Det er mange grunner til at jeg trøstespiser, men det er ikke så mye jeg kan gjøre med problemene desverre. Jeg kan tenke meg en ting som nok hadde hjulpet, men det er nokså dramatisk så det er ikke noe jeg kommer til å gjøre noe med i den nærmeste fremtid.
Jeg kan jo bare bestemme meg for å slutte, og det har jeg gjort maaaange ganger, men det holder bare til neste gang jeg har en begredelig dag ... Det er mange av de dagene kan du si.
Så hva gjør man da? Jeg vil så gjerne slutte med dette tullet!
Frukt, bananer, epler, druer, kålrabi, alt som er sunnere, vil vel kanskje hjelpe?
Altså, jeg er sikkert ikke den rette til å uttale meg, men det jeg har merket, er at etter en uke eller to uten søtsaker så har jeg ikke ett sug etter dem lenger.
Så går det ett halvår eller så, så spiser jeg som en gal i en periode igjen. :sparke:
Ja, det er et godt råd. Trøstespis sunne ting. Skrell og skjær opp grønnsaker og ha i en bolle med vann i kjøleskapet og ikke ha sjokolade eller annet usunt i hus. Da er det sunne lett tilgjengelig og det er faktisk veldig godt å knaske kalde friske grønnsaker.
Når du har lyst til å putte noe i munnen kan du ta deg et glass vann, gjerne med litt sitron eller annen smakstilsetning i, og si til deg selv at du skal vente i fem minutter før du spiser noe.
Ikke ha kaker i huset. :niks:
Hvis du har kaker fordi du liker å bake - hva med å bake sunne ting i stedet for kaker? Grove rundstykker med masse korn og frø i, f.eks.? Bare bake kaker til fest og spesielle anledninger.
Etter at jeg leste et sted at å pusse tennene var et forferdelig dårlig råd måtte jeg bare prøve - og det virket. :knegg: Kanskje fordi det er innlært fra barnsben av at når man har pusset tenner skal man ikke spise etterpå?
Jeg har også lest at vi noen ganger forveksler tørste med søtsug, så prøv å drikke noe. For meg hjelper det med et glass appelsinjuice blandet med kullsyrevann - det er friskt og godt, uten at det er så mye sukker og kalorier i.
Drikke vann, te, kaffe, spise grønnsaker i stenger (ev dyppe i mager kesam, lettyoughurt e.l.), ha frukt alltid tilgjengelig, strikke, fikse neglene, ta et langt bad, ringe noen eller gå en tur.
Jeg har kjøpt en fancy, dyr te som jeg drikker som en treat. Og sitronsorbet fra Kulinaris. Veldig lite kalorier, og det er jo dessert, så da tilfredsstilles trøstebehovet. Men sånn egentlig bør man vel jobbe med å ikke putte noe i munnen som trøst. Uten at jeg har funnet ut hvordan man avlæres med trøstespising.
Vin er ikke lurt - det er veldig apetittvekkende. Et glass - og jeg sluker det meste.
Men spis et par knekkebrød med mettende pålegg til kvelds med et glass melk til - det holder nokså lenge. Oppslukende filmer kan også holde sug følelsen unna.
Mager kesam på oppskjært frukt er nydelig om kvelden.
Spise jamnt kvar tredje-fjerde time (sunn mat) held blodsukkeret stabilt. Då er det mindre fristande å småspise, så lenge du ikkje er svolten. Å ikkje ha fristelser i hus, er eit anna godt tips. Eg har og god erfaring meste med mykje smak (pukka sin peppermyntete f. eks), som alternativ når eg får veldig lyst på noko godt. Men å ikkje tillate seg sjølv å kjøpe og ha drittmat i hus og å spise regelmessig, trur eg er dei to tipsa som har hjelpt meg mest.
Jeg tror også at det er lurt å gjøre noe helt annet enn å spise når det er det å putte noe i munnen som er problemet. Jeg tenker at om det "bare" var å bytte til noe sunnere så ville det kanskje ikke vært noe problem? Uten at jeg påstår det, altså. Jeg har bare selv erfart at det ikke er noen trøst i å spise gulrøtter når det er helt andre ting man har lyst på. Det er jo den døyvende effekten man søker.
Jeg tenker som Saint at det viktigste er å komme til bunns i hvorfor - og så finne andre strategier å håndtere det som er vanskelig på. Du virker jo å være bevisst på dette, så du er jo allerede et stykke på vei i denne prosessen.
Men klart - å ha det kjemisk fritt for kaker og heller ha sunne ting lett tilgjengelig slik det foreslås her er jo definitivt lurt.
Å foreslå alkohol i denne sammenhengen er en risikabel sport uavhengig av mengde og hyppighet. Det er som sagt døyving av vonde følelser trøstespisingen skal bidra til, og å erstatte dette med alkohol er galskap i mine øyne. Dette tror jeg det er ganske bred enighet om i fagkretser også.
Jeg tror jeg har klart å kvitte meg med trøstespising. Men jeg måtte faktisk til psykolog for å jobbe med det. Jeg var ikke der pga trøstespising i seg selv, men andre mat/kropprelaterte greier. Men det tok meg veldig mange år å komme meg dit.
Spiser du mye når du trøstespiser? I såfall kan du kanskje begynne med å trappe ned. For eksempel en sånn liten premiumbit med mørk sjokolade. Det er mye smak, du får noe godt til kaffen, men det er ikke et helt kakestykke eller en stor sjokolade.
Saint, HI sier jo at hun vet hva som kan hjelpe, men at det kan hun ikke gjøre noe med nå. Om man da trøster seg med annen mat, som er bedre å spise enn søtsaker, eller om man trøster seg med andre ting, hva er forskjellen?
Jeg er enig i at det er en dårlig ide for å døyve vonde følelser - og jeg svarte på hvordan mitt reaksjonsmønster er ift.vin, ser at det ble overfladisk i denne sammenhengen.
Jeg har vært trøstespiser i 20 år og det eneste som fungerte for meg var å faktisk få det bra, med meg selv. Nå har jeg ikke trøstespist på over et år og mat/hva jeg kan spise er ikke lenger det første jeg tenker på når jeg blir lei meg/stressa/sinna/såret.
Prøve å deale med følelsene istedet for å spise? Gråte hvis du er trist, hyle og kaste tallerkner hvis du er sint, leie en film hvis du kjeder deg osv.
Jeg er virkelig den siste til å gi råd, for jeg spiser alle følelser. Trøstespiser og spiser som premie. Det må jo være cluet også. Å håndtere følelsene uten mat. At mat er mat og følelser er følelser. Lurer litt på å gjøre som Anne C, gå til psykolog. Jeg må bare bli skikkelig klar først.
Jeg har snakket med legen min om det, og hun sa at problemer med mat er jo noe av det verste, for spise må man jo.
Jeg prøver å leve som Nokon, men det er så veldig, veldig lite som skal til å vippe meg av pinnen.
Litt på siden, men nevner det likevel. Jeg har nemlig tenkt mye på dette i mitt arbeid som førskolelærer/spesialpedagog. Det er jo ofte sånn at barn som blir lei seg av en eller annen grunn (slår seg, for eksempel), blir tatt med inn på kjøkkenet og får en liten kjeks eller noe sånt til trøst. Jeg opplevde dette mye i min oppvekst, og har sett mye av det både på jobb og privat.
Dette - ved siden av at det for mange voksne er fryktelig viktig å få barnet til å ikke være lei seg nesten så fort som mulig - kan skape dårlige vaner, tror jeg. Jeg synes ikke voksne er gode forbilder i å vise hvordan håndtere følelser på denne måten, selv om det i mange tilfeller bare handler om fysiske vondter. Lei seg er gjerne lei seg uansett.
Stå i det til det slipper. Følelsene, altså. Det driver jeg og lærer meg nå.
Trøstespising er en av mange måter å distrahere seg vekk fra det kjipe på. Jeg vet ikke hvor fruktbart det er, bestandig, å bytte metoder for distraksjon om problemet er at man driver og rømmer.
Kanskje med unntak av noen former for trening. Det "løsner" på følelsene istedet for å fortrenge dem for meg.
Hvis du spiser regelmessig, og tilstrekkelig, ville jeg funnet alternative aktiviteter til trøstespisingen. Flere har kommet med forslag, som å rydde eller gå en tur. Sett opp en liste over alternative aktiviteter som du har mulighet for å gjøre, og kartlegg dagen din. Få oversikt over når på dagen du trøstespiser, og om det er knyttet til spesielle situasjoner. Så kan du planlegge dag for dag, eller situasjon for situasjon, hvilken alternativ aktivitet du skal gjøre i stedenfor å trøstespise.
Hvis du er heldig, så finner du alternative aktiviteter som du liker. Men ofte er det kanskje mer fristende å ligge på sofaen, se tv og (trøste)spise. Det er derfor det er viktig å ha laget en plan på forhånd, slik at du pusher deg til å velge alternativet. Hvis du klarer å gjøre noe annet enn å spise, så er det antagelig på tide med neste måltid når aktiviteten er unnagjort.:) Hvis du mislykkes, ikke straff deg med å underspise ved neste måltid, eller ved å tenke at du ikke klarer det. Prøv å tenke noen timer av gangen i stedenfor en dag av gangen.
Det eneste som funker for meg, er å begynne å kjenne etter hva som driver meg til å gjøre det. Stoppe opp, og spørre meg selv "hva føler jeg på nå?". Noen ganger er jeg veldig tørst, og andre ganger er det vonde følelser eller stress. Jeg opplever at det hjelper å drikke, dersom jeg er tørst, og om jeg er stresset eller det er vonde følelser, så går jeg inn i det, kjenner på det, og setter ord på det.
Det å gå inn i seg selv, og kjenne etter på hva som skjer der, og utforske litt, og orke å stå i det og tåle det, er veldig verdifullt, og får søtsuget til å gå over. For det å putte innpå den kjeksen eller sjokoladen, er jo det jeg gjør for å døyve det, dytte det bort og gå videre. Noen ettermiddager så er det jo greit å bare gi etter og putte på noen kjeks for å komme seg gjennom kvelden uten å eksplodere på ungene, men som en regel, så er det lurt å gi seg selv det rommet, og den muligheten. Gjerne stenge seg inne på do noen minutter for å få være i fred.
(Og det å foreslå alkohol til noen som allerede har et avhengighetsmønster, som et byttemiddel, er en fryktelig dårlig ide, for å si det mildt. Uansett om man mente det bare som en og annen gang. Da anerkjenner man ikke hvor dyp problematikken kan være med slike mønstre, altså.)
Vi har ikke søtsaker og kaker i hus, så det er ting jeg kjøper når jeg er ute. Jeg vet veldig godt hvorfor jeg gjør det. Jeg syns synd på meg selv som har slikt et kjipt og vanskelig liv ... :trasser: Men det å trøstespise hjelper jo ikke akkurat da. Føler meg like dum og skuffet over meg selv hver eneste gang. Men samme hvor mye jeg bestemmer meg for å slutte så vinner suget etter noe søtt neste hver eneste gang. Utrolig hvor sterkt det suget er!
Jeg hadde en "god" periode for ikke så lenge siden der jeg klarte å unngå søtsaker i to uker. Men tankene var der hver eneste dag ... Og nå er jeg på kjøret igjen.
Det tror jeg engentlig er den eneste løsningen for meg også. Men livet mitt er ikke så enkelt, og det er vanskelig å gjøre noe med problemene. Man kunne jo selvsagt prøvd å være fornøyd med det man har osv., men det er lettere sagt enn gjort.
Var det noe spesielt du gjorde i perioden du klarte det?
Også lurer jeg på om du har prøvd å analysere tankemønsteret ditt litt. Jeg spør fordi det ofte fungerer på meg når jeg skal prøve å ikke gjøre ting jeg har lyst til, f.eks. å dytte i meg godteri. Hvis jeg lar lystfølelsen få være i fred (= jeg lyder og putter i meg) sitter jeg plutselig og føler meg som en idiot fordi jeg har gjort noe jeg rasjonelt sett ikke vil. Med en gang jeg "ødelegger" godterisuget ved å se litt nærmere på det, har jeg større sjanse for å lykkes. For hvis jeg tenker nøye over det før jeg gjør det, sier jeg samtidig til meg selv at dette ønsker jeg ikke, at dersom jeg spiser den sjokkisen tar det meg ekstra lang tid å nå målet mitt, mens hvis jeg ikke spiser den, er jeg faktisk allerede to hakk mot dit (eller den) jeg vil være. Jeg sier til meg selv at det er dette (dvs å ikke putte i meg) jeg vil, jeg velger det fordi osv. Mulig jeg er en enkel sjel, men det fungerer ihvertfall. :nemlig:
Har ikke lest tråden nøye før jeg skriver, så beklager hvis jeg gjentar noen.
Men du, om du vet hva problemene er, men ikke ønsker å ta fatt på dem.
For meg er det litt som en røyker som har måttet amputere ene foten, og må ta den andre om vedkommende ikke slutter å røyke (true story). Vedkommende orker ikke ta tak i røyken og ender opp med å amputere den andre foten også, ikke under kneet, men begge to på lårene. Etter en stund ryker fingrene også, bokstavelig talt.
Av og til må man ta tyren ved hornene.
Du ammer, har du en mann du kan få på banen? Det hjelper å ha en å spille på lag med.
Eh, hallo? Er "vanskelig å gjøre noe med" det samme som "ønsker ikke ta fatt på dem"?
Jeg har hatt det skikkelig tøft en stund nå, fordi jeg bestemte meg for å søke på studier i en helt annen by enn her jeg bor. Jeg er alene med barnet mitt, og det er mange puslespillbrikker som må falle på plass for at det skal gå i orden. I mellomtiden måtte jeg ta sats med begge beina og hoppe i det (ved å si opp leiligheten vi bor i f.eks) og jeg kan love deg at jeg hadde blitt rimelig hissig dersom noen påsto at mitt stress, vonde følelser og "slit" hadde sammenheng med at jeg ikke ville ta tak i det altså.
Input: Mennesker jeg kjenner sier: "det er vanskelig for meg å gjøre noe med dette".
Mennesker jeg har møtt sier: "det er så vanskelig for meg å gjøre noe med dette".
Underforstått:
Jeg har ikke ork, ønsker ikke, eller gidder ikke å gjøre noe med dette nå.
Til HI, nå presiserer jeg at det ikke er deg jeg snakker om.
For meg, så handler det om at det er vanskelig å gjør noe med enten at man ikke gidder, ikke har kapasitet, ikke ønsker eller at man rett og slett ikke har kunnskaper nok til å gjør en eller annen ting.
Ser at du har fått en ekstremt lav terske for å rødprikke, annemede. Jeg håper du får en bedre dag i morgen! :klemme:
Innlegget mitt handlet ikke om hvor "heavy" det er å flytte, men var et eksempel på en situasjon som kan være vanskelig uten at man får gjort noe med den umiddelbart. Jeg kunne brukt samlivsbruddet mitt som et annet eksempel. Det jeg ønsket var å vise at slike situasjoner finnes, uten å spekulere i hva som kan være årsaken til frukt.
Det er verkeleg ikkje alle situasjonar kor det handlar om å ha ork eller gidde! Det er mykje som kan komme opp i livet, som det er vanskeleg å gjere noko med.
Det er vanskeleg å gjere noko med gamle vanar som for eksempel å endre kosthold eller slutte å røyke. Begge deler er veldig vanskeleg i seg sjølv og det krev at ein tar ordentleg tak og kanaliserer alt ein har av viljestyrke for å gjere denne endringa. Det å innsjå at ein sjølv er den einaste som kan gjere noko for å hjelpe seg sjølv, er viktig, men det betyr ikkje at det blir mindre vanskeleg å gjere dei endringane som skal til.
Sannelig om jeg vet ... Jeg hadde bare bestemt meg for at jeg skulle kutte ut søtsaker, og kanskje jeg var i generelt bedre humør? :vetikke:
Kan nok bli flinkere til å analysere tankemøsteret. Jeg er et surrehode med tanker som flyr i alle retninger som sommerfugler, så lett er det ikke. Men man blir jo aldri bedre om man ikke prøver.
Jeg har ikke noe mål å jobbe mot. Kanskje det hadde hjulpet?
Jeg vil helst ikke si for mye om problemene mine, men det er altså stort sett ting jeg ikke kan gjøre stort med. Jeg kan selvsagt jobbe mer med egen holdning, og prøve å bli litt mer positiv, og det prøver jeg også på. Men faller altså lett tilbake til gamle uvaner.
Frukt, eg har veldig trua på å skryte seg ut av dårlege vaner. Det hjelpte meg då eg slutta å røyke og då eg slutta å trøstespise. Eg begynner med å tenke at eg skal ta ein dag av gongen. Når eg har klart meg utan uvanen ein heil dag, skryt eg veldig av meg sjølv på kvelden før eg går og legg meg. Eg skryt gjerne litt til mannen også, eventuelt til andre som måtte orke å høyre på. Den neste dagen seier eg til meg sjølv at eg skal vere like flink som i går. Når det så har gått ei veke, seier eg til meg sjølv at nå er eg inni ein god steem, den skal eg ikkje øydeleggje for ein sjokoladebit eller ein røyk! Nå skal eg fortsette, eg har jo klart ei heil veke, det er jo idotisk å øydeleggje det nå, med å falle for fristelsen... osv.
Eg kjem aldri til å påstå at det er lett, men eg trur at det å vere stolt over å ha klart å la vere å falle tilbake i gamle vanar ein heil dag, er måten eg gjer det på, i alle fall.
En ting jeg tenker på, det er viktig å spise ordentlig mat, altså, ikke nekte seg frokost, lunsj eller middag liksom.
Det er jo banalt å si kanskje, men av og til, har jeg hørt, at folk tenker at de på en måte ikke fortjener mat liksom, men det stemmer ikke. Det er viktig å ta godt vare på seg selv.
Jeg tror nokon er inne på noe. Ved å si høyt til deg selv, eller til andre for den del at "jeg spiser stort sett sunt", "jeg er en person som behandler meg selv pent", osv., så blir det litt sant - og det forplikter. Jeg gnåler mye om treningen min og gjennom det så BLIR jeg "en som trener", og da må man jo bare, liksom.
Da jeg sluttet å røyke bestemte jeg at hver gang jeg hadde lyst på en røyk skulle jeg vente i ti minutter. Om jeg fremdeles hadde lyst på, skulle jeg unne meg en. Røyksuget gikk så godt som alltid over. Jeg er usikker på om det er mulig å overføre til trøstespising, men tror Polyanna er inne på noe i forhold til å endre tankemønsteret sitt. I stedet for å tenke på deg selv som en som trøstespiser må du overbevise deg selv om at du er en person som ikke gjør det. Du må rett og slett finne et annet utløp for frustrasjonen din.
Er det noe du virkelig, virkelig liker å drive med? Kan du sette noen gulrøtter for deg selv? Ikke trøstespist på en uke: fjelltur. Ikke trøstespist på en måned: ny bukse. Osv.
I tillegg tror jeg det er viktig å ha stabilt blodsukker. De gangene jeg går på en sjokoladesmell under middagshopping er når jeg er ekstremt sulten.
Og husk at hjernebarken kobler ordet "ikke" dårlig. Det vil si at i steden for å tenke at "jeg skal ikke spise snop", så bør du tenke at "jeg skal spise sunt". Hjernebarken kan fort filtrerer ordet "ikke" ut og dermed blir det første eksempelet til "jeg skal spise snop" i steden. Hvis man da går og gjentar ting for seg selv kan det fort bli til at underbevisstheten din oppfatter noe annet enn det du egentlig tenker. Banalt eksempel, men det er noe i det.
Tenk altså at du skal klare, at du er bra nok etc. og ikke bruk ordet ikke!!
Hvordan er du ifht. regelmessige måltider ellers? Er du flink til å spise frokost, lunsj etc.? Posjoner store nok til å gjøre deg mett, uten at du blir stappmett? Har du forsøkt mineraler mot søtsug? Det er ikke alle det funker på, men noen kan f.eks ha stort utbytte av krom for å fjernet higet etter søtt. Det kan jo være verdt å prøve selv om trøstespisingen din gjerne er relatert til ytre faktorer du ikke har mulighet til å gjøre noe med her og nå. Allikevel tenker jeg at det kanskje kan hjelpe deg til å ikke fyse like mye!?
Og som nokon sier; sett deg små mål. F.eks neste gang du går ut døren og vet at du kan komme til å kjøpe noe du ikke bør, lag en avtale med deg selv om at du skal unngå muligheten til å handle, evt. kjøpe noe annet, noe sunt. Og skryt av det. Hvert mål du mestrer, gi deg selv et klapp på skuldren og fortell gjerne andre om det. F.eks mannen din, hvis han vet at du sliter med dette, så si det til han: "I dag var jeg veldig flink, jeg har ikke spist noe jeg ikke hadde planlagt at jeg skulle!".
Jeg sliter med trøstespising selv. Eller, trøst og trøst, utrolige mengder sjokolade kan forsvinne inn i gapet uten at jeg har registrert at jeg har spist noe en gang, så særlig trøst kan jeg ikke si at det er.
For meg er det i alle fall slik. Tidlegare hadde eg ein tendens til å gå innom eit bakeri og kjøpe noko godt, kvar gong eg var hos ein av behandlarane mine (dvs. to gonger i veka) fordi eg kjem meg jo ut så sjeldan. Det er jo bare dumt! Dei første fire gongene etter at eg hadde bestemt meg for å slutte med dette, sa eg til meg sjølv "Eg er ikkje ein slik som spis kanelbolle heilt aleine på ein kvardag. Lenger." Og det hjelp. Det å endre vaner trur eg handler om å definere seg sjølv som noko anna enn dei dårlege vanene.
Det er akkurat det same som å slutte å røyke. Eg bytta ut røyken med småspising for 20 kilo sidan. :nemlig:
Ukehandling. (Mindre lett å kjøpe godis til stadighet om en bare går på butikken en gang i uka)
Vær god og mett i det du går og handler. Helst på en dag da du vet du pleier ha litt overskudd! Mye enklere å ikke bli fristet når en ikke har lyst på mat. Når en så i ettertid føler for å trøstespise og det ikke er godis i huset, er det enklere å velge LITT sunnere alternativ.
Ja! Dette har jeg lest mye om siden det i veldig stor grad gjelder oss som tenker i bilder. "Ikke" er helt umulig å knytte opp mot et bilde, mens "spise bolle" er lett å visualisere.
Sant. I vinter husker jeg at Hiawata sa til meg "jeg tenkte du ville like denne, siden du er så glad i trene". Jeg ble litt forbauset, for jeg så i grunn ikke på meg selv som en som var glad i trene, men jeg gjorde det jo hele tiden, så for han var det helt naturlig å trekke slutningen at jeg var glad i det. Og for meg føltes det godt å fremstå som en "en som er glad i å trene".
Det har du jo rett i. :ja: Må bli flinkere til å være positiv.
Det har blitt litt søtsaker i det siste, men i morgen er det mandag og en ny uke, og da skal jeg spise sunt og nok. :) Får ta en dag av gangen tenker jeg.
Du har ikke "klart deg i tre dager" - du har vært flink og akkurat NUH "er du en som ikke trøstespiser". :) Stikk og finn et speil og smil til deg selv og si "jeg er jommen meg flink som er en sånn som ikke trøstespiser!"
Takk!
Måtte en tur i butikken så da tenkte jeg med en gang på alle kakene jeg kunne kjøpe, men nøyde meg med en Sprite og en liten plate mørk sjokolade. Sprite er jo ikke akkurat sunt, men mørk sjokolade er jo nærmest for helsekost å regne!
En liten plate tror jeg er nøkkelen til en god balanse. Bare sørg for at den lille plata ikke plutselig blir til sånne kjempeplater. (Her snakker jeg av erfaring.. For meg er det enklere å avstå totalt fra sjokolade enn å spise bare litt. Det er bare vanskeligere å få startet opp avholdet)
Det går bra faktisk. Mørk sjokolade(85%) har jeg ikke lyst på for mye av uansett, og andre sjokolader klarer jeg veldig lett å holde meg unna. Det er kaker og sånt som er min greie av en eller annen grunn ...
Det har gått veldig bra så langt denne uken. Har vel spist en sånn liten(40 gram) plate sjokolade hver dag, men det er det. :tøff:
Eg har brukt kromtilskot i kostholdsomlegginga. Og eg klarte å slutte å trøstespise. Om det er placebo eller om det verkar eller om det er andre faktorar som og speler inn, veit eg ikkje.
Eg forsøkte å lese litt om det, og forstod det slik at viss ein mangler krom, fører det til søtsug og sukker fortrenger krom, slik at ved å spise søtt blir det bare verre. Og då vil kromtilskot verke. Men viss ein ikkje mangler krom, vil det vere andre grunnar til søtsuget og tilskotet vil ikkje ha effekt. (Eg fann forresten ut at Boots apotek var mykje billegare enn helsekost på det området).
Finne noe som du ser som belønning, som ikke er mat. Jeg belønner meg selv med trening... :sparke: Men det er uansett om det går bra eller dårlig da...
Belønning ja. Aner ikke hva det skulle vært ...? :undrer: Jeg har altså veldig lite egentid pga. tvillinger og syk mann så det er jo litt begrenset hva jeg kan finne på. Må tenke litt.
Det gikk veldig bra en stund, helt til tirsdag ... Fikk dårlige nyheter da, og siden har jeg bare stappet i meg uten å prøve å la være en gang. :( Men da så meg i speilet i dag etter en dusj oppdaget jeg at ting har begynt å sagge, og det vil jeg ikke ha noe av! Så nå er det sunt kosthold og trening for alle penga. Viljestyrke kom til meg for nå trenger jeg deg! :vilha:
Det er mye bra te der ute, som smaker godt. Bruk sukrin eller noe til søtning hvis du trenger det, eller drikk fruktte som har så mye smak at du ikke trenger søtning.
Dersom te funker som erstatning for trøstespising, er det et godt tips. Jeg kjøper mye te herfra, liker godt den med sjokoladesmak og den med kokossmak. ( :flau: )
.jpg)
