Jeg blir litt sånn småstressa (les: apatisk) av alle input på både sosiale medier, aviser osv.. Når det gjelder kaker, antrekk og planer. :sparke:
Jeg synes dagen ofte er småpes, og i år føler jeg det blir enda verre når vi skal feire i Trondheim. Her er det litt mer opplegg og folk, og jeg er trinnkontakt - noe som visstnok medfører et lite ansvar i toget. :skeptisk:
Vi må vel opp og ut i god tid da, for å være med i barnetoget. Det var visst også tradisjon å gå fra skolen vår til byen, noe som er et stykke. Så er det et opplegg på skola på ettermiddagen. Men ellers har vi ingen planer om middag, kaker, sosialt samvær. :vetikke:
Så jeg innrømmer at jeg ikke akkurat gleder meg til dagen. Men det blir sikkert ok. Men slike opplegg gjør meg ofte rimelig sliten..
Så gleder FP folket seg? :hyper:
Og har evt Trondheimsfolka noen hete tips? :knegg:
Jeg har alltid vært veldig glad i 17. mai. Jeg liker følelsen av folkefest (hvor ofte skjer det i Norge? Jeg er underernært!). Men vi har ikke en pesete dag.
Ingen i familen spiller i korps eller har andre forpliktelser den dagen, etter toget har vi den nærmeste familien her på pølser & bløtkake - og that's it.
Ja, og ekstra mye i år. :) Vi har vanligvis fullt program og stor ståhei hele dagen, men i år pakker vi bilen etter hovedarrangementene og drar på hyttetur med svigers.
Planene mine er omtrent som Zoës - fellestog og kort arrangement med skole og barnehage, og så familiebesøk med kaker og litt mat. Om jeg gleder meg? Tja, det er hyggelig å få besøk, det er godt med kaker, ellers har jeg et avslappet forhold til dagen.
Tja. Jeg synes dagen er litt mer hektisk enn jeg setter pris på. Heldigvis starter ikke barnetoget så tidlig her sik at vi ikke trenger starte dagen med stress.
Jeg er i 17. Mai- komiteen (neste år også) og må defor jobbe endel i forkant, 16. Og 17.mai. Heldigvis skal vi grille hos naboen etterpå, så ikke noe stress sånn. Stor forskjell på om det er fint eller stygt vær, synes jeg. Er været fint blir det nok en hektisk, men trivelig dag.
Vi drar på hytta etter skoleopplegget på ettermiddagen tror jeg.
Og jeg synes det var lettere å ta livet med ro den dagen med barnehagebarn, enn med skolebarn. :nikker: Nå føler jeg barnetoget er en må-ting. Og snuppa gleder seg veldig til opplegget på ettermiddagen. Og da er det opplegg hele dagen liksom.
Nei, jeg gleder meg aldri, men vi lager en fin dag ut av det med god mat, kaker, sosialt samvær og alt som skal til for at barn skal ha en flott dag. Det PLEIER å bli helt greit for min del også, altså, selv om jeg synes at det blir litt styr.
Nei, gleder meg ikke. Men i år er det mannen som skal hjelpe til på skolen, og ikke meg, og det hjelper litt. Og så har jeg bunad, så jeg slipper å stresse med antrekket. Så jeg slipper å stresse. Vi reiser på hytta om kvelden og DET gleder jeg meg til.
Nei.
Jeg synes det er en stressende dag. Særlig fordi barnetoget i denne tullekommunen starter klokka 9. Få festpynta 4 unger og meg selv + mase på mannen for å bli ferdig uten at det blir småkjeftete stemning og få alle ut av døra innen 8.45 er pes.
I år blir det langhelg i London i stedet for tradisjonell 17. mai på oss, så jeg gleder meg litt ekstra i år.
Vi har hatt korpsbarn og dermed noen temmelig hektiske 17. mai-er de siste årene. Full fart fra 06.00 til 21.00 - slitsomt men artig! Korpset har skolearrangementet hos oss og jeg har vært med i arrangementkomiteen noen år. Myyye jobb!
I fjor var første 17. mai på lenge uten korpsbarn. Uten korpsbarn betyr 17. mai oppmøte på skolen ca halv ni (tidspunktet varierer litt), taler og deretter går de elevene som vil ned til byen. De som ønsker det kan møte på avtalt sted i byen. Både som trinnkontakt og som korpsmamma har jeg flere ganger gått i barnetoget. Veldig hyggelig! Barnetoget er ferdig i tolv-tiden (litt avhengig av hvor i toget skolen går). Etterpå har vi enten spist kake på kafe eller dratt hjem og spist lunsj. Deretter en tur innom skolen på ettermiddagen.
Mens ungene var små spiste vi gjerne middag sammen med noen nabofamiler. Alle bidro med litt hver. Med korpsbarn så var hele ettermiddagen og kvelden fylt opp med dugnad (dugnaden ble riktignok avsluttet med pizza på en lokal restaurant utpå kvelden)
Været har stor betydning for hvor godt jeg liker 17. mai. Skinner sola og temperaturen er grei så orker jeg mye mer kaos i byen enn om det striregner sånn som det gjorde i fjor.
Et Trondeimstips kan kanskje være å ta buss til og fra byen. Det kan være vanskelig å finne parkering (bør være i byen i god tid før barnetoget hvis man skal finne parkering!).
Nei. Enkelt og greit. Jeg synes det er en slitsom og stressende dag. Men ungene liker den, så jeg biter det i meg og gjør det beste ut av det; inviterer folk til frokost hos oss, baker kake til koselig familiemiddag seinere på dagen og full pakke. :nemlig:
Litt sånn som deg, Nessie.
Gleder meg til å se korpsgutten min, hvis jeg får det da.
Korpset går for en annen skole enn lillebror, og jeg må følge han.
Samtidig skal vi lede en lek på skolen. :rolleyes:
Krysser fingre for en fin dag.
Jeg syns det er litt slitsomt, men ungene liker det, så da biter jeg det i meg og krampekoser meg på crowded skolearrangement men alt for få sitteplasser, slik at man må stå og balansere kaker, pølser, drikke, is og passe på at ungene ikke blir borte, blir møkkete etc etc
Jeg gleder meg! Elsker alle anledninger hvor jeg kan bruke bunaden, synes det er gøy å gå i tog ned til skolearrangementet og henge der nede litt før vi drar hjem for å stelle i stand til grilling med familie.
Jeg er værfornøyd også så lenge det er fint vær akkurat i perioden vi går i tog ned til skolearrangementet.
Nei. Det er mange år siden sist jeg gledet meg til den dagen. Vanligvis er vi på hytta eller i Danmark 17.mai.
Det er 4 år siden sist vi feiret 17.mai, da bare fordi Guttungen var rosaruss, og vi følte oss forpliktet til å delta. Ungen var pottesur hele dagen, han hatet det. I år vil tiåringen, for første gang sjøl feire, med barnetoget og opplegget på skolen i etterkant, og det syns jeg vi skal respektere, men jeg gleder meg til det er overstått.
Gleder meg ikkje noko særlig.
I år sitter eg i 17. mai komiteen så eg jobbar dermed 16 og 17 mai. Har ein liten friperiode midt i dagen, den 17 så eg får vert litt med ungane og slikt. Når feiringa er over, på skulen så skjer det ikkje noko meir. Har vanligvis reist til mine foreldre etterpå, men dei reiser vekk.
Så då blir det berre oss 5 resten av dagen.
Nei, gleder meg til dagen er ferdig. Det blir dugnad 16., levering av to kaker på forskjellige skoler, 3 timers kafevakt, og rydding på kvelden 17.mai. Hva gjør man ikke for sine barn....
Jeg gleder meg litt jeg. Det er en koselig dag, men kan fort være litt pesete og. Spesielt om man har større barn enn meg som feks er med i korps.
Her blir det barnetog med bhg først, og så racer vi inn til byen for å være sammen med brosjan og de, og mamma og pappa. Vi bruker å spise sammen med dem og et vennepar av brosjan hvert år. De siste seks-sju årene i alle fall. Og etter det er det hipp som happ hva vi gjør. I fjor var vi på grilling hos broren til mannen. Tar det litt som det kommer.
Fra neste år holder vi oss nok i lokale trakter med arrangement på den lokale skolen her. Siden snuppa da begynner i bhg her vi bor. Det blir kjekt :jupp:
Det koseligste med 17.mai syns jeg er å stå opp til pyntet bord, og dekke på til kosefrokost. Og heise flagg, og se på korps på tv. :hjerter:
Et hett Trondheimstips er å reservere bord eller være veldig tidlig ute om man vil ha bord. Det er ekstremt fullt overalt, både ute og inne. Det er i alle fall vår erfaring.
Hva er det som gjør at dere ikke liker 17. maì? Er det folkemengdene som stresser, er det oppgaver man ikke kan komme unna eller er det at man fyller dagen med mer enn man strengt tatt trenger?
Selv er vi ganske slappe på 17. mai - vi har ingen her på frokost, vi ser på toget, vi dropper opplegget på skolen (bortsett fra når vi har ansver der), vi har besøk på lettvint mat i et par timer, vi har aldri vendt ungene til å se på russetog, og vi spiser is og ligger på sofaen fra kl. 15 og ut dagen. :knegg:
Det er vel det at oppmøtet til barnetoget er i 09 tiden eller noe? Og det vil iallefall snuppa være med på. Og jeg er trinnkontakt. Det er sykt mye folk. Kaos med mat.
Å ta en rolig formiddag. Spise frokost og se tv er jo helt ok. Men med det tidsskjemaet i år, og litt ansvar som trinnkontakt blir det liksom pes ut av det. Håper iallefall på oppholdsvær.
Jeg hadde tenkt å svare at jeg ikke akkurat gleder meg, men er ganske langt fra å grue meg. Jeg har et avslappet/nøytralt forhold til dagen, iallfall de årene vi ikke er med i komitèen. I år har vi derimot besøk av en bror m/familie som overnatter + foreldre som kommer til brunsj på selve dagen, og siden jeg ikke er en person som stortrives i vertinnerollen, synes jeg årets 17.mai blir litt pes. (Jeg kan jo selvsagt takke meg selv for å være så gjestfri, men siden jeg liker godt å være gjest, må jeg av og til invitere også...:knegg: )
Eller, i utgangspunktet liker jeg den typen folkefest. Jeg synes det er en viktig dag. Men i praksis er det stress og jeg er sliten og takler stress dårlig og har dårlig samvittighet for alt jeg ikke orker den dagen.
Det jeg ikke liker er å traske rundt i store folkemengder, vente lenge på at barnetoget skal komme seg avsted, etterfulgt av å sitte og fryse og føle seg litt lost utenfor skolen, med halvkalde pølser og lunken brus. Hvis jeg skal si det på den mer negative måten.
Jeg er ikke opptatt av bunader og heller ikke av korpsmusikk, og syns rødt hvitt og blått sammen er en uestetisk kombinasjon, som bør holde seg på flagget. Så det er igrunnen ikke min dag. :knegg:
Ellers så er det selvfølgelig mye hva man gjør det til. Hvis vi er sammen med venner og har god mat utpå dagen, så blir det jo en bra dag. I år har vi så langt ingen planer, og jeg har ikke overskudd til å arrangere noe heller.
Jeg hadde et litt anstrengt forhold til dagen da jeg var ufrivillig barnløs, men etter at ungene kom, er jeg blant de mest entusiastiske av alle 17. mai-entusiaster! HURRA! :flagg:
Ja, jeg gleder meg og er nok en gang glad for at vi ikke har sånt skoleopplegg akkurat den dagen. Her er det kun på skolen tidlig om morgenen for taler og sanger en halvtimes tid, så er det til byen for barnetoget klokken 10 og etter det er dagen fri for skoleplikter. Det er bare akkurat mens vi skal ha på tre bunader at det er litt stress, når den delen er gjort er det bare været som kan gjøre dagen kjip. :p
Vi MÅ sikkert ikke være der på ettermiddagen vi heller. Har ansvar for innlevering av tombolagevinster, men det gjøres i forkant. :nikker:
Men snuppa vil. Og det er sikkert kjekt. Det er mer ok det, synes jeg, enn barnetoget nedi byen, og oppmøte der tidlig. :sparke:
Hadde barnetoget gått f.eks. kl 13 slik at vi kunne hatt en rolig og hyggelig start på dagen med god familiefrokost, hadde jeg likt greia bedre. Nå er det på med vekkerklokke, alle opp i full fart, på med dress og bunader som jeg har stått og strøket kvelden før, kaste i oss frokost uten å søle til klærne, kjøre ned til jobben til mannen der vi har parkeringsplass og løpe gjennom hele byen for å rekke barnetoget som har oppmøte halv ti eller noe sånt.
Dessuten sliter jeg med været på 17.mai. Enten er det to grader og sludd, eller så striregner det hele dagen.
Når vi engang er ferdig med barnetoget og har fryst oss gjennom skolearrangementet etterpå går alt så meget bedre, ja det kan faktisk bli koselig. Borgertoget på ettermiddagen deltar vi stort sett på, men er været helt grusomt har det hendt at ikke hele familien blir med.
Barna og vi elsket 17.maifeiringen vi hadde ifjor: Da feiret vi nasjonaldagen med tapas på uterestaurant i Barcelona :glis:
Jeg er ikke noe glad i "pålagte festligheter," altså at det er forventet av meg at jeg pr def skal digge å måtte stå opp i otta, hale opp unger som heller vil sove, kle på pentøy, som alle syns er noe herk, ut før fuglene fiser, uansett vær, for å stresse oppover halve bygda for rekke å gå i tog ned akkurat samme vei, uten engang å høre det vesle korpset som trasker en halv km foran. Ei heller syns jeg så det er gøy å drasse stoler og campingbord bort til en overfull idrettshall, hvor det er så varmt at det knapt går an å puste og lyden av folk som skravler, unger som ståker og diverse underholdning, gjaller veggimellom, for så å måtte stå en evighet i kø og betale det hvite ut av øyet for tørr sjokoladekake og dvaske pølser.
Når man i tillegg er velsignet med en sønn som hater folkemengder, og som heller vil dø enn å nedlate seg til å delta i leikene som blir arrangert, og som ikke liker is, og man har en sønn til som stort sett ligger og vrir seg i epileptiske anfall pga overeksponering av sanseinntrykk...
Nei, takke meg til å sitte på hytta, med flagg på verandaen, barnetog på tv og pølser og potetmos til middag.
Å sei at eg gleder meg, er vel å overdrive. Det er greit nok, men det er mange andre ting eg heller kunne tenkt meg å gjer. For min del dreier det seg meir om at 17. mai er eit pliktløp, og eg er ikkje særleg begeistret for det. Ungane gleder seg då, og det er jo stas.
Eg er klassekontakt, så eg må gå i tog med storesøster sin klasse. Med andre ord må eg finne meg nokre "togvenlege" sko.
Jeg gledet meg helt til det ble meldt regn, så nå spørs det om vi gidder stikke hodet ut døra engang. Jeg synes ikke 17. mai er det minste stress, men vi har fremdeles ikke skolebarn, ingen bunader som krever skjortestryking og forberedelser og gjør i grunnen akkurat det som passer oss. Hvis fint vær drar vi ut og ser på toget, spiser is og drar på tivoli. Så får vi vanligvis besøk, griller og spiser kaker.
Jeg liker tradisjoner. Og dette er tradisjon. Hyggelig at bygda samles synes jeg. Barnetoget går ikke før kl 12 så da har jeg allerede kommet hjem fra jobb, syklet meg en tur, spist frokost, kledd på tre unger, en mann og meg selv. Og så går vi ned til sentrum for barnetoget. Vi er på skolen etterpå, må hjelpe til med lekene. Kunne godt unngått det, men det er vår tur i år. Er vel der et par timer eller så, før vi drar kjapt hjemom for å fore og lufte dyr. Tidligere har vi hatt foreldrene våre på middag her, men i år streiket jeg. Så vi skal se russetoget i byen før vi drar til svigers og spiser middag der.
Heldigvis har jeg bunad og mannen dress, så det stresser jeg ikke lenger med. Guttene hadde også penklærne i orden i år. Synes nesten det er mer pes enn selve dagen.
Jeg digger 17. mai! Jeg synes det er stas å møte festpyntede folk, dyr og biler selv om klokken er tidlig morgen. Jeg liker entusiastiske barn som gleder seg til leker, is og brus. Jeg blir rørt av korpsmusikk og synes det er stas at vi feirer sammen, alle sammen. Jeg synes ikke skolearrangementer er det festligste i verden, men innser at de ikke er for meg, de er for ungene. Jeg elsker at alle flagger og sier"gratulerermed dagen!" til hverandre. :flagg:
Ja, jeg gleder meg! :D Jeg skal ha på bunaden for første gang på 15 år og vi har bare en liten rolle i årets 17. mai-komité, så det blir god tid til å treffe kjente og bare kose seg. :)
Jeg elsker 17. mai. Vi bor på en "liten" plass, så barnetoget er halv ti. Skolearrangementene er ferdig i ett/to-tiden, og man har hele resten av dagen til å gjøre som man vil. Jeg elsker feststasen, se på alle bunadene, se alle de glade barna, kaker, is, ja, hele stemningen. Ingen hos oss som spiller i korps eller noe. I år er vi med og arrangerer skolearrangementet, men det innebærer å kjøpe en gave til lotteri for 50 kroner, bake 20 muffins og at Forskeren skal hjelpe til å sette på plass bord og stoler etter arrangementet. Ikke noe stress.
Jeg synes første halvdel av dagen bare er stress, mens andre halvdel er kos.
Mannen jobber (i år som de siste årene), så jeg må tidlig opp og pynte fire barn. Så kjører vi til byen, parkerer et godt stykke unna der oppmøtet for toget går, går langt og lenge med gjengen på slep, finner kaoset og må da lete oss frem til riktige klasser. Så dra yngste tilbake til et sted vi kan stå og se på toget.
Når da skolen har passert, så må vi gå et godt stykke til og hente de tre eldste.
Men etter det er det greit. Da kan jeg helt utslitt synke ned i sofaen hos mamma og pappa, kose meg med litt grillmat og kake, før vi tusler ut og ser på russetoget (som er en høydare for kidsa).
Så må vi komme oss i bilen og dra hjem før sentrum stenger for et sykkelløp som skal avholdes.
Skolearrangementet tar gjerne eldste hånd om (jeg sender med penger og de går opp selv). Mannen kommer hjem utpå ettermiddagen fresh og opplagt. :knegg:
Joda, i hverdagen er vi alltid ute så tidlig, men barna trenger mer assistanse mtp festdrakter og dress, og vi slipper kaoset i byen.
Ja! Etter at vi flyttet på et mindre sted synes jeg 17. mai har fått en helt ny mening, og mye mindre stressende enn Oslofeiringen vi pleide å tråkle oss gjennom.
Det lille toget som går runden i bygda, korpset som man nesten skulle tro hadde øvet hele vinteren:knegg: , pølser og is på skolen og fest for store og små etterpå hjemme hos venner. Også champagne da! Det er en fin dag for oss alle sammen.
Ja, litt iallefall.
Vi leverer de to eldste til barnetoget, og drar opp i byen. Der spiser vi på cafe mens vi venter på barnetoget.
17. mai er helt klart bedre med fint vær.
Etter toget er detarrangement på skolen og deretter skal vi i selskap til foreldrene mine.
Tror det blir en fin 17. mai jeg.
Jeg gruer meg mindre i år enn ellers. Men tidligere (pre-bunad) var det alltid et styr for meg å finne antrekk. Yngstemann har problemer med høye lyder og folkemengder, så det har vært slitsomt å ha han med i tog og på aktivitene på skolen. Men det har vært koselig på ettermiddagen når vi har hatt middag med noen av naboene.
Nei.
Deltar kun av plikt, og på så lite som mulig. Dvs jeg har de siste årene levert barn i barnetoget, stått et eller annet sted i løypa og sett på, og så overlatt resten av dagen til far og gått hjem.
Det jeg ikke kan fordra, er at de alltid synger bøgdasangen under høytideligheten på skolen. Det er en kvalmende, selvforherligende sang om stedet med kvalitet på høyde med de fleste "rosa sanger". Isj.
Jeg elsker 17.mai og gleder meg derfor.
Akkurat den dagen bryr jeg meg ikke om folkemengder, mas og kjas.
I fjor fikk jeg ikke dratt til byen på dagen og satt derfor hjemme og tørket tårer og så på barnetoget på TV. Skal ikke skje igjen!
Definitivt ikke. Mitt forhold til dagen er for lengst torpedert av alle årene i korps, etterfulgt av årene med ufrivillig barnløshet. Jeg liker ikke folkemengder, køer og stress - eller å ha på meg bunad. Selvfølgelig forsøker jeg å gi barna en så god dag som mulig, men regner med at deres forhold til nasjonaldagen først for alvor vil ta form i årene som kommer, nå når eldste har blitt skolebarn. (Og jeg skal debutere som kakebaker, kaffekoker og loddselger.)
Min beste 17. mai var for 20 år siden, da jeg hadde et studieopphold i Tyskland og vi gikk omkring og drakk sekt hele dagen.
I år gleder jeg meg i alle fall. Jeg skal spise frokost med 10. klassingene på skolen vår kl 9, en koselig tradisjon. Ellers drar jeg til Edinburgh med en venninne på kvelden, så det blir veldig bra.
Nei, egentlig ikke. Gleder meg til vi kan gå hjem fra skolen. Stress å komme hit og dit og tog her og tog der. :gal: Dessuten har jeg ikke noe å ha på meg :savner bunaden:
Ja, jeg gleder meg! Kløver skal gå i toget i byen i år, det blir kjempestas. Det som er mest stress med 17. mai, er at Kløver har bursdag 18. mai. :knegg: Vi legger derfor lista lavt den 17., og har ingen organiserte ting etter barnetog og skole-arrangementer.
Jeg er veldig glad i 17. mai-feiringen vår. Vanligvis er det barnetog, leker og kos på barneskolen, lunsj med venner, middag med venner, osv. Men for meg kan dagen blir i lengste og slitsomste laget... Men i år reiser vi på hyttetur etter barnetoget, så det er bare å se frem til en avslappende langhelg.
Dette blir vår siste 17. mai-feiring her vi bor nå. Jeg er ikke glad i dagen slik den er nå. Opp i pork-otta og sette på folk og fe finstas, møte på skolen kl 08.45 for så å gå i tog, deretter skolearrangement med altfor lite stoler, fryktelig mye folk og gjerne dårlig vær. Så stopper alt bare plutselig opp og alle flyr hjem til seg og sitt.
For meg er denne dagen en familiedag og for oss som bor såpass langt unna vår familie er det litt stusselig å reise hjem og spise middag, kaker etc som en hvilken som helst annen dag. Familien er langt unna, venner og naboer har mer enn nok med seg og sine familier som er kommet på besøk, og her sitter vi "alene".
Men - neste år! Neste år er vi hjemme i byen vår igjen, og jeg skal allerede 18. mai invitere alt som kan krype og gå av familie og venner på en heidundranes feiring neste år! :lykkelig:
I år gleder jeg meg til 17.mai. For første gang så blir det ikke så mye stress, før har vi gått i tog her, kjørt til Sandvika for å være med svigerfar, videre til Drammen på tivoli og så til svigers i Åmot og eventuell grilling med venner på kvelden. I år nekter jeg all den kjøringen , så vi går i tog her og tar muligens turen til svigerfar.Resten av dagen tilbringer vi hjemme.
Det er mange enkeltelementer jeg liker med 17. mai. Jeg liker å gå i bunad om morgenen og møte forventningsfulle mennesker. Jeg liker 17. mai frokost. Jeg liker å treffe kjente ved skoletoget. Og jeg liker å ha gjester hjemme.
Men 17. mai når man både skal nå Hovedprosesjonen i sentrum (der jentene vil gå) og et skoletog og komme seg hjem og få spist litt i midten blir stresset. Det er enkeltelementer som ikke passer sammen og det er kaos med transport. Jeg har prøvd å endre tradisjonen slik at vi dropper sentrum, men jentene vil så gjerne, og jeg vil jo at de skal få med seg det de har lyst på.
I år er det bedre enn vanlig. Både fordi vi har et familiearrangement som gjør at jeg har en unnskyldning for å gå hjem tidligere, og fordi det er helg dagen etter, så det gjør ikke noe om ting blir litt sene.
Jeg syns kosen drukner i alt styret, stresset, køene og alle må'ene og burde'ne. I år skal dessuten mannen nok en gang være kioskvakt ved skolen i flere timer (vi har andreklassinger), og det er selvsagt meldt regn. Blæh.
Jeg hadde et anstrengt forhold til 17. mai i noen år, da jeg var singel og barnløs og alle rundt meg hadde egne planer den dagen. Det var ganske ensomt, rett og slett. Nå er det mer stas, men ungene er jo så små enda at vi ikke har skapt noen spesielle tradisjoner. I år vet jeg ikke hva vi skal, bortsett fra at vi er hos svigers og at jentene skal ha på festdraktene mor insisterte på å kjøpe selv om de egentlig ikke trengte dem.. :sparke: :humre:
Jeg synes 17 mai er kjempekoselig, men skulle ønske det var litt mer tog her vi bor. Barnetoget begynner vel ikke før i elleve-tiden tror jeg, så det er ikke noe stress på morgenen for å få skolejenta avgårde.
Vi følger toget til skolen, og så er det is og kaker og brus før vi tusler hjem igjen og griller.
På ettermiddagen pleier det å være skrangletog for alle barna som bor i gata, som avsluttes på lekeplassen med is og leker.
Vanligvis pleier noen av besteforeldrene å komme til oss, men i år tror jeg det bare blir oss fire.
Jeg verken gleder eller gruer meg, men hadde det vært bare meg her, så hadde jeg ikke følt noe behov for å se på toget eller dratt i idrettshallen. Nå har vi etablert en tradisjon der vi etter det fastlagte programmet drar til ei venninne og spiser, har leker og bare koser oss. I år er det jo ekstra fint siden det er lørdag dagen etterpå og dermed ikke trenger å tenke på å stresse hjem.
Nei, jeg synes stort sett hele dagen er pes. Hadde barnetoget startet på et litt mer menneskelig tidspunkt hadde det hjulpet på, men nå blir det bare stress. Spesielt siden det ikke bare er barnetog, men så folketog på ettermiddagen. Men, men, LilleVenn liker da, og da er det bare å prøve å gjøre det beste ut av det:) Det hjelper selvsagt om være er bra!
Nja. Jeg er i 17-mai-komiteen, så jeg gleder meg til det er ferdig. Teller det?
Neida. Så ille er det ikke. Det blir sikkert kos. Bortsett fra at det er meldt regn. Og jeg må bake tre kaker på torsdag, pluss gå på jobb, og gjøre klart til fredag.
Men det blir sikkert kos. Vi må ut at døra kl 7 for å rekke tog nr 1. :mumle: Jeg er klassekontakt, så må bli med. Så hjem, tog nr 2 er vel kl 12, etterfulgt av leker osv på skolen. Foreldrene mine kommer på middag.
Jeg gleder meg faktisk til 17.mai.:) Synes ikke det er en stressende dag. Det var annerledes i alle de årene jeg spilte i korps. Vi var ute og marsjerte allerede i 6-6.30-tiden, og var ikke ferdig spilt før etter konserten på ettermiddagen. Nå derimot, har vi god til til frokost, vi går i barnetoget, og jeg koser meg med å se alle de pyntede barna med is og pølser i hendene.:)
Jeg gleder meg veldig. Som gammel korpsmusikant er 17.mai en stor dag for meg, selv om korpset jeg gikk i aldri var veldig opptatt av marsjering og sånt. Jeg liker den bare veldig godt. I fjor bodde vi i leid (og ekkel) bolig, så familien min kom og så på Snuppa i toget i fjor, og så spiste vi hjemme hos dem etterpå. I år er første gang vi skal feire i huset vårt. Jeg har meldt meg til å gå i toget i år som i fjor, og skal kose meg sammen med Snuppa. Vi skal ha på bunadene alle tre, som vi syns vi er veldig fine i, og gleder oss til å skape tradisjoner som skal være våre egne.
Det var en par år vi syns 17. Mai var pyton også. Ufrivillig barnløs, og hadde mistet vårt første og ikke rukket å bli gravid igjen var vel det året det var mest pyton. Da dro vi til skauen.
Men ellers har vi gledet oss. Syns det er fryktelig koselig med alle de glade barna og entusiastiske voksne, og får gode minner fra min egen barndom.
Det er en flott dag, og jeg håper det fortsetter å være en veldig staselig og høytidelig dag for alltid! :hjerter:
Jeg gleder meg, for vi skal til mamma denne 17.maien. Der skjer det litt mer enn her, og jeg synes det er gøy når ungene får opplevd markeringer andre steder enn hjemme.
Jeg gleder meg ikke spesielt, for det er i utgangspunktet bare vesla og meg som skal finne på noe. Blir det ikke finvær så blir vi sannelig bare hjemme. I går ble vi invitert til å være sammen et vennepar av oss, tror kanskje vi slår til på det for da kommer vi oss ut også om det blir guffent vær. Her i gården er det altså ingen agenda for dagen. Ingen fancy frokost, ingen middag eller kaffe og fancy kaker. Kun ut for at jenta skal få dra på tivoli og se livet den dagen. Jeg blir bare trist på slike dager når jeg ser alle familiene og venner som koser seg sammen, men jeg prøver å gjøre det beste ut av det for vesla sin del.
Jeg synes 17. mai er stas. I år blir det dog hektisk. Jeg skal jobbe på morgenen (17. maifrokost + togleder for skolen i sentrum av Oslo = ha ansvar for x antall ansatte og elever). Jeg er også i 17. maikomiteen på skolen til gutta. Tror sofaen blir god på kvelden!
Har aldri likt 17 mai. Det starter alt for tidlig, man får gnagsår av å gå i pene sko, det er bare pølser og is å spise, man er helt avhengig av været, dårlige taler og musikk. Jeg synes hele dagen er oppskrytt. Det har jeg syns siden jeg var 10 tror jeg.
Ja, hurra! Elsker 17.mai! Super dag som vi fyller med en blanding av nasjonaldag i den byen i Norge som er best på feiring, fin feiring i lokalmiljøet og koselig vennelag om kvelden.
Ja, jeg virkelig liker 17. mai. Jeg gjorde det som barn og jeg gjør det som voksen. Jeg syns det er hyggelig å ta på seg bunaden og hilse kjente "gratulerer med dagen". Jeg liker å se barna kose seg i toget, og jeg hygger meg i parken etter toget. Nå er ungene så store at de løper rundt og ordner seg selv, så vi voksne kan snakke med kjente og drikke kaffe og ha det hyggelig. Og jeg liker å være sammen med naboer når alle arrangementer er ferdige, å kose seg med god mat, god tid og godt selskap og med barn i alle aldre som løper lykkelige rundt og spiser tre is for mye.
I år skal jeg opp og lage frokost til korpset og jeg gleder meg til og med til det.
17.mai her starter med salutt klokken 0700 hvor man føler at man blir ristet ut av sengen så er det barnetog klokken 0900, de går en runde på 5km før man skal høre tale og se underholdning på stevneplassen. Så er det hjem noen timer før folketoget starter 1530, vi har aldri klart å gjøre noe fornuftig de timene det er mellom og når folketog og voksenleker på stevneplassen er over er klokken blitt 18 og man er lei hele dagen.
Jeg har ingen sterke følelser for 17. mai, men jeg gruer meg i alle fall ikke. Hverken mannen eller sønnen er spesielt opptatt av dagen, men de blir da med på henholdsvis bytur og skoletog, og skolen lager velsignet lite stress for oss, og vi pleier å spise sammen med gode venner etter at toget er overstått, noe som er hyggelig på avslappet vis.
Jeg gleder meg.
Jeg har alltid elsket 17.mai, til og med da jeg var ufrivillig barnløs syntes jeg 17.mai var en fantastisk dag. Ja det kan være litt hektisk, men det er helt greit.
Jeg elsker å kjøre ut på morgenen for å hente min mor så vi kan se barnetoget. Veien inn til henne er ikke lang, men å se alle de pyntede menneskene, masse flagg og grønne trær, pyntede biler og hager, det gjør meg glad. Og å se det store flagget på tårnet, stikke opp av nyutsprunget bjørk og vaie i vinden for hele bydelen, gjør meg like rørt hvert år.
Jeg blir alltid sliten og kjenner det GODT når kvelden kommer, men jeg elsker 17,mai. Jeg elsker korpsene som spiller rundt omkring, og jeg elsker folkefesten.
17.mai er helt greit, vil jeg si. Storebror går jo i tog - men det er eget tog på området vårt - noe jeg anser som på grensa til meningsløst, rett og slett. tynt og pislete tog med kun to korps - stille og kjipt rett og slett. Jeg er med i FAU og synes vi burde komme oss ned til sentrum annenhvert år iallefall - Rektor er enig med meg...men men...
Normalt sett drar vi til min bror på 17 mai for å spise deilig mat, men i år har de bsøk av min svigerinnes familie. Da blir det ikke feiring der - og jeg er virkelig ikke helt sikker på hva vi skal gjøre. Mannen vil at vi skal dra til hytta den dagen, men jeg vurdere rå invitere venner på besøk.
Jeg har alltid vært glad i 17. mai, men årene mellom russetid/tidlig 20-årene og frem til i år, hvor vi har skolebarn for første gang, har vært litt sånn "nedtur". Det skjer liksom ikke noe, det er bare stress og ingen konkrete planer, bare masse folk +++ Vi har de siste årene dog vært flinke til å være med svigervenner utpå ettermiddagen, så også i år. Gleder oss ekstra ettersom det er første gang for guttungen i skoletoget - det blir stas. Og i år har jeg jo ny og egensydd bunad klar også!! :hyper:
Jeg liker 17.mai, ungene gleder seg, og det gleder meg! Her er ikke opplegget så stressende da. Starter med barnetog 9.30, kirkebesøk (noe jeg mener er litt unødvendig) og tog etter det igjen klokka 11.00. Så er det boller og brus ++ ved hallen, men vi velger å dra hjem og feire sammen med naboene i gata. Blir vel grilling, kaker og litt leker tenker jeg. Og i år er det jo meldt knallvær!
Vi får se om vi drar for å se borgertoget klokka 15.00 i sentrum.
På kvelden blir det tapas-fest med naboene, hjemme hos oss.
I år gleder vi oss veldig til 17 mai, det gjør vi egentlig vært eneste år, men i år blir det ikke noe stress. Vi har flyttet til "landet" og slipper å stå opp kl 6 for å ordne oss, og komme oss på skolen med snupp for at hun skal rekke barnetoget, flaggheising o.l ( bodde i Oslo før ).
Her starter barnetoget kl 12, leker på skolen etterpå også får vi masse familie på grilling og kake:D Nå har vi også stor hage som ungene kan leke i, dette blir knall:D
Det jeg gleder meg aller mest til er nok det å ha en rolig 17 mai frokost og ikke stresse. Det blir deilig.
.jpg)
.jpg)
