Midt i hyling og leggingen ringte det på. Han rakk bare å smile og si hi før jeg lukket døren og sa at jeg ikke var interessert. Lurer på om det er en av disse afrikanerne som går rundt å selger bøker?
I går var det Jehovas vitne også det midt i leggingen.
Andre ganger har det vært smykker, bilder og ren og skjær tigging.
Jeg får ikke dårlig samvittighet av sector alarmfolk og de som spør etter penger uten å yte igjen. Og egentlig ikke Jehovas heller.
Men de som har laget produkter eller for eksempel han i stad. Usj...jeg synes jeg er uhøflig når jeg avviser spontant.
Men samtidig så synes jeg virkelig det er en uting å ringe på privat å selge.
Jeg har en gang hatt dårlig samvittighet. Det var en jente på ca 13 som solgte aviser en søndag formiddag. Det var strytregn og blåste og fryktelig surt og kaldt. Hun var våt som en druknet katt. Jeg hadde INGEN kontanter så jeg kunne ikke kjøpe avis av henne. Da fikk jeg dårlig samvittighet.
Ellers avviser jeg alle. Bortsett fra nabounger som selger lodd. Da kjøper jeg i det minste et lodd eller to.
Nabounger som selger lodd, kjøper jeg av. Ut over det, avviser jeg kontant alle og enhver som forsøker selge noe som helst, inkludert religion, på trappa mi.
Dårlig samvittighet får jeg absolutt ikke nei. Jeg blir vel heller nesten sur for at de kommer. Stoler ikke på dem for fem flate øre.
Jeg vet at ikke alle er svindlere altså, men det er ikke uten grunn at politiet går ut og advarer mot selgere på dørene. De prøver å selge noe ræl, mens deres egentlige ærend er å kartlegge om akkurat den boligen er verdt å avlegge et besøk, når ingen er hjemme.
Har denne uka jagd to grupper med østeuropeere på dør. De tilbød forskjellig arbeid utendørs.
Jeg får også veldig dårlig samvittighet når jeg avviser selgere. Måtte begynne med dette etter jeg endte opp med en stakkars student stående inne på kjøkkenet mitt som skulle selge vannfilter. Stakkaren var nervøs og holdt på i 20 minutter før jeg klarte å få han ut med et halvhjertet løfte om å vurdere et abonnement på filter av han.
Jeg har samme problem, hater å åpne døra for folk som vil at jeg skal kjøpe noe. Det er en uting etter min mening og jeg sier alltid nei (unntaket er lodd for lokale lag dersom jeg har noen kontanter liggende). Men etter at de er gått tenker jeg "det er vel bedre at de går rundt og prøver å selge varer fremfor å bare sitte rundt og tigge" og så kjenner jeg meg som et enda mere usselt menneske der og da.
Akkurat hatt en her på døra og ikke dårlig samhvittighet for å avvise han, nei.. kjøper ikke av dørselgere, annerledes med ungene som kommer og selger lodd, de kjøper vi av.
Fikk forresten en på døra her i fjor som viste fram lapp om at han trengte penger fordi han var "døvstum". Han ble mektig forvirret og forsvant raskt da jeg prøvde å snakke tegnspråk med ham. :knegg:
Det er kanskje fordi at vi alle vet at alle trenger noe å leve av, og derfor kjenner du det i samvittigheten? Jeg tror det er derfor jeg kjenner det. Det er også derfor jeg får vondt i hjertet/magen av tiggere. Men det betyr ikke at jeg gir noe eller kjøper noe.
Unger som selger lodd (ja, og faktisk også den voksne damen som kom og solgte lodd forrige uke), den er grei, da skraper jeg sammen kontanter og minner meg selv på at vi må få på plass igjen den "lodd-kontanter-skåla" vi hadde i det forrige huset, vi har jo bare bodd her et drøyt år....
Men disse andre, nei, de avviser jeg. Mannen kjøpte en papegøye i tre av en slik afrikaner som solgte tin inntekt for... bøker til skolegangen sin eller noe sånn ? en gang da. Ungene syntes den var stas, (og ødela den på den på 1-2-3) men stort sett neitakk.
Stikker litt i samvittigheten min noen ganger, men minner meg selv på at vi har valgt hvilke veier vi støtter, og holder meg stort sett derfor unna de som forviller seg inn hit.
Men ja, loddselgere som har gått helt til endes i denne veien her for å finne vårt hus helt innerst i blindveien... de får solgt lodd.
Jeg vet ikke hvorfor du kjenner det slik. Selv kjøper jeg lodd av unger, støtter tv- aksjonen osv, men dørselgerer, tiggere osv har jeg null dårlig samvittighet for å avvise.
