Har sett at noen her bruker et begrep: kosemosing. Jeg lurer på en ting; hva legger dere i begrepet?
Er det småpraten om hverdagslige hendeleser som kommer inn under denne betegnelsen eller det at man ikke motsier eller utfordrer hverandre på noen måte?
Oppfatter det som at de som bruker begrepet synes dette er noe negativt. Har jeg rett?
Jeg vet ikke jeg, men kosemose er vel når det blir mye sånn jatting? At man bare "jatter med" noen, og alle er enige.. og verden er bare hyggelig :blunke:.
At folk ikke tør si det de mener.
Jeg ser det ikke sånn at det ikke er OK å komme med hverdagslige ting her, for det er det jo.
Kosemose er for meg når folk jatter med og ikke står opp for hva de mener, stryker hovedinnlegger med hårene og generelt er mer opptatt av at ingen må komme på kant med hverandre enn egentlig å diskutere/prate/dele.
Ofte er man jo enige, og ofte vil man stryke noen medhårs. og sånn helhetlig er det jo best om folk ikke er gode venner. Men når alt skjer på en gang blir det litt kosemosete.
Det er lov å si ifra hva man mener selv om det skaper bølger. :nikker:
Det er vel helst det siste. Det er jo et fenomen man ser en del av på noen andre forum, dvs. at nesten uansett hva som står i hovedinnlegget, får det femten temmelig innholdsløse støtteerklæringer som svar.
"Å, svigermor er så fæl, for hun skal selge huset som VI skal arve, og heller flytte inn i en praktisk leilighet."
"Å du store min, for en fryktelig dame! :klemme:"
"Det går da ikke an! :klemme:"
"Signerer! :klemme:"
Osv. x 15.
Og så kommer kanskje nr. 16 på at svigermor tross alt bør ha full råderett over egen eiendom. Her på FP pleier nr. 16 å smelle til uten å legge fingrene imellom med én gang. Det synes jeg er veldig befriende.
Ja, det blir jeg også. Og når noen beskylder meg for å forfekte bestemte meninger bare for å ta meg godt ut, ikke fordi jeg er oppriktig engasjert. Eller for å like stygg musikk og vanskelige bøker bare for å virke intellektuell.
A: "Jeg mener ikke å klage altså, men i dag har jeg faktisk nesten mistet solbrillene mine, og jeg ble fryktelig redd."
B: "Å stakkars deg, det må ha vært en fryktelig opplevelse. :klemme: "
C - K: ":klemme: Håper det går bedre med deg nå."
A: "Ja, jeg mener ikke å sutre, men det verste var at da jeg kom hjem ringte jeg moren min og fortalte det, og hun brydde seg ikke i det hele tatt. :trist: "
C: " :klemme: Ja hva ER det med sånne mødre?? Hun må mangle sosiale antenner. Stakkars deg! Går det bra med dere nå?
Det værste av alt er å faktisk skrive"kosemose" (eller med z, for å gjøre lykken fullkommen) f.eks: åååå så søøøøt :kozemoze:
eller, Det er ikke noe galt med deg, vennen...(Vennen? hvordan kan man si vennen) Da gjerne i en historie hvor vedkommende faktisk har vært ei snipsild eller hvor hun har vært irrasjonell ovenfor mannen sin eller noe sånn.
Jeg er generelt sett temmelig enkel å ha med å gjøre jeg altså. Jeg krangler sjelden, men kozemozing vil jeg ha meg frabedt:)
Ahhh....snipsild... et fantastisk ord som dessverre ikke er brukt nok utenfor Trøndelag. Eller vet dere andre hva det er å være snipete/snipsild/snipkjerring er?
Skjønner hva dere mener, og ser at det stort sett er enighet om hva som inngår i begrepet. Måtte bare spørre siden det er et begrep man kan legge mye forskjellig i.
Bortsett fra det med å skrive vennen, så er jeg helt enig. For jeg bruker faktisk ordet vennen på nettforum, men det er bare til de som faktisk er mine venner.
Jeg kosemoser lite, enten det er på nett eller IRL. Det er bare ikke slik jeg er.
Klart, er man venner blir det jo noe helt annet. Det er jo noen av damene har inne jeg knapt nok har møtt, men føler er venner likevel - de kan få kalle meg vennen sær Det er værre når noen som ikke kan skrive nicket mitt engang kaller meg vennen altså.
Oppfølgingspørsmål. Er kos og klem (eller koz og klemz - for de som foretrekker det :D ) bare negativ kosemosing, eller kan det være noe positivt ved det?
Hvis noen virkelig har det helt bånn og har behov for kos og klem (før eventuell nødvendig realitetsorientering ;) )
Det er ingenting galt med å gi en klem, for de som gjør sånt, i en tråd der det er en bruker som forteller om virkelige problemer. Det er kvalmende med kosemosing når folk klemmer i hytt og gevær. Det er unaturlig og virker falskt.
Koz og klemz er djevelens verk. Realitycheck først, og når så det stakkars mennesket har innsett realitetene, kan eventuell enn velfortjent, begrunnet klem komme.
Jeg får også litt kosemoseguffen følelse når en person spør om råd og alle svarene nedover er av typen "gjør som du føler er riktig" og "følg din indre stemme".
På motsatt hold synes jeg det blir like rart når noen konsekvent må kverulere. Noen er kosemosere, men andre er nærmest antikosemosere. Antikosemoseinnlegg blir også kjedelige i lengden.
Det meste blir kjedelig i lengden, hvis den er lang nok. Jeg sier ellers "vennen" både i RL (mest til sønnen min, da) og på nett (men bare til folk jeg faktisk er glad i), og har heller ikke noe mot hverken klem eller kos (igjen, bare når det er folk jeg bryr meg om). Men sarkasme synes jeg oftest kan være en minst like god, og langt mindre kjedelig, måte å vise at jeg bryr meg om folk på. (Det er ikke alle som verdsetter det, da, har jeg funnet ut.)
Det er stor forskjell, synes jeg, på å gi en klem til noen som gir inntrykk av at de trenger en og på å jatte med vedkommende.
For å si det slik: Jeg gir deg gjerne en klem hvis du har gjort noe galt og er lei deg for det, men jeg nekter å fortelle deg at det du har gjort er greit, hvis jeg ikke synes det er det.
:knegg: Jeg tror jeg er litt mer sånn "perler for svin"-type - jeg gidder ikke kaste bort gode sarkasmer på folk som ikke setter pris på dem, og setter de pris på dem, så liker jeg dem antagelig allerede.
Ble oppriktig GLAD da jeg leste uttrykket! Er utflytta trønder ( maaaaange år siden nå), og savner virkelig det uttrykket - eller rettere sagt "snipsjur" som vi brukte.
Det er et fantastisk godt og dekkende ord på usympatiske jenter/damer!