Krever du mye av frisøren? Forlanger du service og kunnskap, eller dropper du bare innom og syns det er greit nok selv om du ikke ble helt fornøyd?
Klipper du deg gjerne hos en lærling?, eller vil du helst at en faglært går over klippen/ser over fargen (bekrefter fargevalget, og måten det skal gjøres på) etc..?
Blir du provosert når jeg forteller deg at flere større salonger lar lærlingene gå alene på jobb, uten å kunne jobben sin, eller får beskjed om å utgi seg som faglært om noen spør? (husker jeg jobbet i en annen salong enn min faste, og lærlingen der gikk alene uten å kunne føne og uten å kunne ta permanent, og sikkert ikke verdens beste på klipp heller.)
Grunnen til at jeg spør dere er delvis behandlingen min stedatter fikk i en salong; hun kom alene inn, 12 år gammel, helbleket håret en gang, antagelig med det sterkeste vannstoffet, helt ned i hodebunnen, og ble sendt ut med orange hår. Jeg er temmelig sikker på at hun har vært hos en lærling, uten at de har sagt det, (noe de SKAL hvis frisøren ikke er svenn.) etter hva hun fortalte meg da hun kom til oss i dag.. Jeg kjenner også til denne salongen siden jeg har i en periode jobbet der.. De har en innstilling om at det kommer så mange kunder dit allikevel, så da er det ikke så nøye. (på senter med drop-in) Tror jeg kommer til å ringe dit for bare å høre hva de har gjort, og spørre hvorfor?
Jeg synes en svenn bør passe på at kundene blir fornøyd, og at det er ansvarlig det vi gjør, og en svenn har også ansvaret for lærlingenes jobb. Jeg ville aldri ødelagt et hår med vilje, eller gjort noe jeg visste ville ødelagt håret til kunden.
Jeg har et ganske vanskelig hår, så jeg krever ganske mye av frisøren min. Jeg har blitt skamklippet og feilfarget så utrolig mange ganger, at jeg heller reiser en time for å komme til en jeg stoler på. Hun er dyrere enn mange og ligger lenger unna, men så ser jeg normal ut når jeg kommer ut derfra også.
Jeg anstrenger meg veldig for å være tydelig før klippen. Hvor mye som skal klippes, hvilken farge, hvor lyse striper etc.
Men om jeg ender opp misfornøyd, er det sjelden jeg lager rabalder. Om det er noe som kan rettes opp, så sier jeg ifra ( f.eks om fargen ble feil).
Men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg er blitt klippet for kort, eller at håret ble klippet opp på en helt annen måte enn jeg ba om. Hår kan som kjent ikke klippes lengre igjen ...
Og jeg synes det er ubehagelig å si ifra. Pluss at hvis jeg har bedt om å få klippet av en cm, og jeg ender opp med 5 cm kortere hår, så mister jeg troen på frisøren, og sørger heller for å gå til en annen neste gang.
Nå har jeg funnet en flink frisør (halleluja!) - han gjør som jeg ber om!
Jeg har "min egen" frisør. Fant henne for omtrent 11 år siden, og i løpet av de årene så er det kun én annen som har fått klippe og farge håret mitt. Det var da frisøren min hadde barselpermisjon. Jeg er veldig fornøyd med hvordan hun klipper og farger, og hun vet hvordan jeg vil ha det og hva jeg kler. Har ingen planer om å bytte frisør. :)
Jeg finner sjelden noen jeg liker. Jeg har helt kort hår og det er mange som av en eller annen grunn ikke tør å klippe det så kort som jeg ber om. Da jeg bodde i Bergen brukte jeg samme salong i 8 år. Omtrent alle frisørene der var gode, også de nyutdannede.
Jeg hadde ikke godtatt, om jeg hadde fått vite det, at en lærling hadde klippet meg og jeg hadde betalt full pris.
Jeg har blitt klippet av en lærling, ungene og, men da har vi blitt spurt om det er greit først samt at det kostet kun 100 kroner for en klipp av en lærling.
De lærlingene jeg har vært borti har vært 10 ganger flinkere enn frisørene.
Jeg har kommet så altfor ofte misfornøyd ut av en salong at jeg ba min egen mor å stusse det.
Tilslutt fant jeg ei på jobben som måtte slutte som frisør pga allergi.
Hun klipper meg og ungene nå og er ALLTID fornøyd, hun gjør akkuratt det jeg ber om.
Utenom henne så er Ricky Bloundt i Texas den beste jeg har vært hos, men han var kjent og da, folk dro langveis fra for å klippe seg hos han, så skulle bare mangle at han var god.
Om det er en lærling eller en med 20 års fartstid som klipper er meg klinkende likegyldig så sant jeg blir fornøyd, og så sant jeg ikke betaler mer enn det jeg skal av en eller annen grunn. Det er jo forøvrig greit å vite at vedk. frisør er lærling eller ikke slik at man selv kan bestemme om man vil klippes av lærlingen eller ikke.
Jeg er ofte fornøyd hos frisøren, men jeg forhører meg gjerne med folk som jeg kjenner enten i bransjen, eller venner som jeg synes er fine på håret først.
Jeg synes det er helt greit å bli klipt av lærlinger, så lenge jeg vet det. Den klippen blir ofte svært god, for de er nøye. (Det er min erfaring). Når det kommer til farge, er jeg skeptisk. Faktisk er det bare én frisør som jeg har vært helt fornøyd med. De er så dyre, så når jeg skal klippe uten å gjøre noe mer, går jeg på en billigere salong som jeg vet de er flinke.
Jeg har gått tilbake og klaget på fargen - de gjorde det om, men de gav ikke akkurat inntrykk av at det var en glede.
Nå har jeg forøvrig et lett hår og ha med å gjøre. Det er halvlangt med fall.
Jeg er ikke nøye på om det er en svenn eller en lærling som klipper meg. Klippen blir jeg stort sett alltid fornøyd med. Fargen, derimot, er jeg litt mer kresen på.
Jeg har hatt dårlig erfaringer med frisører generelt, men har ikke pleid å si fra..
For et par år siden fant jeg en frisør som kunne gi meg det jeg trenger av både klipp og farge. Nå er hun desverre sykmeldt og kommer nok ikke tilbake og jeg har brukt en av de andre frisørene på salongen - men jeg blir liksom ikke så fornøyd med henne.. sukk. Dette er en av de dyrere salongene her i området og da bør man få service og forvente at frisørene har gode kunnskaper og ferdigheter. De opplyser om hvem som er lærlinger.
Var hos en læring i september da. Jeg kjenner henne så følte det var trygt. Endte med ALTFOR lyst hår, noe som er fullstendig ukledelig på meg. I tillegg så tynnet hun det så ille mye at jeg måtte klippe av ti cm en mnd senere hos en annen frisør. Håret var bare pister.
Nei, nettopp!
Synes alltid jeg hører at man må si ifra når man ikke er fornøyd - og det er greit nok i prinsippet - men det er sjelden hyggelig å gjøre det.
Synes ikke det er riktig at jeg skal ta belastningen med å "si i fra" hele tiden - synes heller frisøren bør skjerpe seg, og gjøre som jeg sier!
(...og jeg er ikke en kravstor primadonna med nykker... Jeg sier sånne greie tinge som; "klipp av en cm." eller "Jeg vil ha noen få striper et par nyanser lysere enn resten av håret." )
Nå sist satt jeg hårmodell, og det var i hvert fall helt genialt.
Jeg fikk en klipp jeg er fornøyd med, og de farget vekk en heller kjedelig hjemmefarging.
Problemet nå er jo at jeg rett og slett ikke har råd til å vedlikeholde klippen, og jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal formidle det neste gang jeg får sitte modell.
Jeg har aldri fått meg til å klage hos en frisør før, men så er jeg generelt sett veldig dårlig til å klage til rett instans også da.
Jeg er nok av de som krever en del av frisøren og er jeg ikke fornøyd så sier jeg ifra. Men, likevel er det greit at en lærling klipper meg, bare jeg vet at det er en lærling, og forventer at de ikke begir seg ut på ting de ikke har peiling på.
Største feilen jeg har gjort er å klippe meg hos en jeg kjenner. Veldig vanskelig å gå tilbake dit for å klage på at det så ut som jeg hadde en kort lys parykk oppå mørkeblondt litt lengre hår...
Ellers er jeg klar på hva jeg vil før besøket, men føler meg ofte litt "umyndiggjort" når jeg først sitter i fristørstolen med kappen på :o
Jeg er en sånn vanskelig kunde som aldri har en klar forestilling om hvilken klipp jeg vil ha eller om det skal farges eller stripes og i så fall hvilke farger som skal brukes. Akkurat når det det gjelder hår greier jeg ikke å ha samme frisyre over lengre tid, må ha forandring og elsker å variere. Så stort sett gir jeg frisøren frie tøyler, eneste begrensing er om det bare skal være klipp eller om jeg kjører hele pakka. Stort sett blir jeg fornøyd.
Ja, hadde jeg oppdaga det hadde jeg følt meg grundig lurt. Betaler jeg full pris forventer jeg at det er en frisør med fagbrev. Det gjør meg ingenting at en lærling klipper meg, så lenge jeg vet det på forhånd og at da skal jeg ikke betale full pris heller, det er dyrt nok som det er.
Jeg er veldig sjelden hos frisør siden jeg har langt hår og er kjempefeig og kjedelig i hårveien, men de få gangene jeg slår til og klipper håret skulderlangt har jeg alltid med et bilde/utklipp av noe jeg synes er fint. Stoler ikke på frisøren sånn at hun kan klippe som hun vil...
HAr aldri spurt om de er faglært men tør ikke gå i sånn type salong som Adam&Eva for da de etablerte seg på tettstedet jeg kommer fra på 90tallet klippet de kun sånne utrolig hippe frisyrer og fra da av ble jeg skikkelig skremt. :eek:
Lar ikke en lærling slippe til i håret mitt om jeg hadde fått vite det på forhånd heller :livredd for håret mitt:
Det er en grunn til at jeg har fast frisør, og lar andre yderst sjelden få slippe til.
Jeg sier ifra hvis jeg ikke er fornøyd, og synes ikke man skal finne seg i alt mulig nei.
Jeg hadde blitt grisesur om noen hadde utgitt seg for å være utlært mens de er lærlinger.
Jeg har alltid vært så kritisk til frisører at jeg har foretrukket å (skam)klippe meg selv, da cet jeg i hvertfall hvordan resultatet blir. Men nå deler jeg kontor med to frisørlærere og har frisørelever i etasjen under meg på jobb, og det er noe helt annet å klippe seg hos en lærling når man vet at læreren henger over som en hauk og passer på. :knegg:
Jeg ser på det sånn at frisører utfører en tjeneste som alle andre, og er man ikke fornøyd, klager man og ber om å få skaden rettet på. (Jeg tenker såklart på slike tilfeller som med stedatteren din der man ikke får rett resultat.) Det du skriver høres rett og slett ut som svindel, og da kan man gå til angrep på dem med loven i hånd.
Jeg legger "livet mitt" i hans hender og stoler 100% på ham.
Svigerinnen min klipper seg hvorsomhelst, bare det er billig og jeg FATTER ikke at hun tør. Heldigvis er hun nydelig så hun tåler godt de sporadiske skamklippene hun av og til går rundt med.
Frisøren min har jeg hatt i 20 år. Kun klippet meg hos en annen et par ganger mens jeg bodde i utlandet. Frisøren min kjenner meg og mitt hår så jeg slipper å fortelle så detaljert om hvordan jeg vil ha det.
Å sende lærlinger alene på jobb og la de utgi seg for ferdig utdannet synes jeg ikke noe om. Skjønner heller ikke at lærlingene godtar det. De får jo ikke den opplæringen de trenger om ingen ser over arbeidet og veileder dem.
Jeg har vært hos noen elendige frisører. Så jeg har brukt den samme salongen i 7 år nå, utenom et par sporadiske skamklipp. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, må finne meg en ny en, har begynt å forhøre meg om hvor de er flinke.
Siden jeg er student går jeg oftest til lærlinger, men da med gjennomgang av frisør etterpå. Det har så langt funket greit, bortsett fra den gangen jeg fikk svart hår...
Uansett tror jeg det å klage på frisør er dte vanskeligste som finnes. Jeg har i alle fall ikke så stor kompetanse at jeg kan si hva som er feil med en klipp - bare at den er feil.
I din stedatters tilfelle ville jeg nok tatt kontakt. Men jeg ville nok overlatt det til far eller mor.. .;)
Jeg forventer meg en god klipp, og en god farge dersom jeg vil farge. Men jeg har sjelden klare meninger om hvordan klippen skal være. Jeg går og sier at de kan gjøre som de vil bare jeg blir fin og det ikke blir for dyrt. :glis: Så foreslår frisøren noen ting, og jeg sier hva som høres greiest ut. Og så blir jeg så fornøyd atte. Og ble det ikke så fint som jeg hadde tenkt. Så vokser det ut igjen.
Men det har tatt meg noen år å komme dit, og det at jeg har funnet en flink frisør hjelper jo også på.
Når jeg var 13 bleket jeg håret selv hjemme. Det ble gulfarget. Gikk til frisøren, og ble anbefalt å kjøpe noe lilla greier (silver-rinse eller noe) å skylle med, og det tok bort gulfargen. Så fortsatte jeg litt på etterveksten, helt til jeg ikke orket det mer (noen måneder), så gikk jeg til frisøren for å få det farget tilbake. Og ble sendt ut igjen derfra med mørkere hår med grønt skjær og på gråten (frisøren ville ikke bruke rødtoner for da ville det bare bli altfor rødt. :rolleyes: Som om ikke det hadde vært mye bedre). Noen ble med meg ned igjen for å klage, og etter mye om og men gikk de med på å prøve igjen, hvorpå resultatet kun ble en anelse bedre, og etterhvert som jeg vasket håret mitt, så ble det grønnere igjen.
Så skulle jeg spare. Og frisørene tok ALLTID for mye, og jeg var fortvilet når jeg gikk derfra. (Men slik jeg hadde herjet med håret, så var det jo ganske slitt.) Så oppdaget jeg en frisør med langt-hår-pakke. De brukte noen timer på å tvinne alt håret i små lokker som de klippet oppetter langs for å få bort alle splitter, og det ble avsluttet med kur, samt at jeg fikk med shampoen og balsamen de brukte hjem etterpå (det var inkludert i prisen). Da fikk jeg langt og velstelt hår, og var strålende fornøyd.
Så ble jeg gravid, fødte, mistet hår, flyttet 3.5 timer unna frisøren, og ble til slutt overtalt av mannen til å klippe meg kort. Det var ganske skummelt, jeg hadde skikkelig langt hår og klippet det helt kort. Storebror som da var halvannet år satt å så på og han bare stirret og stirret på meg hele resten av ettermiddagen. :p (Og frisøren synes det var veldig skummelt å skulle klippe av så masse langt hår.)
Siden har jeg latt frisørene gjøre som de ville stort sett. Og så ble jeg gravid igjen, har langt hår igjen, men har mistet 1/3 av manken, så nå må jeg vel til pers med kort hår igjen.
Men altså: Dersom jeg eksplisitt ber om å få tatt mye og de tar for lite, så kan jeg kansje gå innom og be dem ta litt til, men ikke dersom jeg ikke har noen spesielle ønsker på forhånd. Da bare tenker jeg at jeg får gå litt fortere igjen. Har jeg grønt hår eller permanent som bare har tatt i litt av håret, så vil jeg ha det fikset altså.
Jeg er kjempeskeptisk til nye frisører og kjører som regel helt safe første gangen. Mitt inntrykk er at det er så UTROLIG mange dårlige frisører der ute, og spesielt drop-in på senter etc holder jeg meg langt unna! Og inntrykket blir ikke bedre når når du forteller om lærlinger etc.
Har hatt et par faste frisører gjennom tiden og det har vært SÅ deilig. Dessverre flyttet min siste rett etter jeg fikk barn, så de siste 3-4 åra har vært katastrofe.
For meg handler det om hvordan de klipper håret mitt. En standardklipp gir meg stritt hår som ligger kun rett ned - kort frisyre er da det samme som "guttesveis". Hos de gode frisørene så klipper de gjerne en halvtime til, også ligger håret akkrat der det skal - og en kort frisyre blir akkurat så jentete som den skal være. Før trodde jeg at jeg hadde håpløst hår - etter noen år med gode frisører har jeg skjønt at det ikke er håret mitt det er noe i veien med.... Men å finne en frisør som er flink er ikke lett! (spesielt ikke når man ikke har råd til å bruke tusenvis på frisør i måneden).
Hvis jeg opplever at klippen er dårlig går jeg ikke tilbake og klager nei. Jeg går til en annen frisør neste gang. Jeg tenker at vedkommende ikke kan - og da hjelper det ikke å klage....
Jeg har nærmest frisørfobi. Løsningen er verdens enkleste frisyre – rett avklipt i korteste mulige hele lengde, midtskill. Ingen har greid å gjøre noe galt med det. Frisørene synes jeg er utrolig kjip og kjedelig, da. :humre:
Å gå til frisøren er vel noe av det kjedeligste som fins? Jeg bryr meg veldig lite om hvordan håret ser ut, men har en fast frisør som klipper meg, ei jeg kjenner godt.
"vær kreativ" pleier jeg å si. Og med masse tykt steingrått hår, så må det bare bli bedre uansett.r
Og hår er bare hår, det vokser garantert ut igjen.
.jpg)
