Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Kan man skrive "ho" på bokmål?

#1

Dixie Diner sa for siden:

Jeg har ei FB-venninne som skriver på bokmål og alltid skriver "ho" i stedet for hun eller henne. Jeg måtte jo selvsagt påpeke det på en høflig måte, og da skrev hun at hun har lært på skolen at det er greit. Men "ho" vel ikke lov på bokmål, er det?


#2

Toffskij sa for siden:

Niks, den normerte formen er «hun». («Ho» er en interjeksjon, og bare det.)


#3

Input sa for siden:

Tror det er lov om man skriver såkalt radikalt bokmål. Da må man også holde seg konsekvent til a-endinger og slikt.



#5

Dixie Diner sa for siden:

Toffen: hun ga meg denne linken nå, og der står det:

I de fleste tilfellene er formene vi kan velge mellom, stilt opp som likeverdige varianter. Det gjelder alle eksemplene ovafor. Slik er det likevel ikke alltid. Slår vi opp i ei godkjent bokmålsordliste pa ordet jente, finner vi denne oppføringen: jente -a [en], hun står slik: hun [ho] og lærer slik: lærer -en, -e[r], -ne. Her møter vi såkalte sideformer eller klammeformer: [jenta], [ho] og [lærerer]. Sideformene har et mer begrenset bruksområde enn formene som ikke står i klammer. Former uten klammer er tillatte i alle sammenhenger, mens former i klammer ikke kan brukes i lærebøker eller i offentlig tjeneste. Formene uten klammer utgjør til sammen det vi kaller "læreboknormalen". Samtlige godkjente former – enten de står med eller uten klammer – danner "den vide rettskrivinga".



#7

Stellebord sa for siden:

Jeg mener og at det er lov om du skriver radikalt bokmål. Om hun skriver moderat bokmål ellers, blir det jo noe annet.


#8

Toffskij sa for siden:

Jepp, det zinatara sier. Det var klammeform før, men ble tatt ut i 2005.


#9

007 sa for siden:

Men linken til Dixie da, Toffen. Er den gammel?


#10

Toffskij sa for siden:

Ja, den er foreldet.


#11

Zulu sa for siden:

Det står jo at artikkelen er fra 1997.


#12

007 sa for siden:

Hvor står det at den er foreldet? Jeg spør fordi jeg underviser i norsk og blir ikke klok på nye rettskrivingsregler.


#13

007 sa for siden:

Der så jeg det. Takk. :blomster:



#15

kokosbolle sa for siden:

På facebook kan man vel skrive akkurat som man vil, kan man ikke? :gal:

Ho brukes forresten både i Østfold og i Telemark, i taleform på dialekt.


#16

Toffskij sa for siden:

Selvfølgelig, men det er masse, masse former som er i vanlig bruk i det sentrale østlandsområdet som ikke er i bokmålsnormen. Det er ikke et mål å ha med alt som er i muntlig bruk, snarere tvert imot, ville jeg sagt.


#17

kokosbolle sa for siden:

Neida, det er jeg fullstendig klar over, jeg bare tenkte på at Dixie kanskje tenkte at det kun var nynorsk-dialekter som brukte ho.


#18

Dronningen sa for siden:

Hele nordnorge bruker vel også ho, og ikke mye nynorsk som hovedmål der.
Trøndelag bruker vel kanskje også det, eller de bruker den 'a-varianten.


#19

Strutsen sa for siden:

Ej hekje, men ho hi ho he. :bidrar:


#20

Polyanna sa for siden:

Nynorsk bygger vel i stor grad på telemarksdialekter, gjør det ikke? Nynorsk er ikke vestlandsk.


#21

Teofelia sa for siden:

Og Vestlandet, ikke å forglemme.

Ivar Aasen var aldri i Nord-Norge (tror jeg), og bokmål er langt nærmere nord-norsk enn nynorsk, spør du meg, bare med a-endelser.


#22

Teofelia sa for siden:

OK, i følge Wikipedia så var han det, men "Aasen hadde lite utbytte av sine dialektstudier i Nord-Norge, da de grammatikalske former ifølge hans arbeidsrapport var «yderst faa og simple»". :humre:

#23

Polyanna sa for siden:

Ja, men det var noen som nevnte at siden "ho" var vanlig i bl.a. Telemark, så underbygget det at det er et ord brukt i "bokmålsland". Og Telemark er ikke bokmålsland, altså.


#24

Polyanna sa for siden:

:haha:


#25

Dronningen sa for siden:

Nynorsk oppleves nærmere på mange måter, i alle fall for en del nordnorske dialekter.

Jeg kommer fra helgelandskysten, der man man opererer med eg, meg (uttalt med g) ikkje, ho, dåkk (dere), ka (hva), korsen (hvordan), kem (hvem), heim, kjerke, et.c, og en rekke andre ord som helt eller delvis ligner mer på nynorsk enn bokmål. For meg var det å lære nynorsk litt sånn "aha.. dette ligner mer på min dialekt enn det bokmål gjør". Det ligner derimot enda mer på slik min farfar snakket, enn det ungdom der i dag snakker. Så ting endres/utvannes jo også litt. Området jeg kommer fra (med bedriften som da het Jernverket), ble også påvirket mye fra Sverige, der mange ord også er sammenfallende med nynorske ord, i motsetning til bokmål og dansk.


#26

Teofelia sa for siden:

Jeg er lenger nordfra, og jeg kjenner meg mye mer hjemme i bokmål enn i nynorsk, med unntak av a-endinger, som kom helt naturlig da jeg begynte å lære nynorsk.


#27

Dronningen sa for siden:

Ja det er nok store variasjoner fra Nordland og oppover. Deler av Finmark snakker jo også veldig nært bokmål, som jo har med påvirkning utenfra å gjøre.

Der jeg kommer fra har vi ikke endelse på verb i infinitiv (apokope), samt at vi har a-endelse på substantiv bestemt form hunkjønn, og ellers litt ulike type bøyninger i hytt og gevær. :)

Eks.

En gutt - gutt'n - gutta - guttan

Men bruken av 'eg' er ofte det som plasserer meg dialektmessig, da man ikke skal reise langt før det overtas av é, og så æ.


#28

Stompa sa for siden:

Dette stemmer jo i grunnen godt med at Aasen aldri kom lengre nord enn til Rana.

Jeg er fra Bodø og opplever nynorsk som rimelig fjernt fra dialekten min. Men det synes jeg i grunnen at bokmål også er, så for meg hadde nynorsk i grunnen vært like naturlig som hovedmål hvis jeg bare skulle basert valget på dialekten min. Men det gjør man jo ofte ikke; hovedkriteriet for de fleste som ikke tar sterke og bevisste "annerledes" valg er vel først og fremst hva som er vanlig i området der de vokser opp. (Jeg er veldig glad i nynorsk, bare så det er sagt - men ikke nok til at jeg føler for å skifte hovedmål.)


#29

Toffskij sa for siden:

Helgelandsdialekt er veldig gøy. :hyper:


#30

Stompa sa for siden:

Ja! :hyper:

Som norsklærer sukker jeg forøvrig ofte over at det finnes utrolig lite materiale om nord-norske dialekter når vi skal jobbe med dialektlære. Kanskje det er Aasen sin skyld? :snurt: :knegg:


#31

Teofelia sa for siden:

Det skyldes selvsagt at de grammatikalske former er «yderst faa og simple». :knegg:

#32

Dronningen sa for siden:

'Apokope og circumflekstonelag er to fenomen som henger nøye sammen. Det er her lett «å synge falsk» for en utenforstående som vil prøve å herme etter nordlendingen'.

.. og vi lik det ikke så godt heller. ;)


#33

Bomull sa for siden:

De sier "ho" her på Sørlandet. Det hender at jeg (østlending) bruker det muntlig etter straks 13 år på Sørlandet, men sjelden skriftlig.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.