Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskolen og videregående opplæring. Reformen fører til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring
Dette er sakset fra kunnskapsløftets sider på veven.
Her står ingenting om at lærerenes kompetanse skal økes.
Det jeg lurer litt på, er hvorfor de ikke heller har satset mer helhjertet på lærerenes utdannelse.
Ja, de har utvidet antall stp på enkelte fag, som matematikk, men det er ikke alle høyskolene som har fulgt opp med økning i pensum.
Det jeg lurer på er; hvorfor og hvordan kan allmennlæreren stå så sterkt i den norske skolen. Hvorfor har man ikke faglærere heller enn allmennlærere?
Nå brukes jo allmennlærere også i den videregående skolen for å spare penger.
Hvorfor er vi så imot at faglærere skal inn på mellomtrinnet for å undervise? Er vi redde for at elevene skal lære for mye, eller er vi redde for at ikke alle klarer å følge med?
Ja, dette er viktige poeng. Kompetansen skal heves, men det skal skje på fritiden og det skal ikke koste noenting... :sukk:
Og hvorfor ser vi ikke til Finland, som har suksess med sitt skoleverk? Der har de høyt kompetente faglærere helt ned i barneskolen. En som virkelig kan faget sitt har den beste forutsetningen for å kunen forklare ting målrettet og enkelt.
Jeg tror det er spørsmål om tid før lærerutdanningen blir enda mer fagrettet.
Det vil tvinge seg fram. Hvis lærere skal kunne ligge minst et hestehode foran sine flinkeste elever i matematikk så må de ha mer matematikk enn hva vi hadde på lærerskolen. Vi har bare surfet mange av fagene føler jeg. Nå er jeg en student som jobber intenst med det jeg skal, men jeg ser at mange unge, nesten aldri, møter på forelesninger og stryker gang på gang... før de klarer det. Hva slags lærere blir de når de tar så lett på det?
Ei i klassen min var fra Russland. Hun var sjokkert over allmennlærersystemet. I Russland var de høyt utdannet i sitt fag. En annen ting var at der sorterte de elevene ut i fra evner. Det var avgjørende for hvilken skole de gikk på. Inne i byen var de beste elevene, mens skoler utenfor byen hadde de "dårlige" elevene. Nå er min medstudent 42 år så det kan ha forandret seg....
Jeg har møtt lærerstudenter som blir sjokkert over pensumet og arbeidsmengden vi har hatt i studiet jeg går på. Da begynner jeg å lure. :rolleyes: Gode og kunnskapsrike lærere er så utrolig viktig for ungene våre, og lærere de møter på skole vil indirekte påvirke resten av deres liv.
Jeg syns man kan fjerne allmennlærerordningen og gjøre rom for spesialiserte lærere. Det sier seg selv at de færreste er like gode i realfag som språk og omvendt. Man må ha 3 i matte og norsk for å komme inn på lærerskolen. Det sier seg vel selv at man kan få diverse inn som kommer ut igjen som ikke fullt så gode lærere.
Det var helt feil valg av ord, beklager. :rødme:
Jeg mente utdannelsen. Noe bra må det jo være i den. Faglig, og ikke bare pedagogisk?
Eller fokuseres det mest på det pedagogiske og didaktiske og dernest på det faglige.
Jeg har spesialisert meg mer og mer og har nå kun to fag. Og det tror jeg elevene har godt av. Kunne undervist i flere (kompetanse) men de fagene er ikke mine favoritter - og da blir jeg ikke en like god lærer i de emnene.
Jeg føler ikke for å forsvare meg. Jeg kom nemlig inn da snittet var over fem og underviser i de fagene jeg har best kompetanse i.
Jeg synes at det er en uting at man skal undervise i mange fag, dog ser jeg at det blir en konflikt mellom kontaktlæreren som en trygghet og fagfokus i barneskolen.
Utdannelsen er så som så. Litt vel mye om alt, men man kan jo velge å spesialisere seg mer og ungå for mange 5 vt fag.
Jeg er også enig i tanken om at vi burde satse mer på faglærere. Kanskje vil vi da få færre lærere som underviser i fag de er mindre begeistrede for, og få flere lærere med smittende, brennende engasjement for stoffet de underviser i. Det tror jeg vil få positive utslag for elevenes læringsvilje og interresse for fagene.
Jeg syns allmennlæreren har noe for seg på de laveste trinnene. Jeg mener at den gode,helhetstenkende pedagogen er viktigere for småskolebarna enn fagmennesket.
Min bakgrunn er allmennlærerutdanning, men nå underviser jeg i videregående bare i de fagene jeg har spesialisert meg i. Av og til får jeg lyst til å undervise på lavere trinn, men får angst av tanken på å skulle ha forming i 6. klasse eller noe annet jeg er ubrukelig til:knegg:
Har du satt deg mye inn i dette? (Spør av nysgjerrighet, overhodet ikke av frekkhet). En kollega av meg var i Finland på studietur denne uka. Han var ikke imponert. Finlands skolesystem er som Norges på 50-tallet.
Mange skoler driver nå med videreutdanning og omskolering i henhold til kunnskapsløftet.
Vi har faktisk også fått en mer spesialisering av lærernes utdannelse. De velger nå fag i tredje og fjerde klasse utifra det de er interessert i. De første to årene er felles, og de må ha fagene pedagogikk, matematikk, norsk og KRL. Desverre er det nok fremdeles slik at disse ressursene kanskje ikke utnyttes optimalt når de kommer ut i jobb. For å få undervisningskabalen til å gå opp er det nok mange som blir plassert på fag de helst ville unngått. Desverre er det nok også slik at mange kommende lærere velger bort realfag, og når det er manko på slike kvalifiserte krefter så må man bare sette inn det man har.
Jeg tror det skal være en god miks mellom allmennlærere og faglærere. Vi kan godt bruke mer faglærere nedover i klassene, spesielt innenfor realfag og språkfag. Jeg tror at faglærere ville kunne inspirere allmennlærere og bidra til bedre opplegg innenfor de to nevnte områdene.
I ungdomsskolen derimot, må allmennlærerne ha god kompetanse i fagene sine. Jeg skulle likt å jobbe som bare engelsklærer i ungdomsskolen, men i dag ville jeg bltt satt på samfunnsfag, engelsk, kontaktlærer - og en masse vikartimer som ville spist av forberedelsestiden min i mine egne fag.
Jeg tror lærer må begynne å kreve mer av sine arbeidsgivere - "vi" finner oss i for mye.
Når jeg til våren er ferdig med PPU har jeg i to år vært en god del i læreryrket. Det kan være at jeg tar et år til, men deretter tror jeg det er på tide å gå tilbake til den type jobb jeg hadde tidligere...
Det er helt klart viktig med flinke lærere i skoleverket. Men det å kun satse på faglærere blir en alt for enkel løsning for min del. Man skal ikke glemme at det ikke hjelper det "spøtt" og kunne sitt fag til det ytterste hvis man ikke har evner til å kunne formidle sitt fag.
Jeg tror mye av grunnen til at mange sliter med f.eks realfag i skoleverket, kommer av lite/dårlig motivasjon som det skyldes evner og ferdigheter.
I skolen har man behov for pedagoger som kan være inkluderende og motiverende. Man skal som lærer også kunne tilpasse læring etter hvilke ferdigheter og evner hver enkel elev har. Man må derfor ha øye for mangfoldet i skolen, og være flink til å ta vare på alle. Jeg tror mange faglærere kan møte utfordringer på dette punktet, som en allmenlærer kanskje ville løst på en bedre måte.
Jeg syns m|nken sier det godt. Allmenlæreren har ofte et annet fokus i utdanningen sin enn faglæreren. Jeg syns også at førskolelæreren er en ressurs i småskolen.
Jeg er nesten ferdigutdannet lærer. I enkelte fag som matematikk hadde vi nesten ikke didaktikk. Vi hadde et knalltøft løp hvor vi skulle i gjennom mest mulig på minst mulig tid. Vi var frustrerte over mangelen på didaktikk og metodikk.
I norsken hadde vi noe didaktikk, men lite metodikk.
I naturfag og heimkunnskap f.eks. fikk vi derimot masse metodikk.
Så det har vært stor forskjell fra det ene faget til det andre. Jeg syns at man burde ha fordypning i matematikk for å undervise i matematikk fra 5. -6. klasse. Dette for at de flinkeste elevene skal få det de trenger. Matematikk er et fag der det er viktig at læreren sitter med god kunnskap. Samtidig har jeg av egen erfaring fra min skoletid i grunnskolen opplevd at matematikklærere har vanskelig for å sette seg ned på elevens nivå. Da hjelper det ikke hvor dyktig man er i matematikk om man ikke klarer å sette seg ned på elevens nivå.....
Man kan vel aldri lære nok? Men for å være ærlig så er det vanskelig for meg å vite hva vi lærer på PPU kontra de som har allmennlærerutdanning. Jeg vet ikke så mye om det studiet. :)
Har du opplevd at de kan for lite? Førskolelærere har jo allerede et år med norsk i førskolelærerutdanningen og lese- og skriveopplæringen er det mest sentrale tema såvidt jeg vet. :)
Jeg kjenner førskolelærere i skolen og de har tatt fordypning i norsk. De valgte det fordi de opplevde at de hadde for lite og følte at de trengte mer. Alle sammen har jobbet i skolen siden 6-åringene kom inn i skolen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
