En kamerat har nå pappaperm, og har da dratt to uker på kompistur til et kult sted i utlandet. Han er glad i å reise, og gjør det ofte, både med og uten barn - så dette var ingen sjenlden sjanse som bød seg. Mor har da permisjon uten lønn eller tar ut ferie hjemme, for å passe barn.
Jeg synes det var ganske sjokkerende, det er ikke derfor jeg betaler skatt for hans permisjonspenger. Samtidig har tematikken (ok med ferie uten barn i permisjonstiden?) vært litt oppe til debatt, og overraskende mange mener det er helt ok, siden noen uansett passer barna uten å få lønn for det, slik at det går opp i opp.
Mulig jeg ikke hadde reagert om det var en permisjonsmamma som dro?
Jeg tenker at pappapermisjonen er der for at pappa skal tilbringe tid med barnet, og hadde blitt rimelig gretten hvis min mann ville gjøre noe tilsvarende. Det vil han heldigvis ikke.
Jeg tenker at dette er noe man ikke kan regulere. Jeg synes personlig det er en merkelig prioritering, men det er virkelig ikke mulig å lovregulere hva folk bruker permisjonen sin på, utover å si at de ikke kan motta lønn samtidig.
Så ja, jeg synes dette er deres valg, selv om jeg personøig synes det høres ut som et ganske dårlig valg.
Min mann hadde selvsagt ikke fått lov til å gjøre noe slikt i sin permisjonstid. (Ikke at han ville vurderte det heller da.) Jeg uttalte meg generelt om "hva som burde være lovlig", ikke "hva som ville være greit for oss".
Merkelig prioritering. Det hadde vært helt uaktuelt her i huset, både for mannen og meg. Skulle mannen ha reist bort i permisjonen, hadde han vær så god fått ta ungen med seg.
Men jeg vet jo om de som har hatt ungen i barnehage mens de har vært i pappaperm, så jeg er ikke overraska akkurat.
Mannen dro bort en langhelg på festival rett etter permisjonen startet og jeg tok ut tre feriedager. Helt ok synes jeg. Jeg hadde derimot ikke likt (det hadde heller ikke vært aktuelt fra hans side) om han ville dra bort to uker.
Ja, jeg ville selvsagt ikke likt det dersom pappaen til mine barn hadde gjort noe sånt, men hva andre gjør legger jeg meg ikke bort i. Selv om jeg jo syns det er et litt rart valg.
Jeg har vært på tur uten baby i mammaperm. Kurs og ikke ferie riktignok. Men jeg synes ikke man skal dømme andre fordi de ikke prioriterer babyen 24/7 i permisjonstiden så lenge de sørger for at den har det bra.
Det er nok av familier som prioriterer større oppussingsprosjekter i pappapermperioden også, det er i det hele tatt ganske mange familier som prioriterer slik at mor likevel har hovedomsorgen for barnet når far har permisjon. Det er det som utgjør problemet, ikke at en far velger å dra bort en tur mens han har permisjonsfri fra jobb.
Vel, mannen jobber sammen med en som tar ut farspermisjon mens barnet går i barnehage. Og det er faktisk lov. Men jeg syns vel helst at denne tiden bør brukes til å være sammen med barnet.
Akkurat hva man bruker permisjonsukene til må være opp til familien. Så lenge den ene har ubetalt permisjon eller ferie i tidsrommet er det jo ikke noe problem. Permisjonspengene har man gjerne betalt selv i form av skatt på forhånd, så ser ikke det argumentet heller.
Om jeg personlig hadde tillat det? Nei. Jeg ville ha dratt på ferie som familie og ikke sendt mannen på guttetur.
Så vidt jeg vet tar de fleste mødre ut størsteparten/hele fellesdelen, og det er i mine øyne en enorm forskjell på om 2 av 35 uker blir tilbragt uten barnet, kontra 2 av 12.
Vi har gjort det også. Litt spesiell situasjon med en pappa som var for syk til å greie hele dager og trengte avlastning midt på dagen, men det gjør at jeg ikke vil være kategorisk her heller.
Der tenker jeg at det må kunne gjøres unntak ved sykdom. Delvis sykmelding i permisjonstida er kanskje ikke mulig, men jeg synes ikke det er ok at man har mulighet til subsidiert barnehageplass mens man er betalt for å være hjemme med barn. Jeg trodde faktisk ikke det var lov. Ved gradert uttak må det jo legges til rette.
Det skal ganske mye til for å få overført permisjon fra mor til far ved mors sykdom og der er sjeldent barnehage noe alternativ.
Systemet er jo mer eller mindre lagt opp til at man enten må ha en periode uten barnehageplass og ulønnet permisjon eller en periode med barnehageplass OG permisjonsutbetalinger. Fordi det bare er opptak 1. august. Så de barna som ikke har planlagt sin ankomst pent rundt sommerferien vil medføre en slik situasjon i kortere eller lengre tidsrom. Jeg er ikke sikker på om jeg synes det er noen dårlig løsning at man har litt overlapp heller, det gir mulighet for en litt mykere overgang til barnehagetilværelsen. Men det hadde helt klart vært en fordel om det var mulig å tilpasse barnehageopptak til når folk faktisk har behov for det.
Pappapermisjonen kan også tas ut som gradert uttak frem til barnet er 3 år eller noe sånt. Da sier det seg selv at man disponerer barnehageplass og permisjon samtidig.
Vi drar ikke på ferie uten familien, og om vi skulle hatt en baby i huset og HrLarsen(som er borte på jobb halve året) dro på ferie sammen med kompiser når han egentlig skulle hatt permisjon sammen med baby, hadde det vært oppsigelsesgrunn. Det samme gjelder andre veien.
I vårt hus er ferie familietid! (Unntatt i år, da HrLarsen drar på jobb og FrkLarsen på rideleir, og vips blir FruLarsen hjemme alene i fem dager, om enn noe ufrivillig!) :)
Jeg var ferdig med min permisjon 24.2 og hadde barnehageplass fra 1.1, det måtte jeg nesten ha om jeg skulle ha barnehageplass. Barnehagen var jo ikke interessert i å ikke ha inntekt nesten 2 mnd, så da måtte jeg jo bare pent betale. Nå skal det sies at den ikke ble brukt før vi startet med tilvenning uka før jeg begynte å jobbe, men i prinsippet kunne jeg begynt med tilvenning nesten 2 mnd før jeg skulle begynne å jobbe.
Dette er jeg helt enig med deg i. Jeg betalte for barnehageplass fra 15.08 og hadde permisjon til en eller annen gang i november. Startet tilvenningen til barnehage hele 3 uker før permisjonen var slutt, for å sikre en myk overgang.
Vi hadde barnehageplass fra 1. august, som vi betalte for hele høsten, mens vi også hadde permisjon. Barnet begynte riktignok ikke i barnehagen før 1. januar, men det kunne jo ikke staten vite.
Jeg er enig med dem som sier at så lenge barnehageopptaket ikke er fleksibelt og tilpasset fødselspermisjonens lengde, kan man ikke ha en lov som sier at man ikke kan ha barnehageplass og permisjon samtidig.
Nå har de vel kommet med en setning her i byen som sier at man må ta barnehageplassen i bruk innen en gitt tid, 1 mnd? Hvilket nødvendigvis må medføre at folk bruker barnehageplassen litt samtidig med permisjon for å oppfylle vilkårene. Å stå uten barnehageplass når man virkelig trenger den er såpass ille at man gjør det man må.
Dette var i 2007, før regelen om at bare barn født før september (?) hadde rett på plass. Jeg tror ikke vår metode kan gjennomføres med dagens regler, men jeg har i alle fall aldri følt at vi gjorfe noe moralsk galt ved å gjøre som vi gjorde, selv om vi strengt tatt ble dobbelt subsidisert av staten/kommunen.
Minsten min hadde også plass i et halvår før vi tok den i bruk, det er vel fra høsten nå man ikke kan gjøre det der mer. Jeg hadde ingen moralske skrupler ved å skaffe oss plass nei. Jeg synes denne 1. septembergreia er en uting, ikke minst fordi det dirigerer fødslene inn på de mest sårbare månedene på fødeavdelingen med alt det medfører av risiko og overbelegg, men jeg ser jo at det ikke er helt enkelt å organisere fleksibelt inntak.
Angåande HI tenker eg at det må jo vere opptil den einskilde familie korleis dei vil disponere permisjonen. Men eg ville nok rynka på nasen om eg hadde høyrd om tilsvarande og eg veit at både eg og Mannen ser på ein slik bruk av permisjonen som uaktuell - Mannen er veldig klar på at han ønsker permisjon for å vere saman med Ungen, og at han derfor heller ikkje ønsker gradert uttak.
Det er ikkje riktig. Tidleg barnehagestart blir i alle fall presentert som alternativet til overføring av permisjon ved sjukdom. (Eg har forøvrig ikkje opplevd overføring av permisjon som problematisk, men det kan hende vi har vore heldige med saksbehandlarar).
Det å kombinere barnehageplass og permisjon er heilt nødvendig med det rigide regelverket som er for tida. Ein kan kun søke om plass frå 1. august og ein må ta plassen i bruk i løpet av august. Viss vi skulle vere så heldige å få plass til Ungen som blei født i slutten av september, vil vi måtte bruke barnehage nokre timar kvar dag, sjølv om Mannen har permisjon til midten av oktober. Det er ikkje mykje rom for å velgje korleis ein vil gjere ting nå.
Dette hadde jeg ikke verken rynket på nesen over eller brydd meg med.
Denne velferdsordningen, denne goden, må enhver familie få disponere som de ønsker selv, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at babyer og fedre kan bånde helt fint til tross for en sånn tur, altså.
Og jeg tenkte ikke over at ikke alle har fleksibelt opptak. Ved rigid opptak forstår jeg at folk har barnehageplassen i permisjonstida, men synes ikke det er riktig ved fleksibelt opptak.
Det er jo sånn at de fleste barnehager fylles ved høsten, så for å få plass i løpet av barnehageåret er man jo avhengig av at noen slutter. Om barnehagen får en ledig plass så får jo noen tilbud om denne plassen.
Må presisere at denne personen jeg nevnte ikke har hatt permisjon samtidig med barnehagetilvenning eller et par måneder på høsten for å beholde plassen til barnet. Det et snakk om gradert uttak og et barn som er godt over året. Jeg skjønner jo godt at folk ikke alltid har råd eller lyst til å være hjemme til barnet er nesten 2 dersom permisjon og barnehage overlapper hverandre.
Jeg hadde synes det var litt rar prioritering dersom han bare tok ut de pålagte ukene og så brukte 2 av dem til guttetur. Men, folk får gjøre som de vil, så lenge ordningen er som den er:(
Vi hadde forresten også barnehageplass og permisjon samtidig. Ikke fordi det var et ønske, men fordi man måtte ta plassen fra august.
Har faktisk selv (dvs mannen) hatt pappaperm samtidig med barnehage. :ler: Men det var fordi barnehagen ba oss starte opp 2 uker før planlagt fordi et barn med spesielle behov skulle starte den dagen vi hadde fått tildelt - og det var vikitg at både vår sønn ble sett og den med spesielle behov. Så da ble det en veldig lang tilvenningsperiode og mye korte dager. Vi syntes ikke vi kunne si nei til en slik forespørsel.
Fast opptak ja, det er kø for barnehageplasser, så de fylles opp alle plassene de ungene som begynner på skolen hadde, i august. Bhg vi har unger i nå har i tillegg opptak ved juletider sånn siden disse som kan regnes som treåringer på et vis frigjør litt plass. Det gjelder stort sett utelukkende søsken, såvidt jeg har observert. Altså, det er sikkert egentlig generelt åpent altså, men søsken har prioritet, og når det bare er et par unger som kommer inn på en avdeling, så var det i alle fall søskenprioritet på de jeg kjenner til.
Unger som ikke timer fødselen deretter, ender derfor enten hjemme med ulønnet (eller hos en dagmamma), eller i bhg mens noen har permisjon, det står ingen barnehageplass og venter i oktober, nemlig. Ikke i april heller.
På jobb hos oss er det to fedre i permisjon i sommer, den ene på familieferie hele sommeren, den andre bygger veranda. Begge mødrene er "selvsagt" hjemme, det er en anelse utenkelig at fedrene skal passe barna, altså.
enhver familie får gjøre som de selv velger, min mann har gått ut i permisjon den dagen jeg har begynt på jobb, og han kunne glemt å ta to ukers guttetur da ja, han hadde perm for å være med ungene. (Han har hatt 12 uker begge gangene selv om kvoten har vært 8 og 10, så det hadde vært noe rart om han skulle valgt å ta av felleskvoten for å få mer tid med ungene, og så reist bort fra dem!)
Nei, MIN mann hadde ikke fått lov, men jeg legger meg ikke opp i hva andre gjør.
Jeg tenker at det er noe helt annet å ha pappaperm og barnehageplass samtidig, for det er jo noe som ofte tvinger seg frem av praktiske årsaker. Å dra på to ukers guttetur er ikke noe en må, og jeg synes vel at om en har 12 uker pappaperm, kan det være greit å bruke dem med babyen. I vårt tilfelle tar mannen 20 uker både med eldste og yngste, og den eneste gang han dro vekk i forrige permisjon tok han med seg barnet. Jeg mener ikke at en skal tvinge folk til noe som helst eller lovregulere om en kan dra fra barnet i permisjon, men i et tilfelle som HI skisserer synes jeg det er en rar prioritering,, og det var det jeg svarte ut i fra. Det er mange måter å gjøre ting på, men jeg er veldig glad for at vi har valgt en måte som gir pappa og baby tid sammen, hver dag på dagtid over en lengre periode. Det har vært gull for mann og barn (og mor!) her, og blir det nok for minsten og pappaen til høsten også.
I kommunen jeg bor i hadde de frem til nå opptak hele tiden, man var garantert barnehageplass innen 14 dager. Dette medførte at de hadde plasser tilsvarende en hel barnehage ledige til enhver tid. Det ble innført som et forsøk på å få folk til å flytte hit og var særdeles lite vellykket.
Jeg synes det å reise på ferie uten barn i pappapermisjonen er en skikkelig rar ting å gjøre og det hadde aldri blitt aktuelt her i huset. Både fordi mannen er alt for fornuftig til å tenke tanken en gang, men hadde han funnet på noe så dumt hadde vi definitivt blitt to om det og jeg hadde vunnet. Oppriktig talt!
Jeg synes det er helt merkelig at man velger å legge seg oppi, eller som i denne tråden, synse i vei om hvordan folk velger å legge opp permisjonstida si. Menn har fått disse ukene "tredd over seg" og når det ikke er sånn at enhver familie kan velge selv hvem som skal ha ukene med lønn, må man regne med snekring og gutteturer i permisjonstida.
Neimen for noe forferdelig vas! Det er da ingen kvinner som synes det er den naturligste ting av verden at de skal dra på jenteturer med shopping og Champagne i permisjonstida, hvorfor skal man da nærmest forvente at menn drar på guttetur? Hvorfor i all verden skal man ha mindre interesse av å tilbringe tid med barna sine enn det kvinner har?
Vi kan godt være enige om at det kan være uheldig for amming at far tar stor del av den samlede permisjonstida, men å anta at far ikke VIL være sammen med barnet sitt og oppfatter dette som noe han er blitt påtvunget er så dumt at jeg virkelig håper dette var en dårlig spøk fra din side.
Personen det gjelder er offentlig ansatt og får kompensert full lønn altså. Han kunne mao like gjerne takket nei til ukene og heller jobbet, siden det tydeligvis går fint for samboer å være hjemme uten lønn. Så hvorfor dkal skattepenger da gå til ferie? (Dog innser jeg jo at man vanskelig kan ha et kontrollrehime på slijt)
Fint at du siterer meg da, siden ingen andre i tråden har ment noe om dette. Men alvorlig talt, tredd over seg? Det blir for dumt, altså. Stakkars pappaer som må ha så mange uker permisjon, klart de må snekre og dra på guttetur da. :nemlig:
Forøvrig spurte HI hva folk syntes, og da er det ikke så unaturlig at folk mener noe. Det skjer stadig vekk på FP at folk mener noe, pussig nok.
Hvorom allting er, jeg legger meg ikke borti hva andre gjør, men jeg har lov til å mene noe om det og tenke at det er veldig uaktuelt for meg og min familie, heldigvis.
Det er klart at "guttetur i 2 uker uten barn" ikke høres bra ut. Ingen tvil om det. Samtidig er dette med foreldrepermisjon en rettighet man jobber seg opp til å få. Det stilles ikke mange krav til hva man bruker den til, man regner på et vis med at den brukes til å ta seg av et nytt familiemedlem. Men det finnes jo mange variasjoner i hvordan familier løser dette, og jeg vet ikke om jeg vil dømme en ferietur nord og ned når jeg vet at det ikke er helt uvanlig å gjennomføre studier med bestemor som barnevakt eller dra på kurs eller pusse opp hus eller for den saks skyld, heve feriepenger og foreldrepenger samtidig. Det finnes ingen lov mot det. det eneste man ikke kan gjøre samtidig er å være på jobb.
Jeg synes ikke man skal legge seg for mye oppi sånt heller egentlig, men det er et stykke igjen å gå før alle fedre reelt har ansvaret for barnet sitt i permisjonsperioden.
Jeg vet jo at arbeidsgiver ikke er superimponert, for å si det sånn - siden han har en litt såesiell stilling det ikke er helt enkelt å finne vikar til.
Jeg legger meg for øvrig ikke opp i noe som helst altså, jeg hørte kun om dette - og syntes det var ganske spesielt selv, men da jeg på generelt grunnlag har diskutert konstellasjonen med andre (som overhodet ikke kjenner han eller arbeidsgiver), så møtte jeg mye motbør - de fleste syntes dette var helt ok (menn, hvis det skulle ha noe å si). Derfor synes jeg det var interessant å løfte spørsmålet her.
Neon over her nevnte hos stor prosentandel av permisjonen man hadde benyttet - og det er jo faktisk en viss forskjell synes jeg. (I tillegg skal det sies at jeg kjenner få kvinner som jevnlig er borte på ferie fra barna, men det er denne mannen - jevnt og trutt).
Det er kanskje en moralsk forskjell i forhold til tid brukt med babyen innad i familien, men det utgjør ingen forskjell i forhold til staten synes jeg.
Jeg synest det må være helt opp til hver familie å avgjøre selv. Nå hadde jeg nok synest det hadde vært en merkelig prioritering om han f.eks kun hadde den permisjonen som er forbeholdt pappaen og godt mulig jeg hadde "tenkt mitt". Men jeg synest allikevel det må være opp til familien å avgjøre det. Det hadde forøvrig ikke vært ok at at min samboer hadde gjort det, kan igrunn ikke helt se han hadde kommet med et sånt forslag heller. En helgetur hadde riktignok vært helt ok, på samme måte som at jeg kunne tatt en helgetur uten barn i permisjonen.
Det er jo forsåvidt helt OK at velferdsordninger blir brukt på forskjellige måter innenfor regelverket som finnes. Det må likevel være OK å diskutere hvorvidt man da bør gjøre noe med regelverket slik at det oppfyller intensjonen bedre. Dette (guttetur uten barn) kan jo opplagt ikke ha vært intensjonen med å gi folk penger (=lønnet fedrepermisjon).
Og ingen får tredd permisjonspenger ned over hodene sine i dette landet, altså. Det er faktisk snakk om et tilbud om å motta masse penger. Det er lov å takke nei og løse det på andre måter.
Det med intensjon er viktig som Kanina sier. Hvis det er utbredt at fedre sender ungene i barnehage eller reiser på gutteturer eller at mødre reiser på sydenturer og overlater barna til andre i permisjonstida i utbredt grad er det nødvendig å se på ordningen. Da oppfylles ikke intensjonen og da kan kanskje pengene brukes til noe annet. Intensjonen med permisjon er ikke å gi foreldre mer ferie. Ferieordningen vi har her til lands er veldig god som den er.
Min første tanke var at dette ikke er greit. Men så kom jeg på at vi faktisk har snakket om at mannen og eldstemann skal dra en uke på snowboardcamp neste år. Det blir da i mannens permisjon og vi får besteforeldrene til å passe babyen men jeg jobber. Han kunne sikkert tatt en uke ferie midt i permen for å gjøre det mer riktig, men det tviler jeg på at vi gidder.
Men jeg hadde aldri sagt ja til to ukers guttetur i permisjonen mens jeg var hjemme med barna.
He,he nei slike ting legger ikke jeg meg oppi. Familier prioriterer ulikt, og vi kunne lett funnet på noe lignende. Cluet for meg er at vi var enige om dette, og så hadde vi gitt bang i hva andre måtte tenke om våres valg. :sparke:
Sånn tenker jeg også. Man må gjerne diskutere om det burde vært sånn. Men sånn er nå reglene nå, og om det passer for denne familien, so why not. Jeg føler overhodet ikke for å legge meg borti hvordan andre familier legger denne kabalen. Greia er at det skal legges til rette for at vi kan få barn og at noen er sammen med barnet. Og jeg går da ut fra at barnet ikke skal være hjemme alene?
Ønsker du da også strengere regler for å for eksempel studere samtidig med at man har foreldrepermisjon? Det er heller ikke intensjonen, men det er likevel endel som gjør det.
Dette med ferie blir også ofte en definisjonssak da de fleste har noen ferieuker innbakt i permisjonstiden. Hva som kalles går ofte litt opp i opp.
Jeg synes ikke det er noen ideell løsning at noen av foreldrene reiser bort i to uker uten barn når man har hovedansvaret for et barn på under ett år bare så det er sagt. Men jeg er generelt ikke tilhenger av å gjennomregulere så veldig hvordan folk organiserer livene sine. Jeg synes det er et problem at så mange fedre ikke har noe reelt ansvaret for spedbarn i pappapermisjonen, men jeg tror ikke et utreiseforbud er veien å gå.
Ja jeg tenker at dersom det er utbredt å prioritere studier fremfor samvær med barnet så er det noe som må tas opp politisk når man skal vurdere ordningen. Ordniger skal helst funke etter intensjon.
Det er ikke å gjennomregulere hva folk gjør med livene sine, men mer om at hva folk velger å gjøre med ordninger som har annen intensjon kan medføre dårligere ordninger på sikt.
Skulle jeg jobbet politisk med en sak og det kom rapport om at ikke en ordning ble brukt etter intensjonene så ville jeg tenkt at det var på tide å ta opp om pengene skulle brukes til annet, evt. å omdefinere målene og intensjonene med ordningen.
Dersom jeg som arbeidsgiver hadde trådd til og kompensert betydelig for lønn mellom 6G og vanlig lønn, for å se at permisjonen ble brukt på den måten, så hadde jeg blitt lynforbanna. Det er et gode jeg ville valgt å gi for å støtte opp under ansattes familie og barn, ikke for betalt ferie. Jeg kunne vel ikke gjort så mye med det, men det er klart det hadde påvirket hvor mye goodwill jeg hadde gitt denne arbeidstakeren fremover. Og når man har små barn er det fint med en arbeidsgiver med mye goodwill.
Ja, jeg er enig med deg. Hvis det er et utbredt problem at mange bruker permisjonstiden på noe annet enn intensjonen må man se på premissene. Men er dette med ferie i permisjonstiden uten barn noe utbredt? (Og man må jo ta med i betraktning at de fleste har 4 ukers ferie plassert ett eller annet sted i permisjonstiden, man kan jo tenke at det er de man bruker). Jeg har nemlig ikke det inntrykket. Det som imidlertid er ganske utbredt er at mor har ulønnet permisjon sammen med pappaperm. Det er vel heller ikke helt intensjonen. Men jeg skjønner ikke helt hvordan man kommer det til livs.
Dette med barnehagebruk sammen med pappaperm vil vi nok se mer av fremover i og med den nye regelen om at man må ta barnehageplassen i bruk. Intensjonen er jo at folk ikke skal gjøre slik som meg og Teo og holde en plass åpen i flere måneder, men resultatet blir selvfølgelig at man da begynner å bruke den litt tidligere. Og det er stort sett far som har permisjon sist.
Det med barnehagebruk kommer veldig an på hvordan kommuner legger opp reglene. I kommuner hvor reglene er slik de er hos dere tenker jeg ikke at det er galt å bruke plassen (siden kommunen sier at man må), men på steder hvor man har rullerende opptak mener jeg at det vil være feil å bruke barnehageplass fullt og være fullt permittert. Det blir selvsagt annerledes med gradert uttak hvor man er avhengig av barnehageplass for å klare å jobbe.
Intensjon og praksis har vært oppe i den politiske debatten flere ganger. At pappaperm ble en "oppussingsperm" for en ganske betydelig andel fedre var noe som ble trukket frem som argument mot.
Det er vel i stor grad intensjon vs praksisargumenter som har blitt brukt som de beste argumentene mot fortsatt kontantstøtte? Nå finnes det argumenter i massevis mot kontantstøtte, men skal man argumentere mot tilhengerne er de viktigste argumentene for endring å se om ordningen har fungert slik det var tenkt. Det har den vel i stor grad ikke.
Akkurat kontantstøtteopplegget var vel et samarbeidsprosjekt mellom flere partier som på ingen måte var enige om intensjonen bak. Men jeg skjønner hva du mener ja. Pappapermen er jo en fane som bæres meget høyt for tiden, det vil nok ta noe tid før man egentlig har landet nok til å kunne evaluere den uten alt for mye bias.
Jeg sa tidligere i tråden at det må være OK å diskutere hvorvidt man trenger å tilpasse regelverk for å fåd et til å stemme bedre med intensjonen, men må legge til at jeg tror man da må gjøre en vurdering av hvor hensiktsmessig, rent økonomisk og administrativt, det er å gjøre slike endringer, og om intensjonen helliger enkelte uheldige utfall innimellom. De aller fleste fedre drar jo ikke på guttetur i pappapermen, vil jeg tro.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
