Jeg har ikke adressen til læreren, men antar at hun kan søkes opp. Hun har et navn jeg ikke tror hun deler med så altfor mange. Det er selvfølgelig også mulig å sende til skolen. Det er kanskje greiere?
Vi fikk sågar hjemmeadressene til lærerene på trinnet oppgitt på årets siste ukeplan, i tilfelle elevene ville skrive kort eller brev i sommer. :nemlig:
Gjør det! Jeg hadde satt stor pris på det! (Nå er ungene "mine" 16-19, men jeg tror ikke det gjør noen forskjell.)
For min del er det tilbakemeldinger fra elevene som gir meg tro på at jeg i det hele tatt gjør noe bra - jeg har riktignok fått ros fra sjefen min i år også, men det er stort sett når noen er misfornøyde med stort eller smått at man får tilbakemeldinger i det hele tatt, (eller i forbindelse med satningsområder internt og oppfølging av disse). Det er hyggelig å få et klapp på skuldra, litt ros når man får til noe eller bare en liten hilsen fra en elev - det er tross alt de man bryr seg mest om å høre fra, og jeg hadde nå i alle fall syntes det var ekstra koselig om en elev tenkte på meg i ferien også. (De skulle bare visst hvor mye jeg går og tenker på dem.) Feil får det uansett ikke blitt med et postkort - lange telefonsamtaler og oppmøte på døra hadde muligens vært noe annet. :knegg:
Det kan da ikke være annet enn hyggelig! :) Hadde søkt opp adressen og sendt det hjem. Ullungens lærer skrev forresten at det var hyggelig med kort, og at alle ville få svar, i sommerbrevet vi fikk i postmappen siste uken. (Samt privat adresse.) 28 elever i klassen, så det var ambisiøst. :knegg: Ullungen skrev et langt brev allerede første uken, som jeg fikk overtalt henne til å vente litt med å sende. :knegg:
Her fikk poden med et laminert kort hjem siste uka før ferien. Der var det skrevet lærerens navn og adresse, både hjemadresse og til skolen. Hun ønsket seg veldig kort i ferien. :jupp:
Jeg sendte julekort og bursdagskort til min gamle lærerinne i mer enn tjue år etter at vi var ferdig på skolen, og jeg vet at det var flere fra klassen min som gjorde det.
Når jeg møtte henne i byen var det det første hun nevnte.
Så jeg tror nok at det blir satt pris på.