Nå må jeg bare høre hva dere synes om denne episoden. Er det jeg som er uvanlig frekk, eller?
I formiddag stakk jeg innom apoteket for å kjøpe ammeinnlegg. Foran babyreolen stod ei dame med vogn og blokkerte absolutt hele hyllas bredde. Hun tok seg god tid, leste på pakningene og plukket med seg flere varer mens jeg stod bak henne. Jeg tolket det som om hun stod og vurderte om hun skulle ha noe mer, og/eller ville granske teksten på pakningene før hun gikk til kassa. Jeg hadde ammeinnleggene mine i kikkerten, men det var helt umulig å stikke fram hånda og gripe esken så lenge denne andre kunden blokkerte hele hyllemeteren. "Unnskyld," sa jeg forsiktig, i det jeg mente var en helt vennlig tone, "kunne jeg bare få hente...". Dama snudde seg - og var rasende. :skremt: "Er det ikke akkurat det jeg gjør også, da," freste hun, "står her og henter ting?" Jeg fikk et eitrende sinna blikk og ei skikkelig lekse. Jeg måtte ikke bare komme her og komme her, nei.
Jeg ble helt paff. Er det virkelig så frekt å spørre pent om noen kan flytte seg litt så flere kommer til? Har man monopol på hele stativet når man er i en sånn type butikk? I mitt hode er det helt vanlig å flytte på seg så andre kan få tak i det de skal handle. Jeg står ofte og somler og skuer utover hyllene på apoteket selv, og flytter meg naturligvis litt til siden hvis det kommer noen bak meg. Hadde noen sagt "unnskyld" bak ryggen min, ville jeg da ha snudd meg og smilt og kanskje beklaget at jeg sperret veien - tror jeg. Hva mener dere?
Jeg er frekkere. For jeg pleier å ta godt tak i folks handlevogner eller barnevogner og flytte dem til side. Hvis folk reagerer da, så er det normalt i sjokk og vantro over at noen virkelig TOK i deres barnevogn, de blir forvirret og det utnytter jeg til bare å smile og ta det jeg skal ha.
Hvis ikke folk selv SER at de sperrer for andre, så gidder jeg ikke oppdra dem. Da flytter jeg dem bare.
Irriterer meg ofte grenseløst i matbutikker, over hvordan det er mulig å sperre så totalt. Man kan sette vogna på så mange måter, og stort sett vil det være mulig for andre å komme forbi. Men så har du de som på død og liv må stille vogna på skrå og i tillegg stå med en hånd og rugge den hersens handlevogna fram og tilbake i håp om at kyllingfiletene skal sovne - og da er det kul umulig å komme fram. Så jeg tar bare tak i vognene og skyver dem unna, jeg.
Merkelig at folk ikke greier se seg selv fra et annet perspektiv enn sine egne øyne.
Så nei, Elinblu, du var slett ingen bølle. Tvert i mot, du var for snill - bruk litt mer makt neste gang! Du har da akkurat like stor rett til å handle der som alle andre.
Takk skal dere ha! Jeg må selv si at jeg egentlig syntes jeg var riktig så mild i denne situasjonen. F.eks. mener jeg det faktisk var høfligere så si "unnskyld" enn om jeg bare hadde sneket meg innpå dama bakfra og begynt å rote etter ammeinnleggene ved knærne hennes.
For noen uker siden havnet jeg i en litt liknende situasjon. :o Et par med handlevogn stod i en matbutikk og sperret absolutt all passasje i et "kryss" mellom reolene mens de diskuterte ett eller annet. Jeg skulle ha tak i noe som befant seg et par meter bak dem, men hadde ingen sjans til å snike meg forbi selv om jeg ikke hadde vogn den dagen. Her valgte jeg ikke "unnskyld"-taktikken, men stod og kremtet litt for å hinte. De reagerte selvfølgelig ikke, og jeg tok meg sjøl i å fnyse halvhøyt idet jeg begynte å gå en helt annen vei. Da ropte dama etter meg: "Du kan da gå rundt!" Ja visst, det var jo nettopp det jeg ble nødt til - en omvei rundt flere hyllereoler, sikkert 80 meter i stedet for 2. Jeg mumlet ett eller annet grettent til svar - og var satt ut i flere timer etterpå. :flau: Jeg hater slike situasjoner! Føler meg alltid så utrolig tåpelig etterpå, som den reneste forbryter eller en tikkende bombe.
Elinblu da! Nå er det like før jeg sender deg på bølle-kurs! Du kan da ikke gå rundt og føle deg tåpelig og være satt ut lenge etterpå fordi du KREMTET!
Jeg har forresten oppdaget at handlevogner er greie å bruke til å brøyte veg. For eksempel når du kommer over gruppe-handlere. Sånne du vet, som går flere sammen, med flere vogner, og som tror de er alene i butikken? Og så parkerer de flere vogner på kryss og tvers, mens en står igjen og vokter kyllingfileten. Vel, da tenker jeg sånn at min vogn er like stor som deres, dessuten er jeg drevet av fandenivolskhet. Så tenker jeg på en gammel barneregle: "Jeg går rett fram, samme hva jeg støter på, jeg går rett fram, samme hva jeg støter på..." og så går jeg bare på. Vognene har hjul i alle retninger og sklir bare pent fra hverandre, mens hun som vokter kyllingfileten blir forfjamset og de andre står og glaner gjennom store briller under permanenthåret.
Så kom igjen Elinblu, vis en litt tøffere side, brøyt deg fram. Alle andre gjør det....
Jeg er også en slik: "Unnskyld-dame" som på en høflig og hyggelig måte spør om å få komme forbi. Det er ikke alltid det blir tatt nådig opp av butikkadelen (de som "eier" butikken, og kan gjøre akkurat det som passer dem best). Mitt beste våpen mot slike ufyselige folk er å smile og takke - nesten overdrevet høflig og hyggelig.
Det koster meg ikke en halv kalori og si: "kunne du tatt en pakke med ... til meg når du likevel står der".:D
Kremtet - og fnøs og svarte med samme mynt når hun ropte til meg. :o Skal ikke stikke under en stol at jeg svarte dama i dag også, og avsluttet med et høyt "herregud!" Dama ble så alterert at hun gikk og hentet seg kølapp, noe som bare er nødvendig ved resepter. Dermed kom jeg foran henne i kassa. :fnise:
Canisa: Den overdrevent hyggelig-taktikken liker jeg godt også, men som regel mister jeg bare hodet og glefser tilbake.
De som har lest bloggen min, vet at jeg faktisk kan være en hjerterå butikkbølle, men det er en annen historie.
Jeg går rett på, samme hva jeg støter på. Støter jeg på nissen, drar jeg han i tissen!
Apropos Bølle-kurs, hadde dere også det på ungdomskolen?
Alle jentene i klassen var på bølle-kurs for å lære å sette grenser eller noe i den dur. Men særlig bøllete ble vi ikke.
Jeg eier ikke tålmodighet med slike blokkerende egosinker, så jeg ville nok gitt vogna hennes en nødvendig dytt, ja. Med mine 1,63 m.o.h. er det lenge siden jeg lærte at jeg er pent nødt til å bruke litt albuer for å komme frem her i verden. :nemlig:
Jeg kan være litt frekk, altså (og tviler ikke på at denne dama har en annen versjon av historien), men akkurat her mener jeg å ha hatt mitt på det tørre.
Det var for øvrig frua i egen person, og ikke vogna, som stod i veien for meg.
[quote=Elinblu;414394]Jeg kan være litt frekk, altså (og tviler ikke på at denne dama har en annen versjon av historien), men akkurat her mener jeg å ha hatt mitt på det tørre.
QUOTE]
Jeg synes det er utrolig søtt at du må presisere at du kan være frekk. :humre:
Når det gjelder i-veien-stående mennesker er den beste taktikken enten å bruke sin egen vogn (virkelig bøllete...) eller bare dulte borti dem og utstøte "oisann... he, he, her var det jammen trangt". Vær bare bevisst så du rekker å ta det du skal mens vedkommende stirrer olmt og / eller forvirret på deg.
Det å si unnskyld og være høflig fungerer bare hvis også den andre parten har et snev av høflighet.
Ellers kan vi jo lage et aldri så lite bølle-kurs her, med utvalgte kommentarer og hvilke situasjoner de egner seg i. :jupp:
Synes faktisk du var veldig høflig:jupp: Og jeg hadde tenkt på alle pluggene hvis jeg var deg. Men så er jeg vel av den som er rask på avtrekkeren, avogtil for rask :rødme:
Selvsagt var du ikke frekk, og dama var sprute, hakke gærn. Jeg er nok mer på linje med bina og tar ikke fem øre for å be folk om å flytte seg eller eventuelt flytte vogna for dem. Man tar hensyn, så enkelt er det.
Jeg syns ikke akkurat det var Elinblu som var frekk her, nei. Jeg slutter liksom aldri å bli overrasket over at enkelte finner på å skjelle ut/være frekk mot folk uten noen årsak. Jeg har jobbet i butikk, og det finnes nesten ikke grenser for hva folk kan finne på å si og gjøre.
Den historien først her fikk meg forresten til å tenke på en liknende situasjon jeg var i for noen år siden. Jeg var et par dager for sen med mensen og gikk inn på et selvbetjeningsapotek for å kjøpe en graviditetstest. Akkurat foran hyllen med tissetestene sto en schvær apotekkjerring og hjalp en kunde. De sto midt i veien, og etter å ha ventet et par minutter sa jeg forsiktig "unnskyld" sånn at de skulle flytte seg. De reagerte ikke, og fortsatte å snakke. Jeg forsøkte meg bittelitt høyere: "Unnskyld?", og da skjedde det noe. Apotekerkjerringa bråsnudde og SKREK til meg "SER DU IKKE AT JEG ER OPPTATT! DU FÅR VENTE PÅ TUR!"
Snakk om service. :rolleyes: Jeg ville jo bare at hun skulle flytte sitt legeme, jeg var ikke interessert i å snakke med henne. Men det fikk jeg jo ikke sagt, for jeg mistet både munn og mæle.
Hjelpe meg. Hadde det skjedd meg hadde jeg faktisk levert inn en skriftlig klage, for slik lar jeg meg faktisk ikke behandle. Jeg hadde beskrevet damen nøyaktig i brevet, slik at det ikke fantes tvil om hvem det var.
I forhold til kunder, kan man jo ikke det. Da hadde jeg rett og slett svart: Jeg synes ikke du trenger å være uhøflig mot meg, det synes jeg ikke er noe greit. Og latt det være med det. Da hadde forhåpentligvis damen tenkt seg litt om. Er man glefsen tilbake oppnår man ingenting annet enn glefs.
Nei, du var ikke frekk. Damen var sannsynligvis et oppkomme av en gravid elgku.
Nek er da ikke butikkbøller…peker på tittelen min: :snurt:
Står folk i veien, sperrer hyller og veier pleier jeg vanligvis å si et veldig høyt Unnskyld, og det går som regel alltid bra. De fleste smiler og unnskylder seg.
Hvis jeg møter slike folk som du beskriver er jeg virkelig i stand til å glefse ordentlig tilbake, det er ikke ok å møte meg i et dårlig humør med den holdningen. Du var absolutt ikke frekk, men damen som eide verden var uten tvil veldig frekk.
Ta igjen, ta igjen!
:D
Hiver meg på og sier meg enig med resten her. Jeg bruker forøvrig også ofte "unnskyld" varianten. Når den ikke virker, eller hvis jeg her litt premenstruell hender det nok at det detter et aldri så lite: "Nei, du må da for guds skyld ikke flytte på deg" .:rolleyes: Den har en tendens til å virke. :D
Nei, du er ikke en butikkbølle, men du har vært utsatt for en "jeg-er-redd-for-å-miste-barnevognen-eller-glemme-igjen-handlevognen-min"-nek. For hva er dette med at enkelte skal plassere vogn/handlevogn på tvers akkurat der hvor de skal stå og kikke og se og tenke og glo og vurdere i timesvis? Helst holde med en hånd på vognen også - sånn i tilfelle den skulle stikke av.
Sånne mennesker blir jeg så lei av. Sånne som ikke bare kan være høflige og greie, men MÅ slenge fra seg noe ufint og surt. Hva ER det med dem?
Jeg jobber i apotek, og i går hadde jeg en KUNDE som var det jeg kaller "ferdig forbanna" i det han kom inn i lokalet. En kjempesint bølle, som gjentok til det kjedsommelige hvilket yrke han hadde for å understreke at han ikke lot seg lure av regningen vi hadde sendt sammen med varene hans i posten. Han kjeftet høyt, sto og prikket med pekefingeren på prisene, og var skikkelig aggressiv. Jeg ANER ikke hva han håpet å oppnå, for varene hadde han brukt opp (!), så jeg kunne vanskelig refundere noe, og en forklaring om at ulike leverandører har ulike priser falt helt på steingrunn. Til slutt ytret jeg noe om at det blir litt dumt å stå og kjefte uten å komme noen vei, jeg trodde fyren skulle klatre over disken når han frådende lurte på om "jeg sa at han var dum"... Til slutt skulle han nå hvertfall gå rett til Forbrukerombudet, og jeg foreslo en mail til Konkurransetilsynet også, så kunne "problemet" hans bli belyst skikkelig :hjelpsom:
I slike situasjoner reagerer jeg med å bli veldig rolig i stemmen, og forholde meg helt saklig. Jeg lar meg ikke rive med i en diskusjon, men jeg kan nok være litt "høflig forbanna" hvis jeg føler at jeg blir kjeftet på helt urettmessig.
Blir forøvrig kjeftet på av og til, da det er jeg som er daglig leder, og jeg har en policy på at ingen av de andre ansatte skal behøve å måtte ta i mot kjeft fra misfornøyde kunder.
I går hjalp det litt på humøret mitt at svigermor sto i luka ved siden av. Hun synes veldig synd på meg, og at kjefte-mannen var en dust :lojal:
PS! Daglig ledere vil gjerne høre om slemme ansatte, Safran!!
Du har rett, neket er på villspor. Sånn er det bare Elinblu!
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har opplevd noe lignende, folk som står i veien og ikke tar et hint eller noe. Noen ganger er jeg så frekk at jeg mumler høyt noen velvalgte ord om folk som står i veien ...
Om det er jeg som står i veien, så pleier jeg å si unnskyld når jeg oppdager det, samtidig som jeg navigerer meg selv eller vogn vekk. Det er da for pokker vanlig folkeskikk!
Jeg har imidlertid ved en anledning stått og humret i køen på et gartneri da en middelaldrende mor og hennes datter høylytt sto 30 cm bak meg og snakket om hvordan jeg frekt hadde sneket i køen. Det hadde jeg forsåvidt, men jeg trodde de kikket på noe ved kassa og gikk bare videre og forbi dem. Da jeg oppdaget at jeg hadde sneket rikket jeg meg ikke en tomme. Litt skulle jeg gi dem for å være så uhøflige at de kom med tåpelige og sure kommentarer bak ryggen min i stedet for å si "unnskyld, men..." :humre:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
