Jeg ser at det helt klart er med på å få ned kostnadene ved bursdagene. Både for foreldrene til bursdagsbarnet og gjestene.
Og i tillegg så er det jo veldig inkluderende.
Men dette vil vel bare fungere i noen år? Etterhvert som barna blir eldre så må vel bursdagsbarnet selv få velge om det ønsker så stor feiring?
Jeg synes ikke dette er noen god løsning. Jeg mener barna har mye glede av å få invitere til egen feiring, få gaver og kjøpe gaver til andre, så at FAU skal lage en så streng norm for hva som er godkjent feiring, synes jeg er feil.
Nå ser det ut til at denne skolen har strevd med lite inkluderende bursdagsfeiringer. Det er ikke tilfelle hos oss, så her er det i hvert fall ikke behov for å lage så mange regler.
Eg kunne ikkje tenkt meg denne løysinga. Om det er så at skulen sliter med lite inkluderande bursdagsfeiringa, bør foreldre gå litt i seg sjølv i staden. I artikkelen seier faren at ein 6-7 åring ikkje klarar å sjå konsekvensane av å utelata nokon, men det er tross alt foreldra som legg føringa her.
Jeg får intrykk av at dette er basert på gode internsjoner, men jeg synes det legger litt for mye føringer og tar litt for lite hensyn til hva som passer den enkelte elev og familie.
Det var en far som hadde kommentert i kommentarfeltet nederst at dette var en ordning som ikke passet så bra for hans sønn som ikke taklet store forsamlnger svært godt, og reagerer med å trekke seg unna og gjemme seg. Derfor passer det best for hans sønn å få lov å ha en liten bursdag med max 10 stykker som han kjenner godt, slik at han likevel kan føle seg spesiell og være midtpunktet uten å bli hemmet av sin sjenerthet og mistilpasshet i store forsamlinger. (Gjengitt fritt etter hukommelsen).
Jeg synes denne faren har et godt poeng for såvidt. I utgangspunktet er dette en god ordning som inkluderer alle og sørger for at alle barna blir husket på og ikke føler seg utelatt, MEN det er da en litt dårligere ordning for de som har det sånn som sønnen til denne faren. Jeg husker godt at jeg hadde det litt sånn da jeg var liten også, men overhodet ikke så sterkt som det hans far beskrev. Jeg kjenner det er litt dumt at denne sønnen og hans like på en måte blir "de nye ekskluderte" så måte.
Og så tenker jeg på det at man har en sånn "samlebursdag" hvor alle som har bursdag den måneden skal feires på en gang, samtidig som man jo blir "nektet" å ha egen bursdagsfeiring i tillegg. Man blir altså litt "frarøvet" det faktum at det er en egen helt spesielle dag, noe som jo er viktig for barn i barneskolealder.
Ut fra et inkluderingsperspektiv, og øknomisk perspektiv, er ordningen kjempebra, men det er altså mange andre ting som også taler mot at dette er en litt sånn passe heldig ordning. Vanskelig å være kategorisk for eller imot kjenner jeg.
Jeg er usikker. Jeg syns gaveideen var super. Jeg syns det er helt tullete å skulle kjøpe femti gaver til femti kroner hver gjennom året. Utrolig mye ræl, og en ordentlig gave er bedre.
Men feiringen er jo en type feiring som ikke ville passe alle. Feks de som blir mobbet eller plaget av noen må det være vanskelig å måtte feire dagen med de som er mobbere? Eller som skissert av en far, de som ikke liker store sammenkomster.
Jeg kan ikke tro noe annet enn at folk vil ha små, private bursdagsselskaper i tillegg til dette. Hvor de dropper å ta hensyn til inkludering. Dette har jeg liten tro på. (Min yngste ville elsket dette, mens min eldste ville hatet det og trolig nektet å delta.)
Jeg skjønner at intensjonen er god, men er veldig glad det ikke er "forbudt" å feire etter eget ønske her. Både fordi det for enkelte blir for stor forsamling, fordi det blir upersonlig. Med én gave blir det ikke så stir forskjell på egen og andres bursdag heller. Min sønn, som ikke har familie her får ett selskap, og det er klassebursdag. Utrolig kjipt om han ikke skulle få lov til å ha en eneste privat fest. Jeg tror dette er noe som etterhvert vil skli ut og at folk har selskap ved siden av i tillegg. Og da forsvinner mye av hensikten.
Det tror jeg også. Så kan man jo spekulere på om det offentlig organiserte fellesselskapet gjør det særlig mye bedre for de ekskluderte å bli ekskludert fra det "egentlige" bursdagsselskapet.
Man kan jo ikke nekte folk å ha private selskaper hjemme hos seg selv. Det er jo helt umulig at skolen skal kunne nekte folk det - for ikke å snakke om å håndheve et slikt forbud.
Og hvorfor deles det opp i gutter og jenter? Jeg forstår at det er "vanlig", men jeg synes ikke det oppfordrer til gode vennskap på tvers av kjønn når man gjør det sånn.
Og hvor interessant er det når man skal delta i en haug bursdager som er akkurat de samme, med masse folk (upersonlige) og der bursdagsbarnet nødvendigvis ikke har noe forhold til de fleste som er der.
Blir litt sånn "kommunistbursdag" over det hele også. Ingen skal heller få lov til å ha det bedre på bursdagen sin enn andre. Hvor interessant er bursdager når du alltid skal feire den sammen med andre (der den andre kanskje er "mer populær" på skolen?), det er samme stedet som alle de andre osv....
Når det gjelder ekskludering og priser på gaver sitter jeg med inntrykket av at de fleste skoler der vel allerede sier at f.eks. alle av samme kjønn i klassen skal bes, og at det f.eks. er 50 eller 100 kr som maks.
Når man her snakker om at at man unngår å ha 50 bursdager, så lurer jeg på om det er spesielt vanlig så mange steder at hele trinnet skal bes? Hvis man har forventninger til at når en unge har bursdag, så skal alle på skolen på samme trinn måttes bes for å unngå ekskludering, så går jo det hele litt vel langt...
Tja, jeg hadde nok likt en sånn ordning. Regner med de fleste har bursdagsopplegg i tillegg på selve dagen. Da ikke med barn fra klassen, men med familie og andre venner/naboer.
God tanke, fine intensjoner, men jeg vil tro at det istedenfor å forebygge ekskludering vil legitimere å ha bursdagsselskaper for de man vil i tillegg. Med mindre dette er en helt uvanlig idealistisk foreldregruppe.
Men spleising på en stor ting istedenfor bøtter med ræl støtter jeg.
Gode intensjoner? Tja. Jeg synes det blir naivt og meningsløst. Vi kan ikke kontrollere alt. Det nytter ikke å tvinge bursdagsfeiringen inn i faste former for å unngå såre følelser. Som både Toffen og Skilpadda sier så vil folk omgå det ved å ha en bursdag nr 2 i tillegg. Skal man gjøre noe med ekskludering tror jeg mer på å ta det opp gjentatte ganger med foreldre. Lærer må presisere det på foreldremøter. Foreldre må sammen bli enige om at ingen skal ekskluderes.
Vi hadde en episode på skolen til gutten min nylig, hvor bursdagsbarnet håndplukket gjestene sine. Dette reagerte foreldre i klassen på, og det ble tatt opp med foreldrene til jenta. Klar beskjed om at deres barn ikke deltok i en bursdag hvor enkelte ble holdt utenfor. Det funket som bare juling.
Jeg synes det er et godt tiltak med tanke på ekskludering. Det er naivt å tro at noen ikke blir såret av å bli utelatt fra et bursdagsselskap eller å overlate ansvaret med å be gjester til en 8-åring. Jeg synes det er foreldrenes ansvar å lære barna opp i å inkludere alle. Det betyr ikke nødvendigvis alle på et trinn, men alle jentene eller alle guttene i klassen synes jeg bør bli bedt når de er så små. Klart jeg skjønner at noen vil ha små bursdagsfeiringer og vil føle det påtvunget, men både som mor til en som ble ekskludert og som lærer som ser mange som blir ekskludert, mener jeg at bursdagsfeiringer hvor alle er inkludert er flotte greier.
Hvis dette funker, så hvorfor ikke? Hvis ekskludering og mobbing ikke var et reelt problem, så ville jo ikke behovet for slike løsninger dukke opp.
Det er sikkert ikke påtvunget å gjøre det slik (FAU kan jo strengt tatt ikke tving noen), og det vil sikkert være mulig å gjennomføre bursdager med bare utvalgte venner i stedet for. Da får man heller stå for den løsningen hvis det kommer spørsmål, og eventuelt understreke bakgrunnen for valget. Den bursdagsformen blir vel uansett ikke normen på denne skolen, vil jeg tro.
Først når jeg så artikkelen i Aftenposten forstod jeg at dette var snakk om en baseskole, og det gir litt andre utfordringer enn for vanlige skoler. Man har altså 50 elever som egentlig alle er i samme klasse og mikser hvem som har undervisning sammen i baser.
Sett ut i fra det er det kanskje litt mer forståelig at man velger å ha en annen løsning, uten at det ellers er sagt at man må be både gutter og jenter. På noen av trinnene på skolen kan det vel også være mer enn 50 elever.
Likevel tror jeg raskt da dette uansett fører til at mange vil ha et selskap i tillegg der bare noen inviteres.
Vi gjør det faktisk mer eller mindre slik i år, til jenta mi som fyller 8. Søndag skal hun og en venninne ha felles selskap, vi har leid gymsalen på skolen, og invitert hele trinnet. Jeg har oppfordret (på fb-siden til foreldrene på trinnet) til å gå sammen med venner og spleise på gave, siden de er over 50 elever på trinnet, og 50 gaver er unødvendig mye. Altså ikke at absolutt alle skal gå sammen om en eneste gave, men at i det minste noen kan gå sammen. Det er slik det passet for oss å gjøre det i år. Jeg er veldig glad for at det ikke er en regel om at alle skal gjøre det slik. Av flere grunner.
Det er hyggelig å bli invitert i selskap, og trist å aldri bli invitert. Men slik praksisen er nå på de fleste skoler, blir alle invitert til noen. Hvis alle skal inviteres til alle vil det hos oss bli gjennomsnittlig ett bursdagsselskap i uka ... Selvsagt kan noen slå sammen, men svært mange vil det bli uansett. Det kan gjøre barna blaserte, det går inflasjon i feiringene og det er ikke lenger noe spesielt med bursdag når alle selskapene er mer eller mindre like. I verste fall kan det føre til at mange ikke gidder å gå, når det ikke er til de mest populære personene. Og noe som kanskje er enda tristere enn aldri å bli invitert i bursdag, er når ingen gidder å komme i ens eget selskap. Noe av det som er gøy er jo de ulike feiringene, små selskap, store selskap, noen ute, noen inne, noen hjemme, noen rene gutte- eller jenteselskap, noen blandet etc. og at det ikke er så ofte.
Også har du selvsagt de barna som ikke liker så store forsamlinger, eller som har plageånder som de er redde for å være i selskap sammen med. Jeg hadde ikke likt en slik feiring da jeg var lita. Da hadde jeg foretrukket å ikke ha selskap i det hele tatt.
Generelt synes jeg det er alt for mye regler, og alt for liten tillit til folks sunne fornuft. Og jo flere regler det blir, jo mindre blir folk vant til å bruke den sunne fornuften sin og tenke selv, og jo mindre trenger man å forklare for barna. Barna slipper å ta stilling til at folk er forskjellige og at ikke alle er like priviligerte. Klart det er sårt å være den som ikke har råd til det andre har råd til, men samtidig mener jeg at løsningen ikke er å prøve å dekke over dette. Jeg mener at barna heller bør lære å akseptere at ikke alle har like mye. At det viktigste ikke er hvor fint og flott og dyrt ting er, men at de lærer å sette pris på og være takknemlige for alle gaver de får, uansett pris. Det at noen har råd til å betale masse for opplevelsesbursdag utelukker ikke at man lærer barna å også sette pris på de mindre avanserte feiringene. Hvis barna begynner å klage over at noen selskaper er kjipe bør de få seg en liten oppvekker, og lære litt om hva som er viktig i livet. Det å bli invitert hjem til noen i selskap skal man lære seg å sette pris på, uansett hvilket nivå det ligger på.
Også er det rett og slett ikke alltid pengene det kommer an på. Det ser man også i de voksnes verden. Det trenger for eksempel ikke være de mest påkostede bryllupene som er de hyggeligste. Det kommer helt an på stemningen, sammensetning av personer og helt andre ting. Det trenger ikke alltid være de dyreste gavene som er de som blir satt mest pris på. Dette får heller ikke barna erfare, hvis alt skal være likt hele tiden.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.