Jeg elsker å gå turer, både i skog og fjell. Men det er noen steder jeg aldri i verden kommer til å reise til.
Bla til Prekestolen... Jeg hadde vært så livredd for å falle ned eller for at en av de jeg reiste med skulle falle ned. Selv om vi hadde holdt oss langt fra kanten hadde jeg hatt helt panikk.
Kommer heller ikke til å dra til Kjerag for å stå på steinen slik som her:
Eg melder meg inn her. Eg skal ikkje tilbake til Prekestolen og eg skal i alle fall ikkje ut på Kjeragbolten. Sist eg var der, blei eg så dårleg av høgden at eg kasta opp på siste strekket før platået.
Enig! Jeg ble skjelven i beina av å stå bak stål og glass på toppen av Trollstigen og, jeg.
Jeg skal heller aldri utpå den glassverandaen de har i Grand Canyon. Eller på smale fjellveier i Himalaya der man balanserer på tjue cm fotfeste og 400 meter ned. Generelt skal jeg visst ikke på fjellturer, ser jeg. :knegg: Det er feil, da. Jeg går gjerne i fjellet, men jeg vil helst ikke tilbringe så mye tid med å se ned mens jeg er der.
Alt som handler om høyder og ekstremsport er helt no-no for meg. I tillegg hater jeg varme og kan ikke se for meg at jeg noensinne kommer til å bruke penger på sydentur.
Jeg kommer heller aldri til dra til noen av plassene i førsteinnlegget. Aldri!! Jeg får pustebesvær bare ved tanken. Jeg har stirret ned i Grand Canyon, men ikke fra glassveranda, men med et rekkverk foran meg. Det var skummelt nok.
Jeg tar ikke ungene med på cruise, og de får heller ikke lov å gå ut på dekk når vi tar Kielferga. Jeg får noen skrekkelige bilder i hodet av unger som faller utenfor rekkverket. Jeg er klar over at sånt egentlig ikke skjer, men da jeg vokste opp var det en dame i nabolaget som forsvant på båt.
Jeg skal ikke til Australia. Der har de slanger, skorpioner, edderkopper, krokodiller, haier, giftige fisker og maneter og sikkert flere farlige dyr som jeg ikke kommer på. Og en bekjent av en venn ble bitt to ganger av slange i løpet av det året hun bodde der, og det var i forholdsvis tettbygde strøk. :grøsser:
Mens jeg aldri vil dra på cruise fordi jeg er redd båten skal begynne å brenne eller av andre grunner gå ned. Men jeg må innrømme at jeg virkelig kunne tenkt meg å dratt på cruise, men det kommer aldri til å skje.
Jeg kan melde om at unger som faller over rekkverket på cruise er tilnærmet umulig å oppnå. Jeg skjønner brannredselen da. Selv om det er gode brannrutiner er det skummelt med brann på båt.
Jeg eier ikke høydeskrekk, men har heller ikke særlig interesse av sånne steder som f.eks prekestolen.
Unger på cruise er skrekk og gru, får jo hetta bare av å ta Danskebåten med 3-åringen.
Reiser ikke til Tyrkia igjen. Varmen,maset og kjip mat gav meg virkelig ikke noe ønske om å komme igjen. Heller ikke salmonellaen jeg fikk med på kjøpet.
Har de samme skrekkbildene! Kommer heller ikke til å gå nær Vøringsfossen, eller andre fosser for den saks skyld. Livredd for at ungene skal skli utfor kanten.
Jeg har også skikkelig høydeskrekk, bare å se det bildet av han fyren på kjeragbolten gjør meg småaggressiv :knegg:. Det utgår m.a.o. å dingle med beina på prekestolen eller hoppe fra det ene til det andre hornet på den der Svolværgeita og tilsvarende feriemål. Jeg dør litt bare jeg tenker på det.
Også er jeg sikkert litt motstrøms, men jeg kan virkelig ikke tenke meg å dra på ferie til Thailand.
Jeg kommer aldri, noensinne, frivillig til å utsette meg sjøl for noen av stedene i hovedinnlegget. :skremt:
Og sånn bortsett fra det, tror jeg og at jeg snarere vil dø av skrekk her og nå, enn å dø av skrekk i en eller annen tropisk jungel, hvor jeg kan treffe på giftige edderkopper, slemme slanger og andre mindre hyggelige kryp.
Tror ikke jeg blir å reise noen plasser med ekstreme temperaturer, og hvis jeg må velge mellom kaldt og varmt, så velger jeg vekk varmt. Ville ha fått store problemer i en ørken.
Bortsett fra de opplagte urolige plassene i verden vil jeg ikke til Egypt eller Tyrkia. Frister meg ikke. Australia og Thailand står høyt opp på lista, Vietnam også. Høye fjell utgår, men mest fordi jeg er lat. :knegg:
Preikestolen og Kjerag er på listen over steder jeg gjerne vil besøke.
Jeg tror jeg aldri kommer til å reise til Tyrkia, det frister lite. Mest pga at halve nabolaget reiser dit, og ellers frister det jeg har lest om landet meg lite. Frankrike frister heller ikke, bortsett fra muligens Paris.
Jeg har alltid sagt det samme om Tyrkia, men ble frelst etter en oktobertur dit. Har vært der tre ganger i oktober. Ingen folk, nydelig mat og nydelig vær. Men jeg drar ikke til Side igjen. Skrekkelig sted.
Jeg unngår alle severdigheter med trange rom eller mulighet for å få klaustrofobi. Det inkluderer dryppsteinsgrotter og andre ting under bakken (f.eks de trange og lange gangene som Viet-cong gravde ut under Vietnamkrigen). Jeg fristes heller ikke av steder med stor fattigdom eller nød. Jeg klarer liksom ikke overse følelsen av å være riking på utflukt for å "see how the other half lives"...
Det bildet fikk det til å kile ekkelt i magen.. Skal aldri høyere opp enn jeg kan hopp ned, det vil vel si ca halvmeter'n.. Har ei venninne som absolutt skal ha meg med på fjelltur, fordi hun tror det skal kunne kurere høydeskrekken min... :o
Altså; Jeg skal ikke opp i høyden, annet enn i et og annet fly!
Jeg er ikke spesiet glad i høyder, men Prekestolen gikk helt fint. Dette var før jeg fikk barn og hadde aldri tatt med unger dit uansett.
Men fjellturer som innebærer balansering med stup ned på begge sider er jeg IKKE interessert i.....
Det er svært få, hvis noen land i Afrika jeg har lyst til å dra til. Madagaskar har jeg dog lyst til. Men jeg vil ikke dra til land der der er fare for uroligheter, eller land som er så fattige at det føles kvalmt å være der fordi vi har mye penger. I så fall måtte jeg dratt som frivillig hjelpearbeider, ikke med familien.
Jeg er ikke så negativ til å reise til land med problematiske regimer (det gjelder tross alt svært mange land). Jeg er derimot generelt skeptisk til reiseformer som skiller turistene veldig sterkt fra lokalbefolkningen, sånn at man ikke bruker lokalbefolkningens infrastruktur og fasiliteter, men holder seg til en boble utenpå det egentlige landet – det synes jeg er problematisk uansett, og selvsagt enda mer i land med tvilsomme regimer.
De stedene som nevnes i hovedinnlegget har jeg ikke noe behov for å resie til. Ei heller til Tyrkia eller Bulgaria. Jeg vil heller ikke til Israel. Jeg skal ikke tilbake til Marokko, og jeg kommer ikke til å besøke land hvor jeg vet det er pågående konflikter.
Er også hysterisk livredd for kryp og slanger så jeg kommer aldri til å bruke penger på å reise til Thailand, Australia eller Afrika.
Vi var forresten på dagstur over fra Sør Spania til Marokko, Tanger for 2 år siden. Gøy å ha vært der men de 15 timene vi var der holdt virkelig. .
Det er fortsatt mange mange steder i Europa vi ikke har vært så vi holder oss innenfor der foreløpig.
Jeg vil absolutt ikke reise noe sted som er høyt&bratt, alle fjelltopper utgår dermed, jeg har heller ikke lyst til å reise til Svalbard. Tradisjonell sydentur er jeg ferdig med, og jeg vil ikke til Israel. Og så har jeg absolutt ikke lyst til å reise til Las Vegas.
Høydeskrekk til tross, jeg trives veldig godt i høyden og elsker fotturer i fjellet. Preikestolen har jeg faktisk ikke besøkt ennå selv om det ikke tar mange timene å komme seg dit, men Kjeragplatået har jeg vært på. Uten å føle noe spesielt ubehag. Bolten er ganske stor, så i et overmodig øyeblikk kunne jeg kanskje stått på den, men jeg hadde aldri kommet meg forbi det smale partiet man må passere for å komme bort til den. Jada, jeg har vært nær nok til å studere det.
Jungel av alle slag kan få være i fred for meg. Mygg, fuktig varme og uten annen utsikt enn neste tre/plante fire cm borte. Nei takk. Fikk epost fra en turvenn i Canada for en stund siden hvor ham foreslå månefjellene og Mt. Margherita som et turmål. I utgangspunktet var jeg interessert, det kan ikke finnes mye jungel på 5000 meters høyde liksom, men da jeg leste meg opp fant jeg ut at man må vasse flere dager i jungel-sump for å komme litt opp i høyden, så no way.
Stranda er heller ikke et sted jeg orker å oppholde meg lenge, foretrekker ferier med en viss aktivitet og variasjon. Ferie a la syden med all inclusive er totalt uinteressant.
Det er mange steder jeg ikke kan tenke meg å dra til rett og slett fordi de ikke virker tiltrekkende, men jeg kan ikke på stående fot nevne noen spesielle land jeg tenker på som jeg skal i hvert fall ikke dit! Det går mer på type landskap og terreng enn nasjon som sådan.
Ser at enkelte ikke vil til Marokko. Jeg elsket Marokko og drar gjerne tilbake! Stor opplevelse å loffe rundt i fjellene der og ok mennesker med stor humor.
Av de 70 landene jeg har vært i er det ingen jeg ikke kunne tenkt meg å besøke igjen, men det er selvfølgelig noen som frister mer enn andre. Krigssoner hadde jeg styrt unna, ellers har jeg ikke noen motforestillinger mot noen spesielle steder, land eller verdensdeler.
Det er mye som ikke står på prioritert liste hos meg, og mye som står på "vente til det blir litt mer stabilt i området"-liste, men jeg kan ikke tenke på noe sted jeg ikke ville vurdert hvis jeg ble invitert med og noen andre betalte for å si det sånn.
Jeg er dog usikker på om jeg hadde klatret ut på den steinen i HI. Det kommer an på hvordan det ser ut fra oppsiden. Jeg kjente en som døde på et tilsvarende sted, men han skulle bare lene seg litt ut og ta bilder.
Hvorfor ikke Rhodos? Aldri vært, men vurderer.
Har hatt lyst til å dra til Dubai, men ikke nå lenger. Jeg er blitt mer pysete, så det er egentlig få Afrikanske og Asiatiske land som frister akkurat nå.
Kan heller ikke komme på noe sted jeg slett ikke vil dra, men en del som frister lite. Som tyrkia og bulgaria og generelt "syden-restorts" som virker malplassert i forhold til hvordan det ellers er i landet. Som Gambia f.eks. Men kunne gjerne dratt dit gjennom jobb f.eks.
Når det blir stabilt nok så har jeg veldig lyst til å se Irak/Iran jeg. Min mor var faktisk på tur til Irak, Syria, Jordan i 2003 gale damen. Hun jobber i innvandrertjenesten og ble invitert dit av gamle elever og familien. De fikk ikke innreise inn til Irak gjennom samme land så hun reiste i taxi med en sjåfør som snakket bare arabisk i tolv timer. De måtte stoppe og sove da de kjørte på kvelden for da var sjåføren redd for røvere. han pekte på klokka og sa "ali baba ali baba".
Enig, angående syden., Jeg elsket slike charterturer da ungene var små, men nå kjenner jeg er jeg "ferdig" med den type feriekonsept, nå har jeg lyst på mer aktive ferier - så får vi se hvor lenge det varer. :humre:
Jeg har vært på Rhodos en gang og det er den mest grusomme ferien jeg noensinne har hatt. Jeg likte absolutt ingenting ved stedet. Vi bodde i Rhodos by. Når vi dro hjem så jeg til mannen at hit skal jeg aldri aldri tilbake. Joda, gamlebyen vår hyggelig nok, men den byen fasinerte meg overhodet ikke. Stranden bestod av rullestein og når du badet i havet fikk man oljeflekker over hele kroppen. Når du gikk til stranden ble du fulgt av gnålende TimeShare selgere som ikke ga seg. Jeg er veldig glad i pulserende byer, Rhodos er en gnålende by. - Syntes jeg.
Nei takk. Been there - done that - never again.
Jeg kan godt reise på sydentur, 1 uke f.eks med gode venninner. Men som familieferie er vi ferdig med den type reiser. Veldig behagelig når ungene vår veldig små.
Jeg tror Rhodos kan være fint i (veldig) lavsesong, og jeg tror nok også det finnes fine steder å bade utenom hovedstaden, men den er forferdelig stygt overutviklet for turisme, og det er helt uforståelig for meg at noen vil dra dit på resortferie i høysesong, når det finnes så mange andre fine, vakre, rolige og innbydende øyer, hvor alt er av bedre kvalitet og koster mindre, like ved, til og med. Lipsi, for eksempel, en riktig vakkerøy!
Ah. Da hadde jeg garantert klatret ut dit. Jeg har aldri vært på vestlandet omtrent. Dvs jeg har vært i Stavanger og i Bergen og på nordmøre, men jeg mangler liksom litt imellom.
Dere som ikke liker høyder, bør også droppe kanalbåt i Llangollen. :stuart: Åpen akvedukt med bare en liten betongkant, og 200 feet ned. I båt, full fart forover.
Ellers har jeg sett en amerikaner ha Nær Døden Opplevelse™ på Cliffs of Moher en regnvåt dag. Gubben skulle bare utenfor steingjerdet en liten tur, for å ta noen ekstra gode bilder, og så sklei han i søla og falt så lang han var... takk og lov mot riktig side av klippekanten og ikke utfor. :skremt:
Jeg skal neppe tilbake til Tyrkia, ikke Alanya i alle fall.
Jeg har haiket opp og ned i Grand Canyon og overnattet i kun en sovepose der nede (huff, jeg har jo slangefobi og greier) og overlevde det. Glad i høyder er jeg heller ikke, men det gikk fint.
Australia har jeg ingen lyst å dra til, vet ikke helt hvorfor, frister bare ikke.
Thailand likte jeg godt, men jeg drar likevel neppe tilbake. Det er så mange andre steder jeg heller ønsker å dra til.
Jeg skal forresten neppe tilbake til Egypt, selv om det er mye der jeg kunne tenkt meg å se. Den klaustrofobiske følelsen jeg fikk av å være bevoktet døgnet rundt som turist i det landet var døll.
Jeg har vært i Tyrkia, og digget det. Det var riktignok storbyferie i Istanbul, da. Det kan i alle fall anbefales. F.eks. å stå på en takterasse på et lite hotell og nyte utsikten ved solnedgang mens det ljomer fra minaretene omkring. :hjerter:
Jeg har ikke fått noe mer lyst til å reise til Dubai eller et annet sharia-land etter det som skjedde med den norske kvinnen som anmeldte voldtekt. Det går jo gjerne bra, så lenge man følger alle forholdsregler, men likevel, den manglende friheten som ligger i akkurat det, tiltaler meg ikke.
Jeg har heller ikke lyst til å reise til Prekestolen eller andre veldig høye plasser. Jeg har fått min dose etter å ha kjørt ned fra fjellet til Aurland. :skremt:
Jeg kunne egentlig tenkt meg å reise til Dubai. Kan leve med strenge straffer for fyll og sånn, men å risikere å havne i fengsel fordi man anmelder en voldtekt; Nei takk. Å legge igjen penger i et land med et slikt kvinnesyn frister ikke:(
Jeg har vært i Side og jeg har vært i Istanbul. Begge er i Tyrkia, men jeg mislikte virkelig Side og syntes Istanbul var helt fantastisk. Vi var i Istanbul i januar og altså helt off season. Fantastisk mye og spennende å se, masse god mat, bra shopping som var fullstendig uten mas og spennende bare å gå rundt og titte. Jeg anbefaler svært gjerne Istanbul for storbyferie. Men kommer ikke til å dra tilbake til "Tyrkias solkyst" og anbefaler det heller ikke.
Alanya er faktisk veldig ok, men ikke nedi gryta. Man må opp i åsen, Alanya hills som de kaller det. Det er det ikke hoteller heller, men leiligheter og villaer. Side har jeg bare kjørt gjennom og ville ikke vurdert å reise dit en gang. Ser grusomt ut!
Varme utgår. Det samme gjør edderkopper (såvidt jeg tør å bo her i nord-norge) og andre krypdyr.
Høyder er heller ikke noe for meg. Nok å stå på en kjøkkenstol. Liker ikke fjellturer heller. Selv om man ikke står på kanten av et stup eller lignende.
Ja, egentlig kan man vel si at jeg trives best her hjemme :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.