Jeg har flyskrekk, men flyr likevel. Har hatt noen ubehagelige opplevelser, men ikke sånn skikkelig. Hvor vanlig er det , og hva skal til for at du blir ordentlig redd?
Tenker ikke på litt vanlig turbulens, men litt mer dramatikk.
Jeg har landet en gang med et lite Wiederøe-fly i noe som vel nesten må kalles snøstorm, det var utrivelig. Og en gang jeg landet i Bergen sto det masse ambulanser og brannbiler klare, da hadde det vært noe i veien med flyet som heldigvis gikk bra. Ellers litt tordenvær og turbulens, men ikke noe alvorlig. Mannen min har flyskrekk, så jeg kan ikke være redd for noen ting i forbindelse med flyturer. Jeg må ha en avslappet maske selv når jeg syns det er litt skummelt selv. :nemlig:
Jeg har vært med på relativt humpete nødlanding selv med jumbojet på Fornebu, samt kjenner folk med både relativt dramatiske nødlandinger (småfly) og som har flystyrt i familien.
Samtidig er jeg vokst opp med flygende far i luftforsvaret og mor i SAS og både de og vi har jo fløyet masse, masse og det har gått helt fint med oss :datapunkt:. Så jeg har trua på at det gjerne vil gå greit.
Husker vagt jeg fikk være med pappa på jobb på øvelsesflyving da jeg var liten og syntes det var så gøy med sånne "hull" som vi datt ned i og annen turbulens, det synes jeg ikke nå for å si det sånn :humre: Guddskjelov skjer det ikke så ofte.
Aldri opplevd dramatikk av noe slag når vi har flydd. Kun opplevd litt ubehagelig landing pga. turbulens. Har ikke noe flyskrekk heller. Er jo mye farligere å kjøre bil langs veiene.
Jeg har å flyskrekk og skal snart ut å fly. Kjenner jeg kvir meg mye. Reiser ikke så ofte så blir nesten verre og verre for hver gang.
Har ikke opplevd noe skikkelig dramatisk men hadde en ekkel opplevelse når jeg flydde til london en gang. Vet ikke om andre reagerte på det men jeg fikk ihvertfall panikk.
når vi var på vei opp så hørtes det ut så motoren slo seg av og flyet flatet liksom ut og gikk fremover og ikke oppover en liten stund før den gikk opp over igjen.
Jeg trodde virkelig at motoren var gått i stykker og vi var på vei ned. Vet egentlig ikke hva som hendte men tror ikke det var noe gale. Men kan ikke si det var gøy å fly i 2 timer etter det.
Ja, to ganger. Den ene gangen var det så sidevind at landingen ble avbrutt 2 ganger og den andre gangen kom ikke nesehjulet ut. (Det kom ut ved hjelp av en nødmåte, men vi avbrøt landingen like før vi var på bakken.)
Haha. Den eneste gangen jeg har opplevd noe nær på dramatisk i fly, da sov jeg. Jeg sov meg gjennom hele hendelsen og visste ikke at noe hadde skjedd før mannen min ringte meg på flybussen og spurte om det var mitt fly. :knegg:
Det verste jeg husker å ha opplevd i våken tilstand, var da et propellfly datt ned i en luftlomme, så plutselig og dypt, at halve innholdet av den åpne farrisflasken min, som jeg holdt i hånden, ble sprayet opp i taket og regnet ned på meg og sidemannen i et kvarter etterpå. Det var ubehagelig da det skjedde, men etterpå var det mest pinlig. Jeg var glad det ikke var cola som regnet over vedkommende i nabosetet, i det minste.
Jeg hadde en veldig ubehagelig innflyging og landing i Tromsø for noen år siden.
Jeg er ganske redd for å fly, så alle bevegelser i flyet oppfattes som unormale - det inkluderer svinging. :knegg: Jeg jobber veldig med meg selv når vi flyr, for jeg ønsker ikke å overføre dette til ungene. Fornuften jobber på høygir omtrent fra jeg bestiller billetter til jeg har landet. Opplevelsen i Tromsø var langt over kraftig turbulens. Den som har flydd widerøe på vinteren i Finnmark vet hva jeg mener, bare at her var vi i et sas-fly.
Nei. Jeg har opplevd at lynet har slått ned i flyet og flere landinger i storm, men jeg har ikke opplevd det ubehagelig. Jeg har flydd, og flyr, mye, men har aldri vært redd. Hadde jeg hatt flyskrekk, hadde jeg sikkert opplevd de nevnte episodene som ubehagelige.
Har faktisk aldri opplevd lyn eller torden, men hadde sikkert vært livredd. :humre:
En gang på vei fra Spania merket jeg et annet fly som kom i mot oss. Først langt borteog så nærmere og nærmere , rett mot oss. Jeg ble kjemperedd, har aldri sett det slik før. Aner ikke om vi hadde kollidert, men plutselig gjorde vårt fly en brå endring av kurs. Piloten opplyste om at pga stor trafikk måtte vi nå legge om ruta noe. :skremt:
En annen gang satt jeg og en venninne og pratet og kikket ut av vinduet da et fly passertelitt under og ved siden av oss. Så nære har jeg aldri passert noe annet fly før og vi skvatt til begge to. Vet jo ikke hvor stor avstanden var, men det var så nære at det var over på et sekund, eller noe.
Siste ubehagelige opplevelse var da vi skulle hjem fra Thailand. På vei ut i shuttelbuss passerte vi et stor fly som manglet tak, setene lå rundt på rullebanen og det røykte fra flyet. Hadde jo ikke noe med vårt fly å gjøre, men var ikke så høy i hatten da jeg gikk ombord likevel. Det var en bombe som hadde gått av.
Men jeg flyr nå fortsatt og venter bare på den Store, Fæle opplevelsen.
Den mest ubehagelige opplevelsen var vel en gang vi fløy i en liten Twin Otter og det var skikkelig uvær. Ikke moro, og jeg husker mannen som satt foran meg korset seg da det stod på som verst.
Har opplevd et snev av dramatikk et par ganger, men ikke slik at det var direkte skremmende.
Den ene gangen fløy vi sånn tjue-passasjerers strikkfly i en karibisk storm. Det var siste fly fra øya før den stengte grunnet akutt orkansesong - "sist gang tok det en måned før vi fikk båtforbindelse igjen og enda lenger med fly," så det ble nok pushet litt på å få folk til fastlandet. Det var dog mest festlig... vi kom til flyplassen til fots og ble møtt av en flyselskapsdame som stod midt på rullebanen i horisontalregn og hylte "Run, you guys, RUN, we´re leaving NOW!" og ble lempa om bord mens flyet beveget seg og dama røsket til seg billettene uten å se på dem.
Den andre gangen var en nødlanding på Kastrup etter avbrutt innflyging fordi datasystemet sa landingshjulene ikke ville komme ned. Piloten var i følge kabinpersonalet helt sikker på at det var en systemfeil, og at de faktisk var nede, men de opplevdes stresset nok til at det føltes litt dramatisk. Og full prosedyre med brannbiler og bøye seg forover og sånn, samt en del hylgråtende passasjerer.
...den eneste gangen jeg oppriktig har lurt på om jeg kom til å stryke med på flytur var da jeg måtte sitte på røykeavdeling fra Havana til Madrid. :grøss:
Er det ellers en god strategi å be om ekle flyhistorier med flyskrekk? :skeptisk: Jeg tror ikke det er spesielt vanlig å oppleve mye drama.
Jeg eier ikke flyskrekk, men jeg har blitt litt redd en gang, og det var når jeg så at en flyvertinne på frivakt ble engstelig. Jeg vet ikke om det skjedde noe, men det var litt urolig vær.
Og en gang opplevde jeg at widerøeflyet avbrøt landingen og tok en ekstra runde over Bodø, da ble det opplyst at det var noe tekniske greier, de fikk ikke opp om hjulene kom ut eller noe sånt. Jeg ble imidlertid ikke redd da.
Jeg har periodevis vært veldig redd for å fly, men jeg har greid å roe meg ned på det nå og synes det er greit, tidvis faktisk litt deilig og hyggelig.
Jeg har opplevd røykutvikling i fly en gang jeg dro fra Ålesund, det var ikke særlig trivelig. Vi merket det luktet svidd, fikk beskjed om røykutvikling og ved landing stod fullt blinkeberedskap klart. Det var uggent, men jeg har ikke blitt spesielt redd av akkurat det.
Jeg har fløyet en del. Tidligere reiste jeg en del i jobben, og kjenner godt til både Gardermoen, Kjevik, Sola, Flesland osv.
Jeg har bare en skikkelig kjip flyopplevelse. Januar 2006 skulle jeg og mannen i et bryllup i Trondheim. Da vi nærmet oss Trøndelag ble det skrekkelige forhold. Flyet ble kastet rundt og vi fikk virkelig føle på hvor mektige naturkreftene er. På mirakuløst vis landet vi på Værnes uten en skramme, men vi var faktisk det aller siste flyet som landet på halvannet døgn. De andre måtte gjøre vendereis, og det var flere som aldri kom seg i bryllup.
Men med tanke på hvor mye jeg har fløyet, så er én sånn tur ganske lite. Og selv den gikk fint.
Flydd en hel masse siden jeg var liten unge. Aldri opplevd noe dramatisk.
Jeg er sjelden redd, men har hatt en del humpete innflygninger og landinger på Værnes.
Husker også en gang jeg fløy med Widerøe og skulle lande i Brønnøysund. Flye stupte mot bakken, flyplassbyggningen ble passert i en rasende fart og flyet bråbremset rett før enden på rullebanen. Litt svett da.
:skremt:
Shute: ja, du kan så spørre. :humre: Men det er vel noe med at det som skremmer også skaper en viss interesse. Samtidig så er det godt å høre om all dramatikken som tross alt ender bra. Da kan jeg tenker på det dersom jeg kommer ut for noe lignende selv.
Jeg var med på en nødlanding på Arlanda som jeg opplevde som svært dramatisk. Vi måtte lande i veldig høy fart og rullebanen ble skumbelagt, full alarmberedskap og det hele. Den opplevelsen satt i lenge for å si det mildt.
Torsdag kveld fløy vi det splitter nye Dreamflyer flyet til norwegian hjem fra London. Ca 15 minutter etter take-off kom det et veldigt høyt og stygt brak fra flyet. Det var nettopp det som overskriften på denne tråden sier, skikkelig ekkelt. Flere reagerte og spurte hva det var uten å få noe svar. Det var definitivt flyet og ikke en luftlomme.
Jeg er ikke redd for å fly, syns egentlig det er en ganske utrolig følelse å være høyt oppe i luften og kan sitte og titte ned på miniatyrlandskapet under meg..
Men alikevel hater jeg flyreiser, det er trengsel, venting, dårlig luft, enten for varmt eller for kaldt, den idiotiske sikkerhetsrutinen med "Setebeltet lukkes og åpnes slik." Samtidig er det jo litt fascinerende med alt som er tilpasset fly, til og med de smale flyvertinnene er jo laget for smale midtganger.. Jeg er ikke laget for fly, til det er rumpa mi for stor!..:(
Kortbaneflyplass og Widerøefly gjør at man av og til får en følelse av at ting ikke alltid er helt under kontroll, som å lande først på et hjul og deretter det andre, sprette som jojoer av turbulens og den umiskjennelige eimen av oppkast tidlig på morgenen, når ungen i setet foran deg kaster opp mens flyet fortsatt står på bakken...
Kan ikke si jeg ser fram til flyreiser, liker bedre å reise med bil eller tog! :)
Jeg elsker å fly, og har vel egentlig ikke opplevd noe spesielt dramatisk. Har vært noen hendelser, men det har nok vært udramatiske hendelser som bare har skaket meg opp noe.
Første gangen var med datidens Balkan Airlines. Vi kom hjem fra en ferie i Bulgaria, og opplevde at flyet landet fryktelig langt inne på rullebanen på Værnes, med noe som for meg virket som en altfor høy fart.
Etter å ha satt alle hjul på bakken så raste vi avsted, mens flyet bremset kraftig. Må innrømme jeg så for meg sommerens siste bad i Trondheimsfjorden da inne i et fly. Men piloten klarte å stoppe. Jeg har vel hverken før eller etter stoppet så langt mot slutten av rullebanen der som da...
En annen gang gikk vi ombord i flyet på Mallorca. Taxet ut og klar til avgang, ogs å rolig taxing tilbake til gate. Ble sittende ombord i flyet et par timer før vi tok av, og da kom kapteinen på callingen og forklarte forsinkelsen. De hadde fått alarm om problemer med hydraulikken ombord.
Jeg som har en mann som vet mye om biler og om hydraulikk, jeg viste hva det ville si at en motor mister akkurat dette, så jeg må innrømme at jeg ikke var videre happy med å sitte i det samme flyet da. Men vi kom oss da vel hjem.
Så hadde jeg en litt tøff landing i Ålesund en gang, Kom fra Bergen mot Trondheim. Jeg var den gang litt redd for å fly, så jeg var litt anspent. Satt og så ut, og tenkte at nå må vi jo være nær bakken. Men vi så ingen bakke, for skydekket lå helt ned. Plutselig så dunket det "kraftig" i flyet, og det bremset opp. Da først så jeg asfalt under meg. Overhodet ikke dramatisk, men litt ekkelt for meg.
Den verste opplevelsen med fly har jeg faktisk som tilskuer. Var nok ingen drmatikk her heller, bortsett fra at det var en særdeles ubehagelig opplevelse for de ombord også.
Værnes er jo en ekkel flyplass å lande på, også for de som faktisk flyr flyet. Det er mye vind og vær som gjør det vrient der ute. Mye sidevind.
Jeg har mang en gang stått og sett på fly som kom inn, når jeg henter mannen fra jobb, men egentlig aldri sett så mye til dette med været. Det kan jo være heftig for de ombord, men det vises ikke fra utsiden.
Vel, denne gangen var det mye vind, og jeg sto der og så flyet hans komme vinglende inn mot rullebanen. De landet fra fjorden. Det vinglet mye, og det kom veldig høyt inn. Altfor høyt, fra mitt ståsted. Det kom til et punkt hvor jeg tenkte at dette flyet, det går i bakken med et smell, og det skal jeg da absolutt ikke stå å se på. Så jeg snudde meg vekk. Takle mannes død får jeg ta i ettertid, jeg skal ikke se at det skjer.
Flyet landet trygt det altså, men han sier den dag i dag at det er den verste landingen ever. Høyt inn, og så brått ned. Er vist måten å gjøre det på det.
Den saken husker jeg. Må være snålt å ha vært med på det, uten å vite det :knegg:
Oi, det hadde jeg også reagert kraftig på...
Jeg er en smule overinteressert i fly, og det å reise med nye fly er moro. Da vi skulle til Florida for to år siden så betalte vi litt mer enn vi strengt tatt måtte, bare for å få fly med Airbus sin A380. Både for min og ikke minst min flygale sønn sin interesse.
Og ja...Dreamlineren er neste mål, men vi kjenner alle at det ligger noe frem i tid. Det har vært for mange hendelser med disse. Først alt som fikk Boeing til å sette samtlige fly på bakken for en lang periode, og nå etter at de er i lufta igjen så har det skjedd ting.
Bare nå i helga har det vært to hendelser. Ett fly tok fyr ved gate i London, og ett fra England et sted til Florida måtte snu og nødlande pga tekniske problemer.
Tror de skal få fly seg inn endel før jeg satser på en tur med de.
:rofl: Måtte fortelle mannen min, guri så morsomt! :haha:
Jeg har akkurat landet i skrivende stund. Det vil si, for en time siden. Jeg flyr ganske mye, men er likevel ofte litt nervøs. Plagsomt. Har aldri opplevd noe dramatisk bortsett fra noen ekle landinger (den ene på Værnes, faktisk) og en del turbulens. En gang var det så mye turbulens til Kanariøyene at vi ikke kunne få mat. :gal:
Jeg er for naiv til å tro at noe kan gå galt. Jeg har flydd mye i mitt liv og hatt noen turer som andre har opplevd som ubehagelige og dramatiske. Min far jobbet mange år i SAS på teknisk og jeg vår ofte med han på jobb i ferier så jeg har blitt grunndig satt inn i hva, hvordan og hvorfor. Har aldri opplevd kræsjlanding, nødlanding, terror eller branntilløp, men har landet hvor ambulanser og brannbiler har stått klare på flystripa og lynnnedslag. Men det går fint hver gang. Er mer engstlig for gale mennesker bak rattet og folk som kjører i ruspåvirket tilstand.
Værnes kan være litt ekkel å lande på ja. Den ene gangen vi landet med et brak så var det kapteinens feil mer enn været. Så da kom det litt tørt fra purseren (?): Ja da har vi, som alle fikk med seg, landet på Trondheim lufhavn værnes. Vær forsiktig når du skal ta ut bagasjen.
Kapteinen kom litt lattermild etterpå på lufta og beklaget at bakken kom litt stums på ham.
Ikke noe sånn veldig dramatisk, men blir sliten av turbulens over tid. Mellom Sydney og Auckland er det jevnt over ganske mye turbulens så har svettet der noen ganger altså.
Ellers så reiste jeg med tunisia air en gang. Da satt jeg ved nødutgangen som var tapet igjen med gjennomsiktig scotch tape. Det trakk som et helvete og jeg ble iskald på den ene siden. Ble ikke bedre av at de etter stund ropte etter lege ombord.
Jeg blir veldig beroliget når jeg får beskjed om turbulens på forhånd. Når vi får beskjed om at vi flyr inn i turbulens om så og så lenge og det kommet til å vare ca så og så lenge. Da gjør det meg ikke noenting.
Nei, flyteknisk og annet har jeg ikke opplevd noe annet enn tubulens, luftlommer og slike normale ting, som ikke jeg opplever ubehagelig. Dog har jeg hatt en forferdelig opplevelse hvor jeg ikke fikk nok surstoff. Det var så ille at tårene rant gjennom hele flyturen og mannen min ikke torde å sove pga at jeg var så dårlig. Jeg klarte ikke å snakke og forklare hva hovedproblemet var, fikk bare vist han på et vis at hodet holdt på å sprenge (følte et enormt trykk i hodet). Da vi gikk inn for landing så ble jeg gradvis bedre jo lengre ned vi kom, og var så og si fin da vi stod på bakken. I ettertid så skulle vi jo ha bedt om surstoff, men jeg klarte rett og slett ikke tenke klart.
Jeg fly Widerøe stadig vekk og det har vært noen interessante landinger langs kysten i vinterstormer a type tre forsøk og så kom vi ikke ned på den flyplassen allikevel. Hadde flyskrekk etter en stygg landing da jeg var 14, men nå bryr jeg meg ikke lenger.
I fjor vinter så blåste det så ille at da vi endelig var nede så sjanglet vi av flyet, magesekken hadde omtrent byttet plass med lungene men redd var jeg ikke.
Ikke noe dramatisk, egentlig. Har opplevd at flyet kolliderte med fugl rett etter avgang og måtte ned igjen. Men det føltes ikke dramatisk i det hele tatt, bortsett fra at det luktet svidd kylling i kabinen :knegg:
2 uplanlagte landinger. Den første merket jeg ved at jeg oppdaget at det kom hvit guffe ut av vingene ( hadde sete langt bak i flyet). Det viste seg at vi skulle lande for å reparere navigasjonssystem nr 2, begge må nemlig være i orden for å kunne ta av, og flyplassen vi skulle til, har ikke reparasjonsverksted. Jeg ble engstelig, men det hele var svært kontrollert, og mest et operasjonellt spørsmål for flyselskapet.
Den andre er mindre enn 1 år siden og mere guffen. Jeg sliter skikkelig med å fly etter den episoden. Vi var oppe i marsjhøyde da flyet plutselig vippet litt på seg, og så tok vi en ganske skarp sving og begynnte nedstigning. Etter en liten stund kom piloten på høytaleren og informerte om at vi hadde mistet hydraulikk på den ene motoren og derfor kom til å lande på nærmeste flyplass. Videre at landingen ville forløpe normalt. Det var heldigvis vindstille på flyplassen slik at det ble en veldig rolig innflygning, og vi slapp å sirkle så det ble en veldig fin landing. For meg som kjenner gassturbiner relativt godt, er det tydelig at å miste hydraulikk betyr det det samme som at motoren har stoppet, og at man kan miste hydaulikk grunnet enten høy temperatur eller lavt trykk. De fleste passasjerene fra utlandet fikk ikke med seg meldingene fra cockpit og ble derfor overrasket over at vi hadde landet i et annet land enn planlagt. Det mest overraskene etter den fine landingen var hvor stresset kapteinen hadde opplevd situasjon. Han var så full av adrenalin at han kom ut av cockpit og snakket i høytaler annlegget inne i cabinen. Han var knallrød i ansiktet og gjennomsvett. Han tok alle passasjerer i hånden før vi forlot flyet. Jeg mistenker derfor at det var en brann i den motoren. Jeg innbiller meg at han ikke ville blitt like stresset av en lekkasje.
Det mest dramatiske er en avbrutt landing på Fornebu fordi den ene motoren sluttet å virke. Tok en lang runde over Sverige før flyet fikk snudd. Kapteinen prøvde å være morsom og sa at han skulle prøve å lande med en motor noe han bare hadde gjort i similator før. Landet helt fint på stengt flyplass med mye blålys.
Heldigvis skulle jeg fly igjen neste dag slik at det ikke fikk satt seg.
Har først og fremst en far som er fra Finnmark og har derfor flydd mye småfly. Men det som tok "kaka" var da vi skulle fly hjem fra Tyrkia til Torp for ett par år siden... Jeg så tåka lå tykk over Torp da vi begynte å sirkle litt inn for landing og kapteinen forklarte at det var litt tåka men at det ikke skulle bli noe problem... eh.. nei da.. Han forsøkte å lande to ganger før Torp ble stengt - etter mye greier fikk satt ned flyet på Rygge... vi ble der sittende inne i flyet i over to timer fordi kapteinene hadde alt crewet sittende på Torp å vente... :rolleyes: Jeg var rimelig rasende akkurat da og ba om å få gå av flyet... he he.. til slutt fikk vi gå ut og inn på terminalen hvor unga fikk kjøpe alt godteriet de orket he he.. Jeg var sikker på at min siste time var kommet.... Vi fløy noen mnd etterpå men var ikke så høy i hatten på min første flytur etterpå.
Da vi skulle hjem fra Gdansk i april så var det turbulens hele veien hjem til Norge... men det var tross alt ingenting i forhold til opplevelsen hjem fra Tyrkia..
Heldigvis flyr jeg mye og har kun hatt denne ene opplevelsen - og er den eneste i min familie som har opplevd lignende.
Har opplevd en ubehagelig landing i Dallas. Det var mye vind og de hadde problemer med å holde flyet rett. Jeg var 13 år og syns det var ekkelt, selv om jeg var meget flyvant. I forfjor hadde vi også en grusom flygning til Istanbul. Turbulensen begynte allerede over Oslo og varte helt til vi landet. Det var konstant risting og hopping og mange luftkommer. Setebelte-skiltet var av fem-ti minutter under hele turen, noen ba og skrek innimellom.
Hver gang jeg skal opp i et fly, så trøster jeg meg med at det er farligere å kjøre til flyplassen. Men vi kjørte på en 6 timers biltur i går (estimert til 4 t ) og vi kjørte forbi to bilulykker på bare noen mil.
I fly har jeg opplevd turbulens som er skummelt nok, syns jeg. Første gangen jeg fløy (jeg var 4) så opplevde vi en svær luftlomme hvor jeg H Y L T E så gæli at flere av medpassasjerene ble livredde for at det var noe. :knegg:
Det er to episoder som har fått meg til å kjenne meg urolig uten at de var veldig dramatiske..
reiste med ei venninne til Bergen da jeg var 16, hun hadde flyskrekk så jeg satt ved vinduet. Det var mye turbulens og hun var veldig redd. Jeg var ikke redd i det hele tatt frem til jeg fikk kikket ut av vinduet og sett at det kom gnister fra motoren :iik: Da ble jeg redd, tror det var mest pga henne men gnister kan aldri være en god ting?
Var nå i April da vi reiste til Mallorca. Da var det så mye og så veldig turbulens at jeg tenkte at nå var vår siste time kommet. Men vips så var det hele over igjen.
Jeg har aldri opplevd noe farlig. Men ekkelt! En gang en avbrutt landing på Fornebu. Ikke gøy å vente på lyden av hjulene som treffer bakken og så plutselig være full fart på vei oppover igjen. En annen gang var med en Airbus 380 hvor vi hadde turbulens i mange timer. Det ristet noe så innmari, og flyet var så digert. Da kjente jeg at det var på grensen av hva jeg kunne håndtere uten å svime av. (Jeg har flyskrekk.) Det hjalp at flyvertinnene sa det ikke var noe feil, at det kun var været. Men urk.
En kompis opplevde en farlig situasjon med brann ombord og halsbrekkende nødlanding. Han ble veldig traumatisert. Det hadde vært full panikk ombord, og de trodde de skulle styrte. Det høres skikkelig ugreit ut, og jeg er jammen ikke sikker på om jeg hadde kommet meg ombord på et fly igjen etter noe sånt.
Har ikke hatt noen ekle flyopplevelser bortsett fra hun som kastet opp rett etter landing. Har fremdeles et anstrengt forhold til lukten av salami. :dramaqueen:
Dette er en sånn tråd jeg absolutt ikke bør lese, men som jeg allikevel bare må åpne. :knegg:
Jeg har ikke flyskrekk, men trives best på bakkenivå. Har hatt et par ekle opplevelser, en forferdelig take off i snøvær og en hastig nødlanding pga en som ble alvorlig syk ombord.
Flyturer er vel de eneste gangene jeg selvmedisinerer med alkohol om jeg ikke skal kjøre eller er på jobb. :knegg:
Har fløyet i lyn og torden, mange ankomster og avganger på Værnes, twin otter i Lofoten inkludert nå nedlagte Værøy flyplass med hva det innebærer av turbulens og nestenlanding i sjøen. Aeroflot over Russland, med plutselig mellomlanding i Irkutsk. Men jeg har aldri opplevd noe skikkelig ekkelt eller skummelt.
Jeg har vel aldri opplevd noe ubehagelig relatert til vær eller flytekniske ting, men på vei hjem fra London sommeren 1990 ble vi sittende lenge ombord i flyet fordi noen hadde sjekket inn bagasjen sin og ikke gått ombord selv. To personer på seteradene foran oss ble bortvist fra flyet og all bagasje ble gjennomgått for å få vekk det som var sjekket inn av han som ikek møtte, samt de to som ble bortvist.
Dette var ikke lenge etter at IRA sprengte en bombe i City (20 July - London Stock Exchange). I tillegg ble et stort område ikke langt fra hotellet vårt sperret politiet av et område hvor visstnok en eller annen skal ha sprengt noe mindre ved et uhell, og fått personskade på seg selv - noe ryktene i området knyttet opp mot den andre bomben.
Den verste flyturen i mitt liv var forresten fra Auckland til Oslo med kyssesyken. Jeg var såpass dårlig form at jeg besvimte på flyplassen i Auckland. Da er det lang vei hjem........ Min bror hentet meg på gardermoen og det første han sa var "hvordan er det du ser ut!?!"
Jeg har flydd titt og ofte på klappsete både helt i front og hos flyvertene/vertinnene. Da det var lovlig. Har bare en flytur som sitter i og det var en tur som skulle ta 45 minutter. Mener den tok 1,5 time og jeg mener også å huske at vi ikke fikk noe særlig informasjon. Kanskje ikke så rart siden vi etter en time eller så hørte "1 2 3, 1 2 3, kan dere høre meg?" fra kapteinen. :skremt: Ikke så morro, men vi kom da ned. Der snødde det vannrett (storm i kastene).
Kan ikke huske at jeg har fått fortalt om skumle episoder fra pensjonert flygende personell, og heller ikke fra personen som nå flyr. Episoder ja, men ikke farlige. Om jeg hadde følt det samme om jeg hadde vært ombord vet jeg ikke. Mulig jeg da hadde vært vettskremt, liker nemlig ikke å fly.
Jeg er litt ovetroisk så jeg turde ikke skrive dette før jeg satte meg på flyet i dag. :sparke:
Under innflyving til en meget lokal flyplass her i landet på lillejulaften i fjor lå vi til slutt så langt over på siden at alle rett og slett hang etter beltene. Kjente tydelig at jeg skled over til en side. Landet omsider på ett hjul men litt kengurulanding er vanlig der. Får alltid ekstra sjokolade av flyvertinnen etterpå. :knegg:
Mest skremmende var å "bli tatt av vinden" ved landing på Charles de Gaulle. Svært nært rullebannen og veldig mye over på siden. Jeg satt ved midtgang og kunne se rullebanen ut av vinduet. Var ganske sikker på at dette skulle gå galt. Folk hyler og skriker og vi "lander tre ganger" og flyet får skrens, men holder seg på rullebanen. Merkelig reaksjon når folk begynner å se på hverandre og så bare smile og le når flyet stopper.....
Hadde en nødlanding på Gardermoen - på vei til Danmark da de fikk problemer med hydralikksystemet og noe begrenset utslag på noen av kontrollflatene. Udramatisk egentlig, men naturligvis ganske ekkelt å vite at flyet man sitter i "ikke fungerer helt" og brannbiler etc. står klare når man lander...
Ellers noen avbrudd landinger her og der pga. dårlig vær. Føles alltid ganske så ubehagelig når motorene kjøres opp på fult i det man humper rundt og håper at hjula skal få kontakt med rullebanen så snart som mulig.
Det har vært noen harde landinger og litt sånn knask, men aldri noe som jeg oppfattet som alvorlig eller farlig. Greit med alt jeg ikke vet om. Jeg har ikke flyskrekk av noe slag.
Twin otter i stiv kuling fra Flesland til Førde var en interessant opplevelse. Ikke veldig dramatisk, men det var veldig mye bevegelse og en følelse av å være tatt av vinden. Ikke en flytur egnet for å drikke kaffe.
Det mest dramatiske var da en medpassasjer falt om med hjertetrøbbel. Det ble diskutert landing i Beirut og deretter Kiev, men siden noen leger fortløpende vurderte og mente at de hadde kontroll ble det landing i Norge hvor ambulansefolkene stod klar.
Nei, aldri noe drama. En mann døde en gang, det var trist, men det var jo ikke farlig for oss andre (hjerteinfarkt tror jeg).
Sist jeg fløy var det storm, og et kvarter før landing sa kapteinen "hold dere fast i stolen, dette blir humpete". Det ble ikke det, nesten så jeg var litt skuffet.
Jeg opplever alle flyturer som svært ubehagelige. Men jeg flyr svært sjelden da. Nå har mannen overtalt meg til å fly på ferie til sommeren, og jeg gruer meg. Det er flere år siden sist gang jeg var i luften.
Jeg har kanskje ikke opplevd de store tingene i lufta. Men det føles alvorlig nok med litt turbulens, endring i lyd i motoren, alvorlige ansiktsuttrykk på cabinpersonalet osv. I studietiden kunne ikke flyet lande i Manchester på grunn av tykk tåke. Det var ikke noe kult å sirkle rundt i luften uten utsyn i halvannen time.
Nå kom jeg også på ei ekkel landing i Longyearbyen i ungdomstiden. Kapteinen kalte det ei fin landing, mens jeg satt og gråt fordi den føltes veldig traumatisk for meg.
Ikke opplevd noe dramatikk, heldigvis. Bare litt humpete landinger her også (Værnes).
Jeg har ikke flyskrekk, og det skal en del til før jeg blir ordentlig redd, men det er heller ikke slik at jeg slapper av og koser meg om bord i fly. Landing og avgang synes jeg er skikkelig ubehagelig, og liker meg ikke når det er turbulens. Er i grunnen ganske glad når jeg kan gå ut igjen.
Ja. Eg landa med eit lite Widerøe ved Flesland den kvelden Sleipner gjekk ned. Eg skulle vore på båten, men valgte fly, fordi eg blir lett sjøsjuk. Det var veldig sterk vind den kvelden. Flyet blei kasta rundt på veg ned mot stripa - eg hugsar dei dansande lysa frå bakken, og at eg tvihaldt i armlenene.
Etter dette har eg ein slags uro når eg skal lande i fly. Det blei forsterka av at eg skulle ha vore på båten - og kvelden blei litt "til ettertanke" for min del. At det å forflytte seg mellom A til B ikkje er utan risiko. Men bevares - det hindrar meg ikkje i å reise på noko vis.
Nei, jeg har aldri opplevd noe dramatisk. Har hatt kjedelige opplevelser som har gått på venting og komfort, men aldri følt at jeg har vært i fare på noen måte.
Nja, jeg har vært med på å gå inn over flyplassen i marsj-høyde for så å gå ned i bratt spiral og lande (for å unngå å bli skutt ned). Dette var et transportfly med noen få sitteplasser. På returen skulle pilotene på samme fly trene på glidelanding. Da vi nærmet oss flyplassen ble motorene skrudd av og vi gled over rullebanen. Motorene ble startet igjen og vi tok en runde til før vi landet som normalt.
Det mest dramatiske jeg har opplevd, er å bli oppringt tidlig en morgen (det var når eldste var baby) av eksen som kunne fortelle at han hadde det bra. Jeg hadde ikke fått med meg dramatikken, men flyet som skulle frakte hele TIL og apparatet rundt dem til treningsleir hadde truffet en fugl, og måtte nødlande da frontruta sprakk.
Ikke direkte dramatisk, men har hatt en flygning fra Kr.sand-København i lite propellfly som var helt jævelig allikevel - mange smell, rare lyder, risting og det som var.
Sist jeg var ute og fløy, hadde vi en tøff landing på vei hjem blant annet pga. meget sterk vind - det sa piloten også. Da var jeg litt redd en stund altså, men det gikk da heldigvis bra.
Ingen voldsomt dramatiske opplevelser her heller, men vi fant et ekstra stort "lufthull" en gang. Det kjentes som om vi falt mer enn dobbelt så langt som vanlig i slike hull, og den ene flyvertinna sa etterpå at hun heller aldri hadde vært med på å falle så langt. Det var ikke direkte skummelt, men litt ubehagelig, av typen "bør vi ikke snart slutte å falle?".
Også ristet det nok på et Widerøe-fly på vei til Honningsvåg i dårlig vær, til at damene foran meg satt og småhylte. Jeg satt bare og lo. 19 år og udødelig
Innflygning til Trondheim midtvinters. Kom fra Ålesund, det ble meldt dårlige forhold og mulig retur til Ålesund. Men vi landet på Værnes med hode mellom knærne. I det hele tatt den vinteren på jobb i region midt med nordvestlandet var et dårlig flyår. Jeg jobbet med godt bereiste 50 åringer som trøstet med sine gode erfaringer. :rolleyes:.
Jeg har heldigvis aldri opplevd noe skummelt. He he, men jeg fikk bekrefta min sære humor, sist jeg var ute og fløy. Flyet var stappfullt av idrettsungdom som tydeligvis skulle på en eller annen cup for helga - de så ut til å være rundt 15-16 år gamle. Fordelingen av ungdommen var tydelig - alle gutta hadde samlet seg foran i flyet, jentene satt samla bakerst. Jeg satt sånn ca på midten.
Da vi hadde tatt av, og var godt underveis oppover i lufta, traff flyet plutselig ei luftlomme, og det dumpet ned et lite hakk. Det hørtes et kollektivt skrekkhyl fra jentene bakerst i flyet - og umiddelbart etter dette, brøyt guttene - og jeg - ut i krampelatter. :sparke:
(Og jada - dette er kun en liten anektdote - det var sikker mange jenter som ikke var redde, og like mange gutter som skvatt og ble redde, det veit jeg. Det var nå engang bare slik at jentene virkelig hørtes, og gutta lo høyt. Sånn, jeg er klar over hvor ille det er å leke med stereotyper på FP, og jeg er fullstendig klar over at stereotyper kun er en myte. :knegg: )
Jeg har flydd mye, hele livet og har ikke opplevd noe kjempedramatisk. Men jeg har vært med på flere ubehagelige hendelser, der jeg har merket at flyverter og piloter har vært litt småstresset.
En landing på Gardermoen i tett tåke, sent på kvelden. Jeg satt og så ut vinduet og så ikke et eneste lys. Plutselig kommer kapteinen på høytalleren og sier "Cabin Crew SIT DOWN!" Så går det kanskje maks tre minutter, jeg sitter med nesen klistret inntil vinduet og ser fortsatt ikke lys, før det plutselig dukker opp et rett under meg omtrent i det hjulene treffer bakken.
En flytur fra Paris i torden og lyn og mye turbulens. Flyet var forsinket og når det endelig tok av ristet det hele veien fra take off og den tok en evighet før "fest sikkerhetsbeltet"-lyset slukket.
Og en avbrutt landing i Mo i Rana på grunn av tett tåke. Da varslet kapteinen om vanskelige landingsforhold, sa at han kom til å prøve og plutselig så lå vi omtrent i setene, fordi han hadde dratt nesen hardt opp.
Det som roer meg på de fleste flyturer var flyverten som sa til meg at jeg måtte huske på at pilotene helst ville helskinnet ned på bakken de også.
Jeg har flydd noe nordover og på kysten og vært med på avbrutte landinger, å skli inn i snøfonn utenfor rullebanen, en god del turbulens (senest i går, det ristet og skranglet som bare det) og sånn, men har aldri vært redd. Det eneste som har vært skikkelig ubehagelig var da to passasjerer gikk amok i fylla hjem fra Gran Canaria en gang, og begynte å kaste ting rundt seg, kaste ølbokser etter kabinpersonalet, kaste matfatene og endte opp med å slå ned styrmannen og en av kabinfolket, for så å bli lagt i håndjern og bli hentet av politiet da vi kom frem til Bergen. :hjerter: Lovely. Jeg var ikke redd, det var bare ubehagelig. Det var såpass at det kom i BA. Men jeg er ikke redd for å fly og har flydd alt fra småfly med hull i gulvet i Sør Amerika, via små Widerøe-fly til digre maskiner (Airbus) med to etasjer.
Jeg landet forresten en gang i Moskva (med Aeroflot), og plutselig svingte flyet skikkelig. Etterpå sa noen at det visstnok hadde vært en hund på rullebanen. På turen hjem virket ikke setebeltet mitt, men da var det heldigvis en rolig tur.
Jeg har ikke flydd mest, men jeg har opplevd å komme sidelengs inn på flyplassen før kapteinen rett før landing retter opp flyet for å lande. Ekkelt, men de som lander på Hammerfest flyplass kjenner til vinden og jeg håper og tror de vet hva de gjør. :knegg:
Har flyskrekk så det holder, men har blitt tøffere med åra.
Det verste jeg har opplevd hadde ikke noe med flyet å gjøre, men jeg har astma og da vi skulle fly fra Kreta så var det en passasjer som hadde dynka seg i etterbarberingsvann. Jeg fikk store pusteproblemer og måtte si ifra til flyvertinnen at enten måtte hun be kapteinen lande flyet eller få flyttet meg til en annen plass. Heldigvis var det plass lenger framme. Satt våken hele natten og har aldri brukt så mye astmaspray verken før eller siden. Rett før vi landet startet hun ved siden av og smøre hendene med en sterk parfymert håndkrem, men da var vi heldigvis framme. Aldri vært så glad for å komme ut i frisk luft noen gang. :nemlig:
Så tips, ikke bruk parfyme når dere skal i fly er dere snille. :)
Vi opplevde "litt" turbulens utenfor new York.
Flyet kunne ikke lande så det fløy i ring. Alle måtte sette seg, og de som var på dro måtte bli der.
Veldig mange ble kvalme og spydde, så flyvertinnene krøyp langs midtgangen og delte ut nye spyposer. En som satt ved meg prøvde å spy i ei flaske!
Jeg er usikker på om kvalmen til folk kom av at flyet fløy lenge i ring eller turbulensen.
Kjedereaksjon... noen spyr, andre spyr av at noen spyr... hadde vel i hvert fall vært truende til det selv. Har ganske store problemer noen ganger med å ta opp spy etter ungene.......
Jo, men det var veldig mange som spøy. Så tror det må ha vært noe annet enn en kjedereaksjon.
Selv er jeg immun mot slik "smitte" etter å ha jobbet på sykehjem. Lus derimot føles det som om jeg blir smittet av bare jeg skriver det her. :himle: