For det første, jeg er usikker på hvor mange det egentlig gjelder, men ut fra dagens aviser, kan det tyde på at det gjelder noen mennesker.
Og jeg er heller ikke historiker, så det blir litt synseføling dette.
Etter andre verdenskrig i Norge var det et (virker det for meg som) et stort behov i Norge for å få stilt den tapende part for retten, for å oppnå ett slags grad av rettferdighet.
Når Norge nå, tilsynelatende, lar torturister og krigsforbrytere få bli i Norge, er ikke det en måte å hindre hjemlandet i å la de lege sine sår og komme videre?
Hvor hadde Norge vært i dag om vi ikke hadde hatt rettssakene etter andre verdenskrig?
Vet ikke helt, men endel av det som ble gjort i "oppgjørets" time etter andre verdenskrig, er vel ikke akkurat de stolteste hendelser fra vår historie? Det kan jo være en forklaring, at vi i Norge nå ikke støtter dødsstraff (som ofte blir brukt ved krigsforbrytelser), eller annen behandling på tvers av menneskerettighetene?
Det er klart, men samtidig så tenker jeg at det er kanskje det som skal til, for å komme videre etter en krig. Det er jo ikke akkurat som at det er de samme reglene som gjelder i krig som i fredstid.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.