Mams sa for 17år siden:

Satt og tittet på Dagbladet og kom over dette innlegget i en blogg.

Egentlig en tankevekker synes jeg. For det han skriver er jo alt for sant.
Det forsvinner mange barn hver dag, og ale er ikke så heldig å få hele verdens oppmerksomhet rettet mot bortføringen av sitt barn.

MokkMokk sa for 17år siden:

Jeg har kommet over flere lignende blogginnlegg i det siste. Selvsagt skulle man ønske alle bortkomne barn fikk like stor oppmerksomhet, men om media til enhver tid var overfylt med bilder og beskrivelser av bortkomne barn - tror du vi hadde brydd oss til slutt? :niks:

Joda, i utgangspunktet kan det virke feil at et barn som Madeleine får sånn enorm mediefokus. Hun er bare en av mange. Hun er hvit og har oppegående foreldre. Men jeg velger å tro at saken hennes vil øke fokuset rundt dette med illegale adopsjonsringer og pedofilivirksomhet. I beste fall kanskje gjøre det litt vanskeligere for disse syke menneskene å drive med faenskapet sitt. Det er vel en gang sånn at vi har lettere for å bry oss om én skjebne som vi får nok info til å sette oss skikkelig inn i, enn hundrevis som flyr forbi hver dag.

Jeg støtter saken deres 100%, men det betyr ikke at jeg ikke er klar over at mange andre barn lider samme skjebne. Men finner man Madeleine i god behold er ihvertfall én reddet, og det er bedre enn ingen.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Kan ikke gjøre så mye annet enn å signere MokkMokk, hun sa omtrent det jeg ville sagt selv. Så lenge denne Madeleine-saken har fått barnekidnapping på agendaen og gjort folk mer oppmerksomme på det, ser jeg ikke på det som NOE annet enn positivt. Kanskje folk blir litt mindre naive fremover istedet for å tenke "jaja det går nok bra" slik mange gjør.
Jeg synes jo av og til det kan bli litt i overkant, feks. nå som de skal snakke med paven, at foreldrene blir "kjendiser" pga. denne saken, men så skammer jeg meg og innser at jeg nok hadde gjort akkurat det samme. Hvem hadde ikke? Alle foreldre ville jo gått til det ytterste for å få sitt kidnappede barn tilbake.

Det er ganske naturlig at en sak fremmes på denne måten, for som de sier; "når ett menneske dør er det en tragedie, når 1000 mennesker dør er det statistikk". Tragisk, men sant.

Agent Scully sa for 17år siden:

For min del har saken gjort stort inntrykk fordi jeg lett kan sette meg inn i situasjonen. Jeg bor ikke i et krigsrammet område, jeg har ikke barn som er store nok til å stikke av selv og jeg er ikke lutfattig og bor i en slum med høy kriminalitet. Men jeg kunne dratt på ferie med lillegutt og latt ham ute av synet en bitteliten stund, nok til at noen som virkelig ville det kunne ha stukket av med ham.

På samme måte blir jeg mer opprørt over å lese om saker der f.eks. en jente blir voldtatt kl. 14:00 om dagen mens hun jogger i nabolaget (noe jeg kunne ha gjort) kontra en sak der en jente blir voldtatt kl. 04:30 av en piratdrosjesjåfør (en situasjon jeg sansynligvis ikke ville ha vært i). Det har noe med min egen frykt å gjøre.

Mams sa for 17år siden:

Jeg vil ta frem at jeg synes det er bra Madeleine saken får oppmeksomhet altså. Man kan ikke brue 15 sider i avisen på hvert barn som har forsvunnet, men de 15 sidene kunne kanskje blitt fordelt litt?
Barn som forsvinner her i Norge får faktisk mindre spalteplass.

Dessverre tror jeg ikke mediefokuset vil gjør noe som helst når det gjelder illegal adopsjon ller pedofiliringer.
Denne gangen gikk de på en skrell og tok et turistbarn, neste gang blir det et lokalt barn og de vet at mediefokuset vil være nærmest ikke eksisterende.
Derfor tror jeg litt anderledes vinkling ville hatt større virkning.

Selvsagt kjempefint om mediefokuset redder jenta, men jeg tenker jo også ltt på foreldrene til de barna som ikke får det fokuset.
De foreldrene med barn som det ikke er millionbelønning for å komme om opplysninger om.

Dette er da ikke foreldrene til Madeleine sin feil, men mediene kunne kanskje benyttet anledningen til å sette litt fokus på de "andre" barna også.
Hva med et bilde i avisen med jevne mellomrom av barn som var blitt borte?

Det er jo ikek alle barna som vil bli funnet, det er klart. Noen har rømt og sikkert med god grunn. Dog er nok ikke alle like gode sikkert.
Men alle barns om blir borte har ikke rømt, og jeg synes el i bunn og grunn at alle de barna har krav på litt oppmerksomhet.
Dog ikke i like stor grad som Madeleine saken har fått.
Da blir det rett og slett for mye, og folk engasjerer seg dessverre ikke.

Tallulah sa for 17år siden:

Media gir hvite generelt mer oppmerksomhet enn mørke. Det finnes mange eksempler.

For en fem års tid tilbake så forsvant en ung dame fra hjemme sitt på vestkanten i Oslo, og media skrev side opp og side ned. Samtidig forsvant en afrikansk familiefar fra østkanten i Oslo. Gjett hvilken sak som fikk mest oppmerksomhet?

Det samme med tsunamikatastrofen. Vi fikk servert historie på historie om hva som hadde skjedd med vestlige turister og barn, og svært lite om hva som hadde skjedd med lokalbefolkningen. Når Pakistan året etter ble rammet av jordskjelv var det knapt noen som reagerte selv om skadene var svært mye mer omfattendene. Der var det nemlig ingen vestlige turister.

Mams sa for 17år siden:

glitter: Jeg tenke på mye av det samme.
I innlegget over skrev jeg først: "Hva om Madeleine var svart? Ville saken fått samme fokus da?"
Men jeg modererte meg og fjernet det.

Libra sa for 17år siden:

[quote=Kif;410980]For min del har saken gjort stort inntrykk fordi jeg lett kan sette meg inn i situasjonen. quote]
Signerer dette.

Elin sa for 17år siden:

Jeg er enig med Kif og MokkMokk.

Foreldrene har til de grader valgt å være åpne i denne saken. De har stilt seg 100% tilgjengelige for media hele tiden, og det er også ganske unikt.

Dessuten er saken litt spesiell i den forstand at det faktisk ikke er så vanlig at en 3-åring forsvinner fra en ferieleilighet inne på en luksuriøs ferie-resort i syd-Europa mens de lar de to andre barna forbli urørt og mens foreldrene sitter og spiser 40 meter lenger bort.

Det er selvfølgelig forferdelig at ikke alle får den oppmerksomhet rettet mot sine kjæres forsvinningssaker som Madeleine har fått, men det er nok ikke alle som ønsker/klarer det heller.

Nabbe sa for 17år siden:

Veldig enig.

Knivstikkingen på en eller annen buss (husker ikke helt hvor i landet det var) er ett annet eksempel. Vi fikk vite alt om bussjåføren som etioperen drepte, men ikke noe, nesten, om mannen fra Kongo som han drepte like før.

Noen tok dette opp på en konferanse jeg var på, og en Frp-mann ble skikkelig hissig, og kom med den lille info om kongoleseren som vi alle visste, og mente at det hadde stått mye om han i avisene også, han var så sinna at han nesten ikke klarte å snakke. :knegg:

MokkMokk sa for 17år siden:

For all del, man må gjerne gjøre dette til en sak i media, ingenting er bedre enn at det blir mer rettferdig på disse områdene. Men jeg mener det må være mulig å kjøre en debatt rundt dette parallellt med at Madeleinesaken står i fokus som idag. At det ikke blir sånn at "de må få mindre fokus så andre kan få mer", liksom.

Foreldrene har selv valgt å være åpne om alt, blottlagt seg og valgt å gjøre det som gjøres kan, og jeg tviler på om saken hadde fått all denne oppmerksomheten om ikke foreldrene selv hadde vært pådrivere hele veien. Strengt tatt har vel saken nå mistet nyhetens interesse, rent objektivt sett, men foreldrene har tydeligvis fått satt i gang et maskineri som sørger for at mediene fortsatt henger på. Jeg syns de fortjener all den oppmerksomheten de får rundt saken sin. Og håper så inderlig at det vil gi positive resultater til slutt.

Tallulah sa for 17år siden:

Selvsagt, det syns ikke jeg heller. Men media bør tenke over hvordan de vektlegger ting, det blir for enklelt med unnskyldningen om at man presenterer saker "man kan kjenne seg i gjen i". Da får man heller ingen mulighet til å bli kjent med de andre sakene.

Elin sa for 17år siden:

Det er nok mange, mange saker man kan kjenne seg igjen i, og som derfor skremmer en, som ikke får i nærheten av samme oppmerksomhet, mye er avhengig av hvor man er, hvilken hjelp man kan få og hvor mye man selv som pårørende vil/kan/ønsker å bidra med til media.

Denne saken f.eks. som i hvert fall ikke jeg kan huske.:

news.sky.com/skynews/article/0,,30000-1267677,00.html

Maverick sa for 17år siden:

Veldig enig med Glitter og Nabbe her. Knivstikkingen på bussen skjedde i området jeg har vokst opp, og ingen i nærmiljøet eller media tenkte på mannen som ble drept på asylmottaket. Bussjåføren og hans familie fikk selvfølgelig mye (og nødvendig) oppmerksomhet, men for de av oss som faktisk kjente til mannen på asylmottaket var det hardt å svelge den ensidige medieinteressen.

Selvfølgelig har jeg full forståelse for at man bruker alle midler for å finne Madeleine, men hjertet blør for alle skjebnene som blir glemt. De samme tankene hadde jeg også i forbindelse med tsunamien.