SpetakkelRandi sa for 11år siden:

www.bt.no/nyheter/lokalt/venn/Tror-ikke-egne-barn-mobber-2894164.html#.UY9OxMsaySM

Ut i fra dette tror man ikke egne barn kan mobbe andre. Tror DU dine barn kan det?

SpetakkelRandi sa for 11år siden:

Jeg vet at min eldste foreløpig er ute av stand til å mobbe noen. Hun er ekstremt rettferdig og omsorgsfull.
Min yngste er bare 5 og etter det jeg har sett kan han ikke det, enda. Håperndet forblir sånn.

polarjenta sa for 11år siden:

Ja, det tror jeg.

Jeg har svært realistiske forventninger til hva mine barn kan finne på. Og tar tilbakemeldinger jeg får på alvor. Dvs at jeg aldri går i forsvar, men gjør det jeg kan for å finne ut av ting.

Men det betyr ikke at jeg tror barna mine er mobbere. Så langt jeg vet så er ikke mobbing noe de bedriver. MEn at de i gitte situasjoner kan komme til å gjøre det, ja det skal jeg ikke se bort i fra.

noen sa for 11år siden:

Ja, jeg tror det kan skje, selv om begge er inkluderende og greie med andre (i følge barnehage og skole). Jeg tror de fleste barn (og mange voksne) kan trå feil når det gjelder dette. Derfor snakker vi mye om hva mobbing er/kan være ut fra konkrete situasjoner.

Niobe sa for 11år siden:

Jeg tror dessverre ingen er hevet over det, heller ikke mine barn.

GydaG sa for 11år siden:

Ja og tja og selvsagt.
Og min eldste har allerede blitt mobbet i flere år, og selv om hun veldig godt vet at det ikke er noe særlig hyggelig så har vi både sett og hørt at hun har vært med på mobbing selv.
I hennes tilfelle tror jeg det er en kombinasjon av dårlig utviklede sosiale ferdigheter, og at hun gjør mot andre det hun selv har opplevd, uten at jeg kan si noe om hvilke tanker hun har gjort selv i forhold til det. Noen ganger skjønner hun ikke selv engang hva som gikk galt i en setting, og andre ganger er hun beskjemmet og flau når vi konfronterer henne med uønsket atferd.

Og så håper jeg inderlig at jeg klarer å motta informasjon om mine barn uten å gå rett i skyttergraven og erklære krig, uten å samtidig tro det verste hver gang.
Vi jobber sammen med BUP for tiden da, for å prøve å ha så mange verktøy som mulig for å klare å håndtere alle utfordringer av denne arten i fremtiden.

SpetakkelRandi sa for 11år siden:

Og med mobbe mener jeg altså mobbe, ikke erte eller å krangle/være stygg med noen EN gang.

Embriksmamma sa for 11år siden:

Nei, det tror jeg faktisk ikke. Eldstejenta er jo stor (20 år) og har alltid vært veldig omsorgsfull og grei, gutta på 10, 13 og 17 har det heller aldri vært noe tull med - tvert i mot.
På det punktet tror jeg faktisk ikke jeg er naiv.

Vesla er bare fire år men veldig inkluderene så jeg håper virkelig ikke hun noen gang kommer til å mobbe heller.

Neket sa for 11år siden:

Ja, de tror jeg. Jeg tror alle barn er i stand til det, og det er lett å bli revet med. Men jeg håper jo de aldri kommer til å gjøre det.

Avatar sa for 11år siden:

Jeg svarte ja, men jeg tror ikke de kan være mobbere over tid. Erte ja, men ikke mobbing av en person over lang tid. Har fire barn, fire forskjellige barn og tror ikke mine er anderledes enn andre.

Nessie sa for 11år siden:

Pjokken på 5 tror jeg ikke nødvendigvis kan mobbe, sånn som jeg tolker mobbebegrepet. Da handler det ofte om bevissthet tenker jeg, om å være stygg.

Snuppa på 7,5.. tja. Jeg tror ikke det. Hun er veldig lite utspekulert og havner sjelden i klinsj med noen. :gruble: Hun er sånn som ikke tisker og hvisker, men heller tar det direkte, mest fysisk. Om det er uenighet og krangel. Men det skjer sjelden, og hun er nok like mye en som trekker seg bort, og blir sår på det i etterkant. Jeg ser heller for meg at hun er en som kan bli mobbet, fordi hun til tider er litt vel naiv, og hun blir fort sår (feks ift at hun bruker briller osv, som hun har fått litt reaksjoner på). Hun er litt sånn at hun lett kan la seg tråkke på verbalt.

Men jeg skal aldri si aldri. At mine barn kan bli med på å mobbe, eller allerede har gjort det, nei det kan jeg vel ikke utelukke. Men sånn som jeg ser det i dag, så tviler jeg litt. Vi har prata litt om dett med hun største, og prøver å være det bevisst iallefall.

zinatara sa for 11år siden:

Min eldste tror jeg ikke ville mobbet noen. Hun er veldig opptatt av rettferdighet og av at man ikke skal stenge ute. Hun er heller ikke den kjappeste når det gjelder det sosiale og jeg tror ikke hun ser hvordan hun evt. skulle såre andre.

Spesielt den yngste tror jeg nok at kunne potensielt blitt en mobber. Hun er svært opptatt av det sosiale, hvem som er bestevennene hennes og hvem hun ikke liker. Jeg sier ikke at jeg tror at hun kommer til å mobbe, men hun har personlighet og selvtillit nok til å bli en lekeplassdronning. Men dette er noe vi er oppmerksomme på og jeg tenker ikke å være passiv dersom vi føler at det bikker over i en negativ retning.

Jeg gikk i en klasse på barneskolen med svært dårlig miljø og mye mobbing og utestenging. Jeg tror ikke at alle barn kan bli initiativtakeren, men jeg tror det fleste barn kan delta i mobbing av andre dersom forholdene ligger til rette for det.

Enhjørning sa for 11år siden:

Etter samtalen med storebror i dag, er jeg 100 % sikker på det, dessverre. :sukk:
Men jeg fikk en god "forklaring" på mobbingen, da, så jeg skjønner hvor han er -jeg har vært der selv, og det er ingen grei situasjon for en åtteåring. (En gjeng på fem andre har lagt et par stykker for hat, drar med seg resten av trinnet og truer de andre med juling om de ikke blir med på mobbingen.)
Men vi fikk en fin prat, og han er nede hos kompisen sin for å si unnskyld nå.

oslo78 sa for 11år siden:

Jeg tror ikke at de er mobbere nå, men jeg tror at de kunne være mobbere i visse situasjoner og ville aldri trekke skolen i tvil dersom de tok kontakt og fortalte om mobbing.

Nessie sa for 11år siden:

:nikker:
Det tror jeg også. Min datter er ikke helt den tydelige, sterke og sosiale trygge typen til å sette i gang noe sånt, men hun er helt klart den litt usikre og utrygge jenta som hadde blitt med på det, fordi hun ikke tør si nei eller si ifra. :nemlig:

polarjenta sa for 11år siden:

Jeg er en person som jeg tipper mamma ville svart at jeg ikke kunne mobbe når jeg var barn. Likevel var med på det som jeg nå selvsagt ser er mobbing.
Det skjedde når jeg gikk i 5-6.klasse. Jeg gikk i klasse med ei som mobbet, spesielt nye som hun første ble venner med, så når disse fikk flere venner så startet hun. Etter en stund var vi noen som ble lei av dette, så vi frøys henne ut rett og slett, kom med små stikk. Der og da syns ingen av oss at dette var mobbing, for hun fikk jo bare smake sin egen medisin. Av oss 4 som var med på det så var det 2 som var blitt utsatt for henne. Vi andre 2 ble bare med fordi vi syns hun fortjente det. Det varte ikke så lenge fordi det ble tatt tak i. Men at det var mobbing? Ja det var det. Og jeg var som sagt en sånn som ingen trodde kom til å mobbe.

Så derfor tror jeg det nesten er umulig å si hvem som blir mobbere og hvem som ikke blir det.

Nessie sa for 11år siden:

Ja, det er ingen motsetning mellom å være «dronning» og det å bli mobbet heller. Jeg og ei venninne var ganske «dronninger» på barneskolen vi, og bestemte det meste. Men jeg ble likevel mobbet for utseendet mitt, fordi jeg skilte meg ut. Venninna mi var blod og pen, jeg var rødhåra og kraftig - og det ble kommentert. Selv om vi to sammen hadde makta liksom.

Inagh sa for 11år siden:

Jeg har ingen illusjoner om at min sønn ikke er en av de som kan komme til å mobbe et annet barn. Jeg håper jeg har klart å oppdra ham til å være empatisk og hyggelig, men jeg veit og at han er lett å lede, ser opp til endel sterke gutter i klassen, og at han har problemer med å se en sak fra to sider.

him sa for 11år siden:

Jeg er helt overbevist om at mine barn kan mobbe andre gitt de "riktige" (eller kanskje mer korrekt: de feile) omstendighetene. Men jeg legger også noe annet i mobbing enn feks Nessie gjør.

Polyanna sa for 11år siden:

Jeg ville blitt overrasket, tror jeg, men jeg tror egentlig alle er i stand til alt i flokk. Flokkmentalitet er veldig skummelt.

At de to eldste skulle vært "lederen" ville jeg hatt vanskeligere for å tro.

Polyanna sa for 11år siden:

Kommentarer på utseende er da ikke mobbing? Det er ufint og erting og stygt, men ikke mobbing hvis det ikke settes inn i en sammenheng der blant annet maktforholdet spiller en stor rolle.

Luvi sa for 11år siden:

Jeg ser litt på mobbing på denne måten også og tror ganske så sikkert at vesla her ikke er en mobber ut i fra dette. Ubetenksom kan hun kanskje være noen ganger, men det dreier seg langt i fra om mobbing. Kanskje tar jeg feil. Hun er venn med de fleste og ganske omtenksom. Men om faren derimot fortsetter på måten han gjør når hun er til stede lærer hun seg raskt å faktisk bli en mobber. :(

Nessie sa for 11år siden:

Ja, det kan godt hende det. Men jeg tenker at det har litt med gjentakelse å gjøre og? :vetikke: Det du nevner over høres iallefall litt kompleks ut for min 5 åring. Men det jeg tror kan skje i bhg-alder er utestenging og utfrysning. Bevisst og ubevisst.

Nessie sa for 11år siden:

Mange definisjoner har erting med i mobbedefinisjon. Om man får daglige kommentarer på sitt utseendet som barn, over flere år, så synes jeg definitivt det er mobbing. Når man er et barn, og de som mobber er eldre enn seg selv, så er det vanskelig å forsvare seg.

Det eksisterer litt ulike definisjoner av hva mobbing er. En vanlig definisjon som også er mye brukt internasjonalt, er følgende (Olweus, 1992, s. 17 ): ”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.” Det er en negativ handling når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag - vesentlig det samme som man legger i begrepet ’aggressiv handling’. Negative handlinger kan utføres ved fysisk kontakt, ved ord eller på mer indirekte måter som sosial isolering eller ryktespredning. Selv om enkeltepisoder av alvorlig plaging kan be*traktes som mobbing, vektlegger definisjonen handlinger som utføres ”gjentatte ganger og over en viss tid”. For å bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- eller styrkeforholdet: den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg. I kortform: ”Mobbing er gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere elever rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg” (Olweus, 2004).

Sonar sa for 11år siden:

Jeg har jo mest lyst å svare nei på dette.

Vi snakker mye om mobbing og plagingen av andre hjemme. Prøver også å gi dem et ansvar for å gi beskjed dersom de ser eller vet om noen som blir plaget. De vet at jeg tar fatt i det om de blir plaget ( enten ved å hjelpe dem til løsninger eller ta det på voksent nivå) men de vet så inderlig godt at jeg også tar fatt i det om de er stygg med andre.

Men svaret på spørsmålet må bli ja. Jeg ville aldri gått i forsvar for mine barn uten å undersøke saken nærmere. Det er så mange ulike scenarier som gjør at man kan bli en mobber. Har selv en litt lignende historie som polarjenta.

Lenam sa for 11år siden:

Selvsagt kunne de gjort det. Derfor reflekterer jeg ofte sammen med mine barn om mobbing og konsekvenser av mobbing.

Input sa for 11år siden:

Jeg er enig med deg, og tror man er ekstremt naiv dersom man virkelig tror fullt og fast på at ungene ikke kan mobbe noen.

Embriksmamma sa for 11år siden:

Jeg er også enig - men når et gjelder mine egne er de enten av typen som trekker seg bort når noe skjer (og sier i fra til en voksen) eller av typen som hever stemmen og tar den som blir mobbet i forsvar.
Dette har jeg selv sett ved flere anledninger og skole/fritidsaktiviteter sier det samme.

Men man skal sikkert aldri si aldri.

polarjenta sa for 11år siden:

Nei, og min historie som jeg skrev over her er jo sånn. Jeg tok også de svake i forsvar, og gjennom mine øyne den gang da så var det jo det jeg gjorde. Men så var det ikke sånn likevel, jeg mobbet jo.

Nessie sa for 11år siden:

Mobbing er vanskelig. Begrepet og. For hva skal man legge i begrepet "å ta igjen/forsvare seg" når det er snakk om barn, feks i barneskolealder?

P.K. sa for 11år siden:

Ja.

Jeg mener det er naivt å tro noe annet. I en gitt situasjon kan alle bli mobbere.

Spesielt i forhold til jenter er det vanskelig å slå ned på mobbing. Det er noen ganger slik at det er de som blir oppfattet som "skikkelige" på alle måter som gjør det/er med på det, og det handler ofte om utfrysing og baksnakking. Noe som ofte blir lite konkret og vanskelig å få fatt i for oss voksne, men som er er forferdelig vondt og sårt for den som blir utsatt for det.

Hver ting kan være liten i seg selv, men totalen av det gjør at det blir mobbing. Om det alltid er den samme som ikke blir bedt i bursdag, med på bading, ikke får tilgang til ulike vennegrupper på facebook, aldri blir snakket til, aldri får positiv oppmerksomhet, alltid blir avvist ved forsøk på kontakt, og så videre og videre.

FruLarsen sa for 11år siden:

Jeg tror at FrkLarsen, sammen med en gjeng av andre barn, dessverre kan finne på å mobbe. Hun har en utviklet rettferdighetssans og er veldig omsorgsfull for de som er mindre og svakere, det har hun vært helt siden hun gikk i barnehagen, men under de gitte omstendighetene er jeg redd hun ikke er tøff nok til å si i fra hvis de er flere sammen. Jeg håper dog at hun ville ha sagt det til meg etterpå.

Stompa sa for 11år siden:

Jeg har en ertekrok som ikke alltid klarer å se at det hn synes er artig ikke nødvendigvis er artig for den hn erter. Det har vi jobbet mye med, og jeg er nokså sikker på at det aldri har fått bli mobbing av det. Generelt vil jeg si at jeg tror (men kan selvsagt ikke være sikker) at mine ikke ville være den som tok initiativ til mobbing, men at de begge kan være typen som lar seg rive med/ikke sier noe og dermed deltar, kanskje uten å være veldig bevisste på det.

Jeg har selv fortsatt dårlig samvittighet fordi jeg stilltiende godtok hvordan en del av klassekameratene mine på barneskolen behandlet en av guttene i klassen vår. Der og da reflekterte jeg verken over at det egentlig var mobbing (vet ikke hvor stor bevissthet det var rundt dette på tidlig åttitall), eller at jeg var med på det ved å ikke si noe. Det gikk mange år før jeg egentlig skjønte hvor ille alt var. :nemlig:

Pebbles sa for 11år siden:

Jeg bet meg merke i dette sitatet:

"Jeg har opplevd at mange foreldre har forståelse for hvorfor barna deres oppfører seg som de gjør. Det er gjerne i saker der det er snakk om utestengning, der foreldre mener at barna må få velge de vennene de vil ha, sier Rokne."

Det over her er grunnen til at jeg er (sikkert irriterende) kompromissløs i bursdagsdiskusjonene her inne. Og det gjelder veldig mye mer enn bursdager også. Jeg har lest/hørt det samme mange, mange ganger - "barna må jo få velge selv hvem de skal være sammen med, da."

Mnja. Til en viss grad. Jeg synes ikke det er et overgrep eller brudd på menneskerettighetene å legge til rette for at egne barn lærer å være sammen med mennesker de ikke er sjelevenner med. Lærerne til yngstemann regisserer lek hver eneste dag (2.klasse). Helt siden de begynte på skolen har de hatt mange ulike lekegrupper og lærene bestemmer hvem som skal leke sammen i minst ett friminutt hver eneste dag. Jeg synes det er helt genialt, og Olweus go home - dette er mobbeforebygging av beste klasse.

Når det gjelder egne barn, er de forskjellige, og jeg tenker at den ene, som er veldig trygg i seg selv og over the top-empatisk skulle vært i en sinnsykt sær situasjon før han gjorde noen som helst noe vondt, mens den andre som er veldig opptatt av å bi likt av mange nok ville vært mer utsatt for å hive seg med på noe ugreit.

Men jeg tror faktisk ikke det er slik at alle kan bli mobbere. Selv om vi alle er truende til både det ene eller det andre i pressede situasjoner.

Høyt selvverd og stor grad av empati er den beste forsikringen mot å ende opp som mobber.

Fluke sa for 11år siden:

Der er jeg også.

Min eldste er veldig omsorgsfull og empatisk og er veldig inkluderende, men jeg kan allikevel se for meg at han kan bli påvirket av "flokken".

Pasta sa for 11år siden:

Eldste er veldig inkluderende og får mye skryt fra læreren for dette i skolesituasjonen. At hun kan være utfrysende mot noen når hun er i en gruppe kan jeg fint se for meg.
Minste tør knapt å snakke med folk, så det ville overraske meg stort.

him sa for 11år siden:

Billa sa for 11år siden:

Storesøster sliter litt med å forstå at det er like feil å slenge med leppa "oppover" som nedover i klassehiriarkiet, så ja, jeg tenker at hun kan mobbe/erte i den tro at det er OK så lenge det handler om å sette på plass de populære og ofte ekskluderende...

Input sa for 11år siden:

Jeg har alltid vært en sånn med helt ekstrem rettferdighetssans og som aldri helt "egenmotivert" kunne gjort noen noe. Likevel har jeg vært med på mobbing. (Og det er selvsagt aldeles grusomt å tenke på i ettertid.)

Pebbles sa for 11år siden:

Jeg vet masse om dette, him. Det er sjokkerenende saker. Jeg mener likevel at ikke alle ender opp med å gjøre skade på andre, selv under ekstreme omstendigheter. Historien viser også at det finnes folk som heller dør selv enn å skade andre.

rine sa for 11år siden:

Hvis skolen forteller om en konkret hendelse som barnet mitt har vært med på, eller at barnet mitt konsekvent nekter andre å bli med i leken, tror jeg selvsagt på det skolen sier. Finnes det noen som likevel pleier å stå på sitt? :sjokk: Retorisk spørsmål- jeg vet selvsagt at det som står i artikkelen er så altfor, altfor sant.
Når det er sagt, det er mange ting jeg bekymrer meg for ang. barna, men bekymring for at de er mobbere kommer langt ned på listen. Jeg ser jo selv at de er greie og empatiske og har til og med hørt at de har grepet inn når andre ikke har vært så kule mot felles venner. Begge får tilbakemeldinger fra lærere på at de er inkluderende og hyggelige mot medelever, så enn så lenge har jeg roen. At de kan havne i situasjoner der det ikke er lett å velge riktig side, kan nok sikkert skje en gang likevel.

emm sa for 11år siden:

Dette med flokkmentalitet tror jeg kan være vanskelige greier, men jeg tror ikke at barna mine kan lede an mobbing over tid. Og så langt har dette vist seg å stemme. Men jeg synes det er vanskelig å definere mobbing noen ganger. Jeg bet merke i denne delen av artikkelen:

Ja, og her har vi hatt noen runder på skolen. Nå er det ikke mobbing på trinnet til eldste, men det er noen som av ulike årsaker faller utenfor. Og da blir ofte mitt barn, som er snill og grei og en skikkelig "people pleaser", omtrent alltid bedt om å stille opp for denne ene. Når man selv sliter/ har slitt med å finne sin plass i flokken, som inneholder så utrolig mange flere lag og nyanser enn det lærerene tror, så blir det en vanskelig byrde å bære. Man har endlig fått en hverdag som er grei.

Jeg etterlyser mer samarbeid, og forstålese for at det er vanskelig å være den som skal ordne opp for andre også. Mens foreldrene står og roper at de har et satelittbarn som aldri får være med (som Tjora nettopp lanserte som begrep), og man vet at ens eget barn ikke vil ha med denne hjem fordi den konsekvent er slem med hunden og i det hele tatt ikke hyggelig og være sammen med, da er det vanskelig om man må bli møtt med at barnet utestenger. Og det er enda vanskligere å ymte inpå at det har vært situasjoner som kanskje viser at dette ikke er et satelittbarn, men andre sosiale utfordringer som ligger til grunn. Særlig hvis lærer mener og vite alt og at dette blir å legge skylden på "offeret".

Sannheten kan jo også ligge midt i mellom, men jeg er litt på tvers av normen her, jeg orker ikke å ta min "fordømte plikt" og pålegge barnet mitt å ta med uromomenter hjem for å være snill. Hvordan det skal løses vet jeg ikke, men jeg har sagt til mine barn at de uansett må være hyggelige og høflige mot andre på felles møtearenaer, men de må få velge hvem de skal ha med hjem til tomt hus.

oslo78 sa for 11år siden:

....

Divine sa for 11år siden:

Eldstemann kunnet nok ha mobbet. Det passer ikke hans personlighet, så jeg hadde blitt veldig overrasket, men ingenting er utelukket.

Yngstemann på ti tror jeg ikke er i stand til å mobbe. Han har en autismespekterforstyrrelse, så han mangler rett og slett de sosiale verktøyene til å kunne mobbe, tror jeg.

oslo78 sa for 11år siden:

Jeg har enda ikke vært borti en mobbesak hvor ikke foreldrene har blitt dypt sjokkert og overrasket over at deres barn gjør noe sånt. Det vil si - hvis de ikke fornekter hele greia og blir skikkelig sinte på lærer, rektor, de andre elevene i klassen, de andre foreldrene, osv istedenfor å gripe tak i problemet sammen med skolen.

Stompa sa for 11år siden:

Det skjønner jeg godt at de blir; det hadde jeg også blitt selv om jeg er åpen for at mine barn nok kunne mobbet. Det er langt mellom å være åpen for det man oppfatter som en abstrakt idé og at idéen faktisk blir til virkelighet.

oslo78 sa for 11år siden:

Nettopp. Derfor er ikke det at man sier at man kommer til å bli sjokkert eller overrasket (det hadde jeg selv også blitt) noen som helst garanti for at det ikke kan komme til å skje. Barn oppfører seg ulikt sammen med foreldre og sammen med andre, og selv om jeg aldri har sett antydning til plaging eller mobbing fra barna mine kan det godt hende det kommer til å skje i skolesammenheng eller andre sammenhenger likevel.Jeg ville selvsagt bli både sjokkert og overrasket - men uten å gå i forsvar og påstå at de som rapporterer om det lyver.

polarjenta sa for 11år siden:

Mens jeg ikke hadde blitt det. Jeg er en person som er åpen for at det kan skje, og skulle skolen ta kontakt, så hadde det siste jeg hadde gjort vært å gå i forsvar. Jeg hadde ikke heller tatt alt for god fisk, men jeg hadde vært åpen for at det kunne ha skjedd og ønsket å finne ut av det.

Milfrid sa for 11år siden:

Jeg tror alle er i stand til å mobbe under de rette, eller rettere sagt galne forutsetningene. Dessverre også mine barn. Men jeg gjør så godt jeg kan for å forebygge.

Skilpadda sa for 11år siden:

Jeg tror det er veldig, veldig få som ikke kan bli mobbere, og så tror jeg miljøet rundt ungene (i klassen, på skolen, i familien(e) og ellers) er ganske avgjørende for om noen blir det og hvem det i så fall er. Jeg tror ikke mitt eget barn er i den veldig lille gruppen mennesker som aldri kunne havne på mobbersiden i et dårlig miljø, og jeg tror sikkert han er i stand til å si og gjøre ting som oppleves sårende og nedverdigende for andre, men jeg ville bli veldig overrasket dersom han noen gang skulle vise seg å være pådriver for mobbing. Han er ikke egentlig typen til å være en sosial pådriver i det hele tatt, og heller ikke til å bry seg veldig mye om folk som ikke enten er vennene hans eller aktivt plager ham.

ming sa for 11år siden:

Jeg tror at min eldste (12), som selv har blitt mobbet, og som fortsatt lever i et sosialt vakuum etter mobbingen, er så sosialt utsultet, at hun, dersom det var "prisen" for å føle seg som deltager i et sosialt fellesskap, kunne utsatt andre for nøyaktig det hun selv ble utsatt for. Selv om hun vet hvor vondt det gjør. Mobbeofre har høyere sannsynlighet for selv å bli mobbere, dessverre. Vi er veldig obs, og kommer til å følge med som hauker når vakuumet en gang (veldig snart, håper vi) opphører.

Mellomste (10) er så sosialt trygg på seg selv, og så lite opptatt av å tekkes andre, at jeg tror det måtte vært en veldig spesiell situasjon dersom han skulle mobbet. Erging, ja, sikkert. Systematisk mobbing klarer jeg ikke å se for meg, men jeg utelukker det virkelig ikke.

Minstemann (3) er veldig opptatt av hvem som er vennene hans og hvem som ikke er det, og kan sikkert være ekkel mot noen for å beholde sine egne bestiser, men jeg har inntrykk av at barnehagen følger godt med og har en god kompetanse på området, så jeg håper de ville oppdaget det før det ble et mønster i adferden hans. Hjemme snakker vi mye om at alle må få være med i leiken - også de som ikke er bestevenner.

rine sa for 11år siden:

På skolen til mine barn er det elever som ut av det blå kaller medelever "din feite gris" eller "løser" en diskusjon med å sparke et annet barn hardt i magen, jeg tror det er eksempel på ting mange, både barn og voksne, heldigvis har en høy terskel for å gjøre. Jeg ville iallfall blitt veldig sjokkert hvis mine barn gjorde slike ting. Jeg tenker som deg at noen mennesker har høyere terskel for å påføre andre skade (både psykisk og fysisk) enn andre, og at selv om alle kan bli mobbere i teorien, er det en teori med modifikasjoner.
Vi tenker jo ofte at mobbere er barn (og voksne) som ser seg ut et lett bytte (utseende, personlighet osv) og gyver løs. Mine barn er (som noen andre nettopp skrev- Skilpadda?) heller ikke så interessert i mennesker som ikke er vennene deres eller ikke plager dem direkte. Ganske utenkelig at de skulle "se seg ut" en person bare for å plage ham.
Nå er det jo ikke lenge siden det var en sak i nyhetene om en jente som ikke hadde noen venner å invitere i bursdagen sin (jeg startet en tråd om det her, men finner den ikke) og der media gikk langt i å antyde at de som ikke var sammen med denne jenta var mobbere. Hvis det å ikke inkludere folk man ikke har så mye til felles med (bortsett fra at de går i klassen din) i alt man gjør når man er 17-18 år, er mobbing, ja, da tror jeg ganske mange av oss har barn som er potensielle mobbere, og at vi helt sikkert ville falt inn under denne litt utvidede mobbedefinisjonen selv også, jeg ville iallfall det.
Vanskelig tema.

Anne C sa for 11år siden:

Jeg har en "leder" og en "følger", og jeg tror ikke at de mobber noen nå. Men jeg tenker at jeg må være veldig naiv hvis jeg ikke tror at gutta kan komme til å mobbe hvis de kommer i en setting der det skjer.

Tjorven sa for 11år siden:

Jeg har ingen tro på at mine unger er så fantastiske at de ikke kan finne på å mobbe.

Snuppa er en sånn mange vil være venner med, og det hun er i den heldige (?) situasjonen at hun kan velge venner etter dagsform. Noen kan sikkert finne på å føle seg utestengt. Vi snakker mye med henne om dette. Hun har ikke ansvar for alle i klassen sin (hun kan være i overkant omsorgsfull noen ganger), men hun får ikke lov til å stenge ute enkeltpersoner heller.

Knerten er lett å lede og litt rett på sak. Han er for liten/asosial til å være ondskapsfull med vilje, men han kan finne på å stenge andre unger ute hvis han ikke føler at han får noe igjen for samværet.

mamaria sa for 11år siden:

Det tror jeg de kan alle sammen, i gitte situasjoner. Jeg har dog ikke opplevd at de har vært med på noe ennå, og håper at de greier å stå imot eventuelt press.

him sa for 11år siden:

Det er jo til og med mange voksne(!) som mener det er OK å være ekkel med noen som er "over seg i hirarkiet". Da er man jo reneste Robin Hood. Det å være ekkel er å være ekkel helt uavhengig av hvem man er ekkel med. Det å være en riktig Robin Hood, er vel heller at man står opp for de som trenger det, heller enn å hakke løs på en reell (eller imaginær) overklasse.

rine sa for 11år siden:

Jeg synes at det i enkelte tilfeller er OK å være ekkel (som i sarkastisk/krass) mot folk over en i hiearkiet som er ekle selv. Så det så. Etter min erfaring er det et effektivt middel når en vil ha folk til å klappe igjen.

Katta sa for 11år siden:

Jeg har ingen illusjoner om at ungene mine ikke kan mobbe. Jeg tror ingen av dem har det i seg å lede an i mobbing, men de kan helt klart delta. Det tror jeg virkelig alle kan. Jeg ville blitt sint og skuffet, men jeg tror at også mine barn kan være med på sånt. Det er skummelt hva grupperinger kan føre til, og er man selv ikke spesielt sterk kan man bli med på ganske mye for å holde seg innenfor selv. Til og med uten at man skjønner hvordan dette påvirker en annen som er utenfor.

Kirsebær sa for 11år siden:

Yngstemann er pr i dag ikke i stand til å såre noen med vilje.
Eldsteberta kunne vært verstemobbern på skolen om hun fikk det for seg. Heldigvis har hun litt andre holdninger og omsorgsgen som gjør seg gjeldende.

Gaia sa for 11år siden:

Jeg tror at begge mine, gitt de "rette" forutsetningene, kunne havnet på begge sider. Både som mobber og mobbet. Det er ikke fordi de er spesielt vanskelige eller kjipe, men fordi jeg rett og slett ikke er så blåøyd at jeg tror at mine barn aldri gjør noe galt.

Jeg tror det er lurt å starte en hver samtale som handler om at barnet sier noe om hva andre har gjort galt med å stille spørsmålet om hva deres rolle i problemet har vært.

Lyppa sa for 11år siden:

Jeg tror nok at det kan skje ja. Særlig under påvirkning av andre som leder an. Vi snakker mye om hvordan man oppfører seg sammen mot/med andre mennesker.
Jeg ville absolutt tatt skolen eller andre foreldre seriøst hvis de mente at mitt barn mobber.

Che sa for 11år siden:

Sant.

SÅnn forøvrig tviler jeg veldig på at storebror gjør det - men jeg vet jo selv og at jeg har vært småkjip med andre i barndommen - og jeg var veldig snill og rettferdighetstro i bunn og grunn.

tink sa for 11år siden:

Nei og ja.

Sånn som jeg kjenner gutta mine så kan jeg ikke tenke meg at de blir mobbere. Men nå er vel mobbingens natur en gang sånn at det er vanskelig å se for seg hvilke situasjoner og miljøer barn kan komme inn i. Jeg er nok som de fleste foreldre så opptatt av at mine barn skal ha det bra til at det er vanskelig å sette seg inn i idéen om at mine barn skal være de som plager andre.

Når det er sagt, håper og tror jeg at jeg vil være i stand til å ta en eventuell henvendelse fra skolen på alvor. Jeg vil bli overrasket og lei meg, men gjøre mitt beste for å få løst situasjonen.

amo sa for 11år siden:

Det spørs litt hvordan man definerer mobbing. Mine kan nok følge "horden", de to eldste har verken blitt mobbet eller mobbet.
Vi har vært heldige med skole, lærerer og foreldre. Noen gjenger har vært tøffere enn andre, mens mine har hatt en relativt stor omgangskrets med barna i større alderspekter. Men at de kunne stått å sett på uten å gripe inn om de hadde komt i slike situasjoner tror jeg, men slik jeg kjenner de kunne de lige så godt grepet inn også.
Minste man er midt i skolegangen nå, og fortsatt er det fine tilbakemelding og konflikter blitt tatt godt hånd om av de som jobber på skolen. Mye tilbakemeldinger både på godt og vondt, og klassesider på facebook der vi har lav terskel for å diskutere evt. problem.
Jeg er utrolig stolt over skolen vår som har hatt nulltoleranse for mobbing så lenge jeg kan huske. Dette er en skole med mellom 3-400 elever.

Polyanna sa for 11år siden:

Angående hvordan man reagerer: Jeg tror sjokk og vantro er veldig naturlige førstereaksjoner dersom man hører noe sånt om barnet sitt. Jeg syns skoler bør ta høyde for at det vil komme først, og la budskapet få synke inn før de dømmer "foreldre som ikke tror på skolen".

I tillegg vil de færreste mobbesituasjoner handle om en/flere slemme og utspekulerte mobbere som kaldt og kynisk uten grunn peker seg ut svake ofre som de "tar" over tid. (Det skjer selvsagt). Det er langt oftere at situasjonene er komplekse, at den som mobber også føler seg plaget (reelt eller ikke), at noen virkelig, i sitt eget hode, mener at de har "god grunn" til å mislike en annen, at en veldig vanskelig hjemmesituasjon tas ut på andre, osv.

Og da tror jeg at for de fleste av oss så vil instinktene våre gjøre at vi retter mest av oppmerksomheten på det at vårt eget barn har det vondt, hvis det er slik at vi opplever det. Jeg tror vi vil måtte ta oss selv ganske kraftig i nakken for å også forkusere på den uønskede handlingen, når hjertet bør for en liten gutt eller jente som sliter og tar det ut på andre. Man SKAL selvsagt ta seg selv i nakken, men igjen, skolen bør ta høyde for også den naturlige reaksjonen, og være behjelpelige med refleksjon og nakke-taking.

Grøten sa for 11år siden:

Mine to eldste tror jeg, dessverre, kunne vært med på å mobbe.
Uansett hvor mye man er i mot dette, tror jeg alltid det vil være en fare for at ens egne kan bli med på slikt.

Candy Darling sa for 11år siden:

Ja, det tror jeg. Storebror står i større fare for å bli en bølle enn en mobber, men jeg tror absolutt at det kunne skje. Lillesøster er litt liten enda, men hun er heller ikke overempatisk anlagt.

Vi har til gjengjeld veldig sterkt fokus på det, nettopp fordi jeg har sett bøllefaren tidlig. Det tror jeg reduserer risikoen vel så mye som hos barn som kanskje ikke er åpenbare mobbere for foreldrene. Håper jeg, i hvert fall.

Puslingen sa for 11år siden:

Eg ser ikkje heilt for meg at mine to jenter hadde drevet med bevisst mobbing eller utestenging, men eg veit jo ikkje korleis dei oppfører seg saman med andre uten vaksne tilstades. At andre vaksne kjem til meg med godord om jentene er heller ingen garanti.
Begge har fått føla utestenging på kroppen dessverre, og er klar over korleis det føles. Likevel snakkar eg mykje om mobbing og det og såra andre, både bevisst og ubevisst.

Ein forelder som veit at barnet deira mobber, er forhåpentlegvis allerede i gong med tiltak i samarbeid med skulen. Dei foreldre som ikkje tek tak i det, ser vel kanskje ikkje på det som mobbing heller. :vetikke:

Lenam sa for 11år siden:

Jeg trodde forresten i aller høyest grad at minstemann kunne finne på å være ugrei på skolen. Ble derfor litt blåst over ende da læreren hans på foreldresamtalen kunne fortelle at han brukte sin populæritet til å være en god rollemodell ifht inkludering. Snakk om å ha liten tiltru til sine håpefulle. :flau:

millact sa for 11år siden:

Enig!

Carrera sa for 11år siden:

Om jeg ser på mine to og måten de opptrer på overfor andre barn og mennesker generelt, så er min spontane tanke NEI, de kan ikke mobbe noen.

Men jeg er hverken blind eller naiv, og jeg vet at selv den største engelen kan nære en ekstrem mobber. Så jo, jeg tror nok at min barn også kan være en mobber.

Pr i dag så er det ikke noen signaler eller noe som tilsier at de er det, men jeg er våken, for man vet aldri.

Darth sa for 11år siden:

Jeg syns det er vanskelig å svare på. Jeg har tre unger, veldig greie unger om jeg må si det selv. Per i dag så tror jeg ikke at de to eldste vil kunne mobbe noen, spesielt ikke bevisst. Ubevisst tror jeg de fleste av oss kan stenge andre ute, men vi har vært ganske opptatt av akkurat dette her hjemme, så jeg håper de ikke gjør det. Men, ting kan skje - jeg tror ikke ungene mine er ute av stand til å mobbe, men per i dag tror jeg at det er ganske fjernt fra dem å gjøre det. Minstemann tror jeg ikke mobber noen direkte han heller, men han tror jeg kan ha lettere for å stenge andre ute - vi har snakket med han om det, at selv om man har bestevenner så er det viktig å åpne opp for andre som vil være med å leke - og gjerne invitere andre inn i leken også. Jeg har veldig vanskelig for å se for meg at noen av mine tre - per i dag - aktivt skulle mobbe noen. Det være seg på nettet og IRL. Får jeg andre signaler fra skolen så kommer jeg til å ta dem alvorlig. Mobbing liker jeg ikke - og jeg mener at det å stenge noen ute fra fellesskapet er like mye mobbing som alt annet.

Jeg tror det er få av oss som er ute av stand til å mobbe - det inkluderer selvsagt både meg og ungene mine.

Sonar sa for 11år siden:

Har ikke tenkt på det på den måten. Aktuell artikkel sier jo ingenting om den videre veien. Et godt innspill!