Bokormen sa for 17år siden:

Hvor mye tror du vi foreldre kan påvirke barnas matvaner, spesielt med tanke på hva de liker og ikke liker?

En del tror jeg er medfødt, noen mennesker er nok av natur mer skeptiske til nye smaker. Men kultur og omgivelser har nok også sitt å si, jeg har aldri hørt om kinesiske barn som kun spiser pølser og kneippbrød med nugatti. ;)

Bergensis sa for 17år siden:

Ja, dette har eg også lurt masse på.

Knirkaren er kresen. Dvs. at ho kunne ha ete knekkebrød med kaviar til alle døgnets måltider om ho hadde fått lov.

Ho byrja rundt rundt to mnd. med å nekte å ta utpumpa morsmelk som hadde blitt nedkjølt først. Ved 6 mnd. blånekte å ta meir morsmelk. Da hadde me begynt på smaksprøvar av ulike typar graut. Den einaste ho aksepterte var mais-graut. Me byrja med middagsmat rundt 6-mnd, og ho regelrett spydde av alt anna enn det fire-mnd.glaset frå Nestle - potet og grønsak.
Sidan har dette berre fortsatt. Ho eter rimelig sunt, for ho er minst like kresen på snop og kaker. Av frukt eter ho epler og bananer. Grønsaker eter ho kun poteter. Me har grønsaker til all middagsmat, men det er ikkje snakk om at me får ho til å ete. Me har forsøkt å lokke med klistermerker og belønning, men det nyttar ikkje.

Min konklusjon er at dette er medfødt. Eller dvs. eg trur at dette med matvanar også er knytta opp mot barnets personlighet. Knirkaren er skeptisk av natur, og det reflekterar seg også i matfatet.

Me har valgt å ikkje fokusere så mykje på dette. Me tilbyr ho variert mat, men me har ingen planar om å tvinge henne. Ho får vitamintilskot og Eskimo-Kids. Ho er frisk og rask.

bina sa for 17år siden:

Jeg tror at smaken og appetitten er medfødt, men hva man er vant til er selvsagt tillært.

Altså - noen liker bare rett og slett ikke fiskeboller, og det tror jeg er medfødt. Men hvilke VANER man får er tillært. I vaner legger jeg da f.eks. om man er vant med å spise frokost med en gang man står opp, hvor mange måltider pr. dag, og litt om når tid på dagen man spiser middag, osv.

Vaner er f.eks. at man spiser "brødmat" til frokost, mens medfødt er at man ikke liker leverpostei.

Likevel må jeg si at jeg tror det er lite man kan "lære" barna sine varig. Når de blir større så blir de mer selvstendige og velger selv både hva de spiser og hva de liker, og om de har aldri så gode vaner hjemmefra så kan det godt hende at de på ungdomsskolen begynner å kaste matpakka og spise skolebrød og cola til lunsj likevel. Da er det "tillært" fra miljøet rundt en, som på det tidspunktet er viktigere enn foreldrene når det gjelder påvirkningskraft.

Agent Scully sa for 17år siden:

Jeg vet bare at jeg er selverklært grønnsakshater - og at lillegutt pent plukker av agurken og stabler dem oppå hverandre før han hiver dem på gulvet.

bina sa for 17år siden:

Men det beviser heller ingenting. For hvis du hadde vært grønnsakselsker hadde du kanskje ikke godtatt at han plukket av agurken, stablet og kastet på golvet. Men nå, fordi du ser en atferd som du kjenner deg igjen i, så godtar du det, og tenker i ditt stille sinn at du skjønner han godt. :)

cora sa for 17år siden:

Tja. Både jeg og mannen var kresne som barn, og vi har fått tre svært kresne barn. De liker ikke poteter eller ris, og bare storesøster spiser grønnsaker. Lillesøster har aldri likt potet. Hun brekker seg bare en liten potetbit kommer inn i munnen, og det gjorde hun da hun var baby også. Noe er nok medfødt.

Men det er klart at hvis vi foreldre spiser variert og jevnlig tilbyr barna å smake, får de smaken på nye matvarer etter hvert. Verken jeg eller mannen synes brokkoli er spesielt godt, men vi har forklart storesøster at man noen ganger må spise mat som man ikke liker spesielt godt, fordi det er sunt. Med smør på er det ikke så verst. Da vi hadde snakket om dette, fikk storesøster lyst til å smake, og nå vil hun gjerne ha det hver dag.

Fluke sa for 17år siden:

Jeg trodde egentlig at det var tillært, ut ifra hvilke matvarer som blir tibudt fra foreldrene og hvordan man gjør dette. Men i går hadde jeg en snodig opplevelse, så jeg ble nødt til å delvis forkaste teorien min. Jeg og T. skulle ha seikarbonader til middag, noe ingen av oss hadde smakt før. Jeg syns de smakte skit og satt og presset i meg en halv en, mens T. syns de smakte kjempegodt og ville ha mange. I følge min teori skulle jo han se min reaksjon på maten og reagere likt når jeg satt og gren på nesa, men det gjorde han ikke ...

bina sa for 17år siden:

Jeg har også oppdaget at barna liker ting jeg ikke liker, og det selv om de vet på forhånd at jeg ikke liker. Og motsatt, at ting jeg virkelig liker, greier de ikke å presse ned. Så jeg forkastet for lenge siden teorien om at barna ser på foreldrenes reaksjon. :D

Dixie Diner sa for 17år siden:

Både-og, tror jeg. Mest tillært, kanskje. Jeg har alltid vært nøye på å servere alle slags matretter til vesla fra hun var ganske liten, og har fått et barn som elsker oliven, fetaost, hele marinerte hvitløksbåter osv, hun kan feks. sitte og gomle på en skål med krydrede kikerter som om det var snop. Hun liker IKKE pannekaker, pølse og potetmos, typisk husmannskost og lignende, slik de fleste barn liker. Men det serverer vi jo aldri her hjemme heller, vi er litt mer "sofistikerte" i matveien, noe som jo tydelig gjenspeiles i veslas valg av favorittmat.

cora sa for 17år siden:

Det har vi også. Resultat: tre kresne barn.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jøss, hehe. Ja der ser man at det ikke akkurat er en fasit på dette.

Maverick sa for 17år siden:

Jeg trodde vi hadde gjort noen alvorlige feil med Førstemann, siden han er småspist og kresen. Så kom Lillebror, vi kjørte samme opplegget, og han spiser alt.

:forvirret:

Begge to elsker forøvrig banan. Rare ungene.

Jessica sa for 17år siden:

Jeg var veldig kresen og vanskelig i kosten da jeg var liten. Mulig det var tillært. Moren min var slik at dersom vi ikke spiste middagen vi hadde fått så ble det ikke noe annet. Hun ville ikke stå og lage flere retter. Den har jeg gjennomført hos oss også. Den som ikke liker maten får ta seg ei brødskive såklart, men ikke lage annen middag.

Jeg er ikke kresen nå lenger. Jeg spiser det meste unntatt innmat og lever.

Mine tre barn er veldig forskjellige. Vesla elsker grønnsaker. Hun kan nok bli vegetarianer med tiden... De to eldste spiser ikke noe særlig grønnsaker. De kan strekke seg til å spise brokkoli.

tink sa for 17år siden:

Nå har jeg bare en hjemme, så sammenlikningsgrunnlaget er ikke særlig stort. Han har fått smake på alt det vi voksne spiser, en del ber han om å få smake, andre ting må vi lirke litt mer på. Legger ofte litt av alt på tallerkenen hans og han spiser om ikke alt, så ihvertfall mange merkelige ting. Han liker både pannekaker og fetaost, pølser og oliven. Da han en gang lurte på hva hvitløk var så fikk han smake et fedd, som han gomlet i seg. Ba riktig nok ikke om mer, og luktet delig italiener det neste døgnet. :D

Han har tolerert veldig mye forskjellig fra han var ørliten. Det første han fikk var en annens morsmelk servert med sonde. Han forsynte seg godt av den ekte varen når han fikk tilgang til det, men godtok både melk som hadde vært frosset, mme, vitaminer, jern og alskens medisiner han fikk det første halvåret.

Han har aldri vært storspist, men han spiser i det minste variert.
Regner med han kan bli mer kresen etterhvert som han klatrer oppover i barnehagegradene og lærer at fisk og spinat er æsj...

Erica sa for 17år siden:

Jeg tror det er medfødt hvor "tolerante" de er til ny mat, men at hvordan vi foreldre takler kresenheten er med på å forsterke eller formilde det.

Vi har 3 barn. Den eldste spiser alt hun får servert. Den mellomste er litt kresen. Hun har ikke møtt så mye gehør for denne kresenheten, har alltid måtte smake - så hun er ikke så aller verst nå. Er ikke den store gourmeten, men det er ikke noe problem.
Den minste har mye matallergier, men har god apetitt, og viser stor glede ved å få smake på nye matvarer. mange mat-allergikere blir jo litt skeptiske pga mange dårlige erfaringer, men det eneste han er skeptisk til er oste/melke-lignende ting. Han vet han ikke tåler melk, så det er nok derfor.

livit sa for 17år siden:

Hos oss spiser alle det meste, hverken gubben eller jeg er - eller har vært kresne, vi har begge vokst opp i hjem hvor man spiser det som blir servert til middag ellers får man ta seg en brød-skive.

Her er det aldri æsj til maten og de får nugatti på maten kun en gang i uka. De elsker selvfølgelig pizza og pølser men forstår at vi ikke kan ha det hver eneste dag. De må smake før de sier at de ikke liker ting.

Jeg tror at unga blir "speilet" av foreldrenes holdning til mat - intoleranse er jo en annen sak. Jeg har selv en intoleranse til melk og det har unga til en viss grad også.

Pastill sa for 17år siden:

Poden har vært kresen fra han var bitteliten. Var en kamp å få han til å drikke vann.
Nå er han fortsatt kresen og jeg gidder ikke pushe så mye. Han er nyskjerrig på mat, men tør ikke smake. Jeg prøver å få kosten så variert som mulig.

Sitron sa for 17år siden:

Iom at smaken endrer seg etterhvert som man vokser, så vil jeg påstå at det i stor grad er medfødt. Smak er så vanvittig subjektivt. Likevel vil jeg påstå at man kan lære opp barna til å smake på det meste med et åpent sinn. Noe som kan være vanskelig nok når samfunnet rundt usj'er og æsj'er over maten, som fra søsken, barnehage og skole. Det er lett å plante idéer i et barns hode om hva som bør spises og ikke spises, gjerne ubevisst fra foreldrenes side.

Agent Scully sa for 17år siden:

Jeg ser poenget ditt - han fikk tidlig slippe unna brokkoli fordi jeg HATER det. Men akkurat agurk er ikke så verst. :rolleyes: Og vi prøvde 3 ganger før vi ga opp. Det er ganske ofte vi setter frem salat til ham, han spiser det aldri. Og når vi prøver å lure i ham noe, så spytter han det ut. (Eks erter i barnematglasset) Så jeg er redd det ikke er BARE noe vi overfører på ham (mannen liker grønsaker) Jeg skulle ønske han spiste grønnsaker, så er det sagt også. Men da jeg hørte (var det her inne?) at bare man satte frem grønsaker til dem så ville de prøve å spise innen 3 uker - den kjøper jeg bare ikke. Han er nok bare kresen, er jeg redd.

Hasselnøtt sa for 17år siden:

Aldri i verden. Her spyttes det ut mat i hytt og pine (kanskje ikke bokstavlig, men hun vil i hvert fall ikke ha) mens vi to voksne sitter og gafler i oss. I mange tilfeller tror jeg også det er lukta som ikke frister henne, for eksempel lukta av fisk. Hun vil rett og slett ikke smake (og er for ung til å tvinges, kan ikke trykke det ned i halsen hennes heller). Samtidig presterte hun å spise potetskrell fra en hel potet her forleden, noe hun neppe har sett noen av foreldrene gjøre. :knegg:

Fersken sa for 17år siden:

Ennå kan jeg bare prate for meg selv, men når jeg var rundt 2-3 år var det en periode jeg ikke ville spise hvit mat. Dette var uansett hvilken type mat det var, og mesteparten hadde jeg spist før jeg fikk den fikse ideen. Så det ble mye melk og grøt med konditorfarge har mamma fortalt. Det så vist grusomt ut, men jeg spiste glad og fornøyd.

Enhjørning sa for 17år siden:

Du, dette har jeg også lurt på.
Jeg er veldig glad i både fisk og grønnsaker, og har i min naivitet trodd at om jeg bare venner Poden til å spise sånt fra tidlig av, skal det gå helt greit.
Jada.

Han var helt vill etter begge dele da han var mellom et halvt og ett år - men plutselig var det slutt, og nå vil han ikke ha gulrøtter og brokkoli lenger, ikke engang fersk, nytrukket torsk... :himle:

5barnsmor sa for 17år siden:

Eldstemann fikk mat fra glass og er mer kresen enn de andre som har faatt hjemmelaget mat. Minstemann spiser absolutt alt, men ikke grot. Alle elsker spinat da....

LilleLeo sa for 17år siden:

Lille spiser heldigvis alt mulig, det samme gjør vi. Hun er tydelig glad i mat, og ikke redd for å smake på noe. Hun knasker fint reker, eller sylteagurker.

Hun fikk smake en sukkerert, mens jeg holdt på å tilberede wok, og tok seg et tygg og nikket da jeg spurte om det var godt.
En liten stund etterpå kom hun ut på kjøkkenet med en morsom grimase og sa: "Mamma? Eg vil isje like dette", mens hun rakte den mot meg igjen. :fnise:

bina sa for 17år siden:

Må bare legge til noe. Mange skriver om at barna deres har blitt vant til mange typer mat, og det tror jeg er viktig. Likevel skal man ikke glemme at de fleste barn er ivrige til å smake på det meste opp til 1 - 1 1/2 års alder, for deretter å gå inn i en nokså kresen fase, for så igjen å bli mer allsidig når de blir litt eldre igjen.

Jeg mener altså at det er normalt at 2-3-åringer er kresne, uavhengig av om de har blitt vant til det ene eller det andre som 1-åringer.

Jeg tror derfor ikke at man ser barnas egentlige vaner (både av arvelige og medfødte) før de er kommet opp i skolealder.

Propella sa for 17år siden:

Jeg har 2 barn som befinner i ytterpunktene og et i midten. Alle 3 har fått smake på alt og på forskjellige konsitenser. Jeg har et barn som er altetende, hun spiser grønnsaker og sterkt krydret mat. Jeg har et barn som kun spiser noen få forskjellige ting og ingen form for grønnsaker eller frukt (agurk spiser han faktisk). Minsten befinner seg i midten. Mens jentene gjerne smaker på nye ting så sliter vi med å få han til å spise normal mat. Hans smaksløker er så fintfølende at han kan smake når Freie byttet ut tørrmelkepulveret med et nytt merke i melkesjokoladen. Han sluttet å spise den for den smakte ikke det samme. Han har store problem med å smake på nye ting. Hvis vi er heldige så klarer han å ta det inn i munnen. ytterst sjelden klarer han å svelge. Som regel må han spytte ut. Det er ille å se sønnen sin sitte å brekke seg fordi man vil at han skal smake på potet, karbonade osv og andre vanlige basisvmatvarer.

Jeg tror at det er mye arvlig her.

Left sa for 17år siden:

Ja sånn er det her også. Storebror er utrolig skeptisk, og vil helst ikke smake heller - men det MÅ han. Når han har smakt er det ok å si at man ikke liker. Og det begynner å bli noen matvarer det gitt...jeg liker ikke ditt, og jeg liker ikke datt.....det smaker godt for deg mamma, men jeg synes det smaker ekkelt!
Lillebror derimot - han spiser stort sett alt med unntak av LØK.
Vi har alltid en eller annen form for grønnsaker til middagen, og lillebror spiser godt, men storebror vil ikke ha uansett hva vi gjør.

Left sa for 17år siden:

Eneggede tvillinger, liker de nøyaktig den samme maten? Det har jeg lurt på.

Anuk sa for 17år siden:

Jeg tror nok til en viss grad at smak er medfødt og at den endrer seg med alderen. Ta en ting som oliven - de aller fleste begynner først å like det i voksen alder. (selv om jeg kjenner barn som elsker det også).

Men samtidig har man som foreldre påvirkningskraft på ting som om barnet tør å smake på nye ting, om barnet aksepterer smaker det ikke har smakt før, hvor stor aksept det er for at man ikke liker osv.

Selv har jeg et barn som ikke liker melk, og det tror jeg rett og slett er medfødt. i 2-3 års alderen begynte hun å drikke mindre og mindre og tilslutt drakk hun overhode ikke. Til å begynne med fikk hun alltid melk, og vi oppfordret henne til å drikke, men etterhvert måtte vi bare akseptere at det ikke gikk.

Milfrid sa for 17år siden:

Jeg er vokst opp i et hjem hvor jeg fikk beskjed om at min mor ikke serverte noe som var giftig, og jeg måtte smake på alt. Ikke spise opp alt, men smake på alt. Jeg tror nok det har gjort at jeg er rimelig altetende, selv om jeg også har ting jeg ikke liker. Det hadde forøvrig min mor også - sild feks. Det fikk vi likevel EN gang i året, siden far likte det ;) .

Men om smak er medfødt eller tillært? Tja. Jeg har to barn, ikke biologisk i slekt verken med hverandre eller oss foreldre, som begge liker oliven og brie, to ting som ikke er veldig typisk for barn å like. Jeg aner ikke om det skyldes arv, eller rett og slett bare at vi har latt dem få smake det. For alt jeg vet er oliven og brie noe veldig mange unger ville likt om de bare ble servert det ;)

Begge er glade i melk og vann, det tror jeg er tillært, fordi det er stort sett det eneste de fikk servert de første årene (særlig eldstmann).

Begge elsker også egg (dvs eldsemann er ikke like gal etter det nå). Egg er veldig mye brukt i kostholdet der de er født.

Jeg tror rett og slett at hvis man er altetende selv så er det større sjanse for å få et altetende barn, enn om man er kresen. For unger plukker fort opp etter foreldrene, og foreldre serverer jo sjelden mat de ikke liker selv. Men jeg tror ikke man har noen garanti, for jeg har sett unger som er veldig sære i matveien, selv om foreldrene gjør alt de kan for å få dem til å spise og like mat. Og jeg har sett barn med foreldre som er sære i matveien, som vokser opp til å bli atskillig mer sprelske i matveien selv.

Eria sa for 17år siden:

Jeg har ei jente som er en storspiser som putter i seg alt som blir servert og en liten spurv som pirker i alt bortsett fra makaroni.

Jeg tror dette er i stor grad medfødt.

Pebbles sa for 17år siden:

:humre:
Nettopp!

Noen mener at barna har en forkjærlighet for smaker de ble vant til når de lå i magen - altså hva mor spiste under svangerskapet.

Ellers så er vel eksempelets makt stor, ja.

Jeg gir ihvertfall ikke nugatti til mitt småspiste barn for at han skal spise mer ... :rolleyes:

Sitron sa for 17år siden:

Det er godt mulig. Jeg spiser ikke løk eller paprika og ingen av ungene gjør det heller, selv om de har vært tilbudt det flere ganger.

Filifjonka sa for 17år siden:

Jeg tror barn er forskjellige, alt er ikke tillært. Mine fire unger har ihvertfall blitt tilbudt stort sett den samme maten på den samme måten, men de har likevel hatt forskjellige preferanser og særheter.
Minstemann på fem grøsser av frukt og bær (inkl. syltetøy), og syns virkelig det er helt skrekkelig. Sånn var han fra han var baby. Alle vi andre elsker frukt og bær, og han har alltid hatt tilgang på det. Ikke engang loffskive med en antydning jordbær + sukker på kunne friste ham ifjor sommer. Jeg håper jo dette er noe som går over, heldigvis spiser han mange typer grønnsaker og det meste ellers. Smoothie godtas også hvis det er litt yoghurt i, så det tenkte jeg å fryse ispinner av så fort jeg får tak i isformer.

(Og apropos den siste teorien der; jeg spiste sikkert bra med frukt og bær i svangerskapet...) :)