Sånn ja. Jeg har lar hus og hjem flyte i travle perioder og lar meg i grunnen aldri stresse av det heller.
Jeg har en gang i tiden jobbet 80%, men ikke først og fremst for å være hjemme med barn nei. Da trente jeg og gjorde den slags :knegg:. Men nå vil jeg ikke det. Jeg vil mye heller være på jobb (når jeg er ferdig med endt permisjon).
Dårlig samvittighet for at sønnen min storkoser seg i barnehagen har jeg aldri hatt, han har det på ingen måte mer gøy med meg her hjemme, uansett. Jeg har barn som liker å drive utstrakt sosial omgang med andre barn og da er mamma fort veldig kjedelig og fridager ender som regel i at han vil dra i bhg. i 13-tiden :humre:.
Hvis jeg kunne hatt mer fri uten at jeg fikk gjort mindre på jobb, så jatakk. Ellers ikke. Jeg kunne godt tenke meg å ha hjemmeværende kone til tider dog.
Nei. Begge har 37,5 times uke, fleksitid og sommertid, 5 uker ferie og kort reisevei. Lillebror er i barnehagen fra ca 0830 til vi henter ham mellom 1530 og 1630 en gang. Stort sett så henter vi ham sent nå for tiden, han vil ikke hjem uansett og han gjør alt han kan for å trekke ut tiden. Storesøster er på skolen til ca 14-tiden, og er sammen med venninner eller gjør lekser etter skoletid.
Det var langt mer stressende for et par år siden, da fulgte og hentet vi barn på to forskjellige steder, aktivitetene begynte tidligere på ettermiddagen, Storesøster trengte mer hjelp med leksene. Puh, det var tidsklemma si, det. DA skulle jeg gjerne hatt en mann som jobbet redusert. ;)
Tja, jeg skulle gjere hatt mer fritid, men ikke for å henge med unger for å si det slik. Jeg fungerer særdeles dårlig som tradisjonell husmor, det hadde blitt mer stress for meg enn 100% jobb.
Hos oss er det mannen som jobber mindre noe som har gjort hverdagen mindre stressende. Setter stor pris på å ha hatt lite hverdagsstress med små barn. Med det er klart det har hatt sin pris. Vi kunne levd fetere på to lønninger, men jeg føler ikke det som noe stort tap. Det er tross alt "luksus" vi har avslått fra.
Vittig. Jeg er er omvendt. Om et aar naar minsten begynner paa skolen, vil jeg oenske aa arbeide mer. Ser ikke for meg aa vaere hjemme paa dagtid uten barn her.
Og jeg liker aa jobbe. Men akkurat naa er kombinasjonen av jobb og mye tid med barna veldig fin.
Mannen min vasket akkurat bort ketsjupflekkene fra Primas sjuårsdag fra balkongdørglasset, men jeg syntes det var veldig bortkastet, siden gjestene i tiårsdagen hennes sikkert fortsatt kan være ganske slepphendte med ketsjupen. :skuffet:
Det kommer nok litt an på hvor man bor også. Her hvor vi bor er det ganske vanlig at ene foreldre jobber deltid så lenge barna er små. I podens klasse er det ikke en gang halvparten som går på SFO, og veldig mange er hjemme hvertfall et år ekstra etter foreldrepengeperioden.
