Dere som har flere barn, hva gjør dere med utstyr?
Jag har alltid kjøpt ganske mye nytt til mine (det er 16,5 års aldersforskjell på dem så derfor ikke så aktuelt at de arver av hverandre) og så har jeg gitt bort når det er blitt for lite. den eneste gangen jeg har solgt noe, var når jeg hadde et dusin nesten helt ubrukte kjoler i skapet etter pøbelprinsessen en sommer - resultat av mye gaver og lite bruksmuligheter for alle kjolene. da solgte jeg unna her på FP.
Her på FP selges og kjøpes det, og jeg ser at folk selger unna utstyr selv om de har yngre barn. I min omgangskrets har jeg to små barn som det er fire års forskjell på, og der sparer mammaen på noe utsyr, mens hun selger unna andre ting som teoretisk kunne gått i arv, hvis hun haddel lagret det. Hennes grunn er at hun liker å handle til barna og får mindre dårlig samvttighet når hun selger unna litt. Hva gjør du? Og hvorfor?
Det etter gutten min gir jeg for det aller meste vekk.
Jeg solgte noe etter mellomjenta før nr tre var et faktum, og etter at hun kom sparer jeg det som vil passe henne, hun har helt andre farger, og selger eller gir vekk det som er i feile farger. Jeg gidder ikke selge så mye her på fp lenger, for det blir ikke solgt! Så mye stress å ta bilder osv, så jeg gir det heller til Fretex, venner, eller det som er tilgjengelig. Deilig å få det ut av huset.
Jeg har to døtre med to års mellomrom og fire dager mellom bursdagene, så vi har stort sett kunnet flytte klærne direkte fra det ene skapet til det andre. Veldig kjekt. Etterpå arver den to år yngre kusinen det, så her er det bra ressursutnytting. Jeg har vel ikke solgt noe barnetøy i det hele tatt, tror jeg. Det eneste problemet med «systemet» er at lillesøster oftest har veldig mye mer klær enn storesøster, siden vi alltids kjøper noe nytt til henne innimellom også.
Yngste arver eldste ja. Kvitter oss ikke med utstyr før minsten har vokst fra det.
Av og til må det nytt til til yngste siden det vi har arvet til eldste er utbrukt.
Det er syv år mellom mine og yngste arver alt etter eldste. Så arves det videre til minstekusine og andre små. Det eneste jeg kjøper nytt helt konsekvent er skotøy. Greit nok at det er gøy å kjøpe nytt, men jeg ville følt meg sløsete og overforbrukersk om jeg skulle kjøpt alt nytt bare fordi det er gøy. Noe nytt får selvsagt yngstejenta også, men det meste fra syv år tilbake er fullt brukelig og i vinter lekte hun hver dag i en 9 år gammel Reima-dress.
Våre jenter har vært heldige og arvet det meste de har trengt. Det som ikke har blitt utslitt, har blitt gitt videre, bortsett fra noen babyplagg som jeg har tatt vare på.
Jeg synes alle skal ta ansvar for sitt forbruk, så jeg kjøper ikke dette argumentet. Jeg synes også det er mye fint som jeg kunne tenke meg å handle til barna (og meg selv for den del), men jeg prøver så godt jeg kan å la være fordi jeg ikke vil bidra til overforbruk.
Det er 2 år mellom guttene, så her arves det meste. Alt fra sprinkelseng, bilsete, klær og sko som er lite brukt. Sånn sett er det helt genialt å ha to tette av samme kjønn. :jupp:
Jeg ser at mindre og mindre klær kan arves etter hvert som storebror vokser til, han bruker klærne lenger og sliter de mye mer.
Jeg kan også signere Toffskij på at lillebror har mye mer klær enn storebror. :knegg:
Yngre arver eldre hos oss. Jeg kjøper ikke så mye brukt, og jeg selger ekstremt sjelden. Jeg gir bort en del, og det jeg ikke får gitt bort setter jeg i "gjenbruks-kontaineren" på fyllinga. Jeg satte en barnesykkel og en barnevogn der en gang, og før jeg hadde kommet meg fra fyllinga hadde noen hentet det. Fin gjenbruk. Det som jeg ikke ville latt mine egne barn bruke kaster jeg.
Mest av alt trenger jeg kanskje å bli flinkere til å ikke ta vare på alt mulig...
Etter at pøbelprinsessen begynte i korps har vi blitt veldig flinke til å levere til loppemarkedet. Vi har donert en masse sportsutstyr og sykler, leker og klær - det er superdeilig å bli kvitt alt som hoper seg opp overalt. (:gaah:)
Jeg har solgt unna og arvet bort en god del, selv om vi hadde ønske om ett barn til. Det blir knapt fire år mellom dem og vi har flyttet og hatt dårlig lagringsplass. Større ting som bilsete og vognbag solgte vi fordi de tok plass, og har kjøpt nytt-brukt til cirka samme pris som det vi kvittet oss med etter nummer en. Det går jo mye opp i opp forbruksmessig, bare sparer oss lagringen.
Nå blir nummer to samme kjønn og født på cirka samme årstid, så jeg ser jo for meg at det blir mye fra storesøster. Skjønt hun har så mye klær at om nummer to får så mye som et klesplagg nytt så må noe ut. Barneklær er en av mine helt klare forbrukssynder, mens vi kjøper det meste av utstyr brukt.
Her arver lillesøster av storesøster, ei stund til i alle fall. No bruker dei snart same størrelse, og smaken held på å bli heilt forskjellig, så eg må kjøpa meir og meir til lillesøster også.
Dei kleda som er ok etter at ho er ferdig med dei, vert arva av litt forskjellige. Sjelden eg leverer til Fretex, då eg som regel får gitt det bort.
I utgangspunktet ville jeg gjerne ha brukt ting til flere av ungene, men jeg kløna det skikkelig til her da jeg fikk for mange år mellom eldste og mellomste, og så er de i tillegg helt omvendt i fasongen og ikke minst jente og gutt. Han liker riktignok rosa, men å spare på kjoler i 10 år er også uaktuelt kjenner jeg.
De to yngste her bruker jo nesten samme str også, så de deler på det meste. Men jenta som er yngst bruker en str større enn guttungen, så jeg har rett og slett gitt opp å prøve å tenke smart på arvefronten.
De får bruke det jeg finner, og som passer, så akkurat nå har guttungen blå regnjakke og rosa regnbukse, mens jentungen har omvendt. :knegg:
Og alt som nå er for smått- bla en hel ikeapose med ullundertøy som er lite brukt hadde jeg tenkt til å selge, men jeg kommer meg visst aldri i gang med å få oversikten.
Jeg har 4 år i mellom og det er jente og gutt, så det er ikke mye som arves. Men det som kan arves, det tar jeg vare på (overtrekksdresser, nøytralt ullundertøy, slike ting)
Jeg kjøper det meste nytt, men vi arver gjerne. Men vi har ingen vi arver noe særlig fra, så derfor kjøper vi det meste.
Vi har nevøer og nieser som tar over det som fortsatt har litt levetid igjen. Vi hadde masse utstyr igjen etter minstemann som vi sikkert kunne ha solgt, men de som fikk det etter oss satte så utrolig pris på det de fikk, så det er mye verdt for oss, mer enn de skarve hundrelappene vi kunne ha fått for det. Vogna er nå i bruk til baby nummer tre.
Så jeg selger ingenting, kjøper det meste selv, men jeg har aldri vært av typen som kjøper 20 par sko, 4 barnevogner og masse utstyr til ungene. De får det de har bruk for til en nøktern standard. (Selvfølgelig har de
mer enn nok sånn egentlig, men ingen vill overflod sett i forhold til hva mange andre kjøper)
Vi er heldige og har arvet en del tøy til både eldste og yngste. Siden jeg har en av hvert kjønn er det ikke alt som kan arves. Jeg prøver å kjøpe nøytralt yttertøy, men ellers er det mye som er veldig kjønnsdelt. Barneutstyr har jeg stort sett spart på, det samme med ski og skøyter.
Jeg gir bort så godt som alt av tøy til venner som har barn i passende alder. Det samme gjelder utstyr. Jeg kjøper mye brukt av både klær og utstyr, og syns det er en strålende ordning. I vår forrige barnehage fikk en av førskoleguttene ny sykkel, og ga bort sin gamle. Mottaker av den gamle sykkelen ga også bort sin gamle, og det endte opp med fem barn med "nye" sykler. Herlig!
Sparer på alt av utstyr, alle tre barna går gjennom samme vogn, seng, vippestol, the works. Med unntak av bilstoler. Selger unna jentetøyet etter eldste, dvs. det som er brukbart. Ev. gis det bort. Denne gangen har vi så å si nesten ikke kjøpt noenting, dvs minsten har fått nye gulpekluter og helseteppe. Heldiggrisen. :knegg: Jeg kjøper ikke nytt hvis det jeg har funker.
Det er bare ett års forskjell på mine to yngste,og hun yngste bruker en størrelse større en søsteren,så her kan de ikke arve av hverandre. Jeg tenkte å prøve markedsplassen her inne når jeg går gjennom klær neste gang,siden jeg ikke har noen som kan arve.
Det er 6 år mellom gutta mine, og mye blir "gammelt" på den tiden, n\men beholder noe da.
Ellers gir jeg bort mye, og selger det som er mest verdt. Eks dyrt og ordentlig yttertøy og noe "merkeklær".
Jeg synes det er veldig hyggelig å gi bort også, jeg vet det blir brukt.
Lillebror arver etter storebror og hans tvillingsøster som er 5 cm kortere arver noe av ham, sånn som feks allværstøy. Vi arver litt tøy til gutta,men kjenner ingen som har eldre jenter vi kan arve fra. Det gjør at hun får mye nytt og det hender broren synes det blir litt urettferdig. Får se om vi ikke får utvide vennekretsen litt. :-)
Her arves det som kan arves, men større ting som vi ikke har hatt plass til å oppbevare om bilseter/barnevogner har jeg solgt pga plassmangel. Kjøper gjerne brukt når vi trenger om vi får tak i.
Vi har to døtre med 18 mnd mellomrom, så det meste arves. Men jag har alikevel hatt behov for å solgt unna kjoler som hoper seg opp, feilkjøp og gaver.
Jeg selger noe etter yngste, har gitt litt sportsutstyr til korpset, noem kjoler til en to år gammel kusine, kaster noe basic bomull og ull tøy. Synes jeg har god kontroll og orden på klær og andre ting. Vi har liten lagringsplass og ingen garasje, så orden er påtvunget.
Jeg synes resirk er viktig, gir heller bort enn å kaste. Finn.no er suveren når noe skal gis bort.
Lillebror arver storebror. Ihvertfall på ting. Klær er ofte ganske slitt, så det er stort sett bare gensere og finklær som er verdt å ta vare på for videre bruk.
Jeg har bare en så jeg har både gitt bort og solgt. Dyre plagg som utedresser og annet som er pent og lite brukt prøver jeg å selge, mens hverdagstøy som er mer slitt gis bort til venner med barn i arvealder eller til loppemarked. Klær som er utslitt kastes.
Jeg har dobbelt opp av alt og lite lagringsplass, så jeg kjøper masse og gir bort masse. Jeg sorterer alt som er for lite i to bunker og gir en til en venninne og en til en kamerat.
Jeg har spart på litt fra storebrødrene av babytøy og diverse, i tilfelle vi fikk et barn til.
Men pga begrenset lagringsplass har det blitt mindre og mindre sparing, men jeg har gitt ting videre til en venninne med en sønn i passende alder.
Nå som Bitteminsten har ankommet burde jeg kanskje spart på mer, men vi har ikke plass til så mye.
I tillegg ser jeg at det som har lagt i 5 år faktisk ikke alltid har tålt det, så jeg kommer nok til å være temmelig selektiv i det jeg tar vare på heretter.
Bedre at det kan gå videre til noen som får brukt det mens det er brukelig, enn at det spares til det faller fra hverandre.
Jeg innser at jeg er heldig for venninnen min har en nr to som er hakket eldre enn Bitteminsten, så jeg arver igjen en del som hun har hatt til han (og noe går full sirkel etter 3 barns bruk!).
Tidligere tok jeg vare på alt og lillebror har brukt det meste etter eldstemann.
Det er 3,5 års forskjell mellom mine men eldstemann racer i vei i vekst mens minstemann er en pygmè i forhold så det vil nok ta "årevis" før minsten bruker klær som han etter boken burde ha kunnet brukt ift alder. Så lurer på å selge unna noe klær fra eldstemann. HAn er ikke engang 11,5 år og jeg kjøper nå 170 i t-skjorter og klær til overkroppen hans.. :cool: Riktignok mindre i underkroppen da.
Minsten får på seg shorts i 116. Han er straks 8 år. :cool:
Begge er støpt i samme form. :p
Det av nøytralt yttertøy og evt annet etter eldste spares til yngste. Alt annet etter eldste gis til venninne som har jente og det som ikke er utslitt etter yngste gis til annen venninne med gutt. Solgte omtrent alt etter eldste de første årene, men har sluttet, tar for mye tid og klærne slites mer nå. Noe går også til UFF eller Ukraina.
Jeg har bare ett barn, men han er i hovedsak bekledd av FP. Det eneste jeg har kjøpt selv det siste året er undertøy, sko og 2-3 gensere fordi de var fine.
Vi har to gutter med 2,5 års mellomrom, så her spares og arves alt. :) Men knøttet får selvsagt noe nytt, og jeg ser for meg at det kan bli nødvendig å supplere en del p.g.a. at de er født på forskjellig årstid. Størstemann er født i september, så vi har f.eks. måttet kjøpe litt sommerklær i babystr. til minsten som er født i mars.
Hva vi kommer til å gjøre med det som er brukbart etter to gangers bruk vet jeg enda ikke helt; vi er såpass gamle foreldre at jeg tviler på at det er så mye bruk for arveklær i vennekretsen, så jeg ser for meg at det vi ikke beholder av sentimentale årsaker (hjemmestrikk, første plagg) kommer til å gå til Fretex/UFF e.l.
Jeg har en gutt og en jente, og lillesøster måtte fint arve alt av tøy helt til hun ble bestemt nok til å kreve kjole hver eneste dag (fra ca. 2-årsalderen). Dresser har jeg hatt vett til stort sett å kjøpe kjønnsnøytralt.
Vi har ingen å arve av selv, men jeg har kjøpt noe brukt her inne. Jeg gir bort alt når jeg er ferdig med det, jeg orker ikke bryet med å plukke ut godbitene for å selge det.
Jeg har bare et barn, og skal ikke flere, så det blir ingen arv nedover i rekke her, men gir bort tøy til bekjente med yngre barn hvis det er noe de er interessert i. Ellers blir det Fretex.
Jeg er dessverre lite flink til å kjøpe brukt. Vi har vært på loppemarked en gang og kjøpt barnetøy, og det var helt fint tøy. Men vi følger ikke med når loppemarkeder er, og så glemmer vi det. Og ikke liker vi å handle heller, men det gjør guttungens farmor så han slipper å gå naken. ;)
Det er halvannet år mellom våre, men eldste er født på sommeren og yngste på vinteren, så vi har måttet supplere med en del ull og slikt (noe av det herfra), og også noen sommerklær. Nå nærmer vi oss at hun kan arve det meste hun trenger av klær en god stund fremover. Det minste har vokst ut av har vi allerede begynt å gi bort, siden vi er ferdige med å få barn. Vi har flere i vennekrets og familie som venter barn fremover, så vi gir villig vekk av klær (unntatt en del som vi ønsker å beholde av sentimentale årsaker) og kommer nok til å selge og gi vekk en del utstyr også etterhvert. Eldste har arvet og fått en del fra venner, familie og FP. :) Vi kunne helt klart vært flinkere til å kjøpe utstyr brukt, men uten bil er det temmelig upraktisk til tider. Vi får bli flinkere til det når vi får bil, tenker jeg.
Yngste arvet fra eldste så lenge det gikk, men det tok vel ikke mer enn et år eller to før de hadde felles klesskap. Siden de er to som sliter på klærne, er det etterhvert mye som er utslitt før de vokser fra det. Det som fortsatt kan brukes går til fretex, orker ikke dille med å selge, og har ingen naturlige arvere.
Jeg har gutt og jente med tre års mellomrom. Jenta har arvet noe ull og fleece fra broren. Ellers har vi flere jenter i familien og vi arver etter dem, det har alltid vært tradisjon for det. Jeg selger ikke mye, nå er det meste utslitt, men de pene gir jeg videre til søsteren min sin yngste og guttetøy gir jeg til en venninnes sønner.
Yngste arver fra eldste når vi husker det. Så har jeg en venninne med barn et par år yngre enn yngste, så hun får det som er brukbart. Resten kastes, evt loppis hvis vi tror noen kan ha lyst på det.
Vi har vært så heldige å arvet stort sett alt til barna. Jeg gir også alt vi har videre når det er for smått, til folk som vil arve. Jeg synes det er tull å kjøpe alt nytt, og også forkastelig miljømessig. Jeg kjøper innimellom det vi ikke arver, men prøver å begrense det. Men jeg merker jo kjøpesuget og ser at jeg fort kan komme inn i en stim av behov hvis jeg ikke stopper meg selv....
Det er sju mellom våre (og gutt/jente), så yngste arver lite etter eldste. Jeg har kun gjemt på spesielle ting etter eldste, og det han bruker av tøy nå tror jeg ikke hun kan tenke seg å gå med når hun blir 10. Jeg selger litt, og ellers har jeg noen faste arvere til begge barna. Vi arver litt til minste, men ikke noe til eldste.
Alt som er brukendes av klær, sender jeg videre til nabogutten som er et år yngre enn Lillemann. Ypperlig ordning!
Skøyter, skistøvler, ski og annet utstyr har jeg gitt til skolen, så de har å låne vekk til barn som ikke har dette. (Vårt utstyr blir alt annet enn slitt, for å si det forsiktig.)
Vi har ikke hatt noen å arve fra. Men yngste har arvet så og si alt fra storebror. Det er 3.5 år mellom, men eldste er liten og yngste litt stor, så her går det fra ett skap til et annet. Snart bruker de samme størrelse.
Det som ikke passer lenger gir jeg til den yngste broren min. Gutta hans har brukt veldig mye av våre gutters klær og utstyr.
(Noe jeg dog synes er litt spesielt er at svigerinna mi har solgt utstyr hun har fått av oss.)
Her er det halvannet år mellom ungene, men her er det stort sett bare sokker som går i arv. Til og med joggebukser og t-skjorter er det kjønnsforskjeller på. Ikke bare ang motiv og farger, men også passform.
Jeg arver gjerne klær! Og kjøper mye brukt. Gjenbruk er supert, og det passer økonomien min mye bedre enn nyinnkjøp av alt. Skulle gjerne hatt faste å arve fra, men vi har både fått og kjøpt mye brukt her inne. Veldig glad for det. :)
Det de vokser ut av gir jeg videre. Kun spesielle plagg eller nye ting som ikke er brukt jeg evt selger. Som regel gidder jeg ikke styre med det. Det minsten vokser ut av har vi en arver til, men det som er etter jenta hoper seg egentlig bare opp.
Jeg har mine i to puljer. Det arves puljevis. Det er såpass langt mellom toern og treern at det ikke er så morsomt å ta opp igjen klær, de er som regel mer slitt enn jeg husker. Derfor er det bare spesielle ting som tas vare på etter nr 2. Det gis bort eller kastes avhengig av tilstand.
Jentene har brukt samme størrelse i klær noen år nå, så det er ingen som kan arve innen familien etter dem og ikke kan de arve etter hverandre heller. Lillebror har vi heller ingen i familien som noen kan arve etter, så jeg har ei venninne som trenger både guttetøyet og jentetøyet som får det. Jeg hiver veldig slitte ting, også får hun sorter resten selv hva hun vil ha og ikke av det. Noen dyrere plagg selger jeg.
Med fire gutter tett i alder, er det mye arving her. Og den eldste arver av naboen bl.annet. Jeg vil tro de har 80% arvetøy. Og så supplerer vi med litt nytt når det trengs. Jeg ser jo at eldste nå er mer kresen i klesvalget sitt, så han får nok litt mer nytt enn de andre gjør. Jeg gir bort til andre som ønsker arvetøy når de yngste guttene er ferdig med det. Vel og merke det som er helt og pent. Det er sjeldent tøyet er så lite og pent brukt etter såpass mange unger at det kan selges synes jeg.
Vesla arvet noe av babytøyet etter guttene, men størrelser over ett år var gitt bort. Heldigvis var det noen som ville arve bort jentetøy til oss, så nå har vi nok tøy i skapet, og større størrelser venter på loftet. Jeg supplerer med litt nytt til henne også, men da stort sett ulltøy.
Jeg har vel 3,5 år mellom mine gutter, og den yngste arver en del fra eldste. Han har vel ca 50/50 arvetøy og nytt tøy i skapet. Har tatt vare på alle vinterdresser etter eldstemann, og luer og votter. Legger til side klær av god kvalitet som enda ser bra ut, ellers gir jeg bort noe og kaster det som er utslitt.
Jeg kvitter meg med alt etter minstemann fortløpende, det samme med alt etter datteren vår,med unntak av helt fargenøytralt tøy type regntøy ol. samt tøy med verdi som bunader. Klær fra de to eldste spares om det er helt og pent.
Utstyr gis bort til venner og bekjente forløpende, noe har jeg solgt rimelig, noe gitt til frelsesarmeen.
Vi kvittet oss ikke med noe mens vi hadde tre små tette.
Jeg har aldri hatt økonomi til å kjøpe nytt til alle, kjøper det meste brukt, loppemarked og salg.
Jeg gikk mye i arvede klær da jeg var barn, og likte det ikke! Eneste nye klærne jeg fikk var vel til 17.mai og skolestart.. Derfor har FrkLarsen aldri arvet klær, og jeg har aldri kjøpt brukte klær til henne. Synd, for egentlig ser jeg jo den miljømessige gevinsten av gjenbruk, men det byr meg i mot at hun skal gå i andres "filler"..hehe :)
Alle babyklær og klærne oppover(utenom hjemmestrikkede klær fra bestemødre og enkelte ekstra fine kjoler) er enten kastet eller sendt til Fretex.
Det meste av det sønnen min har arvet, ser helt nytt ut. Og det som ikke ser nytt ut er uansett barnehagetøy, og da er det jo ett fett om det er vasket hundre ganger før, når det skal klines til med gjørme og moddelleire og tomatsuppe.
Jeg kjenner jeg blir ganske provosert av holdningen din.
Her sparer jeg litt i tilfelle mannen skulle finne på å ombestemme seg angående å få flere(lite trolig men kan håpe noen få år til). Det meste arver jeg videre til venners barn og noe forsøker jeg å selge rimelig. Synes det er topp å selv kunne arve og kjøpe rimelig så da føler jeg det er greit å gjøre det videre også. Snuppa kan av og til bruke noe som Klumpen har hatt men de er litt for like i størrelsen til at det lønner seg ved de tingene som egentlig koster. Vi har hatt noen å arve fra til gutten men han har nådd de igjen og jenta har aldri hatt noen fast å arve fra. Har faste jeg arver videre til - og det de ikke vil ha/ ikke trenger arves eller selges rimelig(selger aldri arvede ting) på forum eller facebook.
Nr.2 har arvet etter søstra, men nå er det slutt, for de bruker så godt som samme størrelse i tillegg til at fasongen er noe forskjellig.
Jentene har ikke hatt noen å arve etter, men jeg har kjøpt litt brukt her inne.
Minsten har arva svært lite, så han har fått det aller meste nytt. Såvidt kjøpt noe her inne til han også.
Alle klær som er vokst ut av, pent brukte sko og annet utstyr gir jeg bort til venner og bekjente eller gir det bort så unger på en barneheim i Ukraina kan få nytte av det.
Vi gir vekk så og si alt til naboer og andre kjente. Det er lite trolig at det kommer en nr 3 her. Yngste har arvet litt av broren sin, vinterdresser og ski bl.a. Kunne virkelig ønske vi hadde noen å arve av også.
Synes også det var litt sterkt sagt det med "andres filler" for det føles heldigvis ikke slik for meg/oss. Jeg tror jeg hadde satt like stor pris på å arve klær/arve videre om jeg hadde hatt bedre råd, så kan ikke si det er utelukkende økonomisk(selv om det selvsagt teller mye). Det som er fryktelig flekkete eller med svære hull i, vel, det legger jeg jo bare til sides. Og ellers så er f.eks akkurat nå en slitt t-shorte med minnie(eller en pysj med spidermann, takk for at vi arvet to stk pysjer med spidermann på forrige gang vi arvet noe fra en venninne, det ble oppstyr når den første pysjen med spidermann ble dratt opp av posen!) på mye mere stas for Snuppa enn en ny enkel hvit t-shorte. Synes det er kjekt de gleder seg over klærne selv om de er brukt før av andre.
Her er Poden fremdeles helt overlykkelig over en jakke med stjerner på som vi arvet for et år siden, og en hettegenser med Lynet på. Jeg er ikke så glad i å shoppe eller bruke penger på hverdagstøy, så jeg hadde vært veldig glad i arving uansett økonomi.
Hm. Mine synes det er veldig stas å få en pose eller eske med arvetøy enten jeg har fått det eller kjøpt det. De opplever det på ingen måte som filler. Jeg har ingen å arve fra og er veldig fornøyd de gangene jeg får arvetøy av noen eller får kjøpe en eske med tøy i passe størrelser.
Mine har jo ikke arva noe særlig, men det lille monsten har fått er veldig populært.
Det er veldig artig å gi bort klær til minstens ett år yngre kompis. Han blir overlykkelig hver gang, og skal helst bare gå i "minsten"-klær hele tida. For noen år siden arva han et par meget pent brukte vintersko. De mått være med i senga om natta!
Vi har gutt og jente med 20 mnd mellom, jeg har kjøpt en del nøytrale klær til storesøster slik at lillebror kan arve, men nå har hun begynt å bli litt mer bestemt på hva hun vil ha på, og da er det typiske jenteklær som gjelder. Men dyre uteklær kjøper jeg fortsatt i nøytrale farger, så får han arve så lenge det går, han vokser nemlig snart forbi storesøster. Små kusiner arver jenteklærne, en nabo arver gutteklærne. De fineste tingene sparer jeg på til min søster som planlegger baby ;-)
Det er ca en størrelse mellom mine i en del klær men de dyre tingene går dessverre ikke å arve da den som er størst, gutten, rett og slett sliter klær(vi snakker hull i samtlige ullstrømpebukser og stilongser, reimatecdress og det hele) eller det blir akkurat feil sesong i forhold til størrelsen.
Samme her. Poden arver kun fra sine fettere, og det er stor stas, fordi nettopp de to har brukt dem før og de er Sønnemannens største helter. Klærne som kommer derfra har forøvrig vært gjennom nøye vurdering fra min svært pertentlige svigerinne, så ordet fillete kunne det ikke ramle meg inn å bruke. Tøyet ser stort sett ubrukt ut og er av typen merkeklær.
Jeg har vært flink, forresten :kry:. Jeg kjøpte mye fint kvalitetstøy til min eldste da han var baby med argumentet at da holdte deg seg fint til nummer to, og det synes jeg det har gjort. Ninjababyen har mye fint tøy som ser ubrukt ut og som ikke er utdatert eller blitt kjipt på noen måte. Litt supplering har det selvsagt blitt, men slett ikke stort om man tenker på at tøyet er fem år gammelt. Slitasjen på tøyet til en på to mnd. er jo heller ikke så voldsom uansett da, men læll :humre:.
De nærmeste årene nå har vi bra med tøy i alle genre som Ninjababyen kan arve, men senere er jo noe yttertøy og særlig dongeribukser så slitne at det ikke er mye bruk igjen. Sko brukes uansett ikke opp.
Jeg bruker opp et par bakovervendte bilstoler i vektklassen etter babysetet, vogner (kjøpte ny bag til den ene), vognposer etc. Sykler, ski og den slags blir nok arvet videre.
Etter at vi er ferdige med babytøyet nå, tenker jeg å ta vare på det som er gøy og helt spesielt og gi resten videre til noen som vil ha. Vi har en slektning som skal ha baby på senhøsten, så de kan jo få tilbudet.
Jeg arvet litt fra min eldre bror da jeg var barn, og syntes nok ikke det var noen høydare, akkurat. Men jeg tør påstå at arving back in the days og nå er litt annerledes. Nå har de fleste så mye at tøyet som arves videre er pent, moderne og fullt brukende, i "verste" fall som barnehagetøy.
Jeg synes det er helt topp å arve, det gjør at klærne blir utnyttet mer og så slipper jeg å handle så mye.
Arvetøyet vi får fra vårt nettverk er så pent og lite brukt at det helt umulig kan være noe dårlig alternativ. Jeg sender videre til en venninne som har en jente som er mindre enn min.
Selging tror jeg aldri jeg kommer til å orke med, det er uendelig mer lettvint å gi bort hele poser og så får den som mottar sortere ut hva de vil bruke og hva som bør kastes.
Av babyutstyr beholdt vi alt fra førstemann, sånn at minsta kostet oss et par hundrelapper i kluter da hun kom.
Jeg hadde forresten glemt at hver gang min venninne er her med datteren sin som er en mnd eldre enn minste her så får hun med seg arvetøy. Hun fikk nettopp med seg alt sommertøyet vi brukte i fjor, og det passer finfint til jenta der i år. :knegg: Sånn er det når man er støpt i forskjellig form.
Og guttungen har faktisk overtatt et par bukser etter lillesøsteren sin, hun er litt rundere på midten enn han er, for å si det sånn.
Det syns mine også. Eller: Frøkna er misunnelig fordi Minsta får så mye fint. Vi har ingen å arve til Frøkna fra.
Og Minsta syns det er veldig stas at hennes klær går videre til Esmes yngste. "Denne skal Baby [Esmebarn] ha", sier hun stolt, og legger frem klær hun liker ekstra godt og som har blitt for lite. (Never mind at hun ikke er en baby lenger. Minsta kaller henne det, siden hun er en av de ytterst få i omgangskretsen som faktisk er yngre enn henne. :humre: )
Det med "andres filler" var jo satt litt på spissen.. ;)
Som sagt, "mine traumatiske opplevelser" i oppveksten har satt sine spor(jeg gikk hele førstedelen av 90-tallet i 80-tallsklær, noe som ikke var kult for en 13-15 åring!), og jeg kommer nok ikke til å snu i den saken.
Bli så provosert som dere bare vil, jeg skrev bare min mening i saken.
Mellomste sønn arvet fra storebror (to års aldersforskjell), snuppa har fått nytt, men også arvet mye etter søskenbarn - noe både hun og vi setter stor pris på.
Minsten synes ikke det er så stas å arve fra storebror lenger. De har veldig forskjellige interesser og "stil" hvis man kan kalle det. Så nå plukker han ut det han vil bruke, resten går videre til fettere.
Jeg kan skjønne FruLarsen litt jeg altså, har arvet min del fra to eldre søstre, og det var ikke alltid så gøy.
Søstrene mine hadde en del likt i sine yngre dager, så det arvet jeg i to omganger. Det er ikke stas når du går med prikkete, turkis kjole på 4. året. :knegg:
Men arving fra andre/bytting av brukt tøy er noe annet. Jeg fikk blant annet kule t-skjorter fra fetter og kusine, det var STOR stas!
Gutta mine elsker å få tøy fra sin fetter, også det som er godt slitt. Det er gjerne favorittplaggene der som blir favorittplaggene her også.
Klær tar jeg vare på dersom det er noe de andre kan bruke senere. Det som blir for lite til minstejenta og de guttete klærne til gutten min blir enten gitt bort til venner eller lagt i kleskontainere. Det hendte at jeg solgte klær tidligere når jeg ikke hadde tre barn og la mer penger i klærne deres, men nå er det helst klær fra kjedebutikkene det går i. Og jeg gidder ikke styre med å ta bilder av, skrive annonser, pakke inn og gå på posten med klær som jeg kanskje kan få 20-30 kroner plagget for. Men det hender at jeg selger litt dyrere ytterklær som er i god tilstand og festplagg som er lite brukt.
Det er nok klær etter storesøster jeg like godt kunne gitt bort, for lillesøster har sterke meninger når det gjelder klær og utseende. De danske designklærne storesøster gikk i er totalt uaktuelle å bruke, for de er ikke pastellfargede og har ikke hello kitty el. på seg.
Er ikke så mye vi arver lenger, men minstejenta får litt klær fra søskenbarnet sitt. Det er visst veldig kjekt, klærne blir enda mer spesielle når de kommer derfra. Så hun har iallefall ikke noen følelse av å gå i andres filler.
Babyutstyr har vi også brukt opp igjen til alle, selv om det har blitt noen nykjøp til hver. Men det har vel mest med å gjøre at jeg har oppdaget produkter jeg ikke visste om tidligere. Nå skal vi ikke ha flere babyer og det meste har blitt solgt, gitt bort eller kastet.
Vi har fem barn, så her arves det som kan arves. Vi har brukt samme Simo barnevogn til alle fem. Jeg er veldig opptatt(mer presist opphengt)av miljø, gjenbruk osv. Likevel må jeg innrømme svakheten min for barnetøy. Jeg bestiller mye Småfolk, Ej sikke lej og Hummel på nett. Men det arves jo det også. Også er det ofte bedre kvalitet på litt dyrere tøy slik at det holder lengre.
Jentene mine arver ikke av hverandre pga 9 års mellomrom, men guttene gjør. Jeg legger bort det som er brukernes etter ene sønnen. Elste jenta sine klær er nå i voksen str så hun har det jo en god stund men må skiftes litt så det går till Fretex. Men klærne etter dem minste barna mine gir jeg till faren till mine to elste barn siden han har 1 jente og 1 gutt som er yngre enn mine 2 yngste.
Vi arver mellom guttene. Men kjøper også av og til nytt til de to minste slik at de ikke alltid skal arve absolutt alt. Klær flyttes mye fra skap til skap. Etter tre gutter er det stort sett ikke bruk igjen...
Jeg skulle så inderlig gjerne arvet, jeg, og jeg gleder meg over at barna syns det er stas å gi klærne sine videre, og at mottakerene syns det er stas å motta dem. Nå skal jeg jammen lage meg en ønskestråd, kjenner jeg.
Jeg gir videre jentetøy til niesene mine, har en 05-niese som elsker å arve. Det nøytrale sparer jeg til lillebror.
Lillebror arver fra en venninne med to gutter fra 03 og 05, han elsker arveklær. Det gjør jeg også. Etter at lillebror har vokst fra klær sparer jeg på det til minste bonusgutten passer inn i det, han er 09-er. Noe er altså brukt av 03, 05, 07 og 09-gutt.
Det er fint lite jeg har solgt, det meste av det vi har hatt har enten havnet i kategorien utslitt eller i kategorien arvings til nieser. Enkelte ting har gått videre til enda nyere babyer, og nå har det dukket opp en liten nevø nylig som har fått overta en del utstyr som voksipose og badebalje fra da mine var babyer. Jeg har bare kastet det som var ødelagt, resten har gått til svigers for gjenbruk på nye barnebarn.
Det er 2,5 år mellom mine, men knerten er relativt mye større enn snuppa var i samme alder, så han ligger egentlig bare året etter henne.
Snuppa har vanvittige mengder klær. Vi kjøper en del, men besteforeldre bidrar også godt. Snuppa har to (tvilling)kusiner som er i arvealder og en nabo som arver av henne, og foreldrene forteller at de knapt trenger å kjøpe klær siden snuppa forskyner dem alle tre. :sparke:
Skiutstyr arves mellom ungene. Jeg er altfor økonomisk til å kjøpe nytt når det vi har et fullt brukbart. Jeg kjøper forresten en del utstyr brukt her inne. Det er supert.
Jeg tror at det kan være kult eller ikke kult avhengig av hvilket klassemiljø man er i, og om man oppfatter det som en nødvendighet mer enn en bonus.
Det jeg prøver å få frem da, er at om barn ikke er takknemlig for å arve klær så er det ikke nødvendigvis at de er kresne og lite greie liksom, jeg ser for meg heller at et barn som har masse nye klær og som får noen fine arveklær av et eldre barn som det ser opp til (som min jente) lettere synes det er kult enn et barn som aldri får nye ting. Det betyr ikke at det siste barnet er et mindre takknemlig barn, men at klær er et mer sårbart tema.
Enig med deg i alt dette. Min yngste som er arver er ikke fylt 5 engang og ser opp til de store guttene han arver fra. Det kan godt hende han ikke vil like å arve når han blir noen år eldre.
Og apropos det med at man ikke trenger at barna føler seg kule til en hver tid. Greit nok at man ikke trenger å forsyne dem med siste skrik jevnlig, men jeg synes (iallefall mine) barn skal få ha klær som lar dem føle seg vel på lik linje med meg. Jeg bryr meg om klær og utseende, ikke på noen overdreven usunn måte, men læll. Det gjør de fleste barn også, og jeg unner dem tøy som gjør at de selv føler seg fine/kule/whatever, selv om de "bare" skal i barnehagen.
Akkurat nå er det Barcelona/Liverpool-trøye og irrgrønne Adidasjoggiser som gjelder for min femåring. Man kan trygt si at det ikke er mors favoritter, men han føler seg fantastisk "som Messi, mamma!!" :knegg:
Dette er jeg delvis enig i, noen ganger er det greit at noe er bare helt ok. Både ungen min og jeg skal slippe å føle oss forferdelige, men helt ok er godt nok.
Jeg tenker også at arv i dag ikke er det samme som arv for tjue år siden. Barn i dag har ekstremt mye mer klær enn da jeg vokste opp, arveklær er ikke særlig slitt (i hvert fall ikke det vi arver). Det jeg arvet som barn var brukt av mange før meg, og var veldig lite moteriktig. Det sønnen min arver er helt vanlige klær, stort sett brukt av bare ett barn før ham, og ser ut som alle de nye klærne hans gjør etter noen vask. Jeg ser ikke helt at noen trenger å ha klær som ser nye ut til enhver tid.
Gutta mine har fått klare meninger om hva de vil kle seg i - lillebror synes (heldigvis) at storebror er den aller beste i hele verden, så han er fornøyd med å arve klær. De har ganske lik smak - den er ikke så veldig bastant, men de har formeninger om hva som er fint og ikke. For øvrig har de lik smak som meg. Jeg bommer sjelden.
:knegg: Jeg fikk en lengre leksjon av en gutt i klassen til Storebror i garderoben da jeg hjalp han med hansken. Han var vel ca 7 da tenker jeg. De hanskene var arvet fra noen fettere. Og det var veldig lurt både med tanke på økonomi, for da kunne man bruke pengene til noe annet, og med tanke på miljø og forbruk. :nemlig: I tillegg var det fine hansker. Jeg hadde ikke spurt. :knegg:
Jeg hadde også mye arvet tøy når jeg var lita, men anså ikke det som noe problem, det var derimot stas med en pose nye klær! Og det synes mine unger også.
Nå er det ikke aktuelt å gå i "andres filler", men pent brukt tøy.
Vi arver en sekk eller to i året fra min svigerfar som har en sønn som er et år eldre enn vår, og ei datter som er halvannet år eldre enn vår. Praktisk.
Jeg har en nevø som er halvannet år yngre enn min sønn, og en niese som er 8 måneder yngre enn min datter. Praktisk for dem.
Og jentungen arver det fra broren som kan passe for henne.
Vi supplerer med det som trengs nytt for begge ved behov, og det som ikke egner seg for en bruker til utgår. Ingen problem, og alle er fornøyd.
I og med at arv av klær i dag er en markør for "miljøvennlighet" heller enn en markør for "lutfattig" er det noe helt annet å arve klær i dag enn da vi vokste opp. Hvis man tar valg for barna basert på hva man selv følge (slik jeg får inntrykk at Frk.Larsen gjør), så risikerer man å helle ut ungene med badevannet.
Hva jeg gjør:
Til eldste kjøper jeg nytt
Yngste arver etter eldste
Jeg beholder noen klær selv (tenker at ungene vil synes det er gøy når de er voksne)
Jeg gir vekk ok klær til Fretex
Jeg kaster ødelagte klær (tidligere hadde jeg et villt håp om å bli den designeren og sy om klær og sparte på alt av fine stoffer, men nå er jeg kommet ned på jorden. :humre:
Mine arver noe av hverandre og får en god del nytt. Jeg har kjøpt en del brukt her inne til gutta og de har vært strålende fornøyde med det. Har også fått noe klær til jentungen her og det hun syns er finest bruker hun hjemme og det som hun ikke syns er så fint tar vi med til hytta. Fungerer veldig greit og vi slipper stresset med å dra klær frem og tilbake. Jeg har gitt bort klærne etter jentene og gir bort klærne etter minsten nå. Har solgt noe, men det meste blir gitt bort for det er mindre stress for meg. Mottakerne har frihet til å velge hva de vil bruke og hva de sender videre til fretex.
Det er bare 15 minutter mellom jentene, så her arves ikke mye. Jeg har ingenting imot brukt tøy, kjøper/arver gjerne brukt selv, men har ingen å arve barnetøy av.
Vi får veldig mye tøy i gave til tvillingene, og så kjøper jeg litt nytt eller brukt når det trengs.
Jeg sparer på spesielle/ekstra fine klær, alt annet gir jeg bort eller kaster hvis det er for slitt eller flekkete.
Her er det lite å arve mellom søskenene, men litt her og der blir det jo. Men som oftest blir det enklere å kjøpe nytt til lillebror enn å lete gjennom sekkene på loftet med klær (sortert etter størrelse) for å finne den bestemte tingen jeg er ute etter. Mikro må dog leve med knallrosa vognpose i hovedvogna, selv om bestemor gremmes, og forsøker å dekke den til med et pledd.
Snuppa arver noen få plagg fra sine to kusiner, men jeg skulle ønske jeg hadde noen i passende alder som vi kunne arve spesielt kjoler og jenteklær av. Hun blir veldig glad over alt som arves, og sier at "den har jeg fått fra X", med stolt mine.
Jeg tror jeg kommer til å gi bort klær til venner som har barn i riktig alder, men mine barn er som oftest mindre enn barna til venner og bekjente, så det er ikke like enkelt i praksis. :knegg:
Jeg er selv oppvokst med å arve veldig mye klær fra en slektning som var to år eldre, og enebarn, og husket det som en fest å få pakke opp "nye" klær. Så det er ikke nødvendigvis negativt. :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
