Hei! Er det noen som har søkt abortnemda om abort etter uke 12? Hvordan foregår en abort etter uke 12? Er det vanskelig å få innvilget søknad?
Jeg har blitt gravid med hormonspiral og oppdaget graviditeten sent, for sent... Mannen vil absolutt ikke ha flere barn og jeg selv vet ikke. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle stå midt oppi en sånn situasjon.
Det har endt med at jeg søker om å få abort, men er usikker på hvilke grunner de godkjenner, jeg har hatt mye bekkenplager i to av mine svangerskap og er redd det skal bli bare værre denne gangen. Er det god nok grunn? Har blitt anbefalt å ikke få flere barn, men så skulle alt gå galt nå... Noen som har vært gjennom det samme?
Jeg synes ikke det er en god grunn. :niks: Det er helt skrekkelig at noen kan tenke at de skal utføre inngrep så sent uten at det foreligger noe medisinsk.
Bekkenløsning med gangvansker har mange og kan ikke i seg selv være et argument, men du får det sikkert innvilget. :sur:
Jeg aner ikke, men skjønner det må være veldig vanskelig. Jeg vil ikke ha flere barn og hadde nok gått fullstendig i kjelleren om det var meg. Allikevel så er det å ta abort sent ikke en ting jeg hadde ønsket så det måtte ha vært veldig veldig krise for meg om jeg skulle ha søkt om noe sånt.
Den eneste jeg kjenner som har søkt abort via nemd, etter uke 12, fikk avslag. Hun tok avslaget veldig tungt, men i dag er hun sjeleglad hun måtte beholde barnet og kunne ikke tenke seg et liv uten.
Nå veit jeg ikke hvordan du har det, bolig, jobb, familiesituasjon etc.
Personlig, syns jeg det bør ligge svært alvorlige grunner bak en abort etter uke 12 - da bør det være fare for mors liv,så stor fare for mors helse at hun blir invalidisert av et svangerskap, eller fosteret bør ha så store skader at det enten ikke er levedyktig, eller vil få en svært dårlig livskvalitet, og funksjonshemmingene være uoverkommelige for familien som helhet.
Når det er sagt, du kan vise til bekkenplager, jeg tviler på at nemda vil si nei.
Etter uke 12 er det ikke selvbestemt abort lenger, og det må til nemdbehandling. Det kan innvilges sen abort dersom
Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når
a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;
b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;
c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 197-199, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 192-196 og § 199; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.
Så du og mannen din bør bestemme dere raskt om dere vil søke, kravene blir strengere for hver uke. Mitt personlige råd er også hva det gjør med dere og forholdet til barnet om (og det er mest sannsynlig dersom dere er "vanlige" folk) dere ikke får søknaden godkjent.
Lykke til, det er ikke noe morsom situasjon å havne i. :klemme:
HI: Skjønner at du er i en vanskelig situasjon, og håper du får snakket med noen som får hjulpet deg videre, uansett hvilket valg du lander på. Fastlegen er nok riktig sted å starte, men også Amathea og tilsvarende organisasjoner kan være gode samtalepartnere.
Meissa: Hvorfor denne personen skulle være et forumtroll kan jeg ikke forstå, det er et reelt dilemma som mange kvinner befinner seg i i løpet av livet. Og om akkurat denne personen skulle ha vært et forumtroll, så er det ganske mange andre som søker rundt på nettet etter svar på sine tilsvarende dilemma, som ikke fortjener å bli møtt med fordømmelse. Det er ingen prinsippielle grunner til at grensen for fri abort er satt ved 12 uker, jordmorforbundet og flere andre har visst diskutert om den kunne vært flyttet til uke 16. Fosteret er uansett ikke levedyktig.
Hvor langt har du kommet da? Kravene til hva som skal til øker fra uke til uke. din situasjon og helse teller, men det er klart at det skal mer til etterhvert som man nærmer seg 18 uker. Etter det skal det ikke være mulig på sosial indikasjon.
Ja, det er det sikkert, men denne personen har bare dette innlegget og det er litt rart å starte med et slikt dilemma. Det er vel gjerne nettopp dette forumtroll gjør, om jeg har skjønt det riktig. Jeg tror ikke det er så veldig usannsynlig i hvert fall. Vedkommende har uansett fått mange nyanserte og gode svar og jeg står fortsatt for det jeg mener og må også få være med å farge diskusjonen siden jeg er med her.
Jeg klarer uansett ikke å diskutere dette så jeg trekker meg like gjerne over til andre tråder som omhandler hyggeligere ting. :nemlig:
Takk for tilbakemeldinger så raskt!
Jeg har kommet til uke 13+3, og som sagt dette var så veldig uventet. Jeg har de siste to årene hatt en sykdom som har krevd to store operasjoner til nå, siste operasjon var for 3 uker siden. Jeg ser jeg har hatt symptomer som tilsier at jeg kunne vært gravid en god stund, jeg har hatt lite overskudd og vært en del kvalm, men har trodd at kroppen har reagert sånn grunnet min sykdom. Alt har jeg koblet til denne sykdommen min, men det skulle jeg ikke gjort.
Dette er det verste jeg har stått oppi noen gang, vi har 3 barn (som er store alle sammen) og som sagt er det samboer som er mest negativ til et barn til.
Jeg vet ikke, men om han hadde vært mere positiv så hadde ikke dette vært en sak engang, jeg ønsker innerst inne ikke å ta abort. Har snakket mye med han, og han sier sine meninge, men at han ikke vil presse meg, jeg føler jeg må ta hensyn til hans mening også, når jeg ikke er 100% sikker på hvor jeg står...
Jg syns det høres skummelt ut å ta abort om du ikke er sikker jeg.
Kan du ta en telefon til amathea? Kanskje det å snakke med noen der vil får det til å stå litt klarere for deg hva som føles rett.
Nå er det jo ikke sikkert søknaden går igjennom. Og jeg skjønner situasjonen er vanskelig.
Jeg håper dere får raskt svar, da du allerede er såpass langt på vei.
Jeg kjenner en som fikk innvilget senabort i uke 20, da var det på bakgrunn av alvorlig sykdom hos fosteret. Det var forenlig med liv, men med store skader og ukjent funksjonsnedsettelse.
Jeg tror du må tenke på hvordan du vil forholde deg til din mann viss du tar abort for å ta hensyn til hans følelser, mot egen overbevisning.
Jeg tror det er vanskeligere for en kvinne å leve med et abortvalg de angrer på om de har følt seg presset, enn det er for en mann som er litt "lunken" til å få en attpåklatt.
Jeg forstår at du har helse å ta hensyn til, og ønsker deg alt godt uansett hva du velger.
Ja, jeg synes også det er skummelt, og trist... Jeg elsker barn, har alltid gjort det, hadde aldri trodd at jeg skulle komme i denne situasjonen da vi alltid har hatt prevensjon...
Amathea har jeg faktisk vurdert å ringe, men jeg klarer ikke snakke om dette uten å gråte, men jeg kommer nok til å prøve. Vanskelig å bare holde hverdagen gående med barna/ungdommene mine, så lite som skal til før jeg kjenner tårene presse på, men har klart å skjule det for dem så langt...
:klemme:
Så lenge du innerst inne ikke vil, så tror jeg ikke du bør gjøre det - det er en ting at samboeren din ikke ønsker det, men det er jo veldig "Point of no Return" det der, så det kan være det vil være vanskelig å forholde deg til det?
Hvis du skulle få godkjent søknaden din nå så må du føde normalt. Mulig du er klar over det, men det kan være greit å huske hvis du ikke er helt sikker på hva du vil selv.
For en tøff situasjon å være i, jeg håper du får noen å snakke med uansett hva utfallet blir.
Uansett hva dere bestemmer dere for å gjøre så er mitt forslag at mannen din steriliserer seg siden det er han som absolutt ikke vil ha flere barn. Da slipper dere i verste fall komme i denne situasjonen en gang til.
Jeg har vært med gjennom denne prosessen en par ganger og det er ikke bare "uvanlige" folk som kan komme i en situasjon der det ikke er greit å få et barn for deres eller de barna man allerede har sin skyld.
Jeg synes det er opptil en hver og vurdere hva som er værst eller best for en selv.
Opptil utgangen av uke 18. har jeg ikke opplevd at noen har fått avslag. Nevnda er tre personer, du blir spurt hvorfor du ønsker abort og du får svar relativt fort. Man møter opp på sykehuset og får noen piller som stanser foster utviklingen. Om man kaster opp eller fremprovoserer brekkninger må man ha ny (jeg husker ikke helt tidsrummet men det er et par timer). Innen tre dager (igjen husker jeg ikke helt nøysktig) møter man på sykehuset der man får satt igang prosessen med stikkpiller vaginalt.
Man gjennomgår en fødsel med åpning og pressefase , men det er ikke helt det samme som en ordinær fødsel, men samme prosess. Man kommer seg også relativt mye raskere og blir stort sett skrevet ut samme dag. Man får akkurat så mye smertestillende man ønsker, men ikke type epidural ol. Jeg har opplevd at kvinnen har fått blodtrykksfall og stor blødning og måtte til akutt utskrapning, men dette var en kvinne som av andre helsemessige årsaker var i svært dårlig fysisk forfatning.
Det kan være at man ønsker å ha barnet hos seg enstund etterpå, men det avhenger vel noe av omstendighetene rundt.
De jeg har fulgt i denne prosessen har opplevd det som svært tungt , men har hatt stor hjelp av pesonalet ved sykehuset som virkelig ikke har noe moralistisk piss å komme med. Fosteret blir gravlagdt sammen med andre fortidlig fødte. I Oslo ved Ullevold skjer det 2 ganger i året og man velger selv om man ønsker å delta. Ingen der dømmer eller vet noe om omstendighetene for akkurat hvorfor din graviditet endte for tidlig. Man kan få samtaler med sykehussosionomen og eller prest i under og etter prosessen. I de tilfellene jeg har vært med må jeg indrømme at jeg har fått stor respekt for disse foreldrene. Det har ikke vært uten smerte og sorg, av og til er det det et valget man tar av kjærlighet og omsorg for barnet(a) sitt.
Er du ikke sikker snakk med så mange fagfolk du kan, og ikke minst hverandre. Det er ikke umulig at det kan finnes løsninger som gjør at dere kan beholde barnet, men fins det ingen løsning kommer du ikke til å møte fordømmelse på sykehuset.
Om du velger å beholde dette svangerskapet så sørg for å få oppfølging i forhold til den vonde starten det er en stor påkjenning å ha det slik som du har det nå.
Lykke til uansett hva du velger, håper jeg det går bra med dere og at du finner ut av hva som er riktig for dere. :klem:
Huff, jeg synes ikke en slik tråd er egnet for å komme med egne betraktninger ang. det trådstarter vurderer å gjøre. Det kommer helt klart frem i hovedinnlegget at dette er en rådvill situasjon som er tøff, og man trenger ikke å gi en tilleggsbelastning.
Til trådstarter:
Selv om du ikke greier å snakke om dette uten å gråte anbefaler jeg deg å oppsøke Amathea. De er virkelig proffe på dette, og møter deg i den situasjonen du er og er veldig fine samtalepartnere når du skal veie for og i mot senabort.
Jeg håper du faller på en avgjørelse som er fornuftig for deg ut fra situasjonen din :klem:
Jeg kommer alltid til å komme med egne betrakninger når det gjelder abort, og jeg verken håner eller dømmer hi, jeg bare sterkt fraråder henne å gjennomføre det.
Jeg mener det er upassende i en slik tråd, og mener man heler kan diskutere slik dersom det blir gitt rom for det fra trådstarter eller i en tråd der man diskuterer slikt på generell basis.
Eg meiner det må vere rom for å fraråde ein person å ta seinabort dersom det kjem fram at personen som spør om råd er usikker. Spesielt sidan det faktisk vil vere snakk om å føde barnet, ikkje utskrapning i narkose. Dette vil vere ei enorm psykisk påkjenning for dei som er sikre på valget og endå verre for ein som er usikker.
Eg har hormonspiral og er fast bestemt på at eg har fått dei barna eg skal ha. Dersom eg hadde blitt gravid no hadde eg nok vurdert å ta abort. Men seinabort hadde eg ikkje klart. Så eg vil råde trådstarter til å tenke seg veldig godt om og ikkje gjennomføre det dersom ho er i tvil.
Bekkenløsning med gangvansker er en ting, noe helt annet er om man risikerer invalidiserende bekkenløsning for resten av livet og man kan ende opp i rullestol med kroniske smerter og alt det medfører ettersom årene går.
Det er helt sikkert en god grunn til at HI er frarådet flere barn.
Du bør snakke med legen din som kjenner deg og din helse.
Jeg synes det er veldig greit å bistå med informasjon, slik som Simone gjorde f.eks.
Men jeg synes det er pussig å råde noe direkte i et valg som er såpass personlig. "Hei fremmede menneske som jeg ikke aner noe om, jeg synes du skal velge dette alternativet fremfor det andre i dette svært vanskelige spørsmålet som har store konsekvenser for livet ditt."
Lykke til med beslutningen. :klemme: Jeg er vokst opp med en mor med invalidiserende bekkenløsning, hun ble gravid selv om min far hadde sterilisert seg og ble rådet til abort av legen. Hennes handicap påvirket barndommen vår mye, og jeg skjønner godt at dette er noe å tenke på.
Jeg synes du skal overse alle som prøver å overtale deg til det ene eller det andre, snakke med legen og gjøre det som er det beste for deg og familien din. Lykke, lykke til. :klemme:
Grunnen til at noen har rådet er vel delvis at hun framstår som usikker, og at belastningen, angeren og sorga etterpå kan bli meget tung. Jeg råder deg til å snakke med legen din raskest mulig, og få sortert tanker med legen og amathea.
Men jeg diskuterer ikke abort generelt, jeg sier at jeg håper hun ikke gjennomfører det. Og kommentaren om at å gi råd og fraråde fremmede mennesker å gjøre noe er merkelig, må jeg bare le av. peker på hvor vi er
Vet du hva...jeg synes du skal lytte til det du selv sier her... Du selv ønsker ikke innerst inne å ta abort. Da skal du tenke gjennom dette virkelig nøye.
Jeg er helt enig med deg i at du skal høre på din manns meninger, og du skal vurdere situasjonen ut fra begges meninger, men du må aldeles ikke ta hensyn til hans mening. Du skal lytte til deg selv her, og når du sier at han ikke vil presse deg, så tenker jeg at han nok er klar over at dette kan ende med ett barn til, og at det er ok, sånn innerst inne.
Jeg sitter inne med endel jeg har lyst til å skrive, men velger å la vær siden dette er i åpent forum. Men tenk deg godt om. Å ta abort er en veldig stor påkjenning, og begår man en abort uten å egentlig være sikker på at det er det man ønsker, så blir påkjenningen ekstra stor.
Det er mange i den situasjonen som angrer bittert.
Hei igjen! Jeg vil igjen si takk for alle fine tilbakemeldinger. Gode ord og råd hjelper i en mørk situasjon, selv om det er fra fremmede :) Jeg vil også si at dette med søknad om abort etter uke 12 ikke ble noe av, klarte det rett og slett ikke. Hvordan vi tar fatt på ferden videre får vi finne ut mens vi går den...
Lykke til! Jeg vet hva det vil si å ikke bli glad for en sent oppdaget graviditet. Det er tøffe tak. Det tar lang tid å venne seg til tanken og det kan være styrete å jobbe seg rundt de praktiske hindringene. Kanskje er du ikke helt på plass i hodet før det nærmer seg engang, men det er veldig sjelden man hører om noen som angrer på et barn. Men lykke til! Min tasser rundt her nå og er absolutt verdt den ekstra innsatsen. Jeg håper du får den samme opplevelsen.
Godt å se at du tok en avgjørelse nå. :klemme: Vi fikk selv en svært uplanlagt nr. 4 og jeg kjenner så alt for godt den desperate fortvilelsen, blandet med hormoner, tårer, sinne og laaaangt inne et ønske om å gjennomføre svangerskapet. Det er beintøft!
Få med deg mannen din til jordmor/lege eller andre du stoler på og som kjenner dere, det kan være gull verdt for å få verden litt i vater nå når sjokket snart legger seg litt.
Bare send meg en pm om du føler for det. :klemme:
Til slutt vil jeg si at valget vårt om å få minstemann er det viktigste og riktigste vi har gjort i våre 20 år sammen.
Så godt at du har tatt en avgjørelse. Det letter nok mange kilo fra dine skuldre :klemme:
Veien fremover blir nok veldig, veldig bra skal du se. Snart har både du og mannen din blitt vant til tanken, og når nurket kommer så vil dere ikke forstå at dere vurderte en annen løsning en gang.
Ønsker dere masse lykke til og håper det blir en berikelse for dere når sjokket har lagt seg og dere får litt tid på dere. Krysser fingrene for ok svangerskap med lite plager.
Ellers så får du ha velkommen hit! Dette er en fin plass for både skravling og ikke minst om man føler for å lufte seg litt.
-Trevor-R.jpg)
