DM sa for siden:
Jeg sier som oftest: Hei det er Desembermamma! :) (Smilet er med ja, jeg er jo glad for å få telefon. :gladspøkels: )
Jeg har opplevd en del som bare sier: Ja? Eller; Hallo?
Presenterer du deg når du tar telefonen?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
DM sa for siden:
Jeg sier som oftest: Hei det er Desembermamma! :) (Smilet er med ja, jeg er jo glad for å få telefon. :gladspøkels: )
Jeg har opplevd en del som bare sier: Ja? Eller; Hallo?
Presenterer du deg når du tar telefonen?
Jessica sa for siden:
Jeg gjør som deg: Hei det er Jessica!
Foreldrene mine brukte å si: "Olsen versågod"
Kirsebær sa for siden:
Da jeg var liten sa vi etternavnet vårt når vi tok telefonen, men etterhvert som mamma, søstra mi og jeg begynte å få ganske lik stemme begynte vi å si fornavn og etternavn.
Nå sier jeg fullt navn hvis det ikke er noen jeg kjenner og bare fornavn om det er et kjent nr.
Harriet Vane sa for siden:
Jeg sier som oftest: "Det er Mim :) " Eller bare "Hallo".
Trulte sa for siden:
Hei - det er Trulte? (spørsmålstegn siden jeg sier det i en spørrende tone- som i hva kan jeg hjelpe deg med?)
Hjemme sa vi også Olsen versågod.
PS Jeg heter ikke Trulte Olsen;)
Harriet Vane sa for siden:
Svigermor sier faktisk "Hansen, værsågod" når hun tar mobilen. :knegg:
Tangina sa for siden:
Jeg og - dvs jeg bruker vel heller "hallo, det er tangina". Som liten sa jeg "etternavnet mitt værsågod" som mine foreldre gjorde.
DM sa for siden:
Det gjorde pappa også. Samme her, vi sa alltid "Olsen" når vi tok telefonen. Helt til min bror ble tenåring, og begynte å svare telefonen med "Lensmannen i Bjugn", "Ja, det er Oslo politikammer ...", "sextelefonen versågod", osv ... Og det var før man hadde nummervisning. :rolleyes:
nolo sa for siden:
Det er nolo, sier jeg. Av og til sier jeg hei først, hvis jeg er i riktig godlune. I barndomsheimen var det Nolosen, værsågod.
DM sa for siden:
Og jeg heter ikke Desembermamma! (:sjokk: )
Pastill sa for siden:
Sier hallo. Ser oftest hvem som ringer, så føler ikke det er noe stor sjangse for at de ikke vet hvem de ringer.
nikki sa for siden:
Viss jeg kjenner den som ringer(ser nummeret),sier jeg bare Hallo eller Hei.
Ellers sier jeg bare etternavnet mitt.Er det skjult nummer(selgere o.l)sier jeg Ja? i en litt avvisende tone:knegg:
DM sa for siden:
Det er ganske morsomt å si: Hei *navnet til den som ringer* når man tar telefonen. Jeg har sluttet med det. Folk har liksom et slags mønster de må gjennom når de ringer. De ønsker å presentere seg, og blir helt forvirret og kommer ut av det hele dersom ting ikke går helt som forventet ...
Mandarin sa for siden:
Jeg sier :
"Hei, det er Mandarin". :D
Blå sa for siden:
Jeg er også vokst opp med å si etternavn, værsågod.
Nå sier jeg fullt navn. I mobilen sier jeg bare Hei.
Toffskij sa for siden:
Ja hallo, det er Tinetoff?
DM sa for siden:
Er du ikke sikker? :p
Senna sa for siden:
Jeg sier: Hallo det er Senna (vel ikke akkurat det da, men navnet mitt :) )
cilen sa for siden:
Jeg er skikkelig dårlig, og sier bare "Hei". Mannen sier navnet sitt, og guttungen sier "Hei, det er M....." De er flinke! Jeg vet jeg burde begynne å bli litt høfligere, det er mange som stusser litt i den andre enden. Og det hender det blir litt missforståelser, en gang begynte mamma'n til stedatteren min å kjefte på meg for hun trodde jeg var henne.. hihi Hun ble ganske flau da jeg sa det var meg. Men det hadde hun bare godt av siden hun ikke lot meg få sjansen til å si noe mer før hun startet kjeftinga si.
Sue sa for siden:
Har bare mobil og de fleste som ringer meg skal faktisk til meg ;)
Sier som regel "Hei, det er Sue", men jeg kan også veldig fint si navnet på den som ringer " Hei, Per"
tiddelibom sa for siden:
Varianter av disse:
Det er Tiddelibom
Hei, det er Tiddelibom
Hei
Hallo
Ja? (til ukjente...)
På jobben svarer jeg med fornavn og etternavn
Hjemmefra sa vi *** Værsågod. Utrolig snålt, synes jeg nå.
Dixie Diner sa for siden:
Har nummervisning så det spørs hvem som ringer. Er det mamma, min mann eller annen familie, eller venner, sier jeg bare "hallo", er det ukjente sier jeg "hallo, det er Iset".
Toffskij sa for siden:
Nei. Vanskelig spørsmål.
Che sa for siden:
Jeg sier: "Hei, det er Bauche"
Når jeg ringer til noen, sier jeg:
"Ja hei du, det er Bauche som ringer" - eller om jeg vet hvem jeg snakker til:
"Hei Kåre, det er Bauche som ringer"
mannen synes jeg kommer med så mye løssnakk når jeg ringer til folk, men jeg synes jeg er svært hyggelig i telefonen jeg :knegg:
Da jeg var liten sa vi etternavnet vårt. Mamma gjør det fortsatt, så når jeg tar telefonen der sier jeg :Nilsen, du snakker med Bauche.
Benzo sa for siden:
"Hei, det er Benzo".
Hjemme sa foreldrene mine "ja, det er hos xxx" (etternavn).
Canisa sa for siden:
Jeg sier enten "Hei, det er Canisa" eller "Ja, det er Canisa" (samme om det er mobil eller hustelefonen). Hjemme hos mamma og pappa sier jeg bare etternavnet og hos svigersene sier jeg "hei, det er hos ....".
Jeg har jobbet flere sommerferier i sentralbord, så jeg "smiler" alltid med stemmen når jeg tar telefonen.:D
tiddelibom sa for siden:
Når jeg er hos foreldrene mine: Det er hos ***, du snakker med Tiddelibom
På hytta : Det er ******* (navnet på hytta), du snakker med Tiddelibom. Er den siste der snål?
Anda sa for siden:
Ja. Særlig etterfulgt av Tiddelibom.
Anda sa for siden:
Vi har ikke fasttelefon, så hjemme svarer jeg "Hei, det er Anda!" Bruker bare fornavnet. I barndomsheimen svarte vi alltid "Eriksen!".
Er forresten litt usikker når det er nye nummer, og jeg antar at det er jobbrelatert. Jeg har en jobb hvor det ikke alltid er like greit, taktisk eller korrekt å være helt kamerat, så jeg det hender jeg tar meg sammen og svarer mer formelt; "Ja, det er Anda Eriksen".
Er jeg lei av mannens telefon og ser at samme fyr har ringt flere ganger (f. eks nå når jeg er hjemme og mannen har glemt tlf hjemme), sier jeg gjerne "Andamannens telefon, det er kona!". Av en eller annen grunn blir en del litt satt ut av det. :p
livit sa for siden:
Hvis jeg er hjemme eller det er mobilen pleier jeg å si hallo det er livit...
Men hvis jeg er på jobb pleier jeg å si jobbavd før jeg sier navnet mitt..
Inagh sa for siden:
Jeg svarer som regel med "hei det er Inagh".
Ringer det på mobilen, og jeg ser det er gubben eller fattern som ringer, sier jeg som regel bare "hallo!"
Stompa sa for siden:
På fasttelefonen sier jeg vanligvis "Hallo, de e ho Stompa". På mobilen sier jeg for det meste bare "Hallooooo!" med glad stemme, for de ser jo hvem de har ringt ( :knegg: ) og jeg ser hvem som ringer.
Billa sa for siden:
Av en eller annen grunn så har jeg satt på et "ja" først. "Ja,hei det er Billa..." Hva det jaet gjør der aner jeg egentlig ikke :confused:
I jobben min tar jeg telefonen ofte, og lirer av meg en lang lekse med "Ja, (:dåne:) hei det er Apotek 1 Gåsa, du snakker med Billa Olsen".
Kan tukle seg litt til her hjemme når jeg glemmer at jeg ikke er på jobb for å si det sånn...
Manga sa for siden:
Hjemme sier jeg "Hei, det er Manga". Der har vi ikke nummerviser. Men, ringer det på mobilen og jeg kjenner den som ringer blir det som regel bare "Hallo" eller noe sånt. Før (hjemme hos foreldre) brukte jeg alltid etternavnet.
Tinka sa for siden:
Sier hei eller hallo alt etter hva som faller meg inn der og da, da vi ser nr til de som ringer både på privat tlf og mobilen.
Er det skjult nr er jeg ganske så avvisende.
Anuk sa for siden:
Jeg sier også "Ja, hei det er ....". Merkelig greie...
Huff, jeg liker IKKE når folk svarer med mitt navn! Spesielt ikke i jobbsammenheng eller andre folk jeg ikke kjenner så godt. Som du sier - jeg kommer helt ut av det.
Veronal sa for siden:
Hvis det er en intern oppringning eller en i telefonlisten på mobilen så sier jeg: Hei Katja/Truls/Rannveig/Olaug/Petter. (Ser hvem som ringer.) Eller så svarer jeg med etternavn på jobben og fornavn på mobilen. (Når jeg ringer så slår jeg til med Fornavn + Etternavn. :generøs: )
LilleLeo sa for siden:
Jeg sier som oftest "Hallo", men det hender også at jeg sier "Hei, det er LilleLeo", om jeg ikke kjenner nummeret.
Vanilja sa for siden:
Er det noen jeg kjenner, sier jeg som regel bare; Hei!:)
Er det ukjente sier jeg; Hei det er Vanilja.
Tøtto sa for siden:
Jeg har bare mobil og da sier jeg bare hei. Hvis det er ukjent nr. sier jeg "Hei det er ***".
Hvis jeg svarer på mannens tlf sier jeg også "Hei det er ***".
Nabbe sa for siden:
Når jeg ser nummeret, og det er noen jeg kjenner sier jeg bare "Hallo", "Hei" eller ett eller annet fjasegreie, og om det er muslimer, sier jeg "Salaam aleikum". Om det er skjult nummer, sier jeg "Hei det er Nabbe".
Bluen sa for siden:
Det hender det jeg gjør også - og da har jeg iblant fått et forklaringsbehov i etterkant. :fnise:
Vanligvis sier jeg "hallo, det er Elin". På mobilen, når jeg ser hvem som ringer, sier jeg som regel "hei, Marit" etc. På jobb sier jeg "det er Elin XXX".
Honda sa for siden:
Har bare mobil og de nr som er lagret kommer jo opp hvem det er ;) Så da sier jeg bare Hallo.
Om det er et nr jeg ikke har lagret sier jeg enten hallo eller etternavn.
Av og til så sier jeg bare "ka du vil" når mann ringer hehe.
Skilpadda sa for siden:
Jeg svarer stort sett med "Hei, det er [fornavn]", både hjemme og på jobb. På jobb svarer jeg forresten med "[Firma], det er [fullt navn]" hvis det er et ukjent eksternt nummer. På mobilen, der jeg har nummervisning, svarer jeg ofte bare "hei" hvis det er noen jeg kjenner.
liefje sa for siden:
Jeg sier bare "hallo", jeg.
Observatøren sa for siden:
Der har du meg.
På jobben til mannen er det en som sier:
"S** Arkitektkontor, god dag, det er ***". Det tar litt tid å si den remsen. :humre:
Sitron sa for siden:
Jeg sier hallo. Jeg regner med at folk vet at det er meg de ringer til.
Hønni sa for siden:
Hei, det er Hønni! :)
Maverick sa for siden:
Hvis jeg kjenner nr., er det som oftest "Hei (navnet)" Hvis jeg blir glad, kan jeg svare med "Hei og hopp" eller noe annet dumt, og hvis jeg ikke kjenner nr. svarer jeg med "Hei, det er alfaCharlie."
Agent Scully sa for siden:
Jeg sier "Hallo det er Kif". (Jeg bruker nicket, jeg har ingen venner IRL :nemlig:)
Tuneland sa for siden:
"Hallo det er Tuneland" sier jeg. Jeg sier det visst litt utydelig av og til, for jeg har fått kommentarer på hvorfor jeg sier hallo til meg selv - de tror jeg sier "Hallo Tuneland".:rolleyes:
Maverick sa for siden:
Egentlig kunne jeg faktisk ha svart med "alfaCharlie" i stedetfor mitt IRL-navn. De eneste i min omgangskrets som hadde stusset på det hadde vel vært eldre slektninger. :flau:
Milfrid sa for siden:
Jeg sier "hei, det er Valentina".
Når noen kun svarer "hallo?" blir jeg litt satt ut.
På hustelefonen, selvfølgelig. Og når jeg ringer folk jeg kjenner på mobilen, så blir jeg ikke satt ut om de sier hallo. Selv pleier jeg forresten å si "Hei" og så navnet til den som ringer, når noen jeg kjenner ringer meg. Som nå nettopp da mannen ringte. Eller nei, da sa jeg vel snarere "hallois elskling" :) .
Men et sånn litt skeptisk "hallo?" når jeg ringer til folk jeg ikke kjenner noe særlig godt, det blir jeg litt satt ut av.
Acsa sa for siden:
Jeg presenterer meg i hustelefonen og hvis det er et ukjent nummer på mobilen. Når det er et kjent nummer på mobilen (eller rettere sagt et navn) så føler jeg egentlig at vedkommende da har introdusert seg, derfor sier jeg bare "Hei!".
KristinS sa for siden:
"Ja?" om det er skjult nummer
"Hei, det er KristinS" eller "Hei på deg" om det er familie eller venner.
Hos svigers svarer vi med "Etternavn, værsegod".
Mamma svarer bare med "Ja?" uansett.
Pelen sa for siden:
Når jeg tenker meg om så sier jeg "Ja, det er Pelen" :D med et smil. Litt rart når jeg tenker meg om, men det er ikke noen som har kommentert det.
mehmet sa for siden:
Jeg har prøvd det, altså å svare med etternavn på jobben. Det føltes fullstendig kunstig. Er det bare en vanesak, Veronal?Forøvrig veksler jeg mellom:
"Hei, de e ho mehmet!"
"Hei, Hanna/Gro/Kåre!" (om det er venner som ringer)
"Hei!" (ja, det hender faktisk :flau:)
"Smilestemme" hører selvsagt med! Jeg hatt jobber der jeg snakket mye i telefon, og har alltid fått høre at jeg høres så hyggelig ut. Ihvertfall sier de som ikke har møtt meg det. :p
MokkMokk sa for siden:
Jeg ser alltid på nummeret før jeg tar telefonen (har kun mobil), og er nummeret kjent sier jeg "Ja, hallo?". Er det derimot ukjent, sier jeg "Hallo, det er MokkMokk?"
Ru sa for siden:
Da skulle du hørt meg for mange år siden:
"Velkommen til XXX XXX supporten, du snakker med Ru : pustpes:"
Vi prøvde å slenge på en "hva kan jeg hjelpe deg med" - men det gikk skeis.
Til vanlig sier jeg følgende:
Mobilen: "Hei, det er Ru", eller bare Hei, Hallo, Heisann whatever
Fasttelefonen: "Hei det er Ru" eller som over.
På jobb: "xxxx, du snakker med Ru". Bruker aldri etternavnet der, ikke i den faste jobben min i hvert fall.
gurgle sa for siden:
Hvis det er noen jeg kjenner godt sier jeg som regel bare "Hallo", "Hei du!", eller lignende. Er det noen jeg ikke kjenner (nummeret til), så sier jeg "Hei, det er gurgle".
Heiko sa for siden:
"Hei, de e ho Heidi :) "
tink sa for siden:
På mobil, dersom det er nære venner eller nær familie sier jeg bare "heia" eller noe liknende.
På hustelefonen svarer jeg stort sett alltid med navn, vi ser ikke alltid hvem som ringer. Og det er lettere å slå feil på hustelefon så det er greit å vite at en er kommet rett.
På jobb sier jeg "jobben" du snakker med tink. Og smiler - det merkes nemlig gjennom røret.
Når noen ringer feil, så prøver jeg fortsatt å være hyggelig og høflig. Det er mange som virker sur når jeg ringer feil, jeg er selvsagt høflig da også og beklager feiloppringingen.
Da jeg var liten sa vi "etternavn" værsågod. Helt til familien plutselig bestod av 2-3 ulike etternavn - da gikk vi over på fornavn hele gjengen.
Tar jeg sambo sin telefon, så sier jeg noe sånt som "Ja, det er sambo sin telefon, Tink her".
Angelique sa for siden:
Hei det er Angelique...sier jeg
Vanllig høflighet
Mobilen på jobb sier jeg....Hei det er Angelique XXXXXX ..firmanavnet
Mamma Rosa sa for siden:
Jeg sier "Hallo". :)
Mani sa for siden:
Mulig jeg er uhøflig, men jeg sier som oftest bare hallo. Dersom jeg venter en telefon eller ser at det er noen jeg gleder meg til å snakke med på telefonen presenterer jeg meg kanskje også.
Nessie sa for siden:
"Ja, det er Gunhild" sier jeg som regel ? Tror jeg.
Pebbles sa for siden:
"Hei, det er Zoë! :) "
Synes det er vanskelig med dem som ikke presenterer seg, det kan lett bli misforståelser.
En gang tok mora til venninna mi telefonen. Jeg trodde det var venninna mi, og heiv meg rett på sarkasmen ... Mora ble veldig forrvirra, og sur ...
Ordentlig flaut. :o
Gaia sa for siden:
På hustelefonen sier jeg "Hei det er Gaia" evt. "Hei" og navnet til personen som ringer. På mobilen sier jeg som oftest hei og navnet på den som ringer. På jobben presenterer jeg meg med etternavn.
Pebbles sa for siden:
Er det bare de du gleder deg til å snakke med som får æren av at du presenterer deg ...? :confused:
amor sa for siden:
"Hei det er amor"! :D
Nenne sa for siden:
Jeg svarer med fullt navn, men er vokst opp med etternavn, værsågod-varianten.
Storm sa for siden:
Jeg sier som regel jallo (forkortelse for ja hallo).
Left sa for siden:
"Hei, det er sjuggerpløm" sier jeg når jeg tar telefonen. Nei det gjør jeg ikke, for gjett hva? Sjuggerpløm er ikke navnet mitt :fnis: DET hadde dere ikke gjettet det!
Mani sa for siden:
Nei det høres jo merkelig ut, og egentlig er det ikke noe jeg har tenkt særlig over at jeg gjør heller. Til mitt forsvar får jeg vel også si at vi har en GOD del telefoner hit til huset som ikke har noe med meg og gjøre, jeg føler meg vel derfor til tider som en liten telefonsvarer og det blir jeg nok litt lei av i lengden.
Tror vel ikke det er så ofte jeg presenterer meg heller, men jeg vet at jeg har gjort det i situasjoner hvor jeg har visst at det var til meg og at det var en telefon jeg hadde sett frem til. Uhøflig, ja sikkert..
bina sa for siden:
Jeg bruker for det meste fullt navn, men også mange ganger bare fornavn. Og da sier jeg :"Ja, det er Bina." Ingen betoning, verken glad eller spørrende. Ja-et først er bare fordi jeg av erfaring vet at det første ordet ofte ikke blir hørt, så hvis jeg sier navnet med en gang så blir det borte for den som er i andre enden.
Jeg misliker å ringe til folk som bare svarer "Hallo?"
Line* sa for siden:
"Ja, Line?"
Les: " Dette er Line, hvem der?
Om det er nære kjente sier jeg ofte enten "Heisann" eller "Hallå!"
Susse sa for siden:
" Hei det er Susse " (som jeg jo slett ikke heter nei) Det samme sier mann og barn.
Som liten sa vi " væsgo det er hos Moe", det sier jeg ennå om jeg tar telefonen hjemme hos foreldrene mine. Jeg heter ikke Moe lenger og her i huset er det tre etternavn så fornavn er gret.
cora sa for siden:
"Hei, det er Cora" hvis det er ukjent nummer. Hvis det er kjente, sier jeg bare "Hei!"
Observatøren sa for siden:
Jeg har forresten lagt meg til en rar vane med å avslutte samtaler med "Hadem". Lurer på hvor det kommer fra. :gruble:
petra sa for siden:
Da sier jeg ; Hei det er "petra"! Eller; Hva er det nå da??:D
På jobben sier jeg: Firmaets navn + du snakker med Petra!
Før i tiden sa jeg også etternavnet + værsågod!!:D
Skytte sa for siden:
"Hallo/hei det er Skytte75".
Hjemme sier jeg vel bare hei, hallooooo eller ett eller annet når det er kjentfolk som ringer.
Line* sa for siden:
Og jeg har plutsellig begynt å si: " Hadet litt!"
Bare til kjente, da...:flau:
LilleRosin sa for siden:
Jeg sier
"Hei, det er LilleRosin".
Dersom vedkommende som ringer ikke presenterer seg, bruker jeg å avkreve navn før jeg eventuelt videreformidler. Jeg blir rett og slett sur når noen ringer uten å presentere seg.
Maverick sa for siden:
Jeg legger stort sett på med å si: "Nei, nå MÅ jeg legge på!" eller "Dooooooffeeeen! Neeeeeiiiiii!"
Martis sa for siden:
Jeg sier "Hei, det er Martis" på jobbtelefonen og på fasttelefonen som er uten nummervisning. Til kjente på mobilen sier jeg som oftest hei eller hallo
him sa for siden:
Ringer jeg på vegne av jobben presenterer jeg meg med fornavn + etternavn + firma. Dessverre jobber jeg i et firma med et langt navn, så jeg vurderer å kutte litt ned på det.
Ellers ringer folk meg stort sett på mobilen. Jeg ser som oftest hvem det er og da sier jeg bare "Hei, det er fornavn" eller "Hei"
Line* sa for siden:
Jeg sier fullt navn 60-100 ganger om dagen på jobben. :gal:
Jeg blir lei mitt eget navn. :nemlig:
Mira sa for siden:
Jeg sier hei eller hallo.
Tussa sa for siden:
"Hei, det er Tussa?" Med spørsmålstegn, for det er i eit spørrande tonefall. Er det litt rart skal tru?
Om det er nokon eg kjenne svært godt seie eg Hei! "Hvem ringer" er en fin ting. ;)
Enhjørning sa for siden:
Jeg sier oftest bare hallo, det henger igjen fra jeg bodde på Østlandet.
Vi har et samisk etternavn som må ha fortonet seg temmelig eksotisk i ei lita østlandsbygd, og det var så mange som tulleringte bare for å fnise av å høre oss si etternavnet vårt, så vi begynte med bare "Hallo".
Tulleringingen opphørte kanske kjapt etter det... :himle:
Men nå, når jeg har mobil og ser hvem som ringer, blir det gjerne "Halla bejb", "hallaiæææn" eller "hei, min elskede" om det er noen jeg kjenner.
Eria sa for siden:
Det kommer an på:
Venner: "Ja, det er meg"
Mannen: "Hei, tjukken"
Søster: "Hva vil du?"
Ukjent nummer: "Hei, det er Eria"
Skjult ID: "Jah?" (Vil ha muligheten til å lure meg unna om det er Norsk Gallup eller noe sånt)
På jobbtelefonen: "**** Blad, du snakker med Eria Peria."
Jeg er mye flinkere å presentere meg ordentlig når det er jeg som ringer.
Anda sa for siden:
:rofl:
annemede sa for siden:
Hei det er annemede sier jeg, til og med når mannen ringer. :svimehode:
pippimamma sa for siden:
Det spørs hva slags humør jeg er i. Som oftest sier jeg "hei, det er" også navnet mitt. :)
lil'c sa for siden:
Jeg sier som regel bare "Hallo?" eller "Hei Ola!" evnt. hvis det er fra mobilen til en jeg kjenner godt.
Jeg tenker ikke egentlig over det.
Når jeg var liten hadde jeg verdens lengste regle når jeg tok tlf. "Dal Olsen værsågod, hei det er lil'c." :dåne:
(Dal Olsen representert som mitt mellom- og etternavn altså, jeg heter ikke det.)
Bayone sa for siden:
Hvis det er noen jeg kjenner sier jeg bare hei eller hallo i en tone som viser at jeg vet hvem som ringer. Er det ukjent nr. sier jeg: "hei det er Karina" (som jeg faktisk heter :fnise: ) Når det er skjult nr. sier jeg bare: "jepp" for da er det som regel mamma, pappa, brodern eller mormor som ringer. Har fått noen paffe selgere eller intervjuere ja ;)
Beckett sa for siden:
Jeg også. Ukjent nummer besvares med et spørrende men ganske blidt "(Ja) hei, det er Arken?". Skjult nummer får et kjølig "Ja, hallo?".
amylin sa for siden:
Andre enden!
Neida, jeg sier som regel bare hei eller hallo, men det er fordi jeg har caller ID. Hvis det er ukjent nr. presenterer jeg meg, og hvis det er skjult ID, tar jeg den ikke.
Che sa for siden:
Du har sikkert gjort narr av noen en gang - og blitt fanget i spøken. Jeg og to venner gjør akkurat det samme. Vi sier "Hademmmmmm", men vet ikke hvorfor :sparke:
Gremli Skremli sa for siden:
Hvis det ringer et ukjent nummer sier jeg "Hallo?" med mistenksom stemme.
På jobben sier jeg "arbeidsromdetergremli"
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.