Nå som badesesongen har startet. Vet du hva du skal gjøre, om du ser en person ligge livløs i vannet, slår hodet hardt i bassengkanten/en sten?
Man kan såklart ikke forutse hvordan man vil reagere om en slik situasjon vil oppstå, men man kan forberede seg så godt man kan.
Så, har du gjennomført førstehjelpskurs?:)
Glemte å svare selv, men ja. Har kursing i HLR, hjertestarter, brann/syreskader og strømskader. Dem jeg kom på i farten:) Skal også på kurs for røykdykkere snart. Regner med det blir en del der også. Blir interessant:)
Ja tar jevnlige kurs pga jobben, men har aldri vært i en sånn alvorlig situasjon så jeg vet egentlig ikke hvordan jeg ville reagert hvis jeg måtte tenke klart og huske slikt. Jeg har håndtert endel pustevansker/astmaanfall og klarer da å tenke klart, utrolig nok, og så kommer gjerne reaksjonene etterpå.
Også en gang satt minsten noe fast i halsen og jeg måtte ta noe ala heimlishmetode på han og det gikk veldig på autopilot faktisk. Veldig rart.
Men alvorlige situasjoner har jeg aldri vært borti enda.
Jeg har lært det i avisen. :sparke: Må jo bare gjøre mitt beste om det skulle bli behov for det. Vet at mange tar førstehjelpskurs i forbindelse med jobb, men er det vanlig for andre?
Jeg vet om flere som har tatt kurs privat. Holdes av og til kurs i generel førstehjelp, og noen ganger kurs som er rettet spesielt mot barn:) bare å søke litt rundt på nettet, så dukker det nok opp noe:)
Om dere er en gjeng som vil ha kurs, kan dere også leie inn en person til dette:)
Lenge siden kurs nå så da det dukket opp en invitasjon til kurs via jobben meldte jeg meg på. Skal da på kurs i månedsskiftet. Viktig å kunne og greit å friske opp.
Jeg har tatt mine kurs privat i regi av Norsk Folkehjelp.
Jeg har 30 timers grunnkurs i førstehjelp og et utvidet livreddende kurs.
Det er noen år siden sist jeg frisket opp, men vurderer å gjøre det igjen til høsten.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg reagerer om jeg kommer borti noe alvorlig, men det er veldig godt å vite at jeg vet hva som må gjøres i teorien om ikke annet.
Ja, det kan jeg. På jobb har vi jevnlig utsjekker og alt tenkelig utstyr for å øve og opprettholde kunnskapen. Utsjekken vi tar er avansert hjerte-lungeredning, i tråd med Norsk Resuscitasjonsråd retningslinjer, og alle forandringer/oppdateringer innøves raskt. På jobb er vi på såpass mange hjertestanser i uka at det ikke alltid er behov for å dra frem dukka for å øve, man har det i fingrene.
E det noe jeg føler meg trygg på, og kan til fingerspissen, så er det livredning og drukningsulykker. Det har jeg trent så mye på at jeg ikke trenger å tenke i det hele tatt.
Og det føles virkelig trygt. :nikker:
Jeg burde hatt litt mer generell førstehjelp, sårskader og den slags. Det har jeg ikke hatt så mye av, og sitter dermed ikke like godt.
Jeg har hatt flere kurs de siste 10 årene (arrangert av barselgruppen, foreldrene i barnehagen, jobb, etc.), men det er sikkert på tide å friske det opp, for det er vel en 3-4 år siden sist.
Jeg har hatt kurs flere ganger opp gjennom årene, men det har stadig vært forandinger på hva som er anbefalt. Mannen og jeg er gjerne på kurs forskjellige år og vi oppdaterer hverandre når vi har vært på våre kurs. Det siste jeg lærte nå er 2 innblås og 30 kompresjoner, stemmer det ennå? Og sist mannen var på kurs nå nylig så lærte han at det aller viktigste er kompresjoner. Om en ikke får til innblåsninger så dropp det. Han hadde eksempel på en mann som hadde overlevd etter en time på kun hjertekompresjoner til hjelpen kom til ei litt øde hytte. Så der lærte jeg noe nytt. Dette gjelder jo sikkert spesielt om en er alene med et tilfelle.
Jeg har hatt jevnlige kurs de siste årene, så jeg vet hva som skal gjøres og hvordan.
Men har aldri utført HLR i praksis. Selv om jeg har en jobb hvor sannsynligheten for at jeg ramler borti det er større enn ellers er hjertestans heldigvis en sjelden affære på barneavdelingen.
Er ikkje sikker på om eg kunne ha redda liv. Eg har ikjke hatt kurs, dvs eg hugsar å ha vore med på eit eller anna arrangement for sikkert 20 år sidan. Elles har eg lest litt på nett/aviser - veit omtrent kor eg skal trykke på brystkassen, at hovudet skal bak før ein pustar inn luft etc. Men eg greier aldri å hugse antall innpust og hjertekompresjon.
Eg er dårlig på å svømme, og kan ikkje dykke/svømme under vatn. Eg hadde ikkje greid å redde mine eigne barn om dei gjekk under. Eg drar aldri til svømmehall eller stranda utan at mannen er med.
Eg kan insulinsjokk da - som mor til ein diabetiker :)
Hos barn og ved drukning skal man imidlertid starte med 5 innblåsninger før kompresjoner, så fortsetter man som normalt med 30:2 dersom personen fortsatt ikke puster. Takten skal være ca 100/min.
Noe annet det kan være fint å ha sett er noe som kalles gisping. Dette må ikke forveksles med at personen puster.
Hmm, det er absolutt anbefalt å gi innblåsninger. Hvis stansen skjer med andre tilstede kan man komprimere de første minuttene fordi kroppen fortsatt har oksygenreserver, men sånn ellers er det bare folk som er motvillig/ikke kan gi innblåsninger man råder til å bare komprimere.
Ja. Flere kurs med HLR og har nå også traume/akuttkurs.
Har aldri hatt praktisert i virkelig setting, men jobber på en post (akuttmedisin) hvor hjertestans og andre alvorlige ting fort kan skje.
Ja. Var på kurs i fjor. Både opplæring i forhold til barn og voksne.
Hvordan jeg ville reagert er en annen sak.
Ang blod er jeg kald som fisk når det skjer noe med andres barn. Men med mitt eget barn derimot. Åh, gud, jeg blir så fort redd når hun slår seg, og ser for meg worst case med en gang. :pinglemamma:
Ja, jeg har gått kurs, både privat og på jobb. Det som er "spennende" er jo om man faktisk klarer å praktisere det man har lært når man virkelig har bruk for det. Jeg har vært i 2 situasjoner hvor jeg har måtte bruke mine kunnskaper og har faktisk, veldig overraskende, klart å holde hodet såpass kaldt til hjelpemannskap har kommet til stedet.
Jeg har heldigvis ikke måtte praktisere dette på barn, men på voksne, hvordan jeg reagerer hvis det oppstår en situasjon med mine egne eller andres barn vet jeg faktisk ikke før jeg står i en evt. situasjon.
Ja, har tatt flere kurs, men begynner å bli en stund siden. Også har vi en sånn mini-dukke hjemme som mannen fikk på jobben, det hender vi tar en gjennomgang med ungene. De syns det er moro.
Nå er du ikke spesifikk når du snakker om skade, men det eneste jeg kan komme på som kan gjøre skade er å blåse for hardt - spesielt mtp barn og babyer som trenger enda mindre luft. Blåser man for hardt kommer det luft i magesekken og man risikerer at mageinnholdet kommer i retur og aspirering. Så bare til brystkassen hever seg. Jeg kommer på en rekke forsiktighetsforhold for å unngå at pasienten stanser, som f.eks. dypt nedkjølte, men sirkulerte pasienter skal behandes forsiktig, man kan støtte nakken mens men snur en stupeulykkeperson som må kaste opp, men men hvis personen først er livløs er det standard HLR som gjelder, og nakketing og den slags blir mindre viktig. Hjelper ikke med inntakt nakke hvis man dør, lissom. Er det snakk om fremmedlegeme men bevisstløs person skal man sjekke om noe har kommet opp før hver runde med innblåsninger.
Jeg kan førstehjelp, det må jeg i jobben min. Har oppfriskningskurs ca 1 gang årlig. Jeg har også en bijobb der jeg jobber tett på anestesipersonell og får med meg mye nyttig kunnskap på dette feltet via dem.
Heldigvis har jeg aldri hatt bruk for å utføre HLR, men det første året jeg var i jobb etter endt studie ble jeg virkelig drillet på behandling av anafylaksi pga bekjentskap som var ekstremt allergisk mot det meste. Det året lå Lærdalkofferten ved siden av meg i forsetet i bilen og jeg hadde alltid en Epi-Pen i vesken :nemlig:
Jeg kan det i teorien og har også ved ett tilfelle fått testet mine kunnskaper i praksis. Jeg håper jeg slipper flere tester, men det gikk bra den gangen.
Det hender vel ikke så rent sjelden at folk sitter i biler og kveles ved at haken ligger ned på brystet, fordi ingen tør å røre dem fordi de er redde for nakkeskade.
Vi hadde et kurs engang for en barnehage som nylig hadde lært om hengetraume, og alt vi sa ble vurdert utifra hengetraume, mulighetene for det og hva man kan og ikke kan gjøre med pasienter som er utsatt for hengetraume. :gal:
Jeg svarte nei, selv om jeg har hatt flere kurs. Kurs på 1-1,5 timer hvert annet år føler jeg ikke er godt nok. Det holder vel til kravene innenfor kunnskap, men ikke nok til at jeg føler meg trygg.
Dette synes jeg var litt skummelt å lese. Drukning trenger ikke se ut som drukning. Man kan altså stå rett ved siden av noen som holder på å drukne uten å forstå hva som skjer. De trenger slettes ikke være i stand til å be om hjelp.
Det er viktig å dunke A-B-C hardt inn i hodet på folk. Spesielt når det gjelder unger. Det hjelper på en måte ikke at man har lært å ivareta nakkebrudd hvis man ikke får laget en luftvei som fungerer. På unger er det null poeng med hjertekompresjoner heller uten at man har luftvei og ventilasjon på plass.
Alltid i den rekkefølgen og egentlig med en svær svart strek under circulation for der skal man være sikker før man går videre. Sånn ca. Selv om man i praksis har lov til å ha flere tanker i hodet samtidig.
APLS/ATLS-tilnærming, den har sine fordeler og sine begrensninger. Jeg tror det er lurt for alle som ikke jobber med dette å holde seg til algoritmene fra livredningsforbundet eller hva det heter.
Til tross for at jeg har jobbet/jobber i firmaer "som kan dette" så har jeg enda ikke deltatt på førstehjelpskurs. Antakelig fordi jeg bare jobber administrativt og "alle andre kan". Men jeg har etterlyst kurs på nåværende jobb, og skal sannelig gjøre det igjen, vi er flere (ny)ansatte uten kurs.
Men jeg har hatt opplæring i produktene da. :humre:
Jeg har aldri vært med på førstehjelpskurs, og aldri øvd på førstehjelp i praksis. Jeg vet ikke nøyaktig hva man skal gjøre. Litt har jeg fått med meg via bøker/artikler og tv, så jeg hadde nok bare hoppet i det hvis jeg ble kastet ut i en situasjon der det trengtes. Heller forsøke enn å la være, hadde jeg nok tenkt.
Jeg har vært med på veldig, veldig mange gjennopplivinger, og det første jeg som regel gjør når jeg kommer og tar over komprimeringen etter pårørende/publikum, er å knekke samtlige ribbeein. Jeg husker jeg komprimerte i over 20 minutter på en stor mann da jeg var gravid i min 22. uke, jeg hadde magekramper etterpå. Utrolig fysisk tungt arbeid.