Inagh sa for siden:
To uker går så altfor, altfor fort. Nå er det bare morgendagen igjen, i morgen kveld må vi pakke kofferter, og tirsdag settes nesa mot nord igjen - heldigvis kan YR melde om en forlengelse av sommeren, der hjemme, så det ikke blir altfor stor nedtur.
Jeg vil ikke hjem, nemlig. Jeg har funnet ut at jeg er et mye bedre menneske med appelsintrær og palmer rundt meg - og det til tross for at hetebølge har slått inn over landet, og vi sitter i ro i skyggen og forsøker bevege minst mulig på oss, før en gang i 20-tiden, da temperaturen kryper ned mot levelige forhold. Da, til gjengjeld, tusser det av folk her - på lekeplass, på minigolfbanen, og på alle de fine turstiene som snor seg gjennom landskapet.
I dag tar vi det ekstra rolig. Lillemann våknet med feber, så da holder vi oss på den skyggefulle terrassen, hvor det i tillegg er en liten bris. Tiåringen har drømmedagen sin - ingen voksne som maser på ham om å legge fra seg ipaden og pelle seg ut av døra. Han har tilbrakt dagen på senga, nærmest i lykkerus - men han blånekter når mamma foreslår at neste år kan han være hos bestemor og bestefar på Finnskogen hele sommeren, for der får han spille så mye han vil, så han mener det nok, når han påstår at han liker være med familien sin - til tross for at pappa pælmet ham i badebassenget, med både klær og sko på, bare fordi det passet seg slik en kveld. Det hjelper og at han er blitt en racer på minigolfbanen og satte tre hole in one i går kveld, sånn i 20.30-tiden, da vi, og halve Solgården, endelig orket gjøre noe som krevde litt mer energi enn å tusle opp til resepsjonen og kjøpe is.
Vi har ikke badet så mye. Lillemann fryser etter 10-15 minutter, selv i det minste bassenget, som holder 29-30 grader i vannet. I stedet har vi reist litt rundt omkring og opplevd mye moro. Mest gøy var nok turen opp til Safar aitana, i Altea, oppe i fjellene. Her fikk tiåringen være med å mate giraffen, og han fikk klappe stor elefant. Lillemann fikk kose med esler, og mamma ble forelska i et lite eselføll, som hun døpte Burrito, og som hun ville smugle med hjem i kofferten og donere til bestemor og bestefar på Finnskogen. Tiåringen himlet oppgitt over mor si: "mamma, legg igjen kjærligheta di og kom nå!"
Vi fikk og hilse på de to slangevennene våre igjen, de to som kom på besøk til Solgården noe tidligere, og de var fremdeles myke og kosete.
Litt bading er det likevel blitt, spesielt etter at vi investerte i vannpistoler, for da glemmer tiåringen at vannet i bassenget ikke er som hjemme. I går kveld gikk vi og badet rett etter middag, og da hadde vi bassenget lenge for oss selv, og vi kunne herje så mye vi bare ville, uten at noen ble forstyrra.
Vi leker med tanken om at neste sommer, da leier vi en leilighet et sted i nærheten, for tre uker, og så kjører vi bil til og fra, via Kiel. Det hadde vært toppers, det. For to uker - to uker, det går altfor, altfor fort.
Bare å begynne spare penger. :nemlig:
(Lillemann ligger som en mumie på solsenga og er heiagjeng når vi har vannkrig i bassenget.)
