Som en kommende tatovert pappa lurer jeg litt på dette med tatoveringer når det kommer til barn og den tilværelsen som følger med det å bli forelder.
Dere som har tatoveringer (da tenker jeg ikke på en liten en på overarmen eller ankelen men store tatoveringer som dekker hele armen, til eksempel) opplever dere reaksjoner i barnehage-/skolesammenheng? Tenker da på de ansatte og foreldrene til de andre barna. Eventuelt om deres egne barn får høre kommentarer i fra andre barn?
Nei, det er så vanlig med tatoveringer. Unger kommenterer den jo, men ikke med annet enn undring.
Hadde jeg tatovert ett eller annet obskønt, eller et hakekors ville jeg tro det hadde kommet negative reaksjoner, men da på motivet, ikke at man er tatovert i seg selv.
Jeg kan jo svare som ansatt i barnehage. Nei, jeg reagerer ikke på tatoveringer, og det kunne ikke falt meg meg inn å kommentere evt tatoveringer. Om jeg skulle kommentert, så måtte det vært på en positiv måte, at jeg sa at jeg syns tatoveringen var kul eller lignende. Men jeg har til nå aldri gjort det heller.:knegg:
Jeg har har vel heller aldri opplevd at unger kommenterer det så mye.
Det er mer kommentarer av dette slaget jeg har fått. Og de fleste barn er fasinert og synes det er fint. Nå har ikke jeg noen stor tattovering da altså. Tror det kommer litt mer an på motivet enn på tatoveringen i seg selv. Jeg kjenner flere med store tattoveringer og tenker virkelig ikke på at det ikke "passer seg" når man får barn.
Nå har jeg ikke tatovering selv, og kommer nok aldri til å tatovere meg, men kan svare på om jeg regerer. Neish, ikke egentlig, men det kommer selvsagt på hva som er motivet. Man får jo assosiasjoner og hvilke motiv man velger sier jo noe om deg som person. Hva har du tenkt å tatovere?
Pedlederen i bgh til lillebror har begge armene fulle av tatoveringer. Ingen av foreldrene slår henne, men tatovering er jo så vanlig at ingen tenker på det mer - ja, med mindre det er av en slik karakter at det støter, seff. (Hakekors, f.eks)
Jeg sier som resten: så lenge motivet i seg selv ikke er "upassende", så kan jeg ikke se for meg at en tatovert forelder skal være til belastning for ungene sine. Det er jo verken spesielt uvanlig eller kontroversielt lenger.
Mannen min ble spurt på en foreldresamtale om han hadde tatovering også på magen, sånn av ren nysgjerrighet, fordi jenta vår på død og liv skulle alltid tegne seg på magen, og en gang hadde de fått sånne leketatoveringer i en "godte"pose på karnevalet, og da skulle hun sette den på magen.
...joda, han kunne bekrefte at det har han :knegg:
