Om to uker begynner hverdagen. Mannen skal tilbake på jobb. Jeg skal komme meg ut av huset med storbror som skal på skolen før halv ni, mellomsøs som skal i barnehagen og baby på slep.
Vær så snill, lær meg hvordan man får hverdagen til å gå i hop med en førsteklassing, et barnehagebarn og en baby. :værsågod:
Jeg har bare det kjipeste trikset ever, som jeg lærte av søsteren min: Morgenen er uendelig lang, du må bare stå opp tidlig nok og være ferdigstelt selv bår de større barna vekkes.
For oss som må ut av døra senest 0705 og som har barn som klikker ved synlig stress, så er greia at klærne må ligge klar og frokost spises i barnehage/SFO.
:klemme: Hverdagslogistikk er et pes noen ganger altså.
Det Esme sa. Og følgegruppe til skolen, slik at du får ut skolebarnet tidligere.
Da jeg var hjemme med yngste, leverte Andamannen barnehagebarnet, og jeg hentet. Da slapp jeg stressede morgener med en ustabil baby som kunne finne på (?) å sove om morgenen.
Stå opp tidlig nok ja, ha klær klar kvelden før og ikke stresse for mye. Min erfaring er at dersom jeg begynner å stresse og mase på ungene, så går ting saktere.
Frokost blir spist i barnehage og på SFO dersom vi må avgårde tidlig. Hos den minste her har det ofte vært enklere å vekke henne rett før vi skal dra. Da er hun fortsatt såpass trøtt at hun ikke krangler på klærne jeg har valgt til henne.
Forresten, hos oss løsnet det etterhvert veldig når Andungen som da var veldig glad i DS'en sin, fikk spilletid dersom han var ferdig påkledt, spist og tannpusset i god tid. Ble en veldig gulrot for ham, slik at morgenrutinene har gått veldig bra de siste årene.
Du får prøve å ta en lur når du kommer deg tilbake til huset, eventuelt sitte og amme og se på alskens serier, som feks The Ultimate Cake-Off. :sparke:
Følgegruppe til skolen hvis det er gangavstand og andre barn som skal følges i nærheten. Det er mitt tips. Vi har hatt veldig god erfaring med følgegruppe, og håper at vi får det til å funke like fint i år. (Men det er litt vanvittig at gutta våre skal begynne på skolen, er det ikke? :sjokk: )
Men øvelsen med liten baby, barnehagebarn og skolebarn har jeg ikke forsøkt meg på.
Gjør alt klart dagen før, inkludert mat, pakket sekk og klær. Legg deg tidlig, stå opp tidlig, og sov med babyen etter at de store er fulgt dit de skal.
Jeg slår et evig slag for å ha alt linet opp kvelden i forveien. Både klær, sekker og matbokser. Og å stå opp før kidsa i tillegg. - og frokost på skole/SFO.
Vi kommer oss ut av huset på 15 minutter om alt er linet (dog bare to) - om jeg så mye som tenker på å lage matbokser mens gutta har stått opp, gå bruker vi det dobbelte - alltid + at jeg er furie i motsetning til lavmælt og hyggelig.
Jeg klarer heller ikke se den kjempestore utfordringen her?
Du skal jo ikke rekke noen jobb? Og en sovende baby er flyttbar?
Men for å unngå stress er det jo greit å ha mat og klær klart og ikke sove til siste sekund.
Og ikke tv...da ble de skikkelig sure hos oss.
Frokost i barnehage.
Det er viktig å ha faste rutiner slik at ungene vet hva de forholder seg til. Jeg har null problem med variant baby barnehage skole, baby i barnehage og barnehagegutt og skolejente eller to skolebarn og barn i barnehage. Alene.
Men om mannen skal, så er han jo ikke på jobb før halv ti siden han ikke har faste rutiner.
Når jeg er hjemme og ikke skal på jobb steller jeg meg ordentlig i etterkant. Frokost spiser jeg etter levering.
Jeg ser helt klart utfordringen. Hvis mannen drar tidlig på jobb må man vekke to barn, få de påkledd og bespist, og ups der bæsja babyen, og der fikk storebror meltdown fordi ett eller annet og der hadde lillesøster tatt av seg alle klærne igjen, gitt (jeg vet ikke om MMs barn er sånn altså, men mange er det). Det er mulig Trulte og Mira er supermødre med totalkustus på ungene sine, men jeg kan absolutt se for meg at morgenene på planlegges på en helt annen måte når man plutselig har en bitteliten baby og nytt skolebarn i beregningen.
Det handler vel mest om hva man har gjort. Det som er helt nytt kan man jo ikke vite noe om. De første dagene kommer nok til å ha litt kaosfølelse, men så snart rutinene kommer så går ting lettere.
Mitt beste tips er å stå opp tidligere slik at frokosten kan inntas i bhg eller på sfo. For frokost hjemme fører ofte til at tida bare forsvinner. Også ha mest mulig klart kvelden i forveien. Klær, skiftetøy, uteklær, matpakker, drikkeflasker.
Stå opp tidlig selv. Jeg ville sikkert stått opp 6... I alle fall i starten. Beregnet at storebror leveres på SFO i åttetiden de første dagene, så har du litt å gå på.
:knegg:
Absolutt ikke. Ikke supermamma med kustus.
Har akkurat samme utfordringer med ungene, og akkurat nå har jeg feks ei som skal pakke med seg ting som om hun skulle flytte til månen.
Men man lærer seg liksom litt logistikk oppi hele kaoset, og i tillegg så er jeg innstilt med en utpreget punktlighetsgen. Noe som igrunnen er fryktelig frustrerende i seg selv.
Det kan skje utrolig mange uventede utfordringer og hindringer, men av en eller annen grunn er vi sjeldent sent ute.
Mye av mitt liv har derfor bestått i å vente på andre skal dukke opp.
Heldigvis er mannen min en motpol, og drar vi sammen kommer vi noenlunde ut på midten.
Men. Uansett: stå opp tidlig nok. Mest mulig gjort klart på forhånd. Vekk ungen tidlig nok så morgenen blir lang nok. Tidlig nok i seng så natta blir lang nok.
Og så vil alt være greiere om og når skolebarnet kommer seg til skolen selv. Det er ikke følgegrupper?
Da er første alenemorgen unnagjort, det gikk knirkefritt om jeg må få si det selv. :nikker:
Jeg stod opp 07 og dusjet mens storebror kledde på seg. Så vekket jeg mellomsøs som kledde på seg og så spiste vi alle en kjapp frokost. Etter tannpuss fikk de to store se litt tv mens jeg skiftet og kledde på lillesøs. Vi satt klare i bilen alle fire kl 0815 og storebror tuslet fornøyd inn i skolegården 0820. Det går nok ikke like lett hver dag, men en god start var det og veldig bra for selvtilliten.
Storebror ble minnet på både igår kveld og før vi dro idag at det er hans ansvar å ta med sekken sin inn i bilen. Gutten kom selvfølgelig ut uten sekk og så på meg med store øyne da jeg spurte om han hadde glemt noe. Greit vimsete disse femåringene. :knegg:
Mannen og jeg tar 2/3 timer ulønnet perm hver uke. Til sammen blir det 1 time mindre arbeid til sammen hver dag. Det betyr at vi kan stå opp litt senere / stå opp sammen / stresse mindre/ hente i barnehagen litt tidligere.
Vi syns den timen er gull verd når det gjelder trivsel til både store og små. Merker det knapt på lønnsslippen.
...Personlig hadde jeg blitt litt gretten over å få eneansvar for 3 barn hver morgen - permisjon eller ikke. Langt mer slitsomt å styre med 3 unger/ være i permisjon med baby enn å være på jobb. Går ut fra at din bedre halvdel iallefall henter ungene?
Skjønner ikke hvorfor dere må stå opp så tidlig, men jeg bruker maks 5 min på å gjøre meg klar om morgenen, så kanskje det er grunnen.
Har klart matpakker og pakkede sekker, ungene får se på tv eller spille etter at de er ferdig påkledd, å legge frem klær gjør vi ikke for de skal nå bestemme selv må vite. De får 5 min advarsel på å slå av spill/tv. Vesla får hjelp om hun trenger. Vi bruker ca 50 min ( fra vekkerklokka mi ringer) på å komme oss avgårde på en vanlig dag, det som tar lengst tid er å få på ytterkle og komme oss inn i bilen. (Størsten går til skolen selv da, men må sendes ut døren)
Jeg dusjer, kler på meg, sminker meg, grer håret og pusser tenner, det tar vel 30-40 min. Så er det påkledning av unger, det tar alt fra 10-15 min til 25-30 min avhengig av hvor samarbeidsvillige de er. I dag var vi ute av døren 1 time og 15 min etter at jeg stod opp, det synes jeg ikke er så ille.
Jeg sover godt mellom matingen ja. Bare slenger ut en pupp og sovner mens hun spiser. Og legger meg før ti hver kveld. Mannen skal etterhvert ha et par faste leveringsdager i uka. Da jobber han heller litt lenger på ettermiddagen. Men han må bare få komme i gang etter lang ferie.
Men altså, 30-40 min på dusj og sminke? Nå føler jeg meg som en skikkelig sjuske. Tror jeg bruker maks 10-15 min på å dusje, kle på meg, sminke meg og lage meg en kopp kaffe.
Jeg synes det er styrete nok å få toåringen levert i barnehagen med babyen på slep, jeg, så jeg er imponert! Skal sies at jeg ikke kjører, så jeg må trille i 25 minutter, men bortsett fra det er det jo egentlig ikke en stor utfordring. Jaja, vi har alle vårt. :humre:
Jeg er nok ekstremsjuske da, for jeg gidder ikke å sminke meg og dusje og sånt før levering, nødvendigvis. Det er bedre å dusje etter å ha gått oppoverbakker med stadig tyngre småtroll i vogn. Når jeg jobber bruker jeg vel også maks 10-15 minutt på dusj og sminke. Det er så lenge siden at jeg knapt husker det... :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.