Pøblis sa for 11år siden:

Og denne! :hjerter: Les hva han skriver om hva han liker.
universitas.no/kronikk/58383/kvinnesak-for-menn

Blå sa for 11år siden:

Enig i at den var god Pøbelsara.

Det har alltid forundret meg at det fremstilles som om kvinnekamp og kvinnenes adgang til arbeidsmarkedet bare er en fordel for kvinner og at mange menn egentlig lengter tilbake til noe annet. Om man leser bøker fra 30 tallet og tidligere, så er det en evig kamp for de stakkars mennene som skal skaffe en jobb, holde på jobben, skaffe seg høyere lønn og hele tiden være den eneste ansvarlige for en hel families materielle ve og vel. Kan du tenke deg noe så forferdelig som at det går galt med jobben din, og så er det en hel familie som går til grunne? I vår tid er vi to som deler på det ansvaret og de fleste av oss har det uendelig bedre med det, tror jeg.

Simone de Beauvoir skriver i sin selvbiografi "Memoires d'une jeune fille rangée" om utfordringene i foreldrenes ekteskap. På den tiden var det i borgerlige kretser i Frankrike vanlig at jenter gikk på katolske skoler der de ble oppdratt til gode kristne husmødre med mye religion og lite annen intellektuell stimulans. Guttene gikk derimot på sekulære skoler der de ble presset intellektuelt. Det førte til at ektepar knapt hadde noe å snakke om. De var oppdratt i to forskjellige verdener, og hadde til og med et helt ulikt forhold til religion. Ikke en formel for suksess.

Marla Singer sa for 11år siden:

Litt av problemet er vel definisjonen (eller kanskje bedre: opplevelsen av) hva som er typisk. Noe vet vi er en tendens innen en gruppe, mens andre ting bare er myter. Jeg har ikke oversikt over hva som er hva. Men jeg opplever mange stereotypier som ubrukelige fordi jeg ikke kjenner igjen omgivelsene mine i det andre trekker frem som "typisk". Jeg tror det er viktig å huske på at selv om man kanskje kjenner igjen seg selv og sin omgangskrets i slike trekk, betyr ikke det at det er typisk for gruppa som helhet. Jeg reagerer også på at mange trekker forbindelser mellom egne egenskaper/interesser og kjønn. Det gjelder kvinner, slik vi har sett eksempler på i "kjønnstrådene" her inne (jeg er kvinne så jeg har ikke peiling på ditt og datt), og det gjelder selvfølgelig menn (typ: jeg som er mann trenger å komme meg ut i skogen og fiske). Det vil si at det sikkert er fort gjort for folk å sette personlige egenskaper i sammenheng med kjønn, men det betyr ikke at det er riktig av den grunn.

Det andre problemet er når gruppetendenser (reelle eller innbilte) blir brukt på måter det ikke egner seg å brukes til. Et eksempel kan være tiltak for jenter i skolen (fordi de er så stille og forsiktige), istedet for at man setter igang tiltak for elever som er stille og forsiktige. Jeg fatter det ikke. Slikt kan ødelegge enormt mye for de enkeltpersonene som ikke passer inn i det typiske ved gruppa de blir stappet inn i.

Ellers reagerer jeg ganske mye på de som understreker at de ikke bryr seg om disse tingene, fordi de ikke opplever at det begrenser dem selv. Det synes jeg virker ganske lite gjennomtenkt, rett og slett. Det er kvinner her i verden som ikke får lov til å kjøre bil fordi de er kvinner.

Marla Singer sa for 11år siden:

Ser at det ble postet masse mens jeg knotet ned mitt innimellom flere ting her. Uansett, veldig fin link, pøbel!

oslo78 sa for 11år siden:

Jeg bryr meg om kvinnekamp - men jeg har aldri blitt diskriminert selv. Det vil si at jeg engasjerer meg på et politisk plan, men jeg blir ikke rasende for hver minste antydning eller bemerkning som kan tolkes kvinnefiendtlig - fordi jeg ikke har kjent det på kroppen selv.

Marla Singer sa for 11år siden:

Ok, den skjønner jeg.

(Jeg blir heller ikke rasende hver gang, men sikkert fortere irritert i tillegg til at jeg ofte bemerker det med vilje.)

Pebbles sa for 11år siden:

I hovedinnlegget mitt kan du lese at jeg i aller høyeste grad tolker reaksjoner mot negative stereotypier på ennet vis enn at man mener det ikke er forskjell mellom kjønnnene. Jeg nevner både kvinnesakens historikk og at vi enda ikke er i mål og nødvendigheten ved å ikke akseptere negative kjønnsstereotypoer.

I så måte illustrerer svaret ditt akkurat en slik holdning jeg vil sette fingeren på - selv om du helt sikkert har lest hele hovedinnlegget mitt, svarer du som om du ikke har fått med deg de aspektene jeg gjengir i avsnittet over her.

Fordi man føler at man må være så på hugget og på vakt mtp negative kjønnsstereotypier (jeg er der selv, så vi er på samme side i denne saken), blir det nærmest tabubelagt å snakke om kjønnsforskjeller og egen kvinnelighet/mandighet i fare for å touche borti fordummende/krenkende/begrensende stereotypiser. Og jeg tenker at det i seg selv er begensende.

Først sier du at kjønn er en altfor stor grovinndeling til å si noe som helst om hvilken person en er, men lengre ned i innlegget ditt sier du at man evt på et senere tidspunkt vil kunne si noe om de reelle, biologiske forskjellene.

Jeg er helt enig med deg og andre i at mange av kjønnsrollene våre er kulturelt betinget. Både interesser, ferdigheter og personlighetstrekk formes av forventninger i familien og samfunnet. Og det er definitivt viktig, og ikke minst frigjørende å være klar over dette. Hva vil vi ta med oss videre og hva vil vi endre?

Jeg blir en blanding av fortvilet og rasende når man plumper borti mennesker med et krenkende og begrensende kvinnesyn. Men i hverdagen min er jeg fullstendig likestilt, både hjemme, på jobben og blant familie og venner. Av og til føler jeg at jeg lever i en todelt verden i så måte - jeg registerer kvinnehatet på nett og nedvurderende jenteprat i gutteklassene på jobb, samtidig som jeg aldri har opplevd å bli holdt tilbake, bli krenket eller nedvurdert fordi jeg er kvinne i forholdene mine, i vennerelasjoner eller profesjonelt. Av og til kan man ha en følelse av å leve i et samfunn som er en absurd miks av middelalder og opplyst&humant.

Det som imidlertid har gått opp for meg i det siste, er at jeg først nå i relativt godt voksen alder tillater meg å dyrke min kvinnelighet i større grad. Jeg har brukt så mange krefter på å fnyse av dillete damer og bridezillas og konepone-damer og "se, så søt og hjelpeløs jeg er!"-damer, at jeg har holdt tilbake deler av meg selv. Mannen har bl. a gjort meg oppmerksom på at jeg ikke lar han ta vare på meg. For jeg skal ta vare på meg selv, thankyouverymuch! Og i frykt for å være et dillete damemenneske så passer jeg på å ikke vise for stor begeistring over nye klær og annet bling - jeg bryr meg jo tross alt om de viktige tingene i livet! Og jeg tror jeg begynner å kjenne på at det ikke er bra å ikke ville vedkjenne seg sider ved seg selv bare fordi de også passer med kjønnsstereotypiene.

Jeg vil ikke ha noe med bilgreier å gjøre. Jo mindre jo bedre. Jeg sovner i stående stilling om noen gjør forsøk på å åpne opp et panser og vise meg noe greier nedi der. Jeg synes det er skikkelig gøy å pynte bordet når vi har selskap her og jeg styrer med servietter og lys og noen greiner som skal ligge på bordet og det blir skikkeligfintaltså!

Og de tingene der vil jeg si med den største selvfølgelighet uten å få beskjed om at jeg ikke mestrer min egen hverdag (jeg fyller bensin og spylevæske - og om dekket punkterer så ringer jeg NAF. det har enda ikke skjedd, og jeg har kjørt bil i 20 år, og om/når det skjer, så venter jeg litt på hjelp og det går sikkert helt fint).

Jeg synes beskyldningen om at man ikke mestrer eget liv om man ikke behersker alt som sorterer innunder både såkalt kvinnelige- og mannlige ferdigheter, henger altfor løst. Jeg kan ikke alt mulig rart og ikke er jeg interessert i å kunne alt mulig rart, og jeg mestrer egen hverdag finfint likevel.

Det er forskjell på å si "Penger? Jeg kan ikke noe med penger, jeg altså :blånn:" og på å ikke kunne smelle opp en lettvegg, liksom.

Denne tråden sporer ut av at jeg synes at i iveren etter å sloss mot kjønnsstereotypier, så skaper man nye, trange rom. Det synes jeg det er fint med litt bevissthet rundt.

Det er mulig ingen har sagt akkurat dette, heller, men man får/gir seg selv mer kred for å være en handy kvinne enn å være en kvinne som baker lekre cupcakes, ja? Jeg opplever det slik. Og her er vi ved kjernen av det som nagger meg - WHY? Hvorfor er den ene ferdigheten mer verdt enn den andre? Men havner farlig lett i fella å diskreditere typiske kvinneferdigheter/interesser/karaktertrekk. Og det er mulig jeg tar helt feil, at ikke et eneste menneske på FP står i fare for det. Men jeg opplever det slik. Om det er en massiv misforståelse fra min side, så er det jo gledelige nyheter. Da får jeg pusse briller og skjerpe hjernen neste gang jeg leser om slikt.

Pebbles sa for 11år siden:

Fantastisk velskrevet blogginnlegg, Pøblis!

P.K. sa for 11år siden:

I det siste der peker du på noe viktig: Man må få være seg selv uten at man skal settes i en negativ bås fordi man er kvinne, eller mann og liker gjøre noe som mange ser på som typisk kvinne, eller mann. Man gjør det man gjør fordi man som MENNESKE liker og trives med det, og det må være P.K.

P.K. sa for 11år siden:

Slik at det er sagt, så er jeg ikke typisk noe som helst. Jeg er en skikkelig stripete strømpe.

Heilo sa for 11år siden:

Men hva er det som gjør at jeg har brukt hele kvelden på å stryke 17.mai-antrekkene til hele familien mens mannen har hatt telefonmøte på kontoret sitt? :mad: :himle: over meg selv.

Pebbles sa for 11år siden:

Selv om det er litt på siden av det jeg egentlig legger opp til å diskutere her, så har jeg også lyst til å si noe om at kvinner generelt hemmer seg selv i sin egen livsutfoldelse på en måte som menn ikke gjør. Det synes jeg er et kjempeproblem - jeg tenker at det fører til både sykdommer og mangel på livsglede.

Men da tenker jeg ikke på slike ting som å vegre seg fra å kjøre med henger og sånt, altså. For meg så blir det på detaljplan og sorterer innunder ting man faktisk ikke Må Kunne for å ha et Fullverdig Liv. Jeg er langt mer opptatt av den generelle mangelen på selvtillit som mange kvinner har, hvordan man bygger selvtilliten sin på kropp og utseende (og det er sannelig en skjør grunnmur), hvordan man ikke vil være til bry eller ta for mye plass eller le for støyende. Ikke bare krymper man som menneske av slike begrensninger men man kaster energien sin rett ut av vinduet istedet for å bruke den på noe gøy, utviklende, nytt og lærerikt.

P.K. sa for 11år siden:

Det tenker jeg ofte også - at man begrenser seg selv fordi man tror man må holde seg innen visse rammer.

Jeg får til alt jeg vil om jeg vil, men det er ikke alltid jeg gidder, men da er det et valg jeg tar.

Heilo sa for 11år siden:

Jeg er veldig enig i det du sier her Zoe. Samtidig tenker jeg igjen at det er viktig å huske på at dette er ikke noe som bare handler om individuelle valg som kvinner eller menn gjør, men at veldig mange av de normene og reglene vi lever med ifht hva som er "god" eller "riktig" måte å være på og leve på er kjønnede, på den måten at det er forskjell på å være en "god mor" og en "god far", eller en "god datter" og en "god sønn". Jeg tenker at vi som mennesker prøver å strekke oss etter det vi opplever som godt - og at hva vi opplever som godt i veldig stor grad er kulturbestemt og knyttet til ulike forventninger til kjønnene. Og at vi så gjenskaper de rollemønstrene i varierende grad. F.eks. ved å stryke skjorter. :mumle:

Pøblis sa for 11år siden:

Og DER pekte du på en av grunnene til at jeg er feminist og synes det er viktig, Zoe. Jeg ser kvinner som ikke tror de kan og som ikke synes de er pene nok og flinke nok og tynne nok hver eneste dag. Jeg er superbekymret for det voldsomme utseendefokuset blant unge jenter og synes det er fryktelig trist at toppbloggerne i NOrge i dag er duck-face-ungjenter som viser frem hva de har på seg hver dag. Hallo!! Kona til en ganske så middelmådig fotballspiller tjener millioner i året på å være Norges mest lese blogger. Bloggen hennes handler om klær, forrbruk, sko, trening og lLCHF-mat. feminist er et skjellsord og kvinnehatet blomstrer godt synlig på internett.
Jenter opererer kjønnsleppene sine for å se bra ut, for søren! Det opprører meg.

Derfor synes jeg det er viktig. Derfor hisser jeg meg opp. Jeg synes det er uendelig trist at det "er blitt sexy å være husmor". Ikke fordi jeg har noe imot husarbeid, men fordi jeg synes at alle voksne mennesker skal og bør forsørge seg selv. Og jeg tror ikke man blir særlig likestilt og autonom i et forhold hvis man er økonomisk avhengig av den andre.

Og så har jeg personlig erfaring - både med å være eneforsørger og med å ha blitt utsatt for kvinnehat i en nær relasjon. Det er ikke spesielt vakkert på avstand og blir ikke penere på nært hold.

noen sa for 11år siden:

Jeg :hjerter: pøbelsara.

Pøblis sa for 11år siden:

:kyss:

Input sa for 11år siden:

Jeg må innrømme at jeg synes det er sexy med sånt sinne for feminisme. :elsker:

Neket sa for 11år siden:

Mens jeg har bunadskjortene liggende i en haug der de venter på at mannen skal komme hjem i morgen. Man er ikke gift med en brite for ingenting. Han er kanskje litt steinalder til tider, men stryke kan han, det skal han ha. Jeg stryker bare perler.

Pøblis sa for 11år siden:

Nemlig! :nemlig:

For 18 år siden tok svogeren min ut deler av nedkomstpermisjonen etter at nevøen min ble født. Folk var over seg av lovprisninger over den mannen som var så flink. Det han gjorde, var det alle tokmsom en selvfølge at alle mødre gjør - han var hjemme med en liten tass, skiftet bleier, lagde mat og trillet turer. Folk tok omtrent bølgen når han viste seg. Han er en helt OK fyr, altså - men makan til opphausing har jeg ikke sett hverken før eller siden. Forventingene til ham var helt annerledes enn forventningene til søsteren min. Ingen klarer å overbevise meg om at det ikke er forskjeller og at vi ikke agerer i forhold til dem. Hvem er det i familien som får dårlig samvittighet hvis poden ikke har hatt med skiftetøy eller man har glemt turdagen?
Eller - hvem stryker bunadsskjorter i sitt ansikts sved 15. mai?

noen sa for 11år siden:

Apropos det: Tåler skjortene å ligge halvbløte i en pose i kjøleskapet til i morgen ettermiddag, eller må jeg stryke dem nå? :gruble:

Pøblis sa for 11år siden:

Du kan få et kyss, du også. :kyss:

him sa for 11år siden:

Jeg er tiltrukket av mannen min fordi, han er biologisk sett en mann (har penis), han er morsom, raus og smart. Hadde jeg ikke hatt en biologisk dragning mot menn hadde jeg sikker funnet mange morsomme, rause og smarte damer også.

Bokormen sa for 11år siden:

Jeg kan godt rose en mann som tar ulønnet perm/ jobber deltid. Ikke fordi det er en større prestasjon da en mann gjør det, men jeg mener at om flere småbarnsfedre hadde tatt slike valg ville vi sluppet dillemmaet med lange barnehagedager for bittesmå barn vs ønsket om mindre forskjeller i arbeidslivet.

Pøblis sa for 11år siden:

Jeg er helt fullstendig enig med deg i det, Bokormen. Jeg synes bare historien om min pioner-svoger illustrerer at vi har ulike forventninger til folk avhengig av hvilket kjønn de har.

Esme sa for 11år siden:

Jeg synes du legger veldig liten vilje i å forstå hva jeg skriver.

Jeg nedvurderer ikke cupcakebaking, jeg er en bakeprinsesse selv, og skrev at om man holder på med baking eller snekring så er det uttrykk for en handiness i personen, men at det gjerne sosialiseres til det ene eller andre.

Det som jeg mener med at mange kvinner ikke eier samfunnet de lever i går ikke på at man ikke kjører med tilhenger, men at mange (som du selv skrev) blir så hemmet av dårlig selvtillit og dårlig evne til å tilegne seg nye ferdigheter (som jeg også tror har en sammenheng med dårlig selvtillit).

Jeg mener at samfunnet gir hard påvirkning på kvinner til at de ikke utvikler seg så mye som de kunne ha gjort, det er et samfunn som er hemmende. Jeg synes virkelig ikke at kvinner er dårligere enn menn, langt i fra, det er jo derfor jeg blir så lei meg og sint når kvinner rakkes ned på. For jeg mener det er feil. Kvinner er akkurat like smarte og flnke og tøffe fra naturen sin side. Men, på samme måte som at kvinner i victoriatiden ble hjernevasket, kvinner i nåtiden i Afghanistan blir hjernevasket til å tro at de er skrøpelige og mindre verdt, så mener jeg at vi ikke har blitt kvitt det helt i Norge ennå heller.

Pebbles sa for 11år siden:

Den biologiske dragningen er ikke bare en dragning mot kjønnsorganet og kroppen, tenker jeg. Det innebærer kjønnstypisk væremåte også. Holdning til livet. Utstråling. (Og her kjenner jeg at jeg er for sliten i hodet til å våge meg på en liste over de typiske mannlige egenskapene ved mannen min som er tiltrekkende for meg.)

Pebbles sa for 11år siden:

Du skal se jeg har lest deg med vrangbriller og at jeg har godt av en brillepuss. :nemlig:

Jeg er enig i alt du skriver her.

Katta sa for 11år siden:

Men du tiltrekkes vel ikke av alle menn? Du tiltrekkes av noe som er mannlig. Det går på instinkter som lukt og utseende og sikkert kroppsspråk. Men jeg tipper at du også tiltrekkes av noen egenskaper/væremåte som er helt kjønnsnøytrale også, men som du kanskje tenker på som mannlige fordi de innehas av den mannen du tiltrekkes av. Nå synser jeg på dine vegne ut fra slik jeg fungerer selv selvfølgelig. :knegg:

Input sa for 11år siden:

Jepp. Takk for at du sa det, så jeg slapp. Jeg klarte ikke formulere det der så fornuftig. Noen mennesker definerer seg jo som biseksuelle, de tenner seksuelt på begge kjønn, men foretrekker det ene som partner. Med mindre vi tror seksualitet er tillært, må det jo dermed være noe mer enn det fysiske som gjør at vi foretrekker ett kjønn når vi skal velge partner.

Pebbles sa for 11år siden:

Ja og nei.

:knegg:

(Jeg tror egentlig at jeg er for sliten i hodet til å svare nå altså, men jeg prøver).

Først: jeg tiltrekkes ikke av alle menn! (Skulle tatt sæ'ut!) MEN det er en del egenskaper som kjennetegner menn flest og som jeg tiltrekkes av generelt (og da ikke nødvendig romantisk/seksuelt).

Jeg synes mange menn er roligere enn kvinner, de kjaser mindre, er mindre opptatt av detaljer, har mindre interesse av å problematisere eget følelsesliv eller situasjoner generelt, fusser lite etc. Og i tillegg er det mye udefinerbart også, som bare "henger i lufta" og preger atmosfæren. Menn som har mange typiske kvinnelige egenskaper, opplever jeg det ulikt å tilbringe tid sammen med. De har andre vibber, og jeg kan ikke bli seksuelt/romantisk tiltrukket og de har heller ikke samme appell til meg som menn med egenskapene jeg skisserte over her. OG, det oppleves ikke likt å omgås en gruppe kvinner med egenskapene over her som det gjør menn.

Og SÅ kommer det kompliserende, som mange har vært inne på: hva som er typisk kvinnelig og mandig forandrer seg. Jeg opplever f.eks IKKE at menn med god omsorgsevne er feminine. Det opplever jeg som et almennmenneskelig, positivt trekk. Men for noen tiårsiden, så var menn med god omsorgsevne ansett som feminine - ville 1930-Zoe ikke blitt tiltrukket av en slik mann? Tanken er disturbing. Men relevant.

Bokormen sa for 11år siden:

Jeg er av en eller annen grunn mye mer tålmodig med jålete, dramatisk anlagte menn enn jeg er med ditto damer. :p

Madicken sa for 11år siden:

Briter! :hjerter:

him sa for 11år siden:

Men jeg tiltrekkes ikke av mannen min sin mentale/psykologiske fremtoning som mann ettersom jeg ikke oppfatter noen mentale/psykologiske egenskapoer som kvinnelig/mannlig.

Det betyr ikke at jeg benekter at det eksisterer forskjeller mellom kjønnene. Det er bra mye som er kjønnsspesifikt (fargeblindhet feks), men ingen av de tingene jeg regner som viktige i en relasjon (feks ærlighet) er kjønnsspesifikk.

Marla Singer sa for 11år siden:

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor du opplever det slik?

Selv om jeg ikke kjenner meg igjen i det du skriver selv, er jeg med på at det er et viktig perspektiv. Men jeg får inntrykk av at du og flere tolker inn diskredit av såkalte kvinnelige egenskaper der hvor det kanskje ikke finnes.

Pebbles sa for 11år siden:

Det kan godt være, altså. Jeg er helt åpen for at jeg feiltolker og jeg synes jo det er veldig fint om det er akkurat det jeg gjør.

Pebbles sa for 11år siden:

Jeg var litt på uttrygg grunn da jeg listet opp egenskapene, kjente jeg. :knegg: For jeg vet jo at mange av de såkalt mannlige egenskapene jeg listet opp finnes hos mange kvinner. Og at mange egenskaper jeg opfatter som typisk kvinneliger finnes hos mange menn. Og en lang, lang rekke med egenskaper oppfatter jeg som helt generelle og ikke kjønnstypiske.

Og det kan ogsp godt være at en del av de egenskapene jeg oppfatter som kjønnstypiske ikke vil være det i framtiden. Fordi slikt er i endring ettersom samfunnets forventninger endrer seg.

Likevel er jeg ikke med på at det kun er kroppen som skiller kjønnene. Det er en annen kraft/andre vibber i et rom fullt av menn enn et rom fullt av kvinner. :føledameforklaring:

Marla Singer sa for 11år siden:

Kan inntrykket av at det er slik komme av at du (og mange andre) tolker det at f.eks. jeg tar avstand fra å bli kategorisert som en som er spesielt omsorgsfull, kan gjøre mange ting på en gang, er god til og glad i å bake osv. til at jeg tar avstand fra disse egenskapene? For det gjør jeg virkelig ikke. Jeg tar avstand til at alle kvinner skal bli betraktet på den måten (dvs at folk regner med at jeg er slik eller sånn fordi jeg er kvinne, og ikke heller ser på hva jeg som person er god til), men det er selve kategoriseringen og generaliseringen her jeg er imot, ikke egenskapene. Det blir kanskje ofte ikke kommunisert tydelig nok, slik at mange som faktisk har disse egenskapene, føler at de blir sett på som mindre verdt/respektert? :gruble:

Det blir jo gjerne egenskaper som assosieres med "typisk kvinner" det går hardt utover, fordi det er slik jeg blir kategorisert, og som jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er jo tusen "typisk mannlige" egenskaper jeg heller ikke kjenner meg igjen i, men jeg blir ikke antatt å inneha dem, derfor påpeker jeg ikke at jeg ikke er slik heller.

Nabojenta sa for 11år siden:

Divine sa for 11år siden:

Min mann er brite, og han er bunadsskjortestrykemaster her i huset. Jeg har ikke tålmodighet.

him sa for 11år siden:

Lisa sa for 11år siden:

Ja det skulle ha vært interessant å vite hvor stor andel menn i forhold til kvinner stresser med å ordne klær til barna nå i kveld. Jeg tipper at i 9 ut av 10 tilfeller er det kvinner. Eller hva tror dere? Og i de hjem der det bakes kaker til i morgen, kanskje også i 9 ut av 10 tilfeller kvinnen (som også er ansvarlig for dette i tillegg til klær)? Jeg husker aldri at jeg så pappa stresse 16 mai slik mamma alltid gjorde både med klær og mat. Og neimen om jeg tror det er så mye annerledes nå i dag en det var for 30 år siden.

Pebbles sa for 11år siden:

Er det virkelig sant?! Jeg synes det er vesensforskjellig. Og jeg er så glad for at det er nettopp det. jeg elsker at mangfoldsaspektet ikke kun handler om kultur, opvekst, utdanning, yrke, mennesketype, religion etc , men også om kjønn. Jeg synes mangfold i alle varianter er det aller beste med livet, og kjønnsforskjeller bidrar til det mangfoldet på en betydelig, positiv og utviklende måte. Jeg setter virkelig pris på kjønnsforskjellene, og det er egentlig en åpenbaring etter å ha undertrykt dette litt alltid, av frykt for at det å være typisk kvinnelig selv og å sette pris på noe typisk mandig ved mannen skulle låse meg i et undertrykkende kjønnsrollemønster. Jeg har så lyst til å flytte fokus fra å insistere på at vi egentlig er kjempelike og at veldig lite er kjønnnsspesifikt til å virkelig omfavne ulikhetene som en Fin Ting - og i det trenger ingenting å være absolutt, det skal veldig gjerne være dynamikk i forskjellene; vi utvikler oss tross alt hele tiden, og det innebefatter kjønnsrollene.

Pebbles sa for 11år siden:

Dette illusterer poenget mitt finfint! Hvorfor er det et problem at jeg stryker skjorter og baker kake i kveld? Mannen har vasket klær, ordnet på kjøkkenet og lagt barn i den samme perioden. Så vi styrer like mye, og det tror jeg er ganske vanlig? Jeg tror kjempemye har forandret seg på 30 år. Jeg kjenner ingen "far leser avisen"-menn. (Selv om jeg vet at de finnes mange steder. Men før fantes de overalt og i alle hjem.)

him sa for 11år siden:

Lisa sa for 11år siden:

At kvinner styrer og har ansvar for hus og hjem i tillegg til å være på jobb er i aller høyeste grad et problem. Det gjelder ikke bare 17 mai, det gjelder jul og alle dager ellers i året også. FP er også full av tråder med utslitte kvinner som ønsker å jobbe mindre fordi de faktisk jobber dobbelt. Slik de beskriver hverdagen har de ofte det meste av ansvaret hjemme i tillegg til jobb, det slår meg gang på gang hvor vanlig det ser ut til å være.

him sa for 11år siden:

Lisa sa for 11år siden:

Selvfølgelig har det skjedd mye på tredve år men jeg synes men det går an å reflektere litt i de mange hjem den 16 mai. Mor og far har begge vært på jobb i dag men det vil i stor grad være kvinner som gjør det ekstra også i dag, som til jul. Jeg snakker da ikke om hverdagslige ting som å vaske og rydde, men altså det ekstra man gjør av forberedelser og arbeid til begivenheter som 17. mai.

Hvor mange menn planlegger kakebakst og klær til 17 mai, eller gaveinnkjøp til jul? Just asking. Og ja, jeg generaliserer, fullt klar over det men bare det å lese tråder på FP synes jeg gir meg godt grunnlag til det.

Anne C sa for 11år siden:

Her i huset lager mannen ALT av mat. Han lager frokost og matpakke til meg og gutta hver dag. Vi sitter hjemme og venter på at han skal komme hjem og ordne middag til oss. Vi sulter nesten ved matboksen. Resten av huslige ting står forøvrig jeg for.

him sa for 11år siden:

Lisa sa for 11år siden:

Ok, da spør jeg på en annen måte. Hvorfor er det slik i samfunnet at kvinner tydligvis har et ganske mye større behov for med tid til barn og hjem en det menn har? Du tror ikke dette har noe med det å gjøre at kvinner i stor grad "jobber" dobbelt, dvs tar mye av ansvaret for alt av arbeid som gjøres innenfor husets fire vegger?

Eller er kvinner latere en menn som f.eks Jon Hustad og andre mener? Vi har behov for mer fritid en menn? Vi er helt likestilte i hjemmet men ønsker fortsatt å jobbe i mindre grad en menn?

Hva tror du? For du mener stort sett at menn gjøre like mye hjemme hvis jeg forstår det rett?
Tror du forum som domineres av menn diskuterer "arbeid" i hjemme i like stor grad som på kvinneforum? Og hvis ikke, kan det ha noe med det å gjøre at menn i større grad ikke føler behov for å diskutere noe som ikke oppleves som et like stort problem for dem? Ganske enkelt fordi det ikke er noe de må forholde seg til slik som kvinner?

Jeg synes egentlig det er helt greit at man sier man liker å bake og sysle i hjemmet. Men jeg gråter (bokstavlig talt) hver gang jeg leser tråder om hvor utslitte kvinner er og hva de finner seg i av å måtte jobbe dobbelt pga menn som overhode ikke ser ut til å leve så veldig annerledes en det pappa og hans generasjon gjorde på syttitallet. Disse tråden er det flust av på FP også. Jeg tror du skjønner hva jeg mener og jeg tror det er mange kvinner i kveld som irriterer seg over at de, nok igjen, ender opp med mesteparten av ansvartet for at alt skal gå på skinner i morgen for familien AS.

Anne C sa for 11år siden:

Jeg er glad for at jeg har en mann som synes det er en selvfølge at vi deler arbeidsbyrden her hjemme. Vi er nok ganske tradisjonelle på mye, men han lager som nevnt all mat her i huset. Det har mest med mitt noe anstrengte forhold til mat, og har blitt sånn med årene. Gutta er det like naturlig at han ordner med som meg, og vi krangler aldri om hvem som skal gjøre hva eller at den ene er sur fordi den andre ikke gjør nok.

him sa for 11år siden:

Feks hvis jeg bruker 2 timer på å bake, så synes jeg det er helt OK om mannen min bruker den tiden på a) Forpliktelser i forhold til barna b) Klippe gresset c) Vaske gulvet. a, b og c er helt likestilt i mine øyne, men det er ikke OK at mannen min hadde brukt 30 minutter på arbeid (selv om det var å bake), mens jeg brukte 2 timer på å klippe plenen. Da hadde i alle fall jeg blitt sur.

Lisa sa for 11år siden:

Barn, klippe gress og vaske gulvet er vel hverdagslige ting vi gjør hele året er det ikke? Hva om vi snakker om 17 mai og alt det ekstra i forbindelse med slike dager. Eller jul? Hvem er det som da i størst grad som ender opp som ansvarlig for alt ekstra i forhold til baking, gaver eller what have you not?

Katta sa for 11år siden:

Jeg er enig, det bare har det med å bli sånn at den "arbeid-i-huset"-biten blir veldig mye større enn det den andre sysler med. Spesielt på sikt når barna er blitt noe større, oppgavene setter seg og vips sitter den ene med mye tungt husarbeid mens den andre har noen kjøreoppdrag og dekkskift.

him sa for 11år siden:

Lisa sa for 11år siden:

Jeg klarer sikkert ikke å forklare meg for det du sier her har overhode ingenting med det jeg snakker om å gjøre.

Men nå må jeg ordne klær til i morgen også, har dessverre ikke noe alternativ. :single: