Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg er veldig nysgjerrig på dette, men jeg klarer ikke finne tallene som refereres til. (Og jeg er alltid skeptisk til tall på arbeidsdeltakelse og sykefravær presentert av arbeidsgiverorganisasjoner og ATOer.) Er det noen som kan?
For er det virkelig sånn at norske friske kvinner i arbeidsfør alder jobber rundt en arbeidsdag mindre i uka enn norske menn? :sjokk: I så fall, blås i hornene og tenn vardene!
Altså har forskjellen mellom menn og kvinner gått fra 5,3 timer til 5,2 timer, og forskjellen mellom kjønnene har dermed minsket. Statistikk, altså. :rørt:
Kanskje vi bare ser på forskjellige deler av statistikken? Eller kanskje man har foretatt utregninger ved å ta med sykefravær, for eksempel? :vetikke:
Ah. Jeg ser at "mine" tall er uten overtid. Det er kanskje mer interessante tall? Eller ønsker vi egentlig å få vite hvilke av kjønnene som jobber mest overtid? Er det interessant i denne diskusjonen?
Om det er 5 eller 7 timer forskjell pr uke, synes jeg likevel det er betenkelig. Og jeg synes 30-31 t arbeidsuke inkl overtid er for lite til å møte de utfordringene vi står overfor.
Men dette inkluderer alle de som jobber deltid, så jeg kan ikke si at jeg overraskes over tallet.
Selv jobber jeg 40-42 timer i uka (men så skal vel 2,5 times lunsj trekkes fra), og det er minimum av hva folk jobber hos oss. Den eneste jeg kjenner i vårt selskap (like over 100 ansatte) som jobber deltid er en av mennene som jobber fulle uker, men tar ut mye ekstra ferie hvert år. Men mitt selskap er nok ikke representativt.
Slik jeg har lest media i det siste så føler jeg meg relativt alternativ som jobber fullt. Med tanke på alle de som jobber deltid ned mot 50 % også, så kan jeg ikke si at jeg overraskes.
Men er tallene til Bratten riktige eller? Gjelder de alle arbeidsføre kvinner, eller er det noen "men" her.
Jeg er ikke lei medieoppslagene. Jeg synes det er ganske interessant, og er fascinert over at det tilsynelatende skal være verre for kvinner og jobbe 37.5 timer i uka.
Jeg vet ikke, og det er et godt spørsmål. Er det f.eks. regnet med uføre eller delvis uføre? Arbeidsledige? Det vil jo kunne utgjøre mye, selv om arbeidsledigheten vel ikke er høyere hos kvinner enn menn.
På vegne av alle mine medsøstre (jeg er sykepleier) synes jeg det er utrolig synd at så mange velger å jobbe redusert. Samtidig synes jeg uttalelsene som kommer fra flere hold om helgejobbing, er utlidige. Det er tungt å jobbe turnus. Dessuten vil trykket om mer helgejobbing bli enda mer uttalt hvis flere skal jobbe 100%. To stk som deler en stilling vil jobber to av tre helger, altså en hver. Ergo løser deltidsstillinger mye av helgekabslen.
Jeg har ikke helgejobb (hvis jeg jobber i helgene så er det overtid og kommer i tillegg til jobb på hver eneste hverdag). Jeg synes allikevel at det høres utrolig strevsomt å jobbe annenhver helg. Egentlig hver 3. helg også. Helgene er familietiden vår, men jeg antar at det kanskje til en viss grad kompenseres når man ikke jobber hver eneste hverdag? :vetikke:
Det er riktignok en rimelig mannsdominert bransje, og det blir nok endring i den helgeturnusen også, men helgevaktene legger i hvert fall ingen begrensning på den massive søkermassen hver eneste gang det utløses stillinger.
Turnusarbeid gir fordelene av å kunne bruke mandag formiddag til matvareinnkjøp, aldri noen problemer med å fikse ærender som må gjøres i kontortida, veldig lite behov for å ta ut sykt-barn-dager, rolige morgener og tidlig henting i bhg (evt. fridager), veldig lite behov for sfo, alt av lekser og middagslaging er unnagjort til kl fire, halv fem, osv. osv. Alt i alt, mye flere fordeler enn ulemper, i hvert fall i denne livsfasen vi er i nå.
Tja, jeg mener at det kanskje hadde vært en lurere strategi å jobbe for at helgearbeidet blir kompensert for i den grad at det ble attraktivt nok til å dekke det behovet som er. Er ikke helgetilleggene ganske labre for sykepleierne?
Jeg er enig med Tjorven. :confused: Jeg kan skjønne at man blir opprørt over tallene i seg selv, og selve saken, men jeg skjønner ikke helt at man blir overrasket? Det er jo dette som har vært ulingen i media temmelig lenge nå? Mange kvinner velger deltid, eventuelt tar seg noen år hjemme mens barna er små, og nesten ingen menn gjør det. Og da ser det jo slik ut statistisk.
Og det er jo ikke så mye som skal til heller. 1 hjemmeværende kvinne blir jo 37.5 timer i minus. Det betyr at 36 andre kvinner må jobbe 1 time overtid hver uke hele året for å "tjene inn" dette (statistisk sett). (sistmann, eller sistekvinne i dette tilfelle kan nøye seg med å droppe lunchen på mandag - i alle fall hvis hun som meg har lunchen unntatt arbeidstiden.)
Det blir jo en tabloid overskrift, statistikken rommer vel alle deltidsarbeidende, og det er vel de færreste som har mulighet til å ta ut deltid som kortere dager vil jeg tro?
Som sykepleier jobber jeg 35,5 time turnus . Jeg jobber fullt 100% med arbeid hver 3 helg og det er nok . Jeg kan i mange tilfeller bytte helg om det kommer noe spesiellt . Men det er kjedelig å skulle på jobb når resten av familien har fri og jeg kan kun bytte med en annen sykepleier . Å jobbe 6 dager etterhverandre med bytte mellom dag og kveld er slitsomt og en løs fridag kompenserer ikke for det . Jeg jobber allerede jul , påske ,nyttår og hva gir du meg . Trenger man mere arbeidskraft/helgejobbing får de ansette flere . Det er ikke akurat overbemannet i pleien . Hos meg er tillegget 50 kr timen for å jobbe helg .
Kommer veldig an på bransje. Jeg mener at jeg som offentlig ansatt har krav på å få jobbe redusert stilling? (Jeg har ikke gjort det, men mener det er slik).
Du har sikkert krav på redusert stilling, men på min jobb (sykehus) er det ikke rom for å gi arbeidstakere kortere dager. Man må være der hele vakten ellers lager man bare kluss i systemet.
Jeg har jo kontorjobb, men uten overlapp, så der foretrekker de at folk jobber kortere dager, men er oftere tilstede. (sikkert noen unntak, men). Uansett en digresjon, er enig i at overskriften er veldig tabloid, og dårlig presentert.
Ja, jeg ser absolutt at det er et poeng i kontorjobber. Jeg var langt inne i sykepleiertankegang her, for de som jobber deltid der må jo ha færre dager, ikke kortere. Jeg kan ikke skjønne annet.
Hvis jeg skulle jobbet deltid, hadde det vært snakk om å jobbe 8-14 fem dager i uka. Det hadde ikke vært noe vanskeligere å ordne enn å ta en hel dag i uka fri. Jeg ordner arbeidsdagen min som det passer meg best.
Jeg får litt panikk av å skulle gå hjem kl 14. :knegg: Bare tanken gjør meg stresset. Jeg hadde aldri blitt ferdig på de timene. Men jeg er nok en av de som trekker opp timetallet.
Jeg får panikk hvert år 2. mai, når vi starter sommertid. "Hva mener du ferdig kl. 15? Jeg er aldeles ikke ferdig!!!" Men det går seg til før juni, vanligvis.
Og nei, jeg kunne virkelig ikke tenke meg å jobbe deltid. :hehehe:
Jeg kan som sagt veldig lite om akkurat sykepleierproblemene, det er mange grunner til at jeg ikke kunne vært sykepleier. Men for meg er det noen få take-home-messages:
kvinner jobber til sammen i snitt en hel arbeidsdag mindre i uken
sykepleiere i andre land jobber åpenbart i større grad heltid og med flere helgevakter
dette går ikke rundt på sikt
Hvis det er feil, tar jeg gjerne input på det. Men for meg er dette litt sånn "Hallo! Hei! Pompeii har faktisk utbrudd, nå MÅ vi for faenihelvete fløtte oss og komme oss unna og hallo!" som blir møtt med "Det er beklagelig at debattanten føler for å nedverdige sitt språk på denne måten." :filer:
Men vi kan ikke alle slutte klokken 15 og gå til frisøren og pensjonere oss når vi blir 62 og forvente full service hele døgnet. Det går bare ikke i hop. Alt.
Det er ikke slik da, Candy Darling, at man har for lav grunnbemanning i utgangspunktet? Jeg har nettopp fått høre fra min niese at hun - i en opplæringssituasjon på et sykehjem - har ansvar for over ti pasienter på nattestid. (Hun er ikke engang sykepleier.) Som hun sier: Hva i alle dager skjer om det brenner?
Noe av utfordringen arbeidsgivere på sykehus og i kommunen har er jo at folk ikke er så interesserte i å jobbe veldig mye på natt og i helgene. Forståelig nok. Og turnusene er sydd sammen slik at alle skal gå relativt mye dagtid. Ergo er det ofte i overkant godt bemannet på dagtid i forhold til resten av døgnet, tatt i betraktning at helsesvesenet går mer og mer mot døgnkontinuerlig drift på absolutt alle områder. Det er slutt på at man ikke uroer personalet på kveld og natt. Gitt at man da innenfor samme budsjett skal sikre flere heltidsstillinger og uten at noen må jobbe mer på kveld og natt og helg sier det seg selv at det kreves endel skyberter. Det går ganske enkelt ikke opp. Selvfølgelig bør grunnbemanningen økes, men det igjen blir et budsjettspørsmål.
Det mases om at sykepleiere må steppe inn og jobbe fulltid, men da må de søren meg hoste opp fulltidsstillinger også og ikke bare gi deltidsvikariater og forvente at man skal godta å fylle opp med ekstravakter.
Det er en skikkelig ukultur i personalpolitikken i helsevesenet og økt grunnbemanning er så absolutt nødvendig.
Men vil de jobbe fulltid da? Jeg har veldig mange sykepleiervenninner. EN av de har klart å karre seg opp til 100 % nå, hun ønsker det. De andre vil ha maks 75%. Alle har små barn.
Altså vi kan jo snakke om at det ikke går i hop at ikke flere jobber 100% og bla bla. Men hva med det faktum at 20 av 100 50åringer vil bli ufør før de når pensjonsalder? Istedenfor å jobbe med å klare å dekke inn kostnadene, ville jeg heller fokusert på å redusere kostnadene.
Jeg aner ikke om vi har nok grunnbemanning, men jeg antar at det vil være representativt å sammenligne total pleiekapasitet pr. sykepleier i Norge vs. andre land? Hvis det er tilfelle at vi går med litt overkapasitet på dagen og må leie inn ekstravakter til natt er det jo organisering og ikke antall ansatte som er problemet?
Igjen, jeg skjønner at folk kan irritere seg over slike utspill, men hvis det stemmer at fagforeningen benytter veto hver gang helgevaktene kommer på bordet, er ikke det særlig konstruktivt, det heller. Jeg innrømmer gjerne at jeg er preget av at jeg generelt synes fagforeninger ofte opptrer kontraproduktivt, og er mer opptatt av å beskytte eksisterende rettigheter enn å ta medansvar for å løse problemene som foreligger.
Jeg trodde tydeligvis at sykepleiere jobbet mer helg enn de faktisk gjør og sitter ikke med like mye sympati nå som jeg gjorde tidligere.
Sommertid synes jeg er unødvendig luksus. Hvorfor skal man i en del offentlige yrker ha sommertid? Man har da sommerferie som alle andre.
Ser for meg industrivirksomhet og annen sevicevirksomhet med sommertid.
Det ville funket dårlig.
Det er vel undersøkt og det viser seg at de fleste sykepleiere som jobber deltid ønsker det selv.
Det bør likevel legges opp til fulle stillinger fra arbeidsgivers side.
En virkelig uting i helse og omsorg i det offentlige er bittesmå stillinger og det at en del unge og nyutdannede med bra arbeidskapasitet må legge sammen ulike stillinger for å få nok jobb. Det er ingen god situasjon å måtte sitte på 3 deltidsstillinger + ekstravakter.
For ordens skyld; sommertiden er avspasering satt i system. Egentlig skulle jeg jobbet til 15.45 hele året. Isteden jobber vi til kl 16 9 måneder i året, og kl 15 3 måneder (sånn ca), i tillegg til at lunsjpausen er 10 min kortere om sommeren. I en annen jobb jobbet vi til kl 15.35 hele året - uten sommertid. Mao er vi mer tilgjengelige resten av året.
Selv fniste jeg for øvrig litt over sykepleierne som buhuet over at Jonas G-S ikke jobbet helg selv og derfor ikke kunne uttale seg. Tror ikke de har særlig mye innsikt i hva det vil si å være minister, mildt sagt.
Jeg vet ikke helt hvordan man skal løse turnusutfordringen, når det er slik at man ikke skal jobbe mer enn x helger. Med pålagt antall dagvakter så blir det jo mye deltid, når man ønsker mer til helg/kveld/natt. Hvis slike deltidsstillinger får skikkelig godt betalt, kanskje?
Sommertid er bare omdisponering av arbeidstimer, og ikke en betalt fritidsordning. Vi jobber 15 min mer enn vi skal september til april (når det er bruk for oss på jobb), også jobber vi 30 minutter mindre enn arbeidstiden tilsier på sommeren. Ren avspasering, egentlig. Og i min bransje er det gunstig, for her skjer det virkelig utrolig lite fra 15. juni til 15. august. I tillegg har man jo ferie i sommertidsperioden, så slik sett får man jo ikke utnyttet sommertidstimene fullt ut. Mao ikke en løsning som er til ulempe verken for arbeidsgiver eller samfunnet. (Jeg er fornøyd med ordningen, jeg altså, så jeg klager ikke. Jeg bare påpeker at den ikke er en del av deltidsproblematikken.)
Samme hos meg. I våres var jeg borte to dager, og kom tilbake til 20 nye e-poster og 40 brev. Etter tre ukers somerferie i fjor kom jeg tilbake til 8 e-poster og 10 brev.
Ok. Så da er arbeidstiden inkludert lunsj over 8 timer om dagen om vinteren og under 8 timer om sommeren?
Da skjønner jeg mer. Inntrykket mitt i møte med en del offentlige virksomheter er at det ikke er særlig lengre dager på vinteren enn det andre har, men det virker jo logisk å opparbeide seg avspasering på den måten.
En ting jeg ikke tror man skal glemme med tanken på sykepleiere er hvordan samfunnet rundt er. Man kan ikke alltid sammenligne med utlandet. Man må sammenligne med andre arbeidstakere i eget samfunn.
Sykepleiere har ofte lite fleksibel arbeidstid. Det er stor forskjell på å jobbe fullt med fleksibilitet og å jobbe fullt uten fleksibilitet. Jeg tror også mange har et skjevt inntrykk av hvor "normalen" ligger med tanke på lønn og arbeidstid, særlig ettersom mange i privat sektor har hatt en enorm lønnsvekst de siste 10 årene.
Det stemmer i vårt tilfelle. Vi har arbeidstid fra 8-15:45 fra september til april og 8-15 på sommeren. Så betalt lunsj er jo absolutt et økonomisk gode ved min jobb, mens sommertid ikke er det.
Ehhh kanskje fordi vi jobber inn de timene gjennom lengre arbeidsdager de 8 månedene i året da vi har vintertid?
Eller mener du vi skal jobbe ubetalt ekstratid i vintermånedene?
Sånn sett er jo ikke sommertid noen luksus egentlig. Vi jobber litt lengre fra september til mai for å ta ut kortere arbeidstid i de månedene da man uansett har sommerferie. Sannsynligvis taper de fleste littegrann på denne ordningen, men det er veldig deilig med litt kortere dager på den lyse årstiden, såklart.
Betalt lunsj eller ikke varierer veldig, også innad i det offentlige. Jeg har både hatt betalt og ubetalt arbeidstid i lunsjen. Nå har jeg betalt. Da må jeg være tilgjengelig i lunsjen. I praksis spiser jeg nesten alltid uansett lunsj på kontoret foran PCen.
I de flere offentlige virksomheter jeg har jobbet har vi hatt stempling, så den økte arbeidstiden på vinterstid er absolutt dokumenterbar. Nå har jeg ikke stempling, men har allikevel lengre arbeidstid på vinteren. Problemet er heller å få avviklet fleksitidstimer, for å si det sånn. Jeg har fleksitid. Det gjør at jeg har litt kortere dager på de dagene jeg har barna, også tar jeg tiden igjen ved å møte uhyggelig tidlig om de har vært hos sin far, eller sitte lenger utover om han skal hente dem, og gjerne en og annen barnefri lørdag for å komme i mål med arbeidsoppgavene mine.
Jeg har betalt lunsj, jeg er litt i tvil om det egentlig er et gode til tider. Det betyr jo i praksis at arbeidsgiver disponerer lunsjen. Men klart, det er helt logisk at det er betalt tid hos oss, jeg kan ikke akkurat legge fra meg telefon og calling. Og jeg kan ikke akkurat planlegge når jeg skal spise.
Da jeg jobbet turnus hadde vi helle rikke betaltlunsj. Veldig gøy når man ikke får tatt pause og ikke får skrevet det som plusstid fordi man har en sjef som mener man må ta ansvar og sette grenser overfor trengende pasienter . :snill:
