Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Du ser et barn bli slått av foreldrene sine i en fornøyelsespark

#1

Mei sa for siden:

Du ser et fremmed barn bli slått av en av foreldrene sine mens du er i en fornøyelsespark med din egen familie. Hva ville du gjort, hvordan og hvorfor?


#2

Anne C sa for siden:

Jeg så et barn bli klaska til på en butikk første dag i Frankrike for et par uker siden. Jeg ble så satt ut at jeg ikke gjorde noe. Men det er kanskje lov å daske barna sine der?

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Jeg hadde i alle fall vist tydelig med kroppsspråk at jeg ikke syntes det var ok. Men jeg vet ikke om jeg hadde turt å si noe. Jeg vet ikke.


#3

Pappalille sa for siden:

Jeg hadde ikke gjort noe, men jeg hadde skammet meg forferdelig. Det er så forferdelig vanskelig å vite hva man skal og kan gjøre som ville hatt noen som helst positiv effekt.


#4

Che sa for siden:

Kjempevanskelig i frykt for at barnet straffes ytterligere pga oppmerksomhet. I Norge har jeg nok sagt noe om det:"det er ikke lov å slå barn" -håper jeg. I f.eks Spania, hvor kulturen er en annen vet jeg ikke.


#5

Mamari sa for siden:

Jeg hadde varslet ansvarlig som forhåpentligvis kontakter politi. Å slå er ikke lov og dersom politiet får en prat med forelder som slo er det bra og forhåpentlig besinner vedkommende seg neste gang.


#6

annemede sa for siden:

Jeg tenker at det kommer an på landet en er i.


#7

nokon sa for siden:

Eg ville på den eine sida tenkt at eg burde reagere. På den andre sida ville eg tenkt at barnet trengte ein som var nær nok til å involvere seg og vere der, ikkje bare ein tilfeldig forbipasserande. Kva eg ville gjort? Eg veit ikkje.


#8

Heddamor sa for siden:

Jeg ville nok vært for feig til å si noe. Ikke sammenlignbart, men jeg var på sommerland i djurs i forrige uke. Der var det en usympatisk (norsk) far som nektet å hjelpe sønnen sin som "satt fast" midtveis i en slags sklie/bob. Ungen hylte og faren skreik tilbake og nektet å hjelpe. Grunnen til at guttungen ikke kom noen vei var at han veide kanskje 20 kg, mens minimumsgrensen var 50. Kunne ønske jeg hadde gått bort til denne faren og sagt det ansikt til ansikt. I steden sa jeg bare så høyt at han ikke kunne unngå å høre det, at ungen var alt for lite, at vektgrensen var 50 og at eneste grunnen til at ungen satt fast var at foreldrene ikke leste oppsatte skilt osv. Nei, jeg er åpenbart for redd for konfrontasjoner, derfor svarer jeg nei, jeg ville nok ikke gjort noe, men jeg kunne ønske jeg var tøffere og hadde nok angret etterpå. :(


#9

Einhyrningur sa for siden:

En vanskelig situasjon. Jeg håper jeg hadde gjort noe, men er redd jeg hadde vært for feig.


#10

emm sa for siden:

Dette er jeg redd ikke hadde ført noen vei, antar du er utenlands? I verste fall blir 'overgriper' enda mer sint på barnet ( se hvordan styr du lager, skjemmer meg ut osv), så man får lettet på samvittigheten, men barnet får kan få det enda verre. Eller så skjer det ingenting. Folk som slår barna sine trenger mer omfattende tiltak enn tilsnakk av fremmede i en park, man bør melde det til myndighetspersoner om man kan. Av den grunn er det kampanjer (boards) mot familievold som bare de under 150 kan se i sørlige deler av Europa. Da man vet at skammen voldsutøvere føler faktisk fører til mer vold.


#11

Muad'Dib sa for siden:

Det er dessverre både lov og utbredt å slå barna sine i Frankrike. :(


#12

LaBanga sa for siden:

Man kan bli temmelig sjokkert når man drar utenlands ja, for det hender stadig vekk. Jeg så det sist da jeg var i Hellas i sommer. Det var en russisk mor som dro den lille datteren opp av bassenget, klapset henne på rompa og ga henne en skikkelig skjennepreken, og lot henne leke igjen.

Jeg gjorde ikke noe annet enn å se ganske sjokkert på det som skjedde. Tenker at når det skjer i land hvor det faktisk ikke er forbudt, så er det ikke så lett å gå bort å si noe. Men å tydelig vise med mimikk og oppmerksomhet at man blir sjokkert tror jeg i det minste kan ha litt effekt. Det er jo tross alt snakk om bevisstgjøring, og da har jeg tro på at reaksjoner fra andre kan få folk til å tenke seg om. Hva de gjør når de ikke er i offentligheten vet man jo ikke og kan man jo ikke reagere på. Jeg tror allikevel ikke det er noen grunn til å la være å reagere, enten kroppslig eller ved å si ifra.

I Norge hadde jeg nok hatt lavere terskel for å si noe enn i utlandet. Men heldigvis ser man det mye sjeldnere her hjemme.


#13

Carpe Diem sa for siden:

Vesla på syv år snakker enda om hvor glad hun er for at vi bor i Norge, der det ikke er lov å slå barn etter at hun så en mamma dra datteren sin kraftig i øret når vi var på ferie i Frankrike nylig :nemlig:

Er det her i Norge, så ville jeg enten gått bort til vedkommende og sagt "du er kanskje ikke klar over det, men her i Norge er det ikke lov å slå barn. Eller så ville jeg kontaktet personalet i parken og bedt dem ta kontakt med familien.

Vanskelig situasjon å komme i....


#14

Mrs. S sa for siden:

Jeg så en russisk mor oppføre seg ganske horribelt i Tyrkia. Det var ikke slag, men nesten verre. Totalt å ignorere et fullstendig fortvilet barn, mens hun røykte og drakk. Orker ikke gå i detalj, men det varte så lenge. Det var en pine å se på, men hva skulle jeg gjort?


#15

Mei sa for siden:

Jeg har ikke opplevd problemstillingen i hovedinnlegget selv, men jeg så en pappa bli så sint på et barn at jeg lurte på om jeg kom til å få oppleve det.

Og ja, hva skulle man gjort? Og hva skulle hensikten vært? Irettesettelse til den voksne - ville den kanskje virket mot sin hensikt? Støtte til barnet? Hvordan skulle man sagt fra? Ville jeg følt det trygt å si fra til en fremmed mulig ustabil person?


#16

IzziCreo sa for siden:

Vi opplevde dette da vi var i Disneyland Paris i fjor, og barna våre ble helt fra seg over at dette var mulig. Det preget både resten dagen og tiden i etterkant. Vi brukte mye tid på å snakke om det, og det er vanskelig å forstå for våre barn (og forsåvidt oss også). Vi gjorde ingenting, men man verker jo etter å gripe inn...


#17

shute sa for siden:

I land hvor denslags var tillatt hadde jeg ikke foretatt meg noe som helst, utover samtale med eget barn om hun fikk det med seg.

I Norge... tjah. Jeg kunne tatt kontakt med familien om jeg anså det hensiktsmessig (og jeg ikke bokstavelig talt stod med egen unge på armen), den vurderingen ville inkludert samspill og forelders aggresjonsnivå osv. Jeg kunne forsåvidt ringt politiet, de gjør jo noe med slikt i blant. Eller ruslet etter dem til parkeringsplassen og notert bilnummeret om de var på vei ut av parken, for så å sende bekymringsmelding. Eller gjort ingenting. Veldig kontekstavhengig, egentlig.

Det hender jeg misunner det franske barnevernet, som er underlagt politiet og har politi-ID og myndighet til enhver tid. :nemlig:


#18

lucifine sa for siden:

Hva kan man egentlig gjøre? Ville gjerne ha hjulpet barnet, men dersom det er en ørefik så føler jeg at det ikke blir rett for meg å blande meg inn. Er det mer mishandling måtte jeg nok ha blandet meg inn og prøvet å skille barnet fra den voksne. Spesielt dersom jeg er i andre land blir jeg usikker på mine rettigheter og plikter overfor de fastboende og deres skikker.


#19

Tjorven sa for siden:

Jeg hadde jo en historie for en del år siden. Vi sitter på fly hjem fra Gran Canaria. På raden foran oss sitter en jente på ca 4 år og moren hennes. De skiftet stadig språk mellom norsk og det jeg antar var russisk. Jenta var virkelig spinnvill og moren fikset til henne gjentatte ganger. 3 gangen ga jeg beskjed om at dette ønsket jeg ikke være vitne til og at det var forbudt. Svaret var at vi foreløpig befant oss i spansk luftrom og at det var lov. :nemlig: Men hun sluttet å slå, heldigvis.

Flere av medpassasjerene takket med i etterkant.

Etter en lengre tråd her på FP endte jeg med å ringe barnevernet, men alt jeg hadde var flight-nummer og sete. Så jeg tror ikke det skjedde noe mer, men jeg hadde i hvert fall gjort det jeg kunne.


#20

Susse sa for siden:

I utlandet kan man fin lite gjøre dessverre. Hva jeg ville gjort her er helt avhengig av tid og sted og evt. egne barn med eller ikke.

Sist vi var vitne til noe slikt (på stranda her i Norge) ble min dengang 5-åringe sønn illsint på moren som slo og lekset svært høylytt opp for henne (og mange andre nær oss på stranda) at det å slå barn er strengt forbudt og særlig stygt å slå en baby!
Hun hadde fiket til en tass på rundt 14 mnd. som kastet litt sand. :(


#21

Mei sa for siden:

I dag var vi i Tusenfryd sammen med et vennepar. De observerte faktisk at et barn ble slått av sin mor, og at en dame kom og sa (rolig) fra til denne mammaen. Jeg ble utrolig glad for å høre at det faktisk er sånn at folk sier fra og håper jeg hadde klart å gjøre det samme om det var meg.

(Hvordan denne mammaen irettesetter barnet sitt hjemme og ellers hvor ingen ser prøver jeg å ikke tenke så mye på. :sukk: )


#22

Suppehue sa for siden:

Jeg ville snakket til foreldrene, helt klart. -Hvordan kan du gjøre det mot barnet ditt?
Ble involvert i en lignende situasjon i helgen og sa da ifra.

Klarer ikke å ikke si ifra.


#23

Mei sa for siden:

Hvordan sa du fra og hvordan ble du møtt?

Jeg tenker at det (for meg) ville vært lettere å si fra til en dame enn til en mann. Men at det igjen er greiere (og tryggere) for meg å si fra til en mann enn det ville være for mannen min å si fra til en mann.


#24

Suppehue sa for siden:

Det var en mamma som forlot sin sovende baby i vogn (babyen var vel rundt 8 mnd) for å ta karusell med tre store barn. Minst 50 meter unna, uten sikt. Hun ble borte ca 10 min, det var 28'c..
Jeg spurte hvordan hun klarte å forlate babyen sin på den måten, om hun ante hvilke sjangser hun tok? Hun hånlo av meg; -tenker du på KIDNAPPING? Jeg svarte noe som at det var en av få ting som kunne skje, hun fnøys og gikk sin vei.

Kanskje, kaaaanskje hun tenker seg om to ganger neste gang.


#25

Floksa sa for siden:

Seriøst?
Gav du en voksen mor tilsnakk for gå fra en sovende baby i vogn?
Hva mener du kan skje?

Jeg hadde himlet ganske kraftig om noen hadde prøvd å belære meg om det. Virkelig!


#26

safran sa for siden:

Floksa, syns du det er greit å forlate en vogn med baby uten tilsyn på et offentlig sted?


#27

mkj sa for siden:

Det er forskjell på offentlige steder også synes jeg. Det er aldri helt 100% trygt, men å sette den i fra seg på Tusenfryd med alt som reker rundt der synes jeg nok ikke er innafor. Utenfor nærbutikken på et lite sted blir noe annet. (selv om jeg neppe hadde satt fra meg en vogn der heller)


#28

Esme sa for siden:

Jeg tenker også at kidnappingsfare i praksis er lik null. Det farligste er vel om barnet greier å velte vogna og sånne ting, og da er det vel så trygt på offentlig sted som i hagen.

Uansett så tenker jeg ikke at det er hårreisende å sette fra seg sovende babyer nei.


#29

safran sa for siden:

Jeg mener det er ganske nært idioti å sette fra seg en sovende baby i en vogn på et sted som Tusenfryd om du ikke engang har den i sikte.


#30

Katta sa for siden:

Man skal være litt forsiktig før man tenker at andre foreldre ikke har kontroll i en slik situasjon, man skal vite noe om risikoen, at de helt sikkert er uten sikt hele tiden, at det garantert ikke er andre voksne i følget etc.


#31

mkj sa for siden:

Det tenkte jeg også. Det kunne jo sitte en annen på en kafe med klar sikt til vogna.


#32

Esme sa for siden:

Jeg hadde sannsynligvis ikke gjort det, men synes ikke det er alvorlig å gjøre det. Hva er det jeg misser? Hva tenker du er risikomomentene?


#33

him sa for siden:

Det er stor forskjell på en potensiell fare (kidnapping av babyen) - spesielt når sannsynligheten er så lav, og en helt reell situasjon som skjer her og nå (som det å slå barn er). Usikker på hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde sett at et barn ble slått.


#34

Katta sa for siden:

Jeg tenker at den største risikofaktoren er at babyen våkner og blir liggende og skrike uten at noen hører. Det er ille nok hvis det tar litt tid. Ellers har man varme, vognvelt, noen som flytter vogna unna fordi den står i veien slik at den blir vanskelig å finne igjen. Jeg hadde ikke gjort det, men jeg vet ikke om det kvalifiserer for tilstnakk av fremmed voksen på offentlig sted.


#35

Floksa sa for siden:

Det er svært svært langt unna å fike til ungen sin i allefall.
Og den største risken er at bayen våkner og skriker.
Og i verstefall at den velter vogna.

Man må gjerne være redd kidnapping, meteorittnedslag og plutselig selvantenning men ta det ikke ut på andre!


#36

Mirasol sa for siden:

Uten sammenligning for øvrig; www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10105084

Denne saken skremte hvertfall min elleveåring nok til at han ikke stakk avgårde som han har gjort i parker tidligere når han ikke har fått viljen sin!


#37

Floksa sa for siden:

Og la meg sitere hva som står i artikkelen:

Andre må gjerne ha kidnapping på lista si over ting de er redd for, men ikke forvent at alle har det.


#38

Nessie sa for siden:

Det er mest sannsynlig ikke farlig å forlate et barn som sover. Men jeg innrømmer at jeg synes det er litt merkelig å gjøre det, på et offentlig sted. At en baby våkner og gråter i opp til 10 min, i tillegg når det er veldig varmt, vel, det er ikke noe jeg hadde hatt en god magefølelse på som mor. I tillegg hadde jeg slitt veldig om noe faktisk skjedde.


#39

Katta sa for siden:

Jeg har vært med på å trille vogn på skift på et loppemarked. Jeg lurer på om vi var oppe i nærmere en time før foreldrene viste seg. :knegg: Ikke farlig, men ikke-lenger-sovende-baby var litt mellomfornøyd med løsningen.


#40

Floksa sa for siden:

Jeg hadde rugget på vogna og smilt men jeg sa, "småtten våkna" til den som etterhvert dukket opp..
Og ja, det har jeg faktisk gjort, og opplevd selv.


#41

Tjorven sa for siden:

Jeg synes også det er veldig stor forskjell på å gå fra et sovende barn og å slå. Jeg hadde nok ikke gjort førstnevnte heller, men det ene ser jeg på som lettere uforsvarlig og det andre ulovlig.

Jeg holdt på å blande meg i dag. Vi er i Syden. Det er veldig varmt og særlig i sola. Gjentatte ganger er vi i mærheten av et par med et bittelite barn i vogn. Vogna er sånn som man setter bilstolen oppi, og begge kallesjene var dratt helt inntil hverandre. Det var såvidt vi kunne skimte noen bittesmå tær, for det var helt lukket. Damen er innom den ene butikken etter den andre (de samme som meg), mens mann og barn står ute i sola og venter. Det må ha blitt vanvittig varmt i den vogna. Hadde slått ned den ene kallesjen hadde ungen fått luft, men allikevel ikke sol.


#42

safran sa for siden:

Det katta sa.

Jeg hadde forøvrig aldri sagt noe til mammaen Suppehue snakker om. Hvis noen hadde slått barnet sitt, derimot! Jeg så en far behandle sin datter temmelig hardhendt for ikke så lenge siden, og jeg snakket til ham. Skulle bare mangle!


#43

Nessie sa for siden:

Det hadde sikkert jeg gjort også. Om jeg sto i nærheten av vogna.
Men jeg personlig hadde ikke hatt mage til å gå ifra.


#44

Esme sa for siden:

Åh, for jeg er også enig med katta tenkte jeg. Å gå fra en baby i 10 minutter har sine faremomenter, som varme og vognvelt, men det er det samme i Tusenfryd som i hagen sin. Og jeg tror ikke de fleste mener det er idioti å gå inn en 10 minutters tur på do om babyen sover i vogna i hagen?

Flytting av vogna er lite sannsynlig tenker jeg da. Jeg har retenkt og hadde kunnet gjøre det om lillesøster sov og storebror måtte på do, feks. Satt vogna til side, sjekket at hun ikke var for varm og hastet inn på do med ham, ja, det hadde jeg glatt kunnet gjort. Og jeg hadde blitt overrrasket om noen hadde skjelt meg ut da jeg kom ut.


#45

Katta sa for siden:

Det er sånt man gjør når man har flere barn. Ikke optimalt, men greit nok. Jeg sliter fortsatt litt med tanken på å gå fra barnet for å ta karusell med større søsken, men da mest fordi man sitter så innmari fast inni en sånn karusell hvis man ser det skjer noe og at man ikke helt vet hvor lang tid det vil ta.


#46

Skremmern sa for siden:

Å si fra til folk som forlater vognen i 10 minutter stiller på lik linje med å si fra til de som dekker vognåpningen med tepper og som ikke kler ordentlig på ungene når det er kaldt. Jeg reagerer og kaster et blikk på deres unge før jeg ser tilbake på min som er godt kledd og har sirkulerende luft når han sover i vogna, og tenker "jaja".

Jeg synes det er helt merkelig å forlate en unge i vogn på Tusenfryd, og nei, det er ikke sammenlignbart med egen hage hvor man har oversikt og man faktisk kan høre hvis ungen våkner, for ikke å snakke om mengden rare mennesker som nok befinner seg på Tusenfryd samtidig med deg, som kan dytte til vogna, snuble i den, småunger kan trille den og tro det er ei dukkevogn - og sist, men ikke minst kan hysteriske småbarnsmødre eller -fedre finne på å ringe politiet mens du er borte, og så har vi det gående.


#47

Lille meg sa for siden:

Jeg ville aldri forlatt en baby i mer enn en særs kort stund, og definitivt ikke for å ta en karusell. Aller mest fordi babyen kunne våknet og blitt redd. Sitter man på en karusell kan man faktisk ikke forlate den når man ønsker.


#48

Lille meg sa for siden:

For å komme litt tilbake til HI - er det egentlig lurt å si noe til foreldre i en slik situasjon som i HI? Vil det på noe vis gjøre at ungen ikke blir slått neste gang? Kan det faktisk forverre situasjonen for ungen?

Jeg husker jeg så en kommentar om en situasjon hvor foreldre slo (eller på annen måte grovt krenket) ungen. Da var poenget med å kontakte foreldrene egentlig ikke at foreldrene skulle endre seg (for det hadde man ikke tro på), men poenget var å vise ungen at ungen var blitt sett og at det ble gitt klart uttrykk for at det foreldrene gjorde var feil.

Er det det beste man kan håpe på uten å blande inn barnevernet?


#49

shute sa for siden:

Jeg tror det sjelden vil forverre situasjonen, utover at man kan risikere en overhøvling av barnet i etterkant, type "se hva som skjer når du oppfører deg slik-og-slik." Men neppe i det lange løp. Jeg tror ikke det vil forbedre den heller, men at det er nyttig å få formidlet til barnet at det ikke er greit at det blir slått.

Ja, og så stemmer jeg for å involvere barnevern i enhver slik setting så fremt man har noen mulighet til å identifisere barnet. Men helst ikke begge deler i kombinasjon; altså melde til barnevern og informere om at man kommer til å gjøre det. Det er ikke så hensiktsmessig akkurat når det gjelder vold.


#50

Einhyrningur sa for siden:

Sette igjen vogna med babyen i på Tusenfryd? :dåne: Hadde jeg opplevd noe slikt hadde jeg sagt i fra. Sikkert ringt politiet og.


#51

Tallulah sa for siden:

Du tuller? :gal: Jeg ville nok ikke satt igjen vogna, men at ti minutter sovende alene er en politisak er virkelig helt hull i hodet. Særlig når du lenger opp sier at du ikke hadde gjort noe om noen hadde slått.


#52

Skremmern sa for siden:

:gal:


#53

polarjenta sa for siden:

Personlig hadde jeg nok ikke satt fra meg vogna på tusenfryd, men jeg hadde ikke ringt politiet eller snakket til foreldrene når de kom tilbake, hvordan i all verden kan jeg vite om de kanskje har hatt oversikt, at noen andre har fulgt med vogna osv.


#54

Chablis sa for siden:

Jeg hadde heller ikke satt fra meg vogna på tusenfryd, hadde nok lurt litt om jeg så noen gjorde det.


#55

Katta sa for siden:

Det er veldig langt unna "lurt litt" og "kjefte"/"ringe politiet". Jeg hadde også lurt litt og jeg hadde kanskje fulgt med litt på samme måte som jeg gjør hvis jeg ser barn uten foreldre ellers.


#56

polarjenta sa for siden:

Ja, jeg hadde også lurt litt, men hadde ikke ringt politiet.


#57

Trois sa for siden:

I dag var jeg vitne til at en dame satte fra seg vogna med et hylende, sprellende, krakilsk barn langt fra der hun selv satt. Hun skulle se et show med resten av familien.

Hun prøvde først å trille det hylende barnet i søvn i sikkert 15 minutter før hun satte det fra seg.

Det var utrolig varmt i dag og dette var mitt på dagen. Men denne mamma'n (som jeg regner med at det var) var veldig omtenksom så hun dekket hele vognen med et teppe. :rolleyes:

Trenger vel ikke si at det var mange som reagerte. Teppet ble fjerna og dama ble snakket til.


#58

Katta sa for siden:

Jeg skjønner at man snakker til folk som dekker til barnevogner med tett teppe i varmen og går sin vei, men bortsett fra det teppet kan det være at dette barnet var av den typen som trenger fred for å sovne. Hypotetisk i hvertfall.


#59

Trois sa for siden:

Godt mulig hun (jeg tittet oppi vogna) trengte fred men da var det ikke særlig smart å sette vogna midt i en stor menneskemengden.

Dette er et sted jeg ikke en gang lar min åtteåring gå alene og jeg er ikke spesielt hysterisk. Vi er ikke i Norge.


#60

Apple sa for siden:

Jeg synes man skal snakke til voksne som slår barn. I alle land. På den måten viser man barnet og den voksne at dette ikke er noe som aksepteres overalt. Det hjelper nok ikke der og da, men ett sted må man begynne. Om jeg hadde gjort det selv, vet ikke, men håper det.


#61

Einhyrningur sa for siden:

Nei, det sa jeg ikke.

Og nei, jeg tror ikke jeg tuller. Det ville ikke falt meg inn at noen forlot en barnevogn så jeg hadde sikkert tenkt at noe hadde skjedd. Jeg hadde sikkert ventet en stund før jeg tilkalte hjelp, men jeg ville overhode ikke forstått at dette var en vanlig ting å gjøre. Etter å ha lest tråden her har jeg innsett at det er vanlig (?) og at det som oftest går bra, så da hadde jeg sikkert bare vaket litt usikkert i bakgrunnen.


#62

Tallulah sa for siden:

Jo, det gjorde du:

Nei, det er nok slett ikke vanlig, men absolutt ikke noe som utgjør en stor, overhengende fare. I tilfellet nevnt over så til og med vedkommende hvor mammaen gikk, det var ikke slik at hun kom over en forlatt barnevogn med skrikende barn i.

Hvilken fare mener du et så stor at politihjelp trengs ved at et sovende barn ligger alene i vogna si 10 minutter?


#63

Einhyrningur sa for siden:

Jeg sa ikke det, nei.

Jeg tenker ikke nødvendigvis på faren som kan oppstå, men at jeg hadde trodd noe var galt i utgangspunktet om jeg fant en vogn med en baby alene.


#64

Suppehue sa for siden:

Oi, lenge siden jeg har vært innom her.
For ordens skyld:
Dama kom som eneste voksen, parkerte vogna utenfor toalettet og gikk sin vei. Det var såvidt bittelitt skygge der babyen lå, vogna var vel halvveis i skyggen. Babyen var uten tilsyn i minst 10 min såvidt hun visste.

Jeg synes ikke det er greit i det hele tatt.


#65

LØM sa for siden:

Jeg håper jeg ville klart å si fra, men er neimenn ikke sikker.

Jeg ble selv slått på en offentlig strand av min far da jeg var rett over året, det var ingen som sa fra den gang heller.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.