I går formiddag kom det en søt liten pus hit. Den tuslet litt rundt rekkehuset vi bor i og etterhvert søkte den veldig oppmerksomhet.
Den har sovet ute her i natt, og i morges lå den på dørmatta da vi skulle ut.
Hele dagen har den vært her, tuslet litt rundt, kommet tilbake, kommet inn, vi har tatt den ut, osv.
I kveld var mannen i dusjen, jeg i butikken, og da han kom ned, sto katten på kjøkkenbenken og spiste kyllingpostei.
Katten har ikke halsbånd, vi kjenner ikke noen chip i nakken og den har ikke id-merke i øret.
Den er ikke så stor, den er veldig fin og søt, men den finner tydeligvis ikke veien hjem. (Eller kanskje eierne har dratt på feire?)
Anyhur, det ser nå ut som vi ufrivillig har fått oss katt..
Så har vi poden som er livredd dyr, så han har vært livredd i hele dag. Vi er alle passe allergiske. Og ikke minst: Jeg ønsker ikke å ha en katt uansett hvor søt den er. :knegg:
Men hva gjør vi nå? Her kan den ikke bli, siden tiåringen min blir helt traumatisert. :humre:
(Egentlig ikke noe å le av, for det er virkelig et problem for han og for oss.)
Det finnes ikke noen lokale Facebook-sider hvor du kan dele bilde av katten? Ev. legg ut på din egen profil og få venner til å dele den. Det er jo garantert noen som eier den og som savner den. Alternativt: Heng opp lapp med bilde på nærbutikken.
Dyrebeskyttelsen er vel de rette å kontakte om dere ikke ønsker å beholde den/ikke finner eieren via andre kanaler. Her i byen har de et eget kattehus hvor man kan levere katter som streifer rundt utendørs.
Jeg ville tatt den med til vetten for å sjekke chip.
At du ikke kjenner den, betyr ikke den ikke har. :)
Selv om den desverre mest sannsynlig ikke har. :/
Men en tur til vetten, også ringe til dyrebeskyttelsen. Så pleier de og hente den.
Kanskje det er min katt? Han tar seg ofte turer nedi der dere bor, til vår fortvilelse. Han er brunsvart med hvite poter og hvit i fjeset. Så søt og kjælen at han har overnattet hos andre flere ganger. :gal:
Det er slett ikke sikkert den er hjemløs. Noen katter liker å vandre litt rundt og skaffe seg "ekstrahjem" hos intetanende mennesker som gladelig slipper dem inn og gir dem mat. Hvis den ser desperat og sulten ut, er det større grunn til bekymring for den enn hvis den "bare" koser og innynder seg vei inn i huset deres.
Jeg kjenner igjen fortvilelsen din, for vi fikk en sommer en ekstrakatt som ble så husvarm at vi søren ikke ble kvitt henne. Det var en plage, for sto døra oppe, som den nesten alltid gjør om sommeren, kom hun inn, spiste opp maten til vår pus og la seg til å sove i en eller annen seng. En gang, fant jeg henne sovende blant klærne mine, i et skap jeg hadde glemt lukke igjen. Jeg så henne bare fordi halen dinglet på utsiden av trådkurven. Søren så plagsomt om vi skulle reise bort for dagen, ikke bare måtte vi sjekke huset for å sikre at vår katt var ute, men vi måtte leite etter ekstrakatta med. Vi visste hvor hun bodde og bar henne hjem med jevne mellomrom, men ikke søren. Det var en plage for både oss, og eiene av katta, for katta ville bo alle andre steder enn hos dem - det viste seg hun var utro, både mot dem og oss, og hadde seg et tredje hjem lenger opp i veien, så til slutt ble hun faktisk omplassert.
Jeg ville gjort, som fler nevner, tatt pusen med til dyrlege for å sjekke om den er chippet. Er den ikke det, ville jeg kontaktet dyrebeskyttelsen.
Hvis det er min katt, ikke ta den med i bilen med mindre du vil vaske tiss, bæsj OG spy fra setet. :gal: Vi får ikke den katta til å bli komfortabel i bil altså.
FOD/Dyrebeskyttelsen er rette instans. Siden jeg er fostermor for FOD-katter har tydeligvis alle løskattene i lokalområdet skjønt at det er til meg de skal når de går seg vill. Da pleier jeg å kontakte FOD, som i mitt tilfelle kan godkjenne at jeg tar katten inn som fosterkatt, eller tar den inn selv. Jeg henger også opp plakater i nærområdet, og sist kom katten hjem til eieren sin i løpet av kort tid.
Den har overnattet utenfor her i natt også. Den sto i verandavinduet da mannen dro på jobb kl 4. Kl 9 tuslet den i gata, og kl 14.30 sto den på gelenderet utenfor døra og kikket inn kjøkkenvinduet.
Naboen mente de visste hvem eieren var, for de savnet en katt som lignet.
Så nå har naboen tatt den med seg. Barna er noe skuffet, for den er "vår katt". :knegg:
For to timer siden fikk jeg sms fra naboen at de skulle komme snart.
Katten er her den.. snart? Hadde den vært min hadde "snart" vært for en stund siden.
Fikk et innlegg på veggen min av en venn, som mente dette var katten som hadde vært mye på skolen i det siste, og det muligens ikke er noen som vil ha katten tilbake.
I dag lånte jeg et kattebur, og tok den med til en dyreklinikk i nærheten. Den ble scannet, og den hadde chip! Åååh, så lykkelig jeg ble!
Dette var en kastrert hunnkatt, huskatt, nesten 11 mndr gammel. Den tilhørte en barnefamilie ca 3 km (dog såpass kronglete og småfarlig vei, at den hadde aldri i verden funnet hjem igjen) unna, og hadde vært borte i 2 uker.
Eierne ble glade (de bare ventet på at noen skulle finne den, og etterlyste den ikke), vi ble glade. Barna mine - not so much. :knegg:
Jeg lurer på når det skal bli vanlig med øremerking i tillegg til chip. Er katten øremerket ser man faktisk at det er verdt det å sjekke ang chip, øremerking synes gjerne for dårlig til å tydes.
Tror det er et fåtall som gidde å ta seg bryet å ta med en fremmed katt for å sjekke om den evt har chip.
Evt halsbånd da, men de forsvinner gjerne siden de løses ut om katten henger seg fast. (Heldigvis altså) Det er ikke så pålitelig som et merke i øret...
Å så bra at den kom hjem. Katten vi fant hadde også chip når vi bare fikk somlet oss til dyrlegen for scanning, men var ikke merket på noe annen måte som viser at den har chip.
Jeg visste at barna kom til å savne katten, men jeg kjenner jeg savner den selv! Det hadde jeg aldri trodd!
Det er dessverre ikke aktuelt med dyr i tillegg til gjengen min. Vi er alt for plaget av allergi, alle sammen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
