem i andre enden av huset og kanskje ha mulighet til at de kan være i en loftsstue eller annet sted der man kan lukke døren.
Jeg synes det kommer litt ann på hvordan dere bor nå. Vi har akkurat utvidet huset med to soverom i sokkelen. De måtte vi ha for å kunne bo her videre. Vi har også lyst på en kjellestue under terrassen, men jeg vet ikke om det er viktig nok til at vi gjør det.
Vi tok det hensynet i fjor, samtidig som vi har lagd en plan for hva vi kan gjøre når barna blir større/flytter ut også. Så jeg synes du har rett. :nikker:
Du har rett - og Mjau har enda mer rett. Å ha arealer som tidvis kan brukes til utleie og tidvis som utvidelse av eget hus er genialt! Vi leier for tiden ut sokkeletasjen, men ved å låse opp én dør kan vi bruke etasjen selv. Tenker å gjøre det mens ungene er tenåringer / ved behov. Etter de har flyttet ut kan vi leie ut igjen (evt. leie ut til en av ungene om det passer ønske seg). I toppetasjen er det lagt opp rør slik at det ene soverommet kan gjøres om til kjøkken ved behov. På den måten KAN vi leie ut 2 etasjer når vi blir pensjonister - hvis vi vil. Pensjoninntekten er mer usikker enn jeg liker. Leieinntekter nær sentrum av en storby stoler jeg mer på. Bare husk lydisolering!
Vi gjør det, og ikke bare for de neste årene med hjemmeboende barn, men fordi vi ønsker at de skal fortsette å ha et hjem å komme til når de blir store. Det er nesten vel så viktig for meg som at de har egne rom nå. Ser for meg jul og sånn med alle ungene, deres unger osv på besøk. Derfor bygger vi ut.
Vi bygde ut for knappe fem år siden for å ha god plass mens barna bor hjemme. Da regnet vi med hjemmeboende barn i 10-15 år til. Jeg er altså helt enig med deg.
Jeg kjenner jeg blir litt personlig berørt av dette temaet, mer enn jeg liker. Vi har enebolig, skjønt liten (140 kvadrat) og den er allerede bygget på og kan ikke utvides mer. Vi har ingen ekstra stue, og det savner jeg. I det hele tatt er planløsningen ganske håpløs, og det er ikke lett å gjøre noe med den uten å bruke to millioner og knapt nok da. Vi trives i området og kan ikke tenke oss å flytte ut av det, og ett av barna våre har behov som tilsier at vi må bli i området. Her finnes det knapt et hus tilsalgs, og det er ikke et hus til under sju millioner. Jeg synes det er vsnskelig, og ungene er på vei inn i tenårene. Vi må nok bli. Vi tenker å flytte til leilighet når ungene flytter, men jeg kjenner litt på det mange sier om å ha et barndomshjem å komme hjem til. Vi har det forsåvidt godt her, men jeg kjenner litt på det å kunne ha et ekstra rom/ tv-stue. Ikke bare litt heller.
Nå har jeg ikke lest alle de andre glupe svarene, men jeg er helt enig med mannen din. Det er greit å bo litt trangt noen år, for plutselig er det over. Det er selvsagt lett for meg med stor enebolig å si, men nå flytter vi oss nedover i areal. Fordi eldste nærmer seg utflytting og vi da er kun fire igjen.
Vi har valgt å utvide den boarealet vi har, men vi har mulighet til å gjøre det uten å bygge på. Nå holder vi på med kjellerstue og ekstra soverom. Etter hvert er planen å få på plass et til soverom og et bad i kjelleren.
Hva vi gjør når ungene flytter ut vet jeg ikke. Det er muligheter for å da gjøre kjelleren om til en leilighet ved å putte inn en kjøkkenløsning i kjellerstua. Men det er nok også godt mulig at vi beholder plassen til eget bruk. Vi har jo tre barn og det kan jo godt hende vi trenger plass til overnatting både av dem og familiene deres.
Jeg syns ti år en leeeenge, og det er helt uaktuel for meg å ta slike avgjørelser basert på hva som skjer om 10 år. Livet er nå, og jeg tar valg for hvordan Heg ønsker å ha det nå og i nærmeste fremtid. Dvs de neste par- tre årene. Ingen var hva som skjer i fremtiden, ting kan være helt annerledes da.
Akkurat hvordan vi bygger ut er én ting, men det er holdningen til tid og hva som er viktig for hverdagen nå som ikke matcher, noe som overrasket meg veldig. Nå ser jeg av pollen at det er vanligst å ikke velge i påvente av noe som skal skje mange år fram. Dette handler jo slett ikke bare om utbygging (vi er jo fornuftige nok til å ta valg der som er praktiske og økonomisk holdbare), men mer om en holdning om at nået er det som er viktig, ikke en tenkt framtid. Vi lever jo her og nå - jeg fikk helt klump i magen over "holde ut og vente til ungene flytter ut"-approachen. Han har aldri gitt uttrykk for å tenke sånn tidligere, så det var kanskje bare en av mange utbyggingsforslag som kom litt uferdig ut.
Jeg ser heller ikke for meg en liten leilighet når barna er store. Jeg ønsker meg jo veldig masse besøk av både barn og barnebarn, og da har man rom til overnatting og en hage å løpe i. Vi er glade i dette huset ønsker begge å utbedre det, ta vare på det og bo her - og vi finner nok en løsning vi kan enes om.
Neida. Jeg skjønner at noen ønsker seg mindre plass og flytter i leilighet når ungene har flytta ut, men det ligger ikke for meg. Vi har to små barn som fint kunne delt rom, og flere rom som vi ikke bruker til daglig. Jeg liker å alltid ha plass til dem som måtte ønske å være hos oss (i praksis ingen, for øyeblikket :knegg:), og skal nok fint fylle opp plassen på to knøttsmå soverom til, den dagen ungene flytter. Vi hadde blitt sprø av å tråkke oppi hverandre og det bedrives til dels plasskrevende hobbyer i huset. Vi har elleve rom, om vi ikke teller boder, ganger og bad, så vi har i alle fall tenkt langsiktig da vi kjøpte...
Jeg hadde bygd ut eller kjøpt større, om økonomien tillot det. Det er pes mens det står på, men verdt det. Aleinetid! :hjerter: (Vi bor på landet, så vårt hus kosta ikke mer enn hva mange betaler for en vanlig leilighet.)
Nei, altså vi snakker nå ikke palass-størrelse uansett. Huset er i dag 150 kvadrat og det blir nok ikke noe uhåndterlig slott om vi bygger på et par rom. :humre:
Vi bor på 135 kvadarat (mener det er noe sånt) og jeg har aldri tenkt at vi har for lite hus til fire personer, selv ikke når ungene blir tenåringer. Joda, det hadde vært fint med et kontor og mer bodplass, men vi klarer oss godt synes jeg. Klarer derfor ikke helt å ha sterke meninger om hva dere bør gjøre.
Man klarer seg jo godt som det er. De fleste av oss kunne selvfølgelig klart oss med langt færre kvadrat og langt mindre materielt generelt sett. Her er det ikke snakk om nødvendighet - mer hva som hadde vært ønskelig innenfor fornuftige økonomiske rammer. (Vi er jo også i en adopsjonsprosess som vi ikke helt vet utfallet av etterhvert, så det er også en del av helhetsvurderoíngen, men det vile jeg holde utenfor denne tråden.)
Det handler jo ikke bare om kvadrat, men hvordan kvadratene er fordelt. Vi har et boareal på ca 160 uten kjelleren som kan pusses opp, men likevel har vi for liten plass da huset er så utrolig upraktisk. Selv om vi pusser opp kjelleren så er det fortsatt for lite plass, for kjelleren er så klart like upraktisk som alt annet. Eneste løsning er egentlig å bygge på, så det er mulig vi gjør det med tid og stunder.
Vi har valgt å ikke bygge ut, selv om det er litt trangt her. En av grunnene er den samme som din mann har, en annen at det er mye jobb og penger, den tredje at vi har det ok slik vi har det sånn egentlig. Vi velger å gjøre det beste ut av det vi har.
Vi har i snart 16 år nå bodd i en stor enebolig på 3 plan med b.la stor loftstue, og om 1 år skal vi inn i en ny leilighet på 115 kvm med 4 store soverom. Leiligheten vil koste mere enn vår enebolig, men vi får mere forutsigbare utgifter.
Vi har brukt mye tid på hus og hage. Jeg elsker det, men mannen er lut lei da han jobber mye og reiser endel og synes han har for liten fritid. Det må jeg respektere.
Nå kan vi bruke denne tiden til noe annet. Jeg er litt spent på hvordan vi kommer til å takle dette mht til hagen som jeg mister men så får jeg ta det igjen i krukker:)
Vi er en familie på 4 personer. Storesøster på 21 år blir nok boende 1 år til. Er veldig dyrt å leie her så hun får bli så lenge hun vil slik at hun får minst mulig i studielån.
Hun sparer på harde livet slik at hun når den dagen kommer kan kjøpe seg noe.
Minstejenta på 11 år får god plass til å ha besøk av sine venner. Hun får det største rommet.
Selv om vi får endel mindre plass så har vi nok plass til barnbarn når den tid kommer. Ser ut til at det blir lenge til ennå:)
Trives vi ikke så kjøper vi nok en enebolig igjen:D
Foreldrene mine bygget ut rekkehuset vi bodde i med tanke på oss barn og større plass. Jeg fikk aldri nyte det da jeg flyttet ut da de begynte på det, men vi har nå kjøpt mitt barndomshjem og vi nyter virkelig godt av det nå! Det er helt fantastisk å ha store og gode rom osv...og hadde vi ikke hatt det, hadde vi garantert fått det gjort.
Der har du jo nøkkelen til svaret, da. Et sånt hus hadde kosta ti millioner i min bydel. Hvor man velger å bo, er jo avgjørende for hvor mye plass man får.
Det kommer an på hva behov er og hva det koster. For oss som bor med fire unger på 100 kvm og 3 soverom er det åpenbart at plass er et reelt behov. Så vi flytter. Men jeg er litt enig med mannen dersom dere allerede har nok plass mens dette er for å gi tenåringene det lille ekstra. Men dersom man ønsker dette og har råd til det er det jo ikke noe umoralsk over å prioritere god plass, jeg hadde kanskje prioritert annerledes dersom behovet var mindre skrikende.
Vi bor på 110 kvadrat og har to barn (pluss mannen har en jente fra før som bor på andre kanten av landet, men er her noen ganger i året). Vi litt på dette selv. Ikke bygge ut da, men flytte. Vi har egentlig ikke lyst både fordi vi trives her og pga pengene. Vi tenker også på dette med tenåringstid. Men må innrømme at jeg ikke tenker på å ha plass til ev barnebarn og slikt. Egentlig så ser jeg heller for meg at vi flytter til mer sentrumsnær leilighet når vi kommer så langt at barna flytter hjemmefra. Det blir uansett så langt tidsperspektiv for meg at jeg ikke helt klarer å ta valg med det i tankene nå. Om dere uansett skal bygge på så ville jeg nok tenkt som deg, men ser mannens poeng også.
Men når jeg tenker meg om så har vi jo faktisk 36 m2 under garasjen vår som er bygget med tanke på ett eller annet der. Det er skikkelige vinduer, så der kan jo gutta lett få seg en hule med tid og stunder.
Har man mulighet økonomisk og praktisk sett, så syns jeg dette er helt på linje med hvilken som helst annen investering for fremtidig økonomisk frihet. Jo større verdi på bolig, jo større muligheter får man senere tenker jeg. Ser ikke noe umoralsk i det?
Jeg tror forøvrig jeg hadde trengt tyngre argumenter enn at det er for å gi tenåringen det lille ekstra. :knegg:
Jeg synes det er rart at folk velger å bo i et stort hus når barna har flyttet ut for at barna skal ha et barndomshjem å komme hjem på besøk til. Eller at en vil bo i hus med hage slik at barnebarna kan leke i hagen en gang. Jeg tenker at så lenge en har et ekstra soverom og ellers hjerterom, så må da det holde i massevis? Og leke kan en jo gjøre hvor som helst?
Det kunne ikke falle meg inn å bo i et stort hus der vi kun bruker 30% i dagliglivet for at barna skal få komme hjem til jul. Dessuten er det jo ikke sikkert at en får verken svigerbarn eller barnebarn og kanskje vil fremtidige barn/svigerbarn velge å å feire jul alene eller hos den andre familien.
Vi bor på 90 kvm (veldig praktisk planløsning) med to barn, og vurderer overhodet ikke verken å flytte eller bygge om (det er mulig å få et ekstra rom ved ombygging).
Ja, bare sånn for balansens skyld, altså. Jeg synes de gjengse boligarealene til nordmenn er helt ville.
Dette er egentlig ikke noe vi har tenkt så mye på når det gjelder å få mer plass. Vi ønsker mer plass fordi både jeg og mannen har et behov for privatliv, samtidig som vi ønsker at barna skal føle at de kan ha venner her. Etter hvert kommer ungene til å være lenger oppe om kveldene og jeg tror jeg hadde blitt litt gal dersom jeg skulle hatt 10 ungdommer sammen med meg i stua på kveldene.
Sånn vi har det nå har vi 3 soverom, en åpen stue/kjøkkenløsning og et bad. I tillegg til kjelleren som ikke er innredet. Det vil si at vi bor på ca. 90 kvm. Jeg ønsker at alle barna skal få eget soverom og en kjellerstue der de kan drive med sine aktiviteter og ha venner på besøk. I tillegg til at vi nok ser at det kan være greit å ha to bad etter hvert.
Vi har mulighet til å lage om kjelleren til leilighet dersom vi ikke trenger plassen når ungene blir store. Men jeg kan egentlig ikke tenke meg å flytte til en liten leilighet når ungene flytter ut. Da skal vi jo være frie til å drive med våre aktiviteter, kose oss i hagen og ha god plass rundt oss.
Jeg er enig her også. Vi har 140 kvadrat (muligens 135), og jeg ønsker meg ikke eggerøre hus. Men planløsningen er fullstendig håpløs. Å bygge om er tilnærmet umulig, vi må i tilfelle flytte på vinduer, og det er ikke lov her hvor vi bor. Vi har to soverom, bad og kjøkken nede, og et soverom og stue oppe. Savner veldig en ekstra stue. Og stue og kjøkken på samme plan, ikke minst! Og bad i samme etasje som soverommet. Vi har ikke kjeller.
Jeg vokste opp i blokk, foreldrene mine flyttet over i større når vi var ganske store. Når jeg tenker på det virkelige barndomshjemmet mitt, så tenker jeg på tre-romsen vi bodde i de fleste årene jeg bodde hjemme. Vaskemaskin på kjøkkenet, nystekte boller og utsikt over hele byen. :hjerter: Barndosmhjem har lite med kvadrat å gjøre, og man klarer seg fint om man ikke har det eksakte hjemmet å komme på besøk til. Minnen har man uansett.
Om det stod mellom å reise og leve livet, eller bo større og feriere i hagen hadde jeg definitivt ikke bygget på. Uten å ha lest hele tråden, så har man aldri noen garanti for verdistigning heller, men jeg fikk inntrykk av at det ikke var en viktigste delen av det.
Jeg kommer fra en mindre by. Alle barndomsvenninnene mine bor i svære eneboliger og skjønner ikke at det er praktisk mulig å bo 4 stykker på 80 kvm. Jeg synes det går helt greit.
Nå skal vi riktignok flytte til noe hårfint større (90 kvm) om kort tid, men det er planløsning og solforhold som er grunnen til flytting. Ikke størrelse. Jeg kunne ønska meg en stue nr 2, men ofrer ikke det å bo så sentralt og ha kort vei til alt bare for litt plass.
Selv om alt i sokkelen ikke er ferdig enda så bor vi nå på 150 m2, før jul bodde vi på 75 m2 (pluss at vi har hatt vaskerom og fryser i kjelleren hele tiden.), jeg merker utrolig godt at vi har fått to store soverom til. Men jeg har strengt talt ikke behov for noe mer. Selv om det selvfølgelig ikke hadde skadet med en kjellerstue og litt sånt i tillegg.
Vi skal bygge ut uansett, altså, så det er ikke skal/skal ikke som er greia. Det er tidsperspektiv-aspektet og med det hvordan det skal bygges ut.
Ja, Isbjørn - jeg er enig med i deg i at livet er nå. Og jeg ser heller ikke problemet med å bo i et hus med et par soverom til overs på et senere tidspunkt. Jeg er veldig glad i utsikten min og hagen min og skal slett ikke i noen leilighet når barna flytter ut - da får jeg jo virkelig tid til å kose meg i hagen!
Nja, med tanke på at 11 år utgjer i overkant av 4000 dagar, så vil eg jo absolutt påstå at det ikkje akkurat er veeldig kort tid dette. Og når det i tillegg er snakk om born i potensiell meeeget hormonell tilstand, er det iallefall ikkje noko å lure på!
Jepp, subjektivt, og har lite med jobb, romløsning og antall barn å gjøre, er min erfaring. Venner fra mindre sentrale områder synes vi har et lite hus med våre 130 kvadrat, kanskje ikke så rart når nesten samtlige har eneboliger på over 200. Kan tenke deg at du ville synes at vi har det ganske romslig? :knegg:
Vi har leilighet over to plan – første etasje er kjøkken, stue og et lite toalett, nesten helt åpen løsning (unntatt toalettet, så klart :humre:), og i andre har vi tre soverom, bad og bod. Det er dobbel takhøyde i deler av stua, så det er veldig åpent og luftig og lyst.
Jeg tenker at vi kunne absolutt ha bygget ut etter barnas behov om økonomien var tilstede og at vi hadde ett sterkt behov for det.
Vi bor nå i en 4 roms på 115 kvadrat og størrelsen er det ikke noe å si på, men planløsningen kunne ha vært annerledes.
Vi har hatt bolig med utleieleilighet som vi har leid ut. Nå har vi bestemt oss for å ta den i bruk selv fordi ungene skal få bedre plass med soverom nede alle sammen, egen tv stue og eget bad. Og egen inngang når det måtte trenges. Syns det er kjekt med god plass når de blir større og har mye venner på besøk, forhåpentligvis. Vi har kjøpt mitt barndomshjem så jeg har selv vokst opp i kjelleren her, helt supert, masse venner og folk hele tiden. :)
Vi har 120 kvm på hvert plan, har leid ut ca 60 kvm av arealet nede. Så vi har god nok plass nå ja. ;)
Når ungane er i verste tenåringsalderen og skal sjå skrekkfilm med vennar til klokka tre om natta, er det gull verdt å ha mogelegheit til å stue dei vekk andre stadar enn i stova der du sjølv sit, eller i naborommet til der du skal sove. Takk og lov for kjellarstova vår, seier eg berre. Den er til minst like stor glede for meg og mannen som for tenåringen. Sjølv om vi aldri er der. :nemlig:
For oss var det så viktig med bolig tilpasset familiens størrelse og behov at vi flyttet. Hverdagslivet går faktisk mye lettere når fem personer bor på 250 kvm, istedet for 116. :nemlig: Jeg synes mannen til HI hadde et merkelig syn på dette. At vi har en tenåring (snart to) pluss en mye mindre spiller selvsagt inn. Det er stor forskjell på behovene til ungdommer og barn. For oss var det også viktig at det var plass til barnas venner uten at det går utover plassen eller privatlivet til oss voksne.
Når alle barn har flyttet ut så blir det nok ikke enebolig på oss lenger. Da er det lettstelt leilighet som gjelder, ser jeg for meg. Hvis vi mot formodning skulle være så heldige å få barnebarn så finner vi helt sikkert plass til dem.
Vi har riktignok ikke hytten i nærheten, (det forundrer meg stadig at noen vil ha det?), men synes fortsatt det er mer enn nok velstand. Kanskje jeg burde revurdere? :snill:
Da kan jeg fornøyd konstatere at vi er blitt enige - og løsningen innebærer en beskjeden påbygging og heller en omdisponering av rommene (flytte på et par vegger) i 2. etasje. Blir bra!
Så fint at dere fant en løsning alle kan trives med :)
Jeg drømmer om bygge ut om vi vinner i lotto. Ikke egentlig fordi vi trenger flere rom, vi har fire soverom og to unger, og ei slags loftstue også (men det er åpent fra stua, ingen dører eller mulighet for det) men bare for å rette ut minst en stuevegg. Her er skråtak i begge ender og det medfører bare rett og slett at her er ikke brukbar veggplass omtrent. Men, det er nok mye jobb, mye penger, og lite å hente på det, og det vil umulig bli pent fra utsiden egentlig...
Vi har akkurat kjøpt den, etter årevis "fortvilende" husjakt (utvalget er elendig og møkkdyrt), og den holdt på å bli solgt ut av familien. En skikkelig perle som ligger helt nede ved fjorden. :hjerter:
Siden vi holder på med utbyggingsplaner, må jeg nok svare at det er utfra barnas behov. Samtidig så synes jeg det er vanskelig å kategorisere det slik. Familien vår trenger at barna har egne soverom, slik at det blir mer fredelig når de skal gjøre lekser. Jeg trenger å kunne bruke kontoret mitt om kvelden - og ikke ha et barn sovende der om natta.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
