Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det er da et forunderlig fenomen? Hvorfor ønsker noen å legge seg lettkledd ut på deiligst.no, hvordan kan noen drømme om å bli silikonprydet glamourmodell innsmurt med såpeskum på bilmesse? Hvorfor velger man å iscenesette seg som et veldreid kjøttstykke? Er det trass? Er det naiv blåøydhet? Er det bare den pripne gamle feministen Tinetoff som ikke skjønner at dette er en ny frigjorthet og en ny form for selvbestemmelse for unge kvinner?
Jeg er nok kansje ikke den mest innbitte feministen, men jeg kan ikek forstå at dette er noen form for frigjøring eller noen form for selvbestemmelse.
Det forblir et kjøttmarked for meg.
Hm, det er en form for selvbestemmelserett og en nyere aksept for å vise kropp og utseende i "lovlig" form. Jeg tror også det kommer en del fra dette økende fokuset på utseende, slik at en del yngre jenter knytter mye av sin egenverdi til hvor pene og deilige de er. Jeg synes det er trist. Det slår meg noen ganger når jeg f.eks svitser på tv eller i et blad, hvor fokusert alt er på utseende, sex og pupper og lår. Det slo meg også når jeg hørte en sang fra Nora Brockstedt igår, hvordan sexhentydningene var godt pakket inn i teksten, mens nå synges alt rett ut. Det er en forandring som ikke bare er til det gode.
Forunderlig er det helt klart.
[font=Verdana][/font]
På trass? Kanskje. Ungdommen har gjennom mange generasjoner på en eller annen måte vært i opposisjon. Når man er i opposisjon vil man gjøre noe annerledes en foreldregenerasjonen og/eller ha et mye sterkere uttrykk en dem.
Når selv foreldregenerasjonen går med snuppetopper, har bar mage og ”miss sixty bukser”, hva skal da ungdommen/tenåringene gjøre for å sjokkere/opponere? Da må jo uttrykket bli drøyt, veldig drøyt. Nakenmodell eller burka må da bli alternativene?:rolleyes:
Dette er en mulighet, jeg tror dette grunner i mange ting.
Jeg tror det handler om behov for oppmerksomhet og bekreftelse. De har kanskje ikke fått nok av det gjennom livet, eller det er den eneste formen for oppmerksomhet de vet om. Det er noe dysfunksjonelt over det hele.
Den kroppsfikseringen som er i dag, skremmer meg. I den aller såreste og mest usikre perioden som tenåring, var jo også min selvtillit knyttet mye til hvordan jeg så ut og kledde meg, men det gikk mer på klær og hår, ikke på pupper og rompe og mage.
Jeg skjønner ikke heller ikke det med å kaste klærne på internett eller annet offentlig rom eller ønske om å bli glamourmdell slik det er definert i dag.
Jeg kjenner at jeg blir oppriktig lei meg av denne nye "trenden", og jeg tror ikke disse jentene er klar over hvilke konsekvenser dette kan få for dem senere. Det er en kjent sak at arbeidsgivere googler arbeidssøkere, og det endel jenter (og gutter) får seg til å legge ut; både på blogger og andre nettsider, av både skriblerier og bilder er hårreisende. Å tro at man kan skrive intime dagbøker, med bilder, på nett og tro at det ikke kan misbrukes er i beste fall naivt.
Og burka blir så kjedelig, så da må det bli nakenmodell? :knegg: For det er vel ikke noe særlig som tyder på at det er en veldig nymoralistisk bølge på gang her i Norge, à la noen sånne ting som man ser i USA, med tekkelige foldeskjørt og vente med sex til ekteskapet?
Jeg funderer veldig på hvor mye disse jentene tenker over hva de gjør. For meg virker det ufattelig naivt å tro at man kan bli oppfattet som en vettug person med integritet om man hopper rundt iført silikonpupper og såpeskum offentlig, men jeg tar kanskje feil? Kan kvinner tillate seg flere slike ting nå enn før, uten å diskvalifisere seg fra andre samfunnsarenaer?
En annen ting er at alt dette utseendefokuset gjør meg ganske redd, som mor til to døtre.
Tror mye ligger i det Heiko sier. Mødre med strenge hår-knuter i nakken og fedre med pipetobakk er borte for lengst. Det holder ikke lengre å sjokkere med Beatles-hår.
Media har også større påvirkningskraft enn før. Nye impulser fra hele verdens kroker og kanter, både sjokkerer og inspirerer, de unge og voksne, i større grad enn da jeg vokste opp.
Muligens er det mange av disse jentene som kommer fra enten for lite møblerte hjem, eller muligens overmøblerte hjem. Enten har de fått for lite av noe hjemme, eller kanskje alt for mye.
Trist utvikling er det uansett, dette er noe de må leve med å ha gjort resten av livet. Slike dumme ting blir husket godt på ...
Nei, jeg tror i grunnen ikke det, og jeg er derfor redd for at disse jentene senere vil møte seg selv i døra ... Skremmende mange menn forklarer jo voldtekter med at jenter kler og oppfører seg utfordrende, og at de derfor må forvente å bli voldtatt. Dobbelmoralen lever i beste velgående også her på berget.
Jeg syns dette er et merkelig fenomen. En av jentene bruker tidligere overvekt som grunn, for at hun nå skal vise seg frem :confused: Jeg syns det er større fokus på at jenter ikke er mer enn utseendet sitt nå, enn hva det var nå jeg vokste opp,i tillegg til at mediene er helt annerledes.
Og det er et viktig poeng at disse jentene (og også guttene) som skriver intime dagbøker med bilder på nettet, er rimelig navive som ikke skjønner at dette kan bli utnyttet og misbrukt senere. Det er egentlig det mest skremmende, at dumme ting ungdom gjør idag, er dokumentert på nettet til evig tid.
Glamourmodell? Det er ingen glamour såvidt jeg kan se, annet enn i ordet. Det er ikke mye glamour i å velte seg i såpeskum på et bilpanser, det er jo bare veldig trist og stusslig.
Det er gode gammeldagse nakenmodeller, men det høres vel mer forlokkende ut om man kaller det glamourmodell. Det er mange aspekter her, for det første blir bildene på internett og det bildet man har skapt av seg selv aldri borte, man kan ta ut silikonen og si at man er blitt voksen og seriøs, men det hjelper liksom ikke...My boobs are OK vil henge med deg, uansett om du tar PhD-grad i kvantefysikk, liksom...
Forf det andre er det jo det at alle på død og liv skal bli kjent, de skal "by på seg selv" og bli berømte, uansett hva man blir berømt for. I gamle dager ble man berømt hvis man var veldig flink til noe eller hadde opplevd noe spesielt, nå burer man seg inne sammen med noen idioter i 100 dager uten heder, stiller til audition uten å kunne synge eller juger og lurer andre på en sydhavsøy. Min indre nøysomme protestant liker ikke den slags berømmelse, kjenner jeg. Man skal liksom FORTJENE det, ikke bare kle av seg og legge det ut på deiligst.no. Men det virker som ingen har tid til å la tiden gå og vente til evt prestasjoner vil gi dem berømmelse. Pluss at Alar er mye mer kjent enn en hardtarbeidende person som er flink til det h*n gjør.
By the way, jeg tror kanskje ikke mødrene til disse vrikkesilikonjentene er damer jeg treffer i Kvinnefronten, Ottar eller kvinnegrupper i de ulike partiene. Visst kan det skje små opprør, men jeg har ennå til gode å se en innbitt feminist får døtre som kler av seg og såper seg inn for penger. Jenter av feminister har som oftest fått en god porsjon selvrespekt inn med morsmelken, og jeg tror selvrespekt og selvfølelse står i skarp kontrast til å ha selvtillit nok til å våge å kle av seg, mens drittunger filmer med mobilkameraet og roper "Bend over baby".
Dette er nok heller døtrene til dem som sier "jeg er ikke en sånn feminist, assa", og som tror at det å være feminist betyr at man er stygg, skjeggete, mannhaftig og usexy.
Ja, det tror jeg. Det er ingen (virker det som) som vil ta den tiden det tar å øve, trene eller ta seg den tiden det tar å bli god. Jeg håper virkelig jeg greier å forklare ungen min at dersom hun skal bli god, må hun yte.
Godt spørsmål. Som Heiko er inne på tror jeg det ligger en porsjon opprør i det. Man må hele tiden gå lengre for å sjokkere.
Dessuten er det ikke til å komme forbi at kropp er blitt utrolig mye viktigere nå enn bare for noen år siden. Bare se på hvordan bruken av plastisk kirurgi har økt. Snart er det "allemannseie". Man fikser litt her og fikser litt der, for man vil da ta seg best mulig ut. Og når man endelig tar seg godt ut, så vil man vise det fram. Nakenhet og sex er ikke de tabuene det var da vi vokste opp.
Dette er en utvikling som gjør meg frustrert og deppa, og at jeg trekker et aldri så lite lettelsens sukk for at jeg ikke har døtre. Samtidig innser jeg at det er min jobb som guttemamma å lære mine sønner hva som er ekte kvalitet, og respekt for jenter.
Mine egne erfaringer i forhold til dette er at jeg får høre at jeg er prippen, gammeldags og konservativ som blir provosert av "glamour"modeller, og at jenter på min alder mener, eller later som om de mener, at det er kult og sexy. Vi opererer inn silikoninnlegg "for vår egen skyld", og hvis man mener at det sender dårlige signaler til våre barn å "perfeksjonere" vårt eget utseende, unner man ikke andre å tenke på seg selv "til en forandring".
Jeg håper trenden snur. Og kjenner at jeg ikke klarer å ordlegge meg ordentlig å få frem hva jeg egentlig mener fordi det koker i meg når jeg tenker på dette. :mumle:
Godt spørsmål. Jeg synes det er usigelig trist med bevisstløsheten hos unge jenter når det gjelder kropp, objektifisering og absurde skjønnhetsidealer. Selv om opprør nok kan være en forklaring, så tror jeg en del i foreldregenerasjonen ikke har gjort jobben sin godt nok.
Det tror jeg du har rett i.
"Drømmejobben! Dette kunne man dødd for, hutrer en bikinikledd Linn Høyem (26) fra Kløfta."
Tenk når å vaske bil iført såpskum og bikini er drømmejobben....(og det foran en forsamling som først og fremst besto unger, så vidt jeg kunne se).
Urk. Jeg orker ikke se videoen, men hva i all verden gjør barn rundt et slikt lavpanet voksenshow?
Jeg tror det har mest med det bildet media skaper, og at mange har dårlig selvbilde, mangler selvrespekt, og ikke føler seg god nok. (Litt sånn; men hey, NÅ er jeg god nok! Se alle mennene/guttehvalpene som vil ha meg. Jeg er fin og ettertraktet= verdifull). Så jeg har tro på lav selvrespekt og selvtillit sammen med samfunnets aksepterende natur og medias dustete falskhet og mangel på kvalitetsskring.
Jeg er ikke enig i at dette er opprør av noe slag. Jeg tror det hele henger sammen med manglende selvrepekt og tro på at man kan noe. Dette er det man har å fare med og dermed brukes kroppen for å få sårt tiltrengt bekreftelse på at man duger. Utrolig trist. :(
Et paradoks er det at samtidig som dette er et økene fenomen, så øker også jentens blyghet. Tenker da på diskusjoner om jenter som dusjer med klær på etter gymmen og som ønsker egne dusjbåser.
Svært godt sagt. Et veldig godt poeng du har. Samtidig tenker jeg at dette også er et utslag av all kroppsfokuseringen tenåringer blir utsatt for. Pen kropp gir status. For noen verdier... huff a meg...
Jeg syns diskusjonen er i ferd med å grense til urettferdig mot de som er unge og påvirkelige. Er "vi" egentlig så mye bedre? "Vi" i betydningen vi som ikke lengre er tenåringer.
Hvor mange av oss kan si med hånden på hjertet at vi ikke har gjort ting for å forbedre utseendet - eller at vi ikke bryr oss om utseendet? Jeg tenker på alt fra slanking til sminke. Er vi virkelig så likegyldige? Jeg er ikke det.
Og vi kan trekke det videre. Hvor mange av oss ville vært likegyldige til for eksempel om vi fikk slått ut en fortann? Er det så nøye, med et flott smil? For meg? Selvsagt ville jeg "gjort noe" med tennene.
Og enda videre - hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at vi ALDRI har tenkt tanken på "fikse" ett eller annet kirurgisk? Aldri hatt ideer om å gjøre noe med haka eller nesen eller puppene? Aldri tenkt at en gang brystreduksjon eller mageplastikk kunne vært noe for oss?
Igjen - jeg tilstår at jeg bryr meg om utseendet. Og jeg ville tatt mageplastikk hvis magen var i en tilstand som tilsa at jeg ikke ville gått på stranda.
Hår, sminke...selvsagt ønsker vi å ta oss best mulig ut. Og vi ønsker at barna våre skal ta seg best mulig ut også. Vi er jo en del av samfunnet, og en del av "presset" mot yngre jenter. Klart det at når "gamle kjerringer" som oss, mange av oss mellom 30 og 40, ønsker å se ut som, kle oss som og opptre som ungdommer, så er vi med på å skape press for de yngre.
Når vi er opptatt av å komme ned i vekt og få tilbake den flate magen vi hadde før svangerskapet, så er jo det også påvirkning av andre, selv om vi tror vi gjør det for vår egen del.
Hva slags påvirkning utsettes våre barn for? Jeg har selv hørt barnehagebarn uttale seg om andre som "tykke". Barna ser, men noen andre har gitt dem begrepsbruken, og ikke minst forklart at tykk er ikke bra. Når foreldrene trener og fokuserer på sunnhet, så klart det smitter over på barna. Og vi ønsker jo det! Men så plutselig når jentene blir 10 år og selv fokuserer på det, og ikke vil spise is fordi de mener de er "tykke", da får vi bakoversveis og begynner å skylde på "samfunnet" uten å tenke over at vi også er samfunnet.
Jeg syns det er alvorlig at ungdom, spesielt jenter, er så ekstremt opptatt av utseende, at det til slutt blir nesten bare utseende som teller. Men jeg tror ikke vi oppnår kommunikasjon med våre døtre ved å stille oss selv på sidelinjen og late som om vi er komplett likegyldige til hvordan vi ser ut.
Kroppsfokuset er blitt ganske ekstremt, og er vel helt i motsatt ende av det tabubelagte samfunnet som var for bare 50-60 år siden. Forhåpentligvis svinger pendelen etterhvert andre vei, men vi må bidra vi også, ikke bare lene oss tilbake og tro at "det skjer ikke våre døtre". For det kan det. Vi er egentlig ikke noe "bedre" enn dagens ungdom. Vi er bare vokst opp med litt mer bluferdighet - og jeg tipper at jeg ikke er den eneste som er bittelitt misunnelig på ungdommen som tør vise seg fram, mens jeg minnes min egen ungdom hvor ALT var flaut.
Det blir en for lettvint holdning til problemstillingen, mener jeg. Det er vårt ansvar som er unge i dag, og som har barn i dag, å få snudd trenden sånn at det ikke ER kropp og utseende som er det viktigste.
For å være på den trygge siden anbefaler jeg alle til å bestille klær fra Åshild Manufaktur (postordrekatalog) i fremtiden. :fnise:
Mulig jeg er skikkelig utenfor her altså, men jeg syns det er tåpelig av slike bilmesser, og andre eventer for den del, å tillate slike oppvisninger i det hele tatt. Ikke er det bare ekkelt og nedverdigene (fordi om jentene ikke ser dette selv).
Men jeg syns ikke slikt er noe å vise barn i det hele tatt.
Hadde jeg hatt med meg mine gutter der for å se på biler, så er det det jeg hadde forventet å se. Ikke korttenkte jenter fulle av skum. Jeg ville blitt stående der som en rød peon, og holdt hendene for øynene på mine barn.
Jeg skjønner ikke hva det å bry seg om hvordan en ser ut henger sammen med det sykelige som fører til at man ikke føler seg god nok med mindre en er anorektisk eller har operert det ene og det andre, og det å vrenge av seg klærne foran kamera og det at media fremstiller et kvinnefiendtlig kvinnebilde. Jeg ser virkelig ikke sammenhengen.
Minsunnelig? :tullerdu: Nei, det er jeg så langt fra som jeg kan komme. Jeg synes det er direkte tragisk med all den kroppsfokuseringen, og jeg synes synd på dem som er så opptatt av sex, kropp og nakenhet.
Jeg skjønner sammenhengen eller hva hun mener. Vi er alle med på å bidra til fokusering på utseende og kropp. Slankeprat og utseendefokusering er de fleste/mange med på, og det blir en del av det, selv om glamourjentene er ytterpunktet. Jeg er ihvertfall med på det, vil hele tiden ned noen få kilo, kun for å se littegrann slankere og penere ut, jeg tenker mange ganger at det letteste hadde vært en mageoperasjon og uffer meg hele tiden for at jeg ikke gidder å trene. Og hvorfor? Fordi jeg helst vil se ut som da jeg var 20 år. Dette er en del av hele industrien og alle bilder og tv-programmer med vakre og tynne mennesker bidrar til fokuseringen. Det er ikke rart at yngre "bærter" kan tro at lykken ligger i hvor mye oppmerksomhet de får for silikonpuppene og den unge, faste og veltrimmede kroppen.
I tillegg tror jeg disse glamourjentene i utgangspunktet vanker i miljøer der dette er normalt, kult og viktig, de omgås ikke folk som synes det er teit og overfladisk. De prater kanskje ikke med mennesker som forteller dem at utdannelse og andre verdier er mer varige og viktige i lengden. Miljøet gjør at dette er status og en del av dem innser ikke feilen før de får noen skikkelige dårlige opplevelser. Men selvfølgelig, det ligger jo raske penger i dette også, en del av tankegangen i disse miljøene er ihvertfall ikke at man skal jobbe beinhardt i flere år før man ser resultater.
Sånn å forstå ja. Det skjønner jeg. Men å si at dem som tar avstand fra dette bare egentlig er misunnelige synes jeg blir total skivebom. Det blir som å si at utdannede egentlig er misunnelige på uutdannede.
Ikke sant! :sjokk: Jeg ble ganske sjokkert over å se barn stå og se på det her. Og attpåtil sammen med foreldrene sine!
Jupp, fedre må helt klart bli gode rollemodeller, dette er ikke kvinners kamp alene.
Ang. artikkelen og glamourmodellene, fenomenet å bli digget for utseendet sitt er jo ikke noe nytt, men hva man gjør for å bli likt dras lenger og lenger. Jeg tror det er "lettere" å få oppmerksomhet fra gutta ved hjelp av et pent ytre enn med intelligens. Utseende ser man med en gang, intelligensen syns ikke utenpå. Hvertfall i første omgang. Jeg tror det er en lett måte å føle seg verdifull og akseptert, i tillegg til at man er litt "gærnere" enn de andre jentene, og dermed får enda mer oppmerksomhet fra gutta.
Se bare på oss selv, vi trener og vi slanker oss, og jeg er den første til å innrømme at jeg lyver for meg selv når jeg sier at det er for helsas skyld alene. Jeg vil være slank. Slank og lekker. Og jeg vil gjerne at andre syns at jeg er slank og lekker også. Til tross for at jeg både er intelligent og interessant. At jeg får bedre helse er bare en bonus, ikke omvendt. Desverre.
Jeg ville aldri gått til det skrittet at jeg kledde av meg klærne for at andre skulle se hvor slank og lekker jeg var, men jeg skjønner mekanismene som fører dit.
Vi er "programert" sånn. Beste gener vinner osv. Synd men sant. Er ikke en holdning, men fakta.
Men man innser jo OFTEST som voksen at det er mer i livet da. Det er jo det fine. :humre:
Jeg tror ikke dette har noe som helst med feminisme å gjøre. Jeg tror det henger sammen med at vi som samfunn er veldig visuelt. Det visuelle gjennomsyrer alt - til og med i barneoppdragelsen snakker vi om å "se" barna våre. Og siden dette med å "se" andre bare er et bilde så kunne vi like gjerne ha snakket om å "høre" barna våre eller vi kunne ha "lest" dem. TV, filmer, kino, youtube, studenter som massakrere andre sender bilder og video av seg selv i posten. Vi legger med bilder på CV-en, casual friday begynner å blir vanlig i Norge. Kosmetikkindustrien ruler, plastikk kirurgien likeså. Man snakker om image, look, selvpresentasjon.
Ja, utseende betyr mye i vårt samfunn. Jeg tror det skyldes mest av alt at samfunnet er blitt hurtigere, mer fleksibelt og mer overflatisk. Man får hele tiden nye muligheter til selvpresentasjon. Hvor mange er 10 år i en jobb? I et forhold? Bor i samme bygda? Dynamikken i samfunnet gjør at den enkleste måten å "vise seg selv" er visuell. Hvem vet at jeg har lest meg gjennom et helt bibliotek hvis de ikke har kjent meg mer enn 2 år? Er det ikke lettere å bare ta på seg en t-sjorte med biblotekets logo?
Og i en visuell verden gir man inntrykket på brøkdelen av et sekund - da er det ikke mye vits i å inneha egenskaper som folk trenger årevis på å tolke. Det blir for treigt. Behovsutsettelse blir et alt for langt ord. Hvorfor kaste bort tiden på ting som ikke blir belønnet før om årevis, når man kan få noe som gir belønning nå?
Nå skjønner jeg ikke helt sammenhengen mellom å være opptatt av hvordan man ser ut og det å eksponere seg selv halv- eller helnaken. At man har fokus på at man vil se "respektabel" ut betyr ikke at utseende og kropp er det eneste man har å fare med.
Så jeg synes at den delen av kropps- og utseendefoukseringen blir en helt annen debatt. En debatt hvor jeg forøvrig har mange og sterke meninger. :D
Skrikene etter oppmerksomhet blir bare høyere og høyere og mer og mer opplagte og plagsomme. Vi som i alle år bare ubevisst har skreket etter oppmerksomhet 1) skjønner ikke dette og 2) blir eitrende forbanna når disse unge nekene faktisk får nettopp det.
Jeg kunne aldri gjort noe sånt for å få oppmerksomhet. Jeg er nok mer Munchausen-syndrom-typen (eller hva det nå heter) da i tilfelle :rolleyes:
:gaah:
HVORFOR er det dette som er en "pen kropp"?? Hvorfor i huleste må man se sånn ut for å bli regnet som pen? Hvorfor kan ikke kvinnekroppen sånn som den faktisk biologisk sett skal se ut, være pen? Det er da ingen kropper som ER stygge
:trist:
Samfunnet har noen sider jeg bare HATER.
(Sorry, Jessica, jeg mener selvsagt ikke at DU har sagt noe galt her, det var bare bruken av uttrykket "pen kropp" - som for øvrig her er brukt helt slik det er vanlig - som tente meg. :sukk: )
Her setter du fingeren på noe viktig. Jeg tror det er tanken på kjendisstatusen som får mange til å ta til dels hårreisende skritt for å nå opp dit. Klær spiller liksom ikke så stor rolle da.
Jeg kjenner jeg blir litt redd for jaget etter de berømmelige 15 minuttene for tiden. Hva i all verden er det som er så stort med det? Og som er viktigere enn noe annet i livet, spesielt for mange rundt Idol-alderen +/-20.
Her er jeg SÅ enig! Hvorfor kan ikke folk flest få øynene opp for at datamanipulerte bilder ikke er det som er Vakkert med stor V? Ta en kikk gjennom HMkatalogen, spesielt undertøyssidene, og se hvor mye som egentlig er manipulert og airbrushet. Man kan bli gal.
Selvfølgelig er mye "programmert", men det er ofte ting som egentlig ikke blir betegnet som tiltrekkende i samfunnet i dag. Brede hofter og fett på kroppen, for eksempel.
Det er langt fra et naturlig, sunt ideal som er det naturen streber etter, enn plastic fantastic-kroppene som media idealiserer.
Jeg tror det meste legger her. Fokusering på kropp og sex er større enn noensinne. Ungjenter ned i 14-15-årsalderen fyller pupper med silikon og lepper med restylane for å bli sexy og for å ligne skjønnehetsidealer fra media som er sprøytet, operert, stylet og sminket til det uigjenkjennelige.
Dessverre synes ikke mange ungjenter av i dag å tro på at det er slik det i virkeligheten foregår.
Jeg hadde gleden av å se Beyoncé al natura her på St.Maarten for noen måneder siden. Uten sminke, uten spiker-rette mellomblonde hair-extensions, uten kunstige øyevipper, uten glinsende våt plump-up lipgloss, uten plåtå-pumps og push in-and ups.....
Hun så ut som en hvilken som helst annen jente her. Hverken mer eller mindre. Ja, sorry, men det er faktisk sant. :knuser illusjoner: Allikevel tror jeg mange ungjenter drømmer om å se ut som Beyoncé.....
Veldig fint at du minnet oss om den, Elin. Det er lett å glemme at de man ser i bla' ikke er helt ekte. Bare tenk på den serien "10 år yngre på 10 dager", der man stort sett bare læerr folk å sminke seg, kle seg og sender dem til frisør. Jeg ser jo det selv, nå jeg kommer hjem til 'dalen og treffer jenter jeg er jevngammel med og de ser 10 år eldre ut enn meg, minst. Det er ikke mye som skal til, litt trening, mye vann, sminke, frisør og ålreite klær som fremhever det beste er ofte nok til å være sånn passe smashing/grei nok ut.
Men det viktigste vil man jo aldri kunne komme utenom. En dag er man ikke ung&penTM lenger. En dag er man avhengig av å være mer enn et pent fjes og stram rompe. Det er ingenting mer tragisk enn 30-40-år gamle desperate has beens, som kler seg som døtrene sine og ikke vet helt hva de skal gjøre når de ikke lenger får oppmerksomhet pga utseendet.
Smart gjør veldig ofte vakker, og jeg synes smarte, morsomme og hyggelige folk ofte har en nydelig utstråling som gir dem en tidløs, universell skjønnhet. Sjarm kan ikke kjøpes, tas i pilleform eller sprøytes inn. (selv om det ville vært veldig interessant å ha en mulighet for forstørring av hjernen eller å kunne implantere humor el.)
Jeg har selv stort sett alltid sett bra ut, og i likhet med mange av mine feminist-medsøstre ler jeg meg i hjel over "du er bare misunnelig"-argumentet. Da jeg var 25 ville jeg nok gått de bilvaskejentene en høy gang, hva kropp og utseende angår. Men jeg mener det ligger en grunnleggende urettferdighet basert på kjønn i det at jenter skal kle av seg og være objekter for siklende menn. At jenter objektiviseres, at deres handlinger skal være avhengig av en mannlig seksualitet, fordi menn vil ha det. (noen) Menn vil ha så mangt, de ønsker å se porno, de ønsker å se jenter velte seg i såpeskum på et bilpanser, de ønsker å kjøpe seksuelle tjenester, fordi "sånn er menn" og at det visstnok skal ligge i menns natur å ønske seg dette og det skal ligge i kvinners natur å ønske å gi dem det.
Jeg tror det kanskje har noe med flere ting å gjøre...
A. Disse jentene er unge og naive. De har en vakker kropp, vil vise den fram - og glemmer å tenke på at disse bildene kommer til og florere over internet i all framtid - til skue for Gud og Hermann... Muligens er ikke dette like gøy når man er 30 og ikke 17... "men hvem har tenkt å bli 30?"
B. Ungdomsopprør har eksistert i all tid. Vår generasjon er kanskje vanskeligere å sjokkere enn generasjonen før oss - ergo må man ty til mer ekstreme virkemidler?
C. "Vi" er blitt temmelig avstumpede etterhvert, hva blygsel angår. Tv-serier, fimer, reklame blir stadig mer sex-fiksert. Det meste går på kropp, sex - og lykken er å være vakker og veldreid. Når man kan vise fram kroppen på tv, kan man da brette den ut på internet også...
Men jeg tror mest på ungdomsopprør-argumentet. Feminisme blir oppfattet som utdatert og kjedelig.
Som Jan Eggum sier det så bra: "Utakk det er verdens lønn, når ateistens sønn til og med ber aftensbønn..."
Sukk... Jeg er gammel, prippen, sær - og glad jeg har gutter. :nemlig:
Jeg har ingen problemer med lettkledde unge jenter.
Møøse; selvsagt finnes det stygge kropper. Jeg syns riktignok at idealet i dag er noe magert, mitt ideal ligger noen kilo over de ja. Jeg vet hva jeg personlig finner pent, både hos menn og kvinner. Og jeg vet hva jeg syns er stygt, både hos menn og kvinner. Det betyr ikke at jeg ser på alle kroppene, nesten hvertfall, som naturlige.
Jeg mente mer at begrepet "stygt" er definert av samfunnsidealet, noe kan ikke være stygt uten at det er i forhold til noe annet. Jeg har fremdeles problemer med hvordan en kropp virkelig kan være stygg, men innser at det nok blir mer et filosofisk spørsmål. Utsagnet "det finnes stygge kropper" er nødvendigvis et subjektivt utsagn.
Objektivt sett knapt mulig, siden det (vakkert, pent, nydelig, sexy whatever) er nøyaktig like relasjonelt som "stygt".
Det er på siden av diskusjonen uansett. Men jeg synes fortsatt det er forferdelig leit at man ikke skal kunne få lov til å ha den kroppen man har og samtidig være fornøyd med den sånn som den er. Glad i akkurat de armene, akkurat den rompa, de puppene, den haka, de øyelokkene, de leppene man har. Uten at man skal tenke fy søren nå MÅ jeg se å få gjort noe med ditt eller datt, uten at det er fordi man selv faktisk merker det aktuelle "problemet".
Jeg snakker nå selvsagt ikke om f.eks. de som velger brystreduksjon f.eks. fordi ryggen ikke tåler belastningen av bysten, jeg snakker om de som ikke objektivt sett burde være misfornøyde med noe som helst, men som livets opplevelser – samfunnshevden – likevel har ødelagt for.
Jo, det hadde vært fint. Det var det jeg skulle ønske man kunne. Bare ikke "stygg" da. Helst skulle ikke en kropp vært noe noen ville brukt adjektivet "stygg" på i det hele tatt. Jeg lever igjen i en utopisk verden.
For å understreke det så tror jeg ikke at de som er motstandere av kroppsidealet bare er misunnelige. Men jeg mener - som Lykkeliten så fortreffelig forklarer - at vi alle er med på å skape "samfunnet".
Uansett årsaken til at folk legger seg under kniven, så er man med på å hverdagsliggjøre det. Som Mim er inne på liker de fleste av oss å møte gamle skolekamerater - og føle at vi ser bedre ut, yngre ut. Klart at utseende er viktig for oss - og det var viktig også for oss som i dag er 30-40 år den gangen vi var tenåringer.
Jeg er sikkert heller ikke den eneste som husker referat fra foreldremøtene på ungdomsskolen hvor temaet hadde vært motepress og foreldrene var sjokkerte. Men vi MÅTTE jo ha Levis bukser og Ball-genser, og hvite Adidas-sko.
Poenget mitt er at samfunnet er oss. Vi påvirkes, og vi påvirker. Hvis "alle" var motstandere av kroppsfokus, ja så ville det ikke skjedd. Men realiteten er at også vi er opptatt av kropp, både på egne og andres vegne. Når våre døtre ser oss sminke oss, så spør de hvorfor, og de skjønner raskt at sminking er viktig for å ta seg bra ut - og ikke minst at det er viktig å ta seg bra ut. Vi er med på å forme fremtidens ungjenter - og vi har vært med på å påvirke dagens ungjenter.
Egentlig er det litt skummelt hvis vi ikke ser det. For det er da vi virkelig kan glippe, og glemme å gi barna våre den motvekten som burde være der. Også feminister ønsker å se bra ut. ;)
Bina; Jeg skjønner hva du sier nå tror jeg. Og jeg er til dels enig med deg også, men jeg er uenig i at det er et likhetstegn mellom det å stelle seg og sminke seg litt, og det å dynge seg ned med tung sminke og kle seg alt for utfordrende.
Men det kan hende jeg ikke ser det fordi jeg ikke er en av dem som bruker så mye sminke, og ikke liker jeg å henge puppene på tørk i en utringning heller, og jeg liker stort sett ikke seksualiserende ting. Jeg tar avstand fra det, og synes ikke det er fint eller bra, hverken på høylys dag eller på soverommet. Jeg liker estetisk fine ting som får meg til å føle gode ting. Jeg har ingen gode følelser for ekle ting. Så naturlig som mulig er gode stikkord fra meg.
(Opp-pumpede pupper og mage som blir holdt inne og rumpe som stikker ut på en måte som får korsryggen min til å verke bare ved å se på er bare ikke pent. Ei heller å være sminket og stylet så en ser ut som en porselensdukke, med et stivt smil som skal være "sexy" men bare er tilgjort. Det som derimot tiltaler meg, og som jeg skulle ønske kunne være et større ideal, er ren og frisk hud, hår som er nyvasket og ikke stylet, en avslappet kropp (som ikke er utsultet) og et naturlig smil. )
Når jeg ser reklamer for klær med bilder som ser ut som de egentlig hører hjemme i en helt annen type blader, så kjøper jeg ikke. For jeg gidder ikke se på bildene en gang.
Hva som er "for mye" er selvsagt individuelt. Vi har vel alle en slags ide om når man går fra å være sminket til å være prostituert. Når det gjelder unge jenter i diverse show så syns jeg ikke jevnt over de er så veldig sminket. På mange måter tror jeg at dagens tenåringsjenter er flinkere til å sminke seg forsiktig enn vi var da jeg var tenåring... Kanskje de har begynt tidligere?
Det som jeg syns er gjennomgående i dag er at jentene skal se "naturlige", og for å oppnå dette "naturlige" utseende så må de la seg operere i hytt og pine. Og sammen med "naturlig" skal de være lettkledde. Så lettkledde som mulig. Bikini og høye hæler hører jo helt "naturlig" sammen.
Det jeg prøver å si om sminke og hår og andre ting er at det også bidrar til kroppsfiksering, og vi som anser oss som moderate på alle måter kanskje ubevisst påvirker den yngre garde. For å ta eksemplet til Mim igjen - det å føle at man ser 10 år yngre ut enn sine jevnaldrende - hva gjør det med de som faktisk ER 10 år yngre? De vil jo ikke se ut som de er like gamle som "gamle kjerringer", vil de vel? Så da må de også prøve å se 10 år yngre ut.. og kolliderer med de som er 10 år yngre.
Jeg syns derfor ikke at det verste er at 18 år gamle jenter vasker klær i bikini. Jeg syns det verste er at 50-åringer i dag skal vise seg fram og se ut som om de fortsatt er 20. Det skaper et enormt press. Samme med alle bilder av nybakte mødre: "Slank igjen 5 uker etter fødselen - se så flott hun er!" - med bilder av en kjendis på stranda et sted, sylslank og helt flat mage. 34 år gammel og fortsatt spenstig og elastisk hud. Det skaper press. Både for de som er i samme situasjon, og for de som er yngre.
18-åringer har alltid vært de flotteste - men nå prøver man å beholde ungdommen til man dør. Og vi bidrar. Det er det jeg mener.
Selvsagt. Det er jo opplest og vedtatt, jf. denne schlägeren fra 70-åra:
Kjell Vidars: Itsi bitsi tini vini
Hun var ivrig og fløy opp i sinne
da hun talte for kvinnenes sak
men den drøm som hun bar innerst inne
falt ikke helt i foreningens smak
Er vi sånn? Si oss hva hun drømmer om!
Å gå med itsi bitsi tini vini liten, sexy hvit bikini
og virke fristende og seksuell
og glemme alt om kvinnesaken
le og flørte nesten naken
for slik er kvinnen på bunn likevel
Stakkars kvinne, hun spilte sin rolle
sa hun a, var hun nødt til å si b
så hun trakk mannen ned fra sin stilling
selv om hun så opp til mannen for det
Er vi sånn? Si oss hva hun drømmer om!
Å gå med itsi bitsi tini vini liten, sexy hvit bikini
og virke fristende og seksuell
og glemme alt om kvinnesaken
le og flørte nesten naken
for slik er kvinnen på bunn likevel
Uten sminke og svært lite kvinnelig
satt hun stille og ønsket seg hjem
til et rikt sminkebord og garderobe
hvor hun kunne bli kvinne igjen
Er vi sånn? Si oss hva hun drømmer om!
Å gå med itsi bitsi tini vini liten, sexy hvit bikini
og virke fristende og seksuell
og glemme alt om kvinnesaken
le og flørte nesten naken
for slik er kvinnen på bunn likevel
Kanskje hadde alle sammen denne lille drøm
om å bare tjene mannen
og å bare være øm
Jeg tror ikke egentlig vi er så uenige bina. Men jeg synes det er ille at det finnes et så stort marked for glam-modeller, og at media faktisk bryr seg med dette, og skriver så masse om det, og trykker bilder osv. Samme hvor gamle eller unge man er. Jeg synes nakenhet er unødvendig i unødvendige settinger uansett hvilken aldersgruppe en tilhører. Og jeg synes der er riktig så ille at så mange opererer kroppene sine. Både med tanke på psyken deres, og til alle dem som kommer etter, og med tanke på de helsemessige aspektene.
Dette syns jeg er en viktig og interessant debatt. Jeg har ikke fått lest hele tråden, men jeg kan i allefall si at Madam Mim og Desembermamma har en flott tankegang som jeg blir glad for å lese.
Jeg måtte dessverre "ofre" et bryst for å få leve. Det er snart 4 år siden. Dette lager en del problemer for meg når det gjelder klær. I alle butikker bugner det av overdeler og kjoler med dype utringninger. Helt håpløst for meg. Jeg kan nesten ikke ha noen utrigning for da stikker brystprotesen min opp. Jeg føler at det på en måte antyder at bryst er status når det legges så stor vekt på det i motebildet. Må innrømme at det blir litt sårt for meg.
Men det er så. Det jeg syns er trist er all denne plastikk-kirurgien. Flotte damer som legger seg under kniven for å få rettet på brystene sine, rompa, nesen, rynker osv. Jeg syns det er trist, samtidig som jeg har forståelsen av at noen må redusere bryst osv. for helsas skyld. Jeg har litt vanskelig for å tro at man får det sååå mye bedre med seg selv om man øker bryststørrelsen med to cuper.
Jeg er redd for at jeg skal bli sett på som litt "sjabby" siden jeg ikke har lagt meg under kniven for å få rekonstruert til et nytt bryst. Jeg har fått antydninger på at jeg burde gjøre det... Jeg føler at det er et valg jeg må ta selv. Når jeg tar det valget må det være noe jeg virkelig ønsker. Det er et stort inngrep og man bør være motivert.
Men dette blir jo litt spesielt da, for meg. Jeg har vært i svømmehallen her og dusjet med mitt ene bryst. Jeg gjorde det i trass for å vise for meg selv at det ikke betydde noe, men jeg sto mest mulig mot veggen når jeg dusjet og skjulte mitt manglende bryst så godt jeg kunne. Vet knapt om noen la merke til mitt manglende bryst. Jeg tenkte også at kanskje unge jenter kunne se at man kan faktisk leve med den kroppen man har :knegg: Nå har jeg jobbet såpass mye som vikarlærer at jeg tør ikke å gjøre dette lenger. Er redd for at elevene skal bli mer opptatt av at jeg har ett bryst enn det jeg prøver å lære dem :knegg:
Vi må alle være gode rollemodeller. Jeg ser mammaer som klager på at de er fete her og der. Snakker masse om den og den som har lagt på seg osv. Den form for prat er med på å indirekte gi antydninger om hvilke idealer vi har. Barna tar det til seg. Jeg kjenner ei mor som var fæl til å kommentere at nå var hun fet og nå var jammen venninna blitt tjukk osv. Datteren hennes begynte å slanke seg da hun var 16 år, og det uten at hun var tjukk. Det gikk ikke så bra. Datteren utviklet anoreksi. Hun er nå snart 40 år og sliter enda, men nå har hun det under kontroll. Så vi må passe oss vel for hvordan vi snakker om egen og andres kropp.
Kanskje vi heller skal framheve andres personlighet. Det er det som er viktig.
Her snakkes det også litt om grunnene til at mange jenter velger å bli s.k. "glamourmodeller". Synes forøvrig at glamour-modell-ordet er såååå utrolig feil. Akkurat som om slike typer jobber er forbundet med glamour... NOT!
