Jeg står på nippet til å kjøpe sunnmørsbunad til eldste men så begynner jeg å tenke litt på tilhørighet og bunad. Er det noe regler på dette?
Vi bor i Romsdal og har alltid gjort det, min mor er oppvokst i Romsdal men hennes mor igjen er sunnmøring. Altså oldemor til ungen. Vi har god kontakt med oldemor så for meg føles det naturlig at ungen kan ha den bunaden. Min mor har romsdalsbunad men bruker også en arvet sunnmørsbunad av og til. Jeg har romsdalsbunad.
Jeg mener oppriktig at følt tilhørighet er det eneste som trengs, du definerer selv hva som er godt nok. Også mener jeg jo at man kan gi beng i alt dette med tilhørighet hvis man vil også.
Det er ikke noe strengt mer sånnsett men jeg kunne aldri gått med en bunad fra Telemark bare fordi den er så fin eller hva det nå er med den..
Jeg arvet bunaden etter mamma. Er ikke noe kjempeglad i den, ikke er den noe særlig fin heller, men det betyr veldig mye for mamma at jeg har den på meg på 17.mai så da tar jeg den på da...
Veldig godkjent. Dere har jo røtter der.
Jeg er forøvrig litt kjerringa mot strømmen og syns man skal få velge den bunaden man liker best. Og er de den som hører til der man har tilknytning så er et en bonus.
Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men det er da fryktlig mange med beltestakk i Oslo og omegne f.eks. Er litt rart hvis alle disse har tilhørighet til den delen av Øst-Telemark.
Oldemor og opplevelsen av at det er et naturlig valg holder i massevis. Du føler jo nettopp tilhørighet.
Ingen tilhørighet, altså å velge en bunad fra et vilkårlig sted bare fordi man synes den er pen, er helt absurd for meg, men det betyr jo ikke at også det kan være fint og riktig for andre.
Naboen min har beltestakk, og vi bor i Bærum. Men familien hennes kommer fra hele Telemark, fra Kragerø, via Bø og videre oppover, så jeg går ut fra at tilknytningen hennes er i orden, ihvertfall. Ellers er det forresten veldig gøy på 17. mai på skolen vår, fordi det er så mange innflyttere her og ergo utrolig mange forskjellige bunader.
Både at det er en slik bunad i bruk i familien allerede og at oldemor er derfra er mer enn god nok tilhørighet.
Jeg bruker Lofotbunaden jeg har arvet av farmor og Hardangerbunaden jeg arvet av mormors søster, min datter bruker Hardangerbunaden som mamma/tante/grandtante har brukt. Jeg har knapt vært i Hardanger og Lofoten og datteren min har ikke vært noen av stedene, men jeg føler absolutt at vi kan bruke bunadene.
Det bare uskrevne regler for slikt, man kan fritt velge. Personlig ville jeg ikke hatt en bunad jeg ikke hadde tilhørighet til, men tilhørighet er jo så mangt.
Jeg tenker motsatt. Jeg kunne hatt Sunnmøre siden familien til mormor kom derfra, men siden jeg knapt har vært der og heller ikke har kontakt med noen fra familien derfra, så blir det rart for meg. Så jeg har Oslodrakten, den grå, som min mor og søster, vi er 3 og 4 generasjon beboere.
Jeg bruker en hedmarksbunad som jeg har arvet etter mormoren til mannen min - uten å skjemmes, selv om jeg veit at noen synes dette er på grensa. Hele svigerfamilien er fra Hedemarken, mens jeg er romeriking. Mamma er fra Hedmark, da, men et område som har sin egen drakt og ingen særlig tradisjon for hedmarksbunaden.
Stemmer dette, eller er det en myte? Jeg bor midt i området der denne bunaden visstnok er så poppis, og på skolen vår så jeg tre slike i fjor. Jeg så også minst 20 forskjellige bunader fra resten av landet.
Jeg lurer også på det. Jeg bor jo også midt i det angitte nedslagsområdet, og bortsett fra naboen, som faktisk har to foreldre som er født i Telemark, så kjenner jeg ingen her som har den. Men det er utrolig mange forskjellige bunader på folk her. Noe som får meg til å mistenke at folk faktisk har bunader fra steder de har tilkbytning til.
Jeg skjønner hva du mener, og det er mye mulig jeg ville valgt Oslodrakt dersom jeg ikke hadde arvet disse bunadene. ;) Både mine foreldre og jeg er født og oppvokst i Oslo, farfars slekt har bodd i Oslo så langt jeg har klart å grave meg bakover.
Mamma har vokst opp med Hardangerbunad, mormoren hennes sydde bunader, så hun er spesielt ivrig på å bringe denne arven videre.
Jeg tror vi kommer til å kjøpe den til henne. Hun er ei lita snerta frøken som ikke kommer til å være utvokst til konfirmasjonen, men denne bunaden kommer til å holde til den og noen år til regner jeg med. Så kan hun heller velge en annen når hun blir voksen om hun vokser ut av denne. Så er det ikke akkurat minus at vi har mange jenter som kommer etter henne i slekta heller så den kan gå i arv.
Mye myte, tror jeg. For selv om et par kjendisdamer fra Oslo/Bærum har kjøpt seg beltestakk, betyr ikke dette at alle andre som bor her har gjort det samme. Jeg bor også i Bærum, og gleder meg over det utrolige bunadmangfoldet som finnes her (mange innflyttere, som andre nevner), og må speide langt etter hver beltestakk.
Men når det er sagt, bryr jeg meg fint lite om hva andre begrunner sitt bunadvalg med (selv om jeg personlig foretrekker bunad med en viss slektstilhørighet), og kunne aldri få meg til å kritisert andres valg. I hvert fall ikke høylytt. Hurra for 17. mai, forresten!
:flagg:
Den ble lenge kalt Oslo 3-bunaden, så dette begynner vel å bli gammelt nytt, men på åttitallet var det en voldsom oppblomstring av langveisfarende beltestakkjøpere og det gikk ikke upåaktet hen her. Jeg vil tro at veldig mange av dem henger innerst i skapene i "Oslo3".
Jeg tror også de fleste av de "mange" var dronning Sonja og entourage, slik at det så mye flere ut enn det var. Det er ikke mye beltestakk her på vår vestkantskole, heller.
Noen kommenterte at det var så mange i bunad hos oss, og at det var tøppisk Oslo vest, ass, som hadde så mye penger. Jeg så litt undrende på dem; jeg kommer jo fra en bygd på Vestlandet der absolutt alle fikk det til konfirmasjonen, så jeg synes det var få som brukte bunad. Man ser litt det man vil se, hvis man vil nok, tenker jeg.
Mulig det er en myte at det er veldig mange i Oslo og omegn som har beltestakk kun fordi at den er så fin. Men som det blir nevnt over her ble den jo kanlt Oslobunad en periode. Jeg kjenner/kjenner til flere som har valgt bunad ut fra fin/ikke fin i stede for tilhørighet. Det må de selvsagt gjøre som de vil med. Når det gjelder dronning Sonja "stammer" hun fra Telemark, så sånn sett er jo hun innafor. Har egentlig ikke veldig sterke meninger om bunad, men synes det er gøy/hyggelig å kunne se ut fra bunaden hvor folk kommer fra/har slekt fra.
Jeg synes arvede bunader er innenfor uansett, jeg. For min egen del synes jeg verdien av arvestykker er langt høyere enn "korrekthet", og ville for eksempel mye heller brukt en arvet sølje som egentlig ikke var "riktig" enn å kjøpe en ny, helt korrekt en.
:dulte: på HV og Skilpadda.
Jeg har Norgest vanligste (og kjedeligste) bunad, Nordlandsbunaden, og funderer på å heller få meg en annen, fra et område jeg har null tilknytning til.
Jeg har også det tilhørende sølvet til min bunad, men bruker heller søljer jeg har fått og arvet som er fra andre steder og land.
Snorkfrøken har arvet en flott bunad av svigermor, og den håper jeg selvsagt hun vil bruke når hun blir større. Selv om den er fra ... tja. Jeg er faktisk ikke sikker. :o
Mann og eldste jenta har bunad fra der min manns farfar kom fra, men min mann har ikke noe spesielt forhold til dette området selv. Vi har vært der på besøk et par ganger. Etternavnet vårt kommer derfra. Jeg leker litt med tanken på ny bunad selv, jeg må innrømme jeg har gått litt lei min trønderbunad. Jeg har de aller fleste aner fra trøndelag, og det finnes knapt noen andre bunader med tilhørighet for meg enn den jeg har. Tanken har derfor streifet meg at jeg kanskje kan skaffe meg bunad fra samme område som mann og datter.
Jeg har Nordlandsbunad fra konfen(og dæven den er trang- det blir en hard dag i morgen) Jeg liker veldig at den forteller hvor jeg kommer fra og at det er tradisjon forbundet med den. Men OM jeg skulle skaffe meg en bunad nå og bruke masse penger så er det nok en stor mulighet for at jeg hadde gått for den jeg synes var finest og så er det sikkert en tipp et eller annet sted som kunne legitimere valget. En Oldemor er absolutt innefor, min datter arver min farmor sin lofotbundag og det nærmeste datteren har vært lofoten er å gå forbi TV en mens norgerundt sto på, det føles alikevel veldig riktig og tradisjonelt.
Bunad er bunad. Det er såpass dritdyrt at jeg hadde gladelig tatt i mot arv av både slektninger og venner, om anledningen bød seg. Tre barn som skal få bunader etterhvert (om de ønsker det) her, så det hadde vært topp om hvertfall mellomste som er jente kunne arve noe. Guttene regner jeg med å kjøpe ny til, siden det ikke er noen herrebunader i familien annet enn mannen sin.
Eg er stolt av å komme frå den plassen der eg vokste opp, så for meg er det viktig å velge den bunaden som høyrer til der. Då viser eg kor eg er frå når eg har den på, og eg syns alltid det er litt stas når eg ser andre i 17.mai-toget med bunad frå samme plass sidan eg no bur eit godt stykke frå der eg vokste opp. Men den er absolutt ikkje den finaste bunaden her i landet, så det er nok ikkje ein bunad som veldig mange velger uten å ha tilknytning til plassen.
For meg ville det vere rart å velge bunad til barnet mitt frå ein plass der oldemora var født utan at eg sjølv hadde tilknytning til plassen. Særlig viss resten av familien heller ikkje har bunad frå den plassen.
Når mine barn skal ha bunad om nokre år tenker eg at dei skal få velge mellom bunaden frå min heimplass, Nordhordaland(pappaen sin familie har denne og har budd i Nordhordaland i fleire generasjonar) eller Bergensdrakt sidan dei er født og oppvokst i Bergen. Mi mor (altså mormor til barna), kjem frå Finnmark, men eg syns ikkje det er naturlig at mine barn har Finnmarksbunad sidan mormor ikkje har budd der sidan ho var 15. Og så er den ganske kjedelig :knegg:
Men dette er berre mi personlige meining om min bunad og mine barns bunad ein gang i framtida.
Bunad er fryktelig dyrt, så eg skjønner at folk vil ha ein dei syns er fin når dei først skal legge ut så mykje pengar. Eg syns Romsdalsbunaden er fin, men herrevarianten av sunnmørsbunaden er endå finare enn Romsdalsbunad. Eg syns det blir litt voldsomt med den rutete vesten på Romsdalsbunaden.
Oldemor er helt klart innafor. Skjønt jeg har med åra ikke blitt så himla nøye på dette med tilhørighet. Jovisst var det stas da jeg 17. mai kom i en bunad som viste at jeg var fra et helt annet sted enn vi bor, men da den på forunderlig vis krympet i skapet og jeg absolutt ville ha bunad, valgte jeg bort tilhørighet og gikk for den jeg syntes var finest.
Jeg gjemmer meg litt bak at graffer er en drakt og ikke en bunad per se, men eneste tilhørighet til Gudbrandsdalen forøvrig er å bli stoppet i en fartskontroll. :o
Jeg banker deg ned i støvlene. Jeg bruker bunaden min med stolthet. Jeg arvet den som håndarbeid av farmoren min, ca en tredjedel var brodert. Hun kjøpte den i 1970 fordi den var fin og fordi den var fra bygda ved siden av der farfaren min var fra (ulike fylker). Jeg har brodert den ferdig, med hjelp av min mor, og jeg giftet meg i den.
Søstrene mine har nordhordlandsbunad, mens jeg valgte bergensbunad. Jeg tenkte på det her i dag, om jeg angrer - men det gjør jeg ikke. Selv om bergensbunaden er mye mer vanlig, er det den jeg identifiserer meg med.
:humre:
Her har både min eldste datter og jeg Lofotbunaden og det er b.la fordi at min mor og familien på hennes side kommer derfra. Jeg var mye der i oppveksten men min datter har kun vært et par ganger da hun var lita.
Jeg er selv født i Nordland, men valgte altså denne. Minstejenta skal få Lofotbunaden til sin konfirmasjon og hun har også kun sett stedet på TV. Sikkert samme program:D
Likevel føler vi alle tilhørighet til vakre Lofoten
Forøvrig er min nå så trang at jeg må holde pusten for den er krympet i skapet.
Jeg har også nordlandsbunaden, ettersom mamma er fra Sandnessjøen. Jeg har kun vært der oppe to ganger. Tror jeg.
Mamma har nå en eller annen hardangerbunad, som hun sier jeg kan arve. Men jeg har i alle år ønsket meg Aust-Agderbunaden, og vil sy den selv neste høst.
Den er så fiiiin! Jeg har hytte i Aust-Agder og spekulerte lenge i om det var tilknytning god nok til å skaffe seg en slik. Men nå blir det bunad fra der 3/4 av slekten min er fra istedet for.
Lykke til med broderingen! Det går nok så fint, atte! :oppmuntrendesmil:
Jeg har sunnmørsbunad, for jeg er herfra, familien har den, alle som en. mine unger er født i Bergen, og det blir sunnmørsbunad på dem også (den som vil) men nå har vi jo flyttet tilbake hit da. Mannen skal få seg sunnmørsbunad, han er født her, oppvokst på toten, (har hjertet i Bergen/Brann) og bor nå på sunnmøre igjen. Søstrene hans bor p åtoten og har sunnmørsbunad, fordi deres mor og far er herfra.
For oss er det liksom ikke noe valg, det er bare den det er. Joda, jeg kunne hatt finnmarksbunad, for min mormor er derfra. Hun hadde nordlandsbunad da, og mamma vurderer å skaffe seg en slik av den grunn, hun føler tilknytnign via sin mor. Jeg føler ikke den tilknytningen, og kommer ikke til å skaffe hverken finnmark eller nordland, og synes ikke mine barn, som aldri har møtt min mormor engang, hun døde dessverre før de ble født, skal ha den heller. De har 7 av 8 oldeforeldre fra sunnmøre, det blir sunnmørsbunad på dem.
Men, om dere føler at det er rett at hun får en annen enn resten av familien, utfra en følt tilknytning og en oldemor er innenfor sånnsett altså, så kjør på!
Jeg har nettopp vært på Husfliden (som er det nærmeste jeg kommer bunadspolitiet) og der var saken klar: Oldeforeldre er ytterste ledd på hva som "godtas" når det gjelder slekt og bunad. Ellers var Husfliddamen ganske raus og påpekte at i vårt lille land har en slekt på de fleste steder og at man skulle kjenne etter hva som er rett for den enkelte. Og at der en bor eller har bodd også er "lovlig" tilknytning til en bunad.
Mine barn kan derfor ha bunad fra Bergen, Sotra, Nordhordland (4 forskjellige), Telemark og Sunnfjord.
Jeg valgte rogalandsbunad når jeg skulle konfirmeres, fordi jeg syns det var så kjedelig å se helt lik ut alle andre med sort ørskogbunad. Skulle jeg valgt nå tror jeg at jeg hadde valgt søre sunnmørebunad. Den er veldig fin syns jeg og det er få som har den. Så jeg håper vel egentlig at jeg klarer å overtale jentene mine til å velge den.
Jeg har nå to rogalandsbunader. Den ene fikk jeg til konfirmasjonen og den andre arvet jeg fra min farmor. Men min far er fra rogaland og jeg har vært der hver eneste sommer i oppveksten. Jentene mine har ikke like nær tilknytning og jeg føler vel ikke at jeg vil overtale noen av dem til å ta over min konfirmasjonsbunad. Men dersom de insisterer, så skal de jo få den da. Må si at jeg ikke gidder å være noe bunadspoliti for andre, selv om jeg syns det er litt pussig å velge bunader dersom man ikke har noen som helst tilknytning til stedet den kommer fra.
Jeg gidder heller ikke være bunadspoliti for andre, de får velge seg den tilknytningen de vil. For min del er det ikke noen annen bunad enn min som er aktuell, for deg som har en far fra et annet sted blir det jo annerledes.
Mine unger kan vel velge seg Bergensbunad, siden de begge er født der, men de har all sin tilknytning her, så jeg anser ikke det som særlig trolig heller.
Også har jeg ikke SORT ørskogbunad, jeg har den blå. Jeg har ingen tilknytnign til søre, men det har min mann. Herrebunaden er dog meg bekjent stort sett lik over hele sunnmøre, det er bare kvinnebunadene det er forskjell på, er det ikke det da? Mine svigerinner kunne derved hatt den fra søre, siden altså deres aner kommer derfra, men valgte den samme som jeg har. Nå bor jo ikke de her, så de er uansett ikke "lik alle andre" da. Men alle kvinner i den familien som har bunad har denne, så det var et naturlig valg for dem, egentlig.
Jeg har blå romeriksbunad arvet av svigermor. Siden jeg ikke ønsket bunad da jeg ble konfirmert var det heller ikke naturlig at jeg hadde noe sølv.
Men da jeg fikk bunaden, fant bestemor frem en sølje etter min oldemor. Den er stooor og aldeles nydelig. Og jeg blir helt varm om hjertet av å tenke på historien bak den. Oldemor fikk den i forlovelsesgave fra oldefar i 1925. :hjerter: Jeg gidder ikke stri med å kjøpe meg orginal sølvet i hvertfall. Jeg bruker min arvede nydelige sølje. :nemlig:
Arvet bunad er også innenfor, for da har man jo i teorien tilknytningen. a-rv fra svigerfamilie er jo sånnsett kanskje ikke like tilknyttet da, men arv er arv.
Tilknytning og tradisjon er viktig for meg i forhold til bunad. Men nå var det alltid bare en type i familien, så det var aldri noe valg rundt det. Den samme vil ungene få tilbud om. Der er jeg usedvanlig steil. :gruble:
Er det kun en bunad som er aktuell, med tanke på tilknytting? Og hvis det er flere muligheter i forhold til tilknytting, hva sier du da om barna vil ha en annen?
Spør bare av ren nysgjerrighet altså.
Sånn i følge mine "krav" til bunad, så har både jeg og barna 3 muligheter. Trønderbunaden, fordi jeg er oppvokst her, og barna er født og oppvokst her, samt at de har hele farsslekten sin her. Så Nordlandsbunaden og en var Måløydistriktet, fordi at mine gener er fra de trakter.
Selv har jeg overtatt min mors Nordlandsbunad, og det er den jeg ville valgt om jeg skulle velge. Jeg må innrømme at jeg virkelig håpte på at det var den jenta vår ville velge også, nå når hun skulle konfirmeres. Dels pga at jeg synes den er finest av de tre, pluss det at jeg ønsket at hun skulle overta min. Den er sydd av min mor, så litt artig om den går i en generasjon til.
Og jenta valgte Nordland hun, og ble aldeles himmelfallen da jeg sa at hun da skulle overta min.
Jeg kjøpte meg forøvrig en "ny" av samme slaget nå. Et helt naturlig valg for meg.
Det var vel heller at jeg hadde et behov for å skille meg ut som 14 åring og dermed ikke ville ha akkurat det samme som de andre. For å si det sånn, vi var ca. 50 jenter som ble konfirmert samme året. Tror det var jeg og ei anna som hadde bunader fra andre steder i landet, 2-3 stykker som hadde blå ørskogbunad og resten hadde sort ørskogbunad. Absolutt ingen som hadde søre sunnmørebunaden, selv om dette var på søre sunnmøre.
Tja. Usedvanlig steil vet jeg ikke om du er, men jeg synes det er viktig at den som skal ha bunaden (altså barnet) føler at det er rett. Jeg måtte gå noen runder med meg selv da mellomsøster snuste på Sunnfjordbunad (farens slekt), men det viktigste er jo at hun føler at det (dyre!) plagget er rett for henne.
Nå er hun veldig ung (hun får bunad til konfirmasjonen), så det som er rett nå er kanskje ikke rett når hun blir voksen. Jeg har derfor veiledet litt, men valget blir til syvende og sist hennes.
Jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere. Jeg er som regel opptatt av at de får velge mye selv, men det med bunad er ikke presentert på en slik måte. Det har vært sagt ganske selvsagt at de skal få samme som meg. De synes også at den er veldig fin, og føler også at det er en viktig ting at de er litt nordfra de også. Konfirmasjonene blir vi nok også til å holde der. Så tror ikke det blir en problemstilling pr. i dag. Men hvem vet. Jeg får melde tilbake om 4,5 år.
Det er ikke så veldig lenge siden det var helt normalt at kvinner hadde bunad fra der mannen var fra. Moren min sydde nordlandsbunad til seg selv da hun giftet seg med en nordlending, hun har absolutt ingen annen tilknytning til nordland. Jeg har arvet denne bunaden, men føler ikke det er rett å bruke den, fordi mannen hun giftet seg med ikke er min far.
Jeg får alltid lyst på bunad rundt 17. mai, men må nok innse at jeg aldri klarer å velge uansett. Men jeg har funnet ut at Kløver skal kunne få en bunad fra en bygd i nærheten her, hvor mannens familie har røtter (gården de kommer fra, med samme navn som etternavnet, ligger der fremdeles). Jeg tror ikke det er så mange som bruker den bunaden, men den har et vakkert broderi. Er dette tilhørighet nok, tro?
min brukes aldri i bryllup, men hver 17. mai, konfirmasjoner og barnedåper, og den kan vel fint holde noen generasjon, ser ikke hvorfor ikke, den slites jo ikke, akkurat. Skjorta derimot, den slites, og må nok beregnes byttet.
Det absolutt beste med bunad er å skrelle den av seg (med spett) og love seg selv å aldrig iføre seg et plagg som ble sydd til en som fjorten åring noen sinne igjen. Nå er det jo ikke et veldig stort problem siden jeg er ti kg lettere neste år :langnese: så det kan tenkes jeg vurderer det igjen da.
Man fikser da litt på bunaden etter hvert som kroppen endres. Har fått min sydd både ut og inn. I min bunadsfamilie kunne både min mormor og mamma ordne sånt.
Vi har en barnebunad fra Hallingdal som er over 100 år gammel. Mine døtres tippoldemor sydde to bunader til sine døtre, og for 40 år siden ble de beste delene satt sammen til en. Min eldste brukte den i tre år og nå bruker yngstemann den. Fine, fine bunaden. Vi måtte bytte forkleet for tre år siden, da var det gjennomsiktig.
Jeg har ikke brukt min Oslodrakt siden eldste var baby, jeg var så teit å sy den inn når jeg veide 48 kg og du kan si den ikke sitter spesielt godt nå. Jeg håper den kan sys ut/endres på, livet blir for høyt. Dette året skal jeg få ut fingeren og gå til sydame. :) Jeg, mamma og søsteren min har lik og vi har også en som mulig passer til min yngste datter til konfirmasjonen. Det er den lyseblå og i motsetning til mange andre synes jeg den er veldig fin, spesielt til oss lyshårede. Den følges veldig riktig for meg som er 3 generasjon Oslo. Det er enda mer riktig for søsteren min sine barn, som blir 4 generasjon og bor i huset til min bestefar ved siden av mamma og pappa. Men datteren min kan også velge Lofotenbunad der svigerfamilien er fra og ungene er der oppe hver eneste sommer og elsker stedet. Vi har familiehus på deling der. Hun kan også velge Follobunad siden vi bor her.