Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Nå er SOS Rasisme slått konkurs, og jeg ble veldig overrasket over at det ikke hadde skjedd allerede. Det har jo vært kjent i årevis at organisasjonen de siste 10-20 årene har fungert som pengepung og nyttige idioter for kommunistiske kjeltringer som har svindlet myndighetene for millioner siden 90-tallet.
Det jeg ikke forstår er at organisasjonen har overlevd de siste par årene, med tydeligvis engasjerte medlemmer og ansatte. Har de vært naive? Ikke brydd seg? Vært enige i at man skulle svindle til seg penger for å finansiere Tjen Folkets virksomhet? Eller har organisasjonen fungert såpass desentralisert at deler av den har kunnet fungere godt og uavhengig av det sommar foregått sentralt?
Dette er helt mystisk for meg - er det noen som kjenner organisasjonen fra innsiden og kan forklare?
Jeg kjenner, heldigvis, ikke organisasjonen fra innsiden. Jeg antar det er noen naive, noen kommunister og noen begge deler som har holdt organisasjonen gående. Som Dagbladet skriver; det er rett og slett ingen som har begjært dem konkurs før nå. Og det er jo synd.
Mer interessant: Kan Dagbladet være så snill å legge ned nå? Avsløringen av at SOS Rasisme kun har vært et skalkeskjul for kriminelle er det eneste relevante avisen har publisert dette tiåret. Når de nå er slått konkurs har alt grunnlag for Dagbladets eksistens falt bort også.
Hvis de ikke er kommunister er de naive og nyttige idioter (Hvis de er kommunister er de i denne sammenhengen sannsynligvis kriminelle de også). Merk at Polyanna spurte om de siste par årene. Hvis man legger godviljen til kan man sikkert trekke fra en liten bit naivitet og idioti i årene før Dagbladet presenterte det som kanskje er deres eneste stykke journalistiske arbeid av verdi dette århundret.
Jeg har ingen nyere kjennskap til organisasjonen (utover at jeg til min forskrekkelse ser når jeg googler at jeg kjenner en av de senest avgåtte sentralstyremedlemmene, og er veldig forbauset om vedkommende var noe annet enn naiv).
Men på videregående, for sånn... femten år siden-ish var jeg med og startet et lokallag. Så dro to av oss på landsmøte. Hvorpå vi meldte oss ut og la ned lokallaget. Det er jo en kjent sak at ungdomspolitikken ofte er litt i overkant bastant, men dette var langt over i det sekteriske og indoktrineringen var temmelig ekstrem. Den sterke lederfiguren var den samme da som nå.
Min far var med i oppstarten, men den gangen var det fagforeningsfolk og SV/AP-idealister og "lillaskjerf" som var med, de meldte seg ut etterhvert pga de som etterhvert tok over, lokal-laget ble lagt ned brått og de startet noe eget etter noen år igjen. Min far drev jo på frivillig med det han mente var SOS Rasisme sin opprinnelige mening, som en brobygger, i sikkert 20 år + og gjør det i det bittebittesmå fremdeles enda, fra rullestolen sin.
Det er ikke vanskelig å forstå at folk i sin tid startet og drev lokallag. Men at folk har stått som medlemmer og jobbet aktivt der de siste 3-5-8 årene, det syns jeg er veldig merkelig. Og aller mest siden det virkelig ble kjent (jeg mener det var ganske kjent før 2010 også, og at Aftenposten hadde saker på det før Dagbladet virkelig gravde ned i det).
Jeg startet og drev lokallag. Da var jeg 16 år og sikkert en naiv idiot, men det var den antirasistiske organisasjonen som fantes på den tida. Jeg gikk på skole i en by der det var et nynazistisk miljø og ville gjøre noe. Jeg tar ingen selvkritikk for at de voksne i denne organisasjonen hadde en skjult agenda. Jeg vet også om mange andre lokallag som ble drevet av ildsjeler som ikke var omgangsvenner med marxistene i Oslo og Haugesund, men som faktisk ønsket å gjøre noe i kampen mot rasismen. Det er ganske arrogant av dere tabloidlesere å kalle meg og mine likesinnede naiv.
Med mindre du er ekstremt ung, så er det jo ingen som kaller verken deg eller meg det i denne tråden?
Jeg forstår godt problemstillingen. Hva har fått folk til å være en del av SOS Rasisme de siste par-tre årene, etter/under alle medieavsløringene osv. Jeg tror som sagt det har med det miljøet vi møtte i sentralledelsen den gangen for femten år siden. Sekterisk, indoktrinerende, preget av godt voksne mennesker som bedrev rutinert hjernevask av fjortiser (og/eller gikk til sengs med dem, forsåvidt).
Er vel ingen som har kalt gamle medlemmer for idiot eller naiv? Mer forbauselse over at noen har holdt på etter at saken har rullet opp. Jeg har også vært medlem i mine unge år og SOS Rasisme har hatt mange små fine lokallag rundt omkring. Pengene og ressursene nådde ikke så mye dit da men. Det er jo det som er det triste med hele saken. At det har sittet en gjeng på toppen og tusket til seg penger når de egentlig kunne drevet en finfin organisasjon med mange fine engasjerte ungdommer.
Det er en stund siden jeg var 16, og jeg trakk meg også ut ganske kjapt da jeg begynte å forstå at det foregikk noe muffens. Det var etter et landsmøte da jeg ble fortalt hvem jeg skulle stemme på. Og ja, der var de samme folkene som satt i ledelsen.
Poenget er at det ble gjort mye bra antirasistisk arbeid rundt i lokallagene.
Ja, det er jo det tristeste med hele greia, at godhjerta og entusiastiske unge mennesker med et engasjement for en bra sak ble så misbrukt. Det er i grunnen verre enn pengene.
Det er mer når jeg ser bilder av ham som har vært ansatt leder til inn for nylig, en tilsynelatende oppegående "kjekk ung mann" som har stått i ledelsen i flere år etter at han fikk vite om kjeltringskapet? Det er så rart.
