La oss skryte av mannen, barna, hunden, oss selv, svigermor, naboens katt.. You name it!
Jeg begynner med å skryte av min elleve år gamle datter som helt alene hadde bakt sjokoladekake til bursdagen min(har i morgen) mens jeg var på jobb i dag, og den smakte kjempegodt!! :)
Da vil jeg skryte av meg selv siden det ser ut som jeg skal klare å karre meg igjennom 3 år med sykepleiestudier kombinert med 3 barn, mann som jobber mye, deltidsjobb og alt annet :)
Jeg bidrar med skryt av min datter som disket opp med deilig frokost da jeg var på besøk hos henne for noen dager siden. Jeg var i dårlig form og syntes det hele var en nytelse. :hjerter: (Hun er 18 år og har akkurat flyttet for seg selv.)
Jeg vil også skryte av meg selv.
Den siste uken har jeg alene tatt meg av tvillingene, begynt på jobbmøter, tatt imot usa-besøk, sørget for at de har alt de trenger, fikset slik at de får låne bilsete til jenta mens de er her, hjulpet mamsen (det er hun som har dem boende hos seg), sprunget ærender og prøvd å holde eget hus i tillegg.
Men så MÅ jeg skryte masse av min tre år gamle sønn D, som viser en enorm empati og forståelse. Han kommer bort til meg når jeg er mest sliten, klapper meg på armen og sier "Mamma, du har så fin kjole!" eller "Mamma, er du sliten? Vil du ha en kos?" :hjerter: Han er fantastisk! (Og han har lært at fine komplimenter gjør mammaen hans glad. :humre: )
Så fin tråd! Vi er alt for dårlige til å skryte her i landet.
Jeg vil skryte av kjæresten min som gjør mine dårlige dager overkommelige og mine gode dager verdt å kjempe for. Uten henne hadde verden vært et mørkt sted å være.
Jeg drister meg også til å skryte av meg selv fordi jeg orker å stå i de dårlige dagene uten å stikke av og for være god på å nyte de gode dagene.
Jeg vil skryte av folks engasjement i en konkret sak her.
Torsdag morgen så ble en hund påkjørt i en av byens hovedveier her. Hunden stakk av etter påkjørselen, og saken ble nevnt i avisene her, samtidig som en sak ble opprettet på facebook.
Jeg ble klar over saken etter å ha lest om den i avisen, og så fulgt link til facebook, og du verden som folk tok tak i dette. Det ble i gangsatt leteaksjon etter hunden. En leteaksjon jeg også tok del i, siden den var observert i mitt nærmiljø.
I 50 strake timer ble det lett etter hunden, og folk var mer enn ivrige. Folk som ikke kjente hverken hund eller eier var ute både dag og natt for å finne den. Jeg på min side var nøytral leter, men gikk turer i områder hvor den var sett, pluss at jeg kjørte omveier for å se etter den når jeg var ute og kjørte.
I går kveld kom det opp en mann fra Nittedal, i ens ærend for å lete etter hunden!! Det sier litt om engasjementet.
Jeg vet ikke hvor mange som var med på dette, men det var mange, og i dag tidlig ble hunden omsider fanget inn, etter 50 timer på rømmen. Tror det var mange trøndere som var glade da, inkludert meg.
Åh, så flott engasjement!! Blir alltid rørt når folk gjør noe ekstra for andres dyr, altfor mange tenker "det er bare en hund!". Åh, nå ble jeg varm i hjerterota! :)
Gikk det bra med hunden da?
Jeg vil skryte av mannen min som står inne på alle solskinnsdagene for å lage nye soverom til barna våre. Og litt av meg selv som varter opp med pølser og kaffe mens jeg passer barn og gravidmagen.
Ja, jeg tror det gikk bra med den.Eier har ikke oppdatert på fb ennå, men hunden så sprek ut på bildene folk la ut.Ut fra det som sto i avisa så var ikke sammenstøtet med bilen så kraftig.
Jeg vil skryte av datteren min som har satt flere perser på svømmestevnet idag-tiltross for at hun har leddgikt som ikke samarbeider så godt om dagen:hjerter::hjerter:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.