Jah, det gjør han. Det vil si, egentlig ønsket han seg hamster, og da vi gikk til dyrebutikken, ("nei lille venn, vi skal ikke kjøpe noe nå, det går ikke, men vi kan jo se!"), da innså pjokken at hamstere er fryktelig kjedelige i forhold til de ufattelig kule hetterottene som jogget rundt i buret ved siden av. :hjerter:
Jeg har lest litt om hva de trenger, men er det noen her som faktisk har hetterotter og kan dele erfaringer? Og ikke minst - hvordan overbeviser man Mannen i husholdningen om at dette er en god idé? :sparke:
Kremt. Noen jeg kjenner hadde en hetterotte i to uker en gang.
Det kan bli månelyst når mødre oppdager sånne som er anskaffet i all hemmelighet. Har jeg hørt. Men sånn ellers, den var kul i de to ukene. Har jeg altså hørt. :sparke:
Så du anbefaler ikke å skaffe det i skjul og la Mannen, eh, oppdage det når det er for sent? :knegg:
Jeg har lest meg opp på burstørrelser og antall og at hunner er mer livlige og morsomme å ha med å gjøre enn hanner og at man aldri skal løfte de i halen og at de må ha ting å holde på med og slikt.
Be mannen lese Svein og rotta, evt se filmen. Da må han bli forelsket. Ta det som en familieaktivitet, hvor dere andre sier "nåååh så fiiiin, åååå såååå søt", med :hjerter: i blikket.
Å holde gnagere skjult kan påføre mødre som er redd slike bråhøyt blodtrykk og naboene kan tro det utføres drap i leiligheten pga hysterisk hyling har jeg hørt. Og det er fryktelig trist å måtte gå den tunge veien til dyrebutikken og levere tilbake dyret. Man får ikke igjen alle de surt oppsparte lommepengene heller. :snurt:
Hos oss blir det innkjøp av "husdyr" over sommeren. Kanskje gullfisk, eventuelt en hamster. Jeg vet at hetterotter er mer kosete og egentlig mer egnet som kosedyr. Men jeg takler dem bare ikke. Jeg har forsøkt flere ganger i butikken, men jeg blir uvel av halene deres. Vi må jo ha et dyr jeg klarer å se.
Så det blir hamster (hvis det altså ikke blir gullfisk).
Hetterotter er søte, morsomme og kan være veldig sosiale om man tar seg tid til å gjøre dem trygg på sine omgivelser. :hjerter:
Det jeg syns er utfordringen med gnagere, eller alle innedyr, egentlig, er at de faktisk tisser og bæsjer. :sjokk:
Selv om de kan bli ganske renslige og gjør i fra seg og tisser på faste steder og sånn, så må man takle slikt. :nemlig:
Det kan hende at ungen har glemt alt etter sommerferien, og det er uansett ikke snakk om på lenge ennå. Fordret at Mannen slutter å kalle de "slangemat", så klart. :snurt:
Vi hadde to stykker. Veldig gøy! Sistemann fikk vi avlivet like etter første barn. Begge ble avlivet pga. sykdom. Det er dessverre mye sykdom blant tamrotter. Lungeinfeksjon og kreft. :sukk: Mitt beste tips er å veie de ukentlig, vektnedgang er første kliniske tegn.
Hamster er veldig kjedelige. Vår sov når vi var våkne. Tjorven, hva med gerbil/ørkenrotte? Jeg har hatt og de er veldig veldig greie og søte. Man bør gjerne ha to. Anbefales!
Nei, dette er jo noe av det jeg er et snev usikker på, men han er en sånn en som legger seg flatt ned hver gang han møter smådyr, og har ennå ikke prøvd å spise eller jage noen som jeg har oppdaget, i hvert fall. :gruble:
Jeg hadde rotter i tenårene, både hanner og en hunn. Hannene er større og mer kosete. De kunne sovne på fanget når jeg strøk de over hodet. :hjerter: Hunnen var mindre og veldig livlig, men hadde ikke tid til kos. Til gjengjeld markerte hun ikke her og der sånn som hannene gjorde.
Jeg lagde smattelyder når jeg ga de mat, og de lærte fort og kom etterhvert løpende.
Man bør visst ikke bruke sagspon i buret. Det kan gi luftveisproblemer, og er visst en av grunnene til at rotter ikke lever så lenge som de kan. Yesterdays news (laget av avispapir) er visst bedre.
Me skal kjøpe to hetterotter når ferien nærmer seg slutten. :hyper:
Studiene byrjar når storesøster er tilbake frå leir, og då skal me på biblioteket og sjå om dei har nokre bøker. Eg har fått med meg at det bør vera horotter, men treng dei vera søstre? Vil to tilfeldige hoer kunne bu i same bur uten at det vert bråk?
Ser for meg eit stort bur i stova, sånn at eg har litt kontroll på kva som skjer. Mange ungar ut og inn her i huset.
Jeg har hatt hetterotter og dresserte de til å gå i buret når de skulle gjøre fra seg, ellers gikk de løs mesteparten av tiden. Hadde stadig med en i jakka ute når del var vær til det. Sosiale dyr man har mye glede av.
Ja, er det ikke du som har en hund da?
Gutta her er veldig dyrekjære og nå har vi jo en liten voffs. Minsten vil gjerne ha kanin, hamster og rotter. Det er nei. Vi sier at vi jo har hund så det er bare å kose på han. Nå gjør de jo det da og vi skal aldeles ikke ha sånne små dyr. Fysj. Jeg tør ikke å ta på de engang.
Da stedatter bodde her og var mindre så hadde hun 2 hetterotter. Mannen klarte ikke å nekte henne noe vettu.. og det var jeg som måtte passe på å gi den mat og vann de dagene hun ikke var her. Jeg turte ikke å åpne buret engang.
Åh, jeg har også lyst på rotter. :hjerter: Vi har bare virkelig ikke noen plass å sette et stort nok bur. Når/hvis vi flytter til bare litt mer plass, så skal jeg vurdere det seriøst. Må bare være sikker på at vi får til feriepass ved behov først.
Vi har marsvin og de er ikke kjedelige.
Men skjønner hva du mener, er nok mer "liv" i rotter,
og så lever de ikke så lenge heller.
Marsvina våre er veldig tamme og kosete, de hopper rundt og "prater".
Men marsvin derimot, det er sosiale dyr! Min kjære Billy (Corgan :knegg) begynte å prate med en gang vi kom inn døra hjemme og likte seg godt i armkroken når jeg så på tv. Om vi skal ha dyr står marsvin høyt oppe på lista.
Min fetter hadde en hetterotte, og tanten min som var helt hysterisk redd endte opp med å bli riktig så god venn med den. Hun kunne plystre, så kom den løpende inn på kjøkkenet. Den bodde i et digert bur, men det stod alltid åpent. Snåle dyr. Jeg takler heller ikke halen. :flau:
Jeg hadde ei hetterotte som het Ronja. Hun satt på skulderen min og lagde koselyder. :love: Jeg lærte henne også å hoppe fra bordet til sofaen og tilbake. Rotter er flotte kjæledyr om de blir holdt på med. Jeg hadde ei som ikke fikk samme oppfølgingen etterpå og den bet. Hardt. Måtte avlive den...
Halen er nå en ting, men gnagerbæsj og -tiss lukter virkelig ikke godt. En av guttene mine klarte å mase seg til å få hamster en gang. Det var en jobb å holde buret sånn halvveis luktfritt, og ikke en trivelig en. Grøss.
Hunnrotter lukter ikke ille. Min var renslig og hadde ett sted hun tisset og ett annet sted hun bæsjet. Begge deler ble rengjort flere ganger i uka, og buret skiftet på annenhver uke. Ingen problem.
Gullfisk i bolle dør. Gullfisk i et 20 liters akvarie dør også. Etter endel år med akvarier så ser jeg også at det er noe i all motstanden mot gullfisk i bolle/små akvarier. Det er store fisker som trenger plass, og det nærmer seg dyreplageri å ha dem i alt for små kar.
Dessuten så er de fleste gullfiskene fisk som er genmanipulert for å få et utseende som det de har. Den originale gullfisken er "kjedelig". Mye kulere med en tøff fisk. Men de er svakere, pga at de er kunstige.
Tja, hund og andre dyr kan gi endel reaksjoner som vi eierne ikke helt liker...
Vi har en innekanin, en undulat og en haug med fisk, og vi har jevnlig besøk av hund.
Mamma og pappas Gordonsetter, som nå dessverre er død, han ga blanke i dyrene her. Fuglehund som han var, så ofret han ikke undulatene et blikk. Kaninen var også ok, så lenge den var i buret. Kom jenta vår inn på stua med kaninen, så våknet instinktene i hunden, men det var jo en enkel sak å unngå.
Verre er det med hunden til venninna til jenta vår. En Toller, eller Nova Scotia duck tolling retriever som det egentlig heter.
Hun er her ofte, og hun er veldig klar over at her er det dyr, og da mulige jaktoffer.
Det første hun går på er kaninen. Han blir selvfølgelig stengt inne på rommet sitt ved at vi lukker døren når hun kommer.
Hun tar da oppstilling utenfor døren, hvor hun først bjeffer intenst. Så begynner pistringen og en intens graving på døren i håp om å komme inn til han.
Når hun så gir opp det førsøket, så er det undulaten som er neste mål. Den står på kjøkkenet, og blir plassert midt på kjøkkenbordet når hun kommer. Der rekker hun han ikke, men jeg kan skrive under på at hun prøver. Se for dere en sprettball som spretter ustanselig opp og ned ved bordet.
Hun får som sagt ikke tak i undulaten heller, så da er det akvariene som er målet. De kan jeg ikke flytte på når hun er her, og jeg må innrømme at hun er litt av et syn når hun står der foran det største akvariet :knegg:
Hun hopper først opp så hun står med forlabbene på glasset, og hun kaver noe voldsomt for å få fatt i fiskene. Så skjønner hun at det ikke går, og setter seg så ned og stirrer intenst på dem. Gjør en fisk en brå bevegelse, så hopper hun opp igjen.
Jeg er overbevist om at hun dreper både kanin, fugl og fisk om hun får sjansen. Det lyser DREEEP av henne når hun er her. Slitsomt. Først og fremst fordi at hunden er stresset. Hun får nok en hel ukes trim av et kort besøk her. Hun vandrer hvileløst omkring, og slår seg ikke til ro.
Fugl og fisk ser ikke ut til å merke hennes nærvær noe nevneverdig, men kaninen er stresset. Selv om døra er lukket så vet han at det er en stor fare i huset.
Så ja...en hund kan reagere på burdyr, men jeg tenker også at det er tilvenning. Hunden vil slå seg til ro med at det er et annet dyr der, og etterhvert vil den gi opp forsøket på å ta dyret.
:knegg: My thougts exactly. Jeg har ingenting her inne å gjøre annet enn å pirre min gnagerfobi med tanken på å frivillig la en rotte bo hjemme hos meg. Men i all min frykt ser jeg jo at de er litt søte de der tamme.
Også kom jeg på det grusomme programmet jeg så om animalhoarding på TV3 tidligere i vår. En fyr hadde 2500 tamrotter i et hus. OMG the nightmares er alt jeg kan si. Ja, det var selvsagt day time tv. Jeg var høygravid, sur, grodd fast i stolen og fjernkontrollen var langt unna :innrømmer:.
Tjorven og alle andre. Unngå gullfisker og gjerne også hamstere. Gullfiskene dør og hamsterne sover hele dagen. Om man ikke liker naken hale så er gerbiler/ørkenrotter veldig søte og koselige dyr som man gjerne bør ha minst to av.
Jeg synes mus er veldig søte og en hetterotte er ikke det verste. Kaniner er vidunderlige. Vanlige rotter er fæle. Jge vil ikke ha mus inne heller. Vi har hatt en rotte som døde under entrégulvet og det luktet lik, død og fordervelse en hel vinter. En rotte lagde bol i komposten og skremte vannet av meg da jeg åpnet kompostbingen. :skremt: Og en kort periode hadde vi mus på kjøkkenet og i vaskerommet, men musefeller fikset biffen i løpet noen uker.
Hvis vi skal ha kaniner, som er eneste mulige gnager jeg vil ha ansvaret for, så skal de bo i bur ute.
Hamstere, ser jeg overhodet ikke poenget med, makan til kjedelige dyr!
Annet enn når det, høyst uetisk og upassende blir så vanvittig at venninna mi og jeg måtte løpe ut av døra og ut i hagen, for ikke å vise gråtende barn at vi døde av latter...
Vi var på besøk på en bondegård i Somerset i England, hos venner av venner. Barna i huset tok oss med på tour of the farm, og viste lykkelig fram alle dyrene - her er ponnyen, her er sauene, her er kua osv. Rundt beina på oss, svinset hele tiden en lykkelig liten sak av en hund.
Barna hadde spart høydepunktet til slutt - de ville vise oss den vesle hamsteren sin. Hamsteren ble fisket fram fra buret, presentert til oss, på utstrakte hender - og så - "Voff!"
... Der bykset et stk lykkelig hund fram, og vips var hamster, nesten, hundesnacks, og vips - der døde visst hamsteren av skrekk.
Barna gråt, og mor i huset røsket til seg den vesle hamsteren og satte igang med - munn til munn og HLR på minidyret.
Og da, da måtte bare venninna mi og jeg foreta en meget taktisk tilbaketrekning ut i hagen, i en viss fart. HLR på en hamster, det ble for mye.
Akk ja, det ble begravelse i hagen samme dag, og trøst og kos og løfter om ny hamster.
Nuvel.
Sånn bortsett fra dette, er hamstre uhorvelig kjeldelige.
Hetterotter, derimot - de er kule, de!
Jeg kjente rotta Rolf en periode, han var fantastisk morsom, sosial, kosete og hyggelig.
Jeg hadde en hvit og brun hetterotte da jeg var liten. Den pleide å være med på kjøkkenbenken når pappa lagde frokost. En gang glemte vi den igjen og fant en svært lykkelig rotte inni brødet i brødboksen når vi kom hjem. Jeg syns ikke halen er ekkel, men ballene på hannrotter er disgustingly svære.
Hetterotter er veldig søte. :hjerter: Jeg får litt 80 talls nostalgikick av dem, må innrømme det.
Filifjonka sa:
Halen er nå en ting, men gnagerbæsj og -tiss lukter virkelig ikke godt. En av guttene mine klarte å mase seg til å få hamster en gang. Det var en jobb å holde buret sånn halvveis luktfritt, og ikke en trivelig en. Grøss.
Det er verre med hannrotter enn med hunrotter. Jeg ville ha valgt en hunn, jeg blir lett plaget av lukt.
Jeg husker hunnrotta jeg hadde. :D
Tommy het hun. :humre:
Kuleste rotta på jord. :D Selskapssyk som få.
Hadde hun med meg på jobb. :p
Heldigvis få som tok bussen med meg på morgningen for da satt hun på skulderen min hele veien. :humre:
Jobbet i dyrebutikk da. :p Så var ikke noe problem og ha hun med på jobb. Og merkelig nok solgte vi vannvittig med rotter i den tiden jeg jobbet der og hadde med min. :p
Da tenker jeg at man må prøve ut forskjellige typer bunnstrø.
Vi har kanin, og de få gangene vi kjenner lukt av den, så er det bare en påminner om at det er altfor lenge siden vi har skiftet i buret.
Det samme hører jeg mange som har mindre gnagere si.
Vi har forsøkt forskjellige typer bunnstrø før vi fant det som fungerer best, nemlig pellets. Vanlig spon stinker etter en dag nærmest (i tillegg til at det gir mye rot og søl ut over gulvet).
Jeg elsker hetterotter og har hatt det siden jeg var barn. :hjerter: De er smarte, morsomme og kosete (om de håndteres nok). Og ja, de lukter om ikke buret skiftes på ofte, så akkurat det er en stor jobb syns jeg. MEN, som sagt tidligere i tråden; rottene har endret seg. Den siste jeg hadde bli så full av svultser (kreft) at jeg bestemte meg for å aldri få en til. Det ble ingen "naturlig død" sånn som med alle de andre jeg hadde. Det var bare fælt. Svultsene ble så store at han til slutt nesten ikke klarte å gå.
Jeg har hatt hetterotte. Verdens fineste, hvit og svart, og supersosial og smart. Sto ved siden av meg med forlappene opp på anklene mine og tigde mat når når jeg lagde. Ruslet rundt, lagde lyder og var absolutt til stede. Jeg har hatt hamstre også, tre stykk, de sov. Og sov. Og var lite villige til å bli vekt når jeg var våken.
Ad hunder - min rotte bodde på hybel med meg, og var med i reiseburet sitt hver gang jeg kjørte 30 mil til foreldrene mine. De hadde en svært nysgjerrig schæfertispe, som selvsagt var overivrig etter å finne ut hva som var i dette buret. Hun stakk snuten helt inn til buret, pustet og peste, og på innsiden sitter Rottleif og stirrer tilbake. Så løfter han en liten pote, vinkler klørne og rapper bikkja over snuten så hun lander to meter lengre bak. Etter det holdt hun avstand. :lol:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
