Vi har inntekter som gjør at vi fint klarer oss uten barnetrygden. Jeg syns ikke vi trenger noen trygd og at staten kan spare de pengene til noe annet fornuftig. Visst er det flotte penger og jeg sier jo ikke nei takk når vi får dem, men egentlig så syns jeg nesten at barnetrygd kan være inntektsregulert. Hvorfor skal vi få en trygd når vi klarer oss bra uten den? Jeg kan gi i fra meg brnetrygden og heller få vekk arveavgiften. Hverken jeg eller Pelenmannen har noen å arve i Norge så for oss personlig spiller det ikke noen rolle, men den avgiften kan slå så feil ut, både for de som har og de som ikke har penger.
Hva syns du? Hvilke økonomiske forhold/saker kan du gi i fra deg og hvilke vil du ha/fjerne (her gjelder det altså å gi og ta)?
Nei, det tror jeg ikke. Det er så mange andre trygder som behovsprøves, ingen forskjell der. Det er jo også vanvittige summer som betales ut. Ett barn, med 900 kr i måneden i 16 år - det er 170.000 kroner! Og det fødes 60.000 barn hvert år. Vanvittige summer på en trygd de fleste klarer seg helt fint uten.
Jeg synes også godt den kan fjernes helt. Ikke behovsprøves heller, men gjerne bakes inn i andre stønader rettet mot barnefamilier om det fremdeles er politisk vilje for å skape incentiver til barneproduksjon (det må da være det som er bakgrunnen for at den finnes?). F.eks noe knyttet til skatt + økte bevilgninger til barnetillegg for sosialklienter/uføre m.m., som ville fordelt pengene på de verdiskapende og de som ikke har et valg, men ignorert f.eks frivillig hjemmeværende. :p
Det er for meg som med NRK-lisensen. Jeg synes det er tøysete å bruke masse ressurser på å dille med enkeltsmåsummer ganger ørten i stedet for å bare justere dem via skatteseddelen.
Jeg er helt enig i at barnetrygden burde behovsprøves, og ikke minst justeres kraftig opp for dem som virkelig trenger den. Her forsvinner pengene (ihvertfall enn så lenge) rett inn på kontoer med barnas navn.
Arveavgiften brukes som en del av omfordelingspolitikken i sosialdemokratiet vårt. Og det syns jeg faktisk er helt greit. Jeg kan ikke så mye om grenser og bunnfradrag og sånn, men regner med at folk som arver vanlige summer penger eller verdier ikke ruinerer seg på arveavgift. Den er vel mer ment å ramme de som virkelig har mye penger. Jeg har jo hørt om folk som ikke har råd til å beholde barndomshjemme pga for høy arveavgift, men det må da virkelig være unntakene som arver så store verdier uten å ha noe penger fra før.
NRK-lisensen er gjennomført latterlig og jeg blir like sur hver gang jeg får faktura på den. Hvorfor i alle dager dekkes ikke behovet for en statskanal med tilhørende mediaarkiv med midler fra skattepengene?
Grensen for arveavgift er over 1/2 million (470 000 + minst 40 000 til begravelsen). Jeg syns det er en fin måte å omfordele midlene i samfunnet og vil beholde den. www.skatteetaten.no/no/Tabeller-og-satser/Arveavgift/
Arver jeg et hus fra mine foreldre verdt 3 000 000, så vil det koste meg 235 694 kr. Da kan jeg enten ta opp et lån i banken med sikkerhet i eiendommen, og sitte med et bittelite huslån, eller så kan jeg selge eiendommen og ha 2 764 306 kr i banken. I begge tilfeller ville jeg ha regnet meg selv som utrolig heldig.
Jeg irriterer meg like mye over veiavgiften som NRK-lisensen. Nå har de asfaltert her i flere uker, men veiene er ikke bedre. De er bare lappet sammen litt her og der. Hull og spor i kjørebanen er det enda overalt. Når man ser på veinettet her i landet synes jeg det er elendig. Det føles som å betale penger til ingenting, akkurat som NRK-lisensen. Du vet pengene sikkert går til noe, men du skjønner ikke helt hva.
Barnetrygden brukes opp hver måned selv om jeg strengt tatt er i mot den.
Jeg syns på den ene side at barnetrygd burde behovsprøves, men liker ikke tanken på at noen av midlene skal brukes til selve behovsvurderingen. Syns ikke det er en god ide å ta det over skatteseddelen heller, for det vil kunne komme dårlig ut for de med liten inntekt. Så jeg vet ikke hva som er smartest måte å bruke disse midlene.
Når det gjelder arveavgift tror jeg at det å kutte ut den vil medføre at bemidlede vil fordele formuen sin til arvinger for å slippe formueskatt, og det er vel ikke meningen.
Jeg er ikke mot barnetrygden og mener den bør bestå som den er. :banner i kjerka: Jeg liker å få den også, men det er irrelevant. Jeg likte også å motta kontantstøtte, selv om jeg er sterk motstander av den.
Nei, tja, altså, det er vanskelig å være i mot at det ruller penger inn på kontoen hver måned. Men de pengene hadde antagelig gjort mye mer nytte hos noen av oss enn andre, så en liten behovsprøving hadde kanskje ikke vært så dumt?
Det tror jeg.
Om vi arver det ene foreldrehuset, som er verd 5 mill., så er det jo ganske urettferdig at et hus det har vært skattet for (eiendomsskatt, ligningsverdi + toppskatt av inntekt grunnet streng økonomi i alle år og dertil nedbetalt gjeld) skal avgiftslegges en gang til og at staten atter en gang skal tjene penger på dette huset?
Jeg er helt enig med HI, det er vanvittig at alle i dette landet skal motta barnetrygd. Skulle ønske det heller fantes et system som fanget opp familier med lav inntekt som kunne motta denne stønaden.
Jeg har vært i den situasjonen at barnetrygden var det som fikk endene til å møtes for meg og min datter, men hadde greid meg aldeles fint uten den i mange år nå.
Nja. Jeg vet ikke helt hva jeg mener om arveavgift, men jeg er uenig i resonnementet her. Det er da ganske mye i samfunnet som beskattes flere ganger. Avgifter beløper hver gang noe selges. Det hjelper ikke om noe har vært solgt før, staten skal likevel ha de avgiftene som følger det produktet. Ved arv skifter eiendommen eier, det er jo ikke sånn at det er de samme som da må betale skatt for den en gang til, det er faktisk de som mottar den. Arveavgiften er ikke den første avgiften jeg ville ha kvittet meg med for å si det sånn, det er tross alt et fribeløp der som gjør at vanlig arveoppgjør i en søskenflokk ikke gjør at det blir veldig mye avgifter til staten. Det er de som har virkelig mye penger som tjener på bortfall av arveavgiften.
Når det gjelder barnetrygd var vel opprinnelig formål med den å jevne ut noe av den økonomiske forskjellen det fører med seg å ha barn. Jeg er litt delt. Jeg synes fortsatt det er en god tanke. Og jeg er ikke udelt positiv til behovsprøvde ytelser da de fører med seg et element av "må passe på at man ikke gjener mer enn x fordi man da ikke lenger kan få ytelse y". I tillegg er det vesentlig mer enn inntekt som avgjør hva slags økonomi en barnefamilie har, i dette landet er timing i forhold til boligmarkedet nesten viktigere enn inntekt i så måte. Og behovsprøving krever byråkrati. Hvis man skulle fjernet barnetrygden tror jeg at jeg ville ha puttet pengene inn i noe annet som kommer barnefamilier til gode, ikke laget en behovsprøvd ytelse utav det.
Jeg er forresten en av de som betaler mine skatter og avgifter med glede. Det er jo ikke slik at en skatt/avgift nødvendigvis er en direkete inntekt til akkurat det man betaler for, men en del av inntekten som finansierer det fantastiske velferdssystemet vi faktisk har i dette landet.
Jeg og min familie har tilnærmet gratis helsehjelp, ungene mine kan fullføre videregående skole nesten uten at det koster en krone og høyere utdanning koster bare bøker.
slik kan jeg fortsett listen ganske lenge, så derfor betaler jeg mine skatter og avgifter med glede.
Det jeg synes er vanvittig er hvor mye det sytes og klages her til lands. Vi bruker for mye penger, for lite penger, pengene feil. Og, såklart, at vi får for mye penger. :himle:
Jeg betaler også min skatt med glede, men jeg er ikke med på at å beskatte penger mange ganger er riktig.
Veldig mange her i landet har absolutt ikke behov for barnetrygden, men behovsprøving kan jo selvsagt være komplisert, fordi det vil alltid være noen som har behov, men som ikke passer kriteriene.
Men jeg synes det er ganske urettferdig at veldig mange barnetrygder går direkte inn på en sparekonto som aldri røres før barna får en saftig startkapital til sitt første bil/boligkjøp. Her bidrar altså staten til at de mest velstående barna får en enklere økonomisk vei inn i voksenlivet enn barn fra fattigere familier. Foreldrene til disse barna ville nok uansett hatt råd til å spare litt til barna sine selv om de ikke hadde fått barnetrygden. Sånn sett bidrar barnetrygden til å forsterke forskjellene i samfunnet heller enn å utjevne dem.
Jeg er usikker på hva som ville være den mest rettferdige/beste løsningen. Behovsprøving appellerer til meg, men vil sannsynligvis bli urettferdig for noen. Bidrag til inntektsregulerte priser i barnehage/SFO kan være en måte å bidra økonomisk til de som har dårligst råd, men vil jo da ikke komme foreldre med eldre barn tilgode.
Arveagviften kan man gjerne beholde. Kontantstøtten bør fjernes - makan til tulleordning, og det mente jeg også det halve året jeg mottok den (og dermed fikk omtrent gratis privat barnehage mens jeg ventet på plass i kommunal barnehage, men jeg sier ikke nei takk til gratis penger...).
Jeg synes barnetrygden kunne vært behovsstyrt. SElv om det er behagelig å få dem kunne vi klart oss uten. Og så kunne det heller vært en litt høyere sum for de som faktisk trenger pengene.
Ikke misunnelse. Men hvis man skal redusere statens inntekter eller bruke penger må man jo se på hva som blir effekten av det. Helt uavhengig av om man ville ha laget en sånn avgift hvis man hadde startet på scratch.
Arveavgiften setter arbeidsplasser i fare. Mange små familiebedrifter kan gå over ende pga at de må tappes for verdier for å betale arveavgift. Jeg synes i det minste man må heve innslagspunktet vesentlig.
Barnetrygden står på stedet hvil fra år til år, så det betyr jo at politikerne egentlig ikke synes den er veldig viktig, da ville de nok ha indeksregulert den. Men ingen tør ta debatten om å få den fjernet. Jeg er enig i at det egentlig bare er tull. (Heller et større beløp for familier som behøver den, selv om jeg ser at det heller ikke blir lett å komme fram til)
Meg bekjent er det ikke arveavgiften som gjør dette, men beskatningen av aksjer, som formuebeskatning, som fører til at bedriften må gi arvingene utbytte for å kunne betale skatt, i stedet for at pengene kan gå tilbake til bedriften for videre vekst.
Hvis barnetrygden skal behovsprøves bør inntektstall for behovsprøving settes høyt.
Behovsprøving kan slett bli mye administrasjon og inntekt er heller ingen god behovsindikator.
På andre områder har behovsprøving blitt en vits. Skal man få behovsprøved redusert sats på SFO og barnehage enkelte steder må man ha samlet inntekt som er så lav at man må bo i kommune med lave sosialsatser eller å frivillig være uten inntekt for å passere.
Barnetrygden kommer godt med hos svært mange som ikke har arvet i bøtter og spann og som er i etableringsfasen. Det et ikke bare enkelt å sette inn midler på andre måter for å bistå de som trenger det mest heller.
Jeg synes barnetrygden er fin og oppfordrer de som ikke har bruk for den til å gi pengene ideer til gode formål.
Jeg er enig med willoch i mye av det han skriver der. Kanskje er kontantoverføringer av typen barnetrygd ikke den beste måten å gjøre det på. Men å ha en familievennlig skattepolitikk er jeg tilhenger av, det å forsørge flere barn kan være tungt selv med allminnelig gode inntekter hvis man ikke har arvet eller på annen måte har fått en god slump penger til etableringen. Det er ikke en ønskelig utvikling i samfunnet at man skal få færre barn, det er heller ikke en ønskelig utvikling at man venter med barn til man er gjennom etableringsfasen.
Men så var jeg så dum at jeg leste kommentarfeltet. Og jeg blir alltid like sint når det å ha barn fremstilles på lik linje med andre dyre hobbyer man måtte finne på å begynne med. Akkurat som om barn ikke er individer med egenverdi og som vi som samfunn har ansvaret for på lik linje med andre mennesker som trenger hjelp på noe vis. :gaah: Jaja. Dagens utblåsning.
Familievennlig skattepolitikk er jeg også tilhenger av. Jeg tenker at det kan være en del å gjøre med eiendomsbeskatning og rentefradrag og skille mellom primærbolig og andre eiendommer.
Willoch mener mye lurt, spesielt om tilskudd til barnefamilier. Det han mener er da ikke klassisk Høire-politikk, er det?
Poenget er uansett at forskjellen går mellom det å ha barn kontra det å ikke ha barn. De som har barn har større utgifter enn de som ikke har det. Norge AS har en fordel av at folk får barn. Dermed er det det som bør støttes.
Arveavgift er ment å ha en fordelende effekt. Problemet er jo at denne avgiften ofte rammer de "i midten" økonomisk sett. De som ikke har mulighet til å
hvert år utbetale 1/2 G i gave til alle sine arvinger (skattefritt og anses ikke som arv).
sponse sine arvinger under utdannelse med beløp til underhold. (Jeg tror det er rundt 10.000 hver studerende måned eller så man kunne gi uten at det utløser arveavgift. Se mye mer info her.)
ta med familien på dyre ferier (er betaler med på ferie, utløser dette ikke arveavgift).
Og så videre, og så videre. Det beste hadde jo vært om det var de aller rikestes penger som ble fordelt.
Og som annemede påpeker, er det ofte formuesbeskatning, spesielt i dårlige år hvor man kanskje til og med har underskudd i bedriften, som skaper problemer.
Akkurat dette eksemplet er ikke helt korrekt. Det er i realiteten kun ved siste kjøp at man tar inn moms. De aller fleste firmaer er momsregistrerte og kan dermed motregne moms de betaler mot moms de selv tar inn.
Men, ja, det er mye som beskattes flere ganger, uten at jeg helt ser at det skal være et godt argument. Et nedbetalt hus eller et stort bankinnskudd formuesbeskattes hvert år uten at jeg ser at det er veldig feil.
Poenget mitt var vel at det at det er betalt skatt for beløpet tidligere ikke er en grunn til at det ikke skal være noen avgift når det skifter eier. Men jeg kan ikke nok om arveavgift og næringsliv til å vite hva slags følger det har der, det kan godt være at det har negative sider som gjør at det bør endres av den grunn.
Det har ingenting med misunnelse å gjøre, kun med det generelle prinsippet at de som har mye skal bidra mer enn de som har lite. Det er et av grunnprinsippene i skatte- og velferdssystemet vårt.
Sterkere beskatning av sekundærbolig(er) er et godt forslag. Pengene derfra kunne man brukt til gatis barnehage og sfo.
Jeg synes Willochs argumentasjon for barnetrygden er god og vakkert prinsipiell. Jeg synes også vi skal ha en eller annen variant av arveavgiften (men er åpen for at den kan trenge justeringer), og så er jeg hjertens for tv-lisens. Fordi jeg vil ha en sterk allmennkringkaster, og synes det er bra at det går et fast, øremerket beløp til det hvert år.
Den er vanskelig. Det burde jo være sånn at de som trengte den, fikk den, mens de som ikke trenger den for å få hverdagen til å gå rundt, takker nei. Men hvorvidt folk faktisk hadde takket nei, det vet jeg ikke.
For vår del trenger vi den ikke nå siden vi bor billig, men det kan godt være at vi får behov for å innlemme den i hverdagsøkonomien når vi en gang flytter. 2000 kr i måneden er jo tross alt en del penger!
Hvis man skal øke skatten på sekundærboliger, så gjør man jo leiemarkedet enda tøffere. Høyere skatt = høyere leie per måned. Vi som er lavlønnsmottagere, eneforsørgere (og derfor "avhengig" av barnetrygden) er også avhengige av at de som har penger nok til å ha flere eiendommer leier ut disse til priser vi kan ha råd til å betale for bolig.
Om jeg får økt barnetrygd samtidig som skatten økes på sekundærboliger, kommer ikke jeg noe bedre ut av det. Akkurat samme bostandard, og akkurat det samme å leve for etter at husleie er betalt. Det er en evig runddans. :knegg:
Det kunne vel vært så enkelt som at man må søke om å få? Altså ikke med noe særlig til krav, men bare sånn at man må be om å få den. Så kan man la være om man ønsker det. Måtte man ikke det før? Nå kom den automagisk.
Jeg er ikke så sikker på at det vil bli slik. Prisene på leiemarkedet styres av etterspørsel. Ved å gjøre det mindre attraktivt å være bolighai vil flere boliger bli tilgjengelige for kjøpere og kanskje stabilisere prisutviklingen. Det vil også begrense antall ordinære ferieboliger i kommuner uten boplikt.
Utbytte er ikke noe man må ta ut, men noe man kan ta ut om bedriften går bra.
Men en familieeid bedrift pålegges arveavgift i det den skal gis videre til neste generasjon. Det er ikke noe jeg finner på. Og for å få råd til det så må mange tynne ut eierskapet, kutte kostnader eller kanskje kvitte seg med driftsmidler.
Vi setter ikke av barnetrygden på en konto til Herremannen blir stor, de pengene bukes opp, men vi hadde helt sikkert klart oss uten. En annen utfordring ved behovsprøving er at det ikke alltid er bruttoinntekt som sier alt om hvordan økonomin er. Jeg kjenner til folk med egne bedrifter som må formueskatte så pass mye å at de netto har en lav inntekt. Men netto inntekt går neppe å bruke i den sammenhengen.
Dersom den gis videre som arv, ja. Men om man kjøper den, så slipper man arveavgiften.
Og utbytte må av og til gis selv om det ikke går bra for at ikke aksjeeigere skal måtte ta opp lån for å kunne betale formueskatten som følge av høyt prisede aksjer.
Slik er det for meg også. Den dekker godt over halvparten av kostnadene pr. i dag. Så lenge jeg ikke får mer enn 70% stilling er det slett ikke penger å fnyse av med fire barn,for det koster, og mer for hvert år!
Jeg synes kontantstøtta kunne forsvinne og er sjeleglad for at jeg bor i en kommune uten eiendomsskatt.
Barnetrygden kommer godt med her også. To vanlige kommunalinntekter og fire unger går ganske bra, men ikke mer enn det. Selv med en ekstrajobb på mannen, hender det jeg er veldig glad når vi får litt påfyll på kontoen i slutten av måneden. Kontantstøtta synes jeg ikke noe om, så den kan de gjerne ta for min del.
Jeg synes at barnetrygd er en fin ting. Og jeg er ikke ferdig tenkt når det kommer til arveavgift og formueskatt enda.
De som er virkelig rike kan gi gaver til barn slik at en stor del av arven i realiteten blir gitt som gaver.
De som er mellomrike har kanskje ikke mulighet til å gi så mye gaver underveis.
Når det gjelder formueskatt ser man jo egentlig nå en endring da bolig Nr to blir beskatte hardere enn Nr en.
En annen ting, er om aksjer skal skattemessig vurderes lavere, for å oppmuntre til å investere i bedrifter snarere enn i eiendom. Dette kan jeg for lite om, slik at jeg er som sagt ikke ferdig tenkt enda.
Poenget med en fordeling av midler er jo rett og slett at man skal - tadaaaa - fordele midlene. Ja, så blir man tynnet ut eller må selge bedriften når den skal overføres til neste generasjon. Javel. Men man har likevel mye mer penger enn de som ikke har foreldre med en bedrift å overføre til neste generasjon.
Det er liksom det som er selve poenget med en fordeling av midler. Man må ta fra noen for at andre skal få mer og at verdiene skal fordeles. Vi kan ikke alle sammen leve av at Røkke skal fordele sine midler ... De som har mest (og det har man typisk om man har en familiebedrift man må arvebeskatte) må regne med å fordele litt av sine penger til de som har minst.
Hvorfor skal de som har en familiebedrift dele pengene sine med de som har minst? Om man vil ha en bedrift slik at man har noe å gi videre, så kan en jo bare starte for seg selv? Og min utheving: Hva i all verden har foreldrenes penger med saken å gjøre?
Slike innlegg synes jeg oser av misunnelse.
(Og nei: Jeg har ingen stor arv i vente, verken når det gjelder penger, bedrift eller bolig.)
Vi trenger barnetrygden selv om vi er i jobb begge to og barneforøkelse burde belønnes i samfunnet fordi det er veldig positivt og vi trenger arbeidskraft. Det er faktisk en økende trend at folk venter veldig lenge med å få barn eller rett og slett velger det bort helt og det er ikke bærekraftig.
Eh - fordi de som har familiebedrift på lik linje med de som har masse penger, har - masse penger. Det er jo hele poenget med en fordeling.
Når man diskuterer arv har vel foreldrenes penger ganske mye med saken å gjøre? Det var i alle fall arv jeg tenkte på.
For en trist holdning til verden og til andre mennesker, når du tror at de som ivrer for fordeling av verdier gjør det av misunnelse. Det er slett ikke alltid slik det er. Det hender faktisk til og med at de som ivrer for slik fordeling ser hvor priviligerte de er, og likevel syns det er riktig å fordele pengene. Og det er ikke bare noe jeg "har hørt".
Det er ikke gitt at alle som har en familiebedrift at de har masse penger. De kan ha masse verdier, men verdiene er bundet opp i bedriften, og lønna er kanskje "bare" en vanlig næringsmiddelindustriarbeiderlønn, og av og til synes jeg at det blir for lite verdsatt at man i stedet for størst personlig økonomisk utbytte heller ønsker at bedriften skal gå godt, og heller pløyer pengene tilbake der, i stedet for å måtte f.eks. ta ut utbytte for å kunne betale formueskatt på verdiene som skaper ytterligere verdier, men som ikke har annen nytte for familien her og nå enn å gi arbeid til x antall mennesker.
Og jeg er egoistisk nok til å kjenne at jeg, personlig, ville sett det som forferdelig trist om jeg arvet en bedrift mine besteforeldre, eller besteforeldre, møysommelig hadde bygd opp, for så å måtte selge bedriften ut av familien, fordi jeg ikke hadde hatt råd til å betale arveavgift. Pengene jeg hadde sittet igjen med i fortjeneste, ville føles temmelig tomme, tror jeg.
Helt enig, Inagh. Og det er her jeg mener misunnelsen kommer frem om man faktisk blir tvunget til dette for å fordele godene med de som ikke har jobbet rævva av seg for bedriften.
Det er det man har advokater og revisorer til, å rettlede slik at man slipper å ruinere seg på å ta over, men det fordrer dog at man tenker gjennom dette før man ligger i grava.
En helt annen liten digresjon er jo odelslovene og odelsprisene oppi det hele; en gård er jo en liten bedrift, men den blir jo solgt kanonbillig i forhold til markedspris nettopp for at den skal kunne bli i familien.
Poenget er at småbedrifter genererer inntekter til staten gjennom verdiskapning og arbeidsplasser. Jeg er sterkt i mot både formueskatten på arbeidende kapital og arveavgift.
Vi trenger mer risikovillig kapital her i landet, ikke mindre. Ellers har vi snart ikke en gang råd til å klippe håret til hverandre.
Men altså poenget er ikke her bare å beskytte eierne, men også i et makroperspektiv å beskytte arbeidsplassene som disse eierne skaper. I ytterste konsekvens er det jo ingen som gidder å skape noe om akt uansett skal inndras til fellesskapet.
Jeg er ikke helt uventet fullstendig enig med deg.
Je kjenner flere i min nærhet som vurderer sterkt å stenge hele bedriften (som gir inntekt til staten og arbeidsplasser) for at formueskatten holder på å ta knekken økonomisk på eierne. Noen av dem har dyre maskiner i bedriften, men de har ikke noen høy pris på andrehåndsmarkedet, men bedriften i seg selv vurderes høyt og gir dermed mye i formueskatt for eierne. Personene har nødvendigvis ikke mye penger. De må da ta utbytte fra bedriftene for å kunne betale skatten. De hadde selv ønsket å beholde pengene i bedriften så at bedriften kunne investere mer.
Det burde være forskjell på arv av bedrift og arv av personlig formue. Det bør ikke være slik at det er vanskelig å videreføre små og mellomstore bedrifter fordi det er et avgiftssluk involvert. Da får det heller være en avgift som slår inn dersom en bedrift selges,men det er det vel allerede?
Jeg finner denne formen for debatteknikk ganske smakløs, og lurer på hva som er intensjonen. Kan jeg mene at arveavgift (som er det jeg diskuterer) er et nyttig virkemiddel for fordeling av verdier i et samfunn kun hvis jeg er Røkke og det rammer meg svært hard? Eller vil det ikke være OK selv da?
Ikke lest hele tråden.
Men, vi har et avgiftssystem på formuesbeskatning som er helt galt.
Det er forskjell på arv i form av kapital og arv av arbeidende kapital. Vi trenger mer verdiskapning i Norge, og den beskatningen man har i dag genererer jo ikke akkurat dette.
Du må gjerne mene det altså. Beklager ufin debatteknikk. Du er jo også opplagt ikke alene om å mene dette, men det er håp om at denne håpløse og anti-verdiskapende avgiften blir borte med ny regjering.
Folk tenker ofte på 'næringslivet' og kapitalen som et stort monster uten samvittighet. Mye av norsk næringsliv er små bedrifter, men de har allikevel en del arbeidsplasser. Det burde være viktig for hele AS Norge å sikre at det er attraktivt å investere i norske arbeidsplasser. Å ta inn et par hundre tusen i arveavgift kan vise seg å være dumt om det f.eks skulle koste tre arbeidsplasser.
Men det er det ikke. Om du arver aksjer i en "dyr" bedrift (som feks har spesielle anleggsmidler som er dyre i innkjøp, men lite verdt for alle andre, og har lav cashflow) betaler du mye mer i arveavgift enn om du arver et kontantbeløp.
Jeg mener personlig at barnetrygd bør avskaffes og erstattes med andre tiltak som feks skattelettelser for barnefamilier med trang økonomi. Familiens økonomiske situasjon vil jo fremkomme av selvangivelsen og ordningen burde idag virkelig ikke være vanskelig å administrere. Da vil man fjerne alle "kjekt å ha"-mottakere. I vårt nabolag setter nesten alle barnetrygden inn på konto, til bruk som boligegenkapital når barna skal etablere seg. Hvor "utjevnende" er det?
Skattelette vil jo ikke hjelpe de som sitter dårligst i det like godt som de som har det greit økonomisk, for de betaler jo i utgangspunktet mye mindre skatt.
Og en behovsprøving basert på selvangivelse vil jo slå dårlig ut for de som på papiret har store verdier, men som i praksis har mindre å rutte med, som for eksempel noen av de eiere av bedriftene du snakker om i samme innlegg.
Har ikke lest tråden men jeg var nylig på en veldig interessant forelesning på LSE om hva som skjer når staten sakte begynner å avskaffe universelle velferdsgoder (som de nå gjør her i UK). Kort handler det om prinsippene en solid velferdsstat er bygget på, man yter og bidrar etter evne og mottar noen goder som er universelle. Barnetrygd er et patetisk lite beløp som alle får men som er symbolsk viktig da den er universell - alle får. Når den fjernes for den store bulken av middelklassen som tross alt betaler mesteparten av all skatt, skjer det gradvis gjennom tid, en mindre vilje blandt en stor befolkningsgruppe til å betale inn skatt til et system man ikke får noe tilbake fra (cash benefits). Å fjerne universelle velferdsgoder er første steget ofte til å bygge ned velferdsstaten ble det hevdet med masse gode argumenter.
Hadde jeg ikke sittet å knotet på en iPhone på Schipol skulle jeg ha skrevet mer om det men det var virkelig interessant med masse forskning som bekreftet forholdet mellom folks tillitt og vilje til å yte og hvor lite som skulle til for å svekke denne. Nå et ikke UK og Norge helt sammenlignbare men prinsippene blir jo de samme.
I mitt nabolag er de fleste om ikke avhengig av den barnetrygden, så i hvertfall veldig glad for at den finnes. Det er ingen som har råd til å sette den inn på konto til barna uten at det innebærer relativt store kutt i familieøkonomien.
Jeg er veldig takknemmelig for barnetrygden. Selv om vi har grei samlet inntekt går vi stort sett i null hver måned, med fem barn og høye boligpriser. Ikke kjenner jeg til så mange andre heller som setter barnetrygden på konto til ungene.
Jeg bor i et nabolag som Missa, men vi gjør det ikke slik. Dels for at Herremannens eldre brødre ikke fikk barnetrygden og dels for at barna har andre sikkerheter (som ikke kommer direkte fra oss) og vi syns det er nok.
For oss, hvor jeg har vært alenemor i mange mange år, og hvor min eksmann ikke betalte bidrag eller hadde samvær med barna har barnetrygden rett og slett vært en viktig inntekt. Jeg er veldig glad for den.
Takk for Willoch-link! Jeg var i utgangspunktet positiv til behovsprøvd barnetrygd - men da var jeg ikke klar over at effekten av dette alt var utredet på 90-tallet.
Longvautvalget sa det greit og overbevisende: Hvis man mener at «de rike» alt i alt bidrar for lite netto til staten, vil det være mer logisk å gå inn før høyere skatt for alle «rike», enn å gripe til en ensidig belastning for dem blant de rike som har barn. Men det er jo en slik ensidig belastning av barnefamilier man vil få, hvis man reduserer barnetrygd eller skattefradrag for barn.
Syns dette var kjempegodt poeng. At rike generelt bør bidra i stedet for at rike med barn sier fra seg barnetrygd.
Jeg var heller ikke klar over hvor mye skattelettelser for barnefamilier har endret seg. Ikke rart at samfunnet virker mer og mer ujevnt - i at de som har lite får mindre og de som har mye får mer. Jeg er veldig for utjevning av forskjellen!
Exactly. Men det jo disponibel inntekt som teller, ikke måten pengene kommer i hus på. Om lavinntektsfamiliene isteden hadde fått fradrag tilsvarende, så kunne AS Norge spart mye på å la være å sponse høyinntektsfamilier.
Og rent generelt: "vi trenger den ikke, men den kommer godt med likevel"-argumentet er litt farlig; det kan vel omtrent alle si?
Hva vil det si å trenge noe?
Har man fire barn kan barnetrygd for mange utgjøre rundt 10 prosent eller mer av hva familien har utbetalt i måneden.
Jeg er usikker på om jeg synes fradrag er en god erstatning. Fradrag alene er ikke en god løsning i alle fall siden en del grupper som vil trenge pengene da vil falle utenfor.
Greia er at dette ikke er lavinntektsfamilier, men helt vanlige familier som bor i helt vanlige små rekkehusleiligheter og lever vanlige liv og som på ingen måte har råd til sydentur hver sommer. Du skal ikke ha veldig dårlig inntekt før barnetrygden er et viktig bidrag.
Jeg synes faktisk det er riktig at samfunnet kompenserer litt av det det koster å ha barn også etter småbarnsperioden. Samfunnet trenger barn.
Enig. Og barnetrygden er utjevning - mellom dem som har barn og dem som ikke har det, ikke mellom rike og fattige.
Tidligere var den et skattefradrag, det ble endret til kontantutbetaling til mor i en tid da skattefradrag til den som tjente penger ikke alltid kom barna til nytte.
Behovsprøving vil si avskaffelse. For hvem tror vel at grensen vil bli justert i takt med pris- og lønnsøkninger?
Nei, vi trenger ikke barnetrygd, den settes rett på konto og er urørt. Vi har bevisst ikke så store månedlige utgifter at de pengene behøves. Jeg vet det er andre som trenger de mer. De kunne vært brukt til gratis aktiviteter for barn med foreldre med lav inntekt.
For de aller fleste jeg kjenner så er barnetrygden med i den daglige familieøkonomien.
Hvor skal man sette grensen ved behovsprøving? Ved en inntekstgrense? Formue? Skal man da skille på by og land? Boutgiftene er for mange større i byene, mens man på landet kanskje er mer avhengig av to biler? Det blir veldig vanskelig.
Lavender: det er jo et godt forslag, men vil jo på langt nær nå alle.
Det er altfor mange som fortsatt regner med barnetrygden i den daglige økonomien til at den bør avskaffes. Bare tenk på alle som bor alene med barn i dag, med de kostnadene det faktisk innebærer å skulle bo alene i stedet for med en partner.
Og så har du feks familiehytter i sjøkanten. Som er blitt så mye verd at når de skal arves så har de ikke råd til å beholde den pga arveavgiften så den må selges. Og hvem kjøper den? Joda, de med masse penger. Og de som arvet den får riktignok masse penger, men de ville heller ha hytta og de gode minnene. :snill:
Arveavgift er (i mine øyne) noe forbanna tull. Og at folk skal mått selge familiebedrifen for å betale avgift til staten er horribelt. Som flere i tråden har sagt før - verdiene sitter jo ikke nødvendigvis i kontanter i banken, men i verdier i bygg og utstyr. At folk skal måtte selge foreldrenes livsverk eller belåne seg til pipa er bare trist.
Behovsprøving av barnetrygden vet jeg ikke nok om til å mene nor om. Kontantstøtten jeg mot.
Jeg tenker at husstander med 1 mill i personinntekt ikke trenger den trygden. Men en så betydelig støtte må reduseres over tid. Vi er i en periode med statistisk sett null arbeidsledighet og historiskt lavt rentenivå over lang tid, et godt tidspunkt for å redusere litt på støtten.
Nå har jeg enkelt spart barnetrygd som sparing til barn på egen konto siden 2006. Tror jeg nærmer meg 200.000,-. De fleste her oppgir jo å spare og noen å investere penger.
Jeg skulle ønske det var en sosialt rettferdig måte å støtte barn som ikke får sportsutstyr, fritid og aktiviteter av foreldre.
.jpg)
