Vi har fått oss en ny liten pusegutt, 5 mndr gammel. Han er svært tillitsfull og har ikke vært et SNEV av redd fra dag 1. Skikkelig kosegutt, og veldig leken og trygg hele tiden. Han har bodd her i kun 5 dager, og jeg tenker jo at de bør holdes inne i i hvert fall 2-3 uker?
"Problemet" nå er at han er vant til å være ute der han bodde før, han er visst en skikkelig utegutt og trives bedre ute enn inne. Siden søndag har han vært helt krakilsk hver gang vi åpner døren, noen må fysisk holde ham fast når noen skal ut så han ikke smetter ut som en rakett. Han prøver å komme seg ut alle vinduer og dører, står og hyler dag og natt (jeg er så LEI av den hylingen at jeg faktisk blir sinnsyk snart) og vil bare ut. Og jeg synes så synd på ham, spesielt siden vår andre katt hele tiden får være ute og vår nye katt jo ser ham ute når han sitter i vinduet.
Jeg kjenner jeg blir sprø om vi skal ha det sånn i en uke eller to til, men jeg vil jo ikke risikere å miste ham heller. :(
Vi hadde vår kattunge i bånd den første tiden når hun skulle være ute, slik at hun kunne både få være ute og bli kjent med omgivelsene. Etter en stund var vi ute sammen med henne, og hadde henne også på altanen som hun ikke klarte hoppe ned fra. Hun var noen måneder gammel før vi slapp henne løs alene. Mener å huske de måtte være noen måneder for at de skulle ha evnen til å finne hjem igjen, om de gikk litt langt hjemifra.
Edit : Må lese bedre, ja. Nå leser jeg at din er 5 mnd. gammel, ett par mnd. eldre enn vår var. Da trenger du sikkert ikke vente så lenge. Bare kanskje være litt ute sammen med den i begynnelsen, til den blir litt kjent i området?
Man bør ikke ha katter under 6-7 mnd ute på egen hånd. Så unge katter har ikke ferdig utviklet retningssans enda. Om pusen skulle bli skremt av noe, og løpe langt vekk, så er det ikke sikkert den finner veien hjem igjen.
Har en katt på fem mnd selv, og vi har henne med ut, men da må hun gå i sele og bånd. :)
Bånd var ikke dumt! Han er nok typen som godtar det uten problemer og, for han godtar egentlig det aller meste, den katten. :knegg:
Takk for tips, skal kjøpe bånd i morgen!
Nei det er han ikke, han har time til sterilisering i neste uke (vi fikk ham nå på søndag). Kom ikke på at så små katter engang hopper på "jentene" men det gjør de kanskje. Da blir det bånd uansett nå, og så får vi slippe ham ut på egenhånd etterhvert når han er sterilisert.
Jeg tenkte ikke så mye på om han smeller nabokatta på tjukka, men heller det at ukastrerte hannkatter er mer eventyrlystne og har større streifetrang enn ukastrerte. Dersom han er kjønnsmoden allerede, husk at etter kastrering tar det ca 3 mnd før alle kjønnshormonene er ute av systemet.
Nja, det kommer mer an på hvilken operasjonsteknikk som blir brukt. Mine hunnkatter er begge kastrert ved kikkhullskirurgi, og det ca 3 cm lange såret ble sydd innenfra med selvoppløsende tråd. Ingen sting, ingen bandasje, kun en liten barbert flekk på magen. De kunne gå ut noen dager etter operasjon. Jeg vil anbefale alle å oppsøke en flink smådyrspesialist med kikkhullskompetanse når katter skal kastreres, det er absolutt mindre plagsomt for katten, og infeksjonsfaren er betydelig mindre ettersom det ikke er et åpent sår som skal stelles.
Ja det hadde vært flott å få en sånn operasjon. Har ikke så mange valg her jeg bor, kunne jo kjørt til byn men et par timer i bil hadde katten ikke likt heller.
Sterilisering er mer omfattende på hunner enn hanner ja, hos hanner er det vel bare snipp-snipp, tar nesten ingen tid og de er på beina igjen og helt som før dagen etter.
Oj, innekatt i 2-3 mndr? Han kommer til å daue (vi og). Stakkars liten.
Barna har gått på tur med Rasmus (som han heter) i sele i dag. Vi kjørte rett og kjøpte en. Det gikk forsåvidt greit, men han likte det ikke. :knegg: Da de kom inn med ham igjen, løp han rett bort til terrassedøren og hylte for å komme seg ut igjen. Jeg blir sprø.
Samme her. Eller, Roger, han eldste, ble sluppet ut ved et uhell av nabobarna da han hadde bodd her i 2 uker. Jeg ble helt hysterisk og gråt og var fra meg, men han kom inn igjen som om ingenting hadde skjedd etter å ha vært ute i et par timer. Ingen problemer etter det. Men Rasmus er jo mye yngre da, så det er jo et argument.
Nå skal han steriliseres i neste uke, og da trenger han noen dager på å komme seg, tenker jeg, så får vi ta det etter det. Kanskje et par ganger til i sele og så at ungene følger ham ut og er ute med ham og får ham til å holde seg i nærområdet (han kommer når han ropes på, han er veldig tillitsfull og det er uhyre lett å få tak i ham).
Yngre kan være både og det altså. Men sørg for å merke han i hvertfall hvis dere slipper han. Hvis du har sånn litt bredt buksestrikk så kan du sy sammen et halsbånd av det og skrive navn og telefonnr på det. Et sånt halsbånd av strikk faller av dersom han skulle henge seg opp. Vi fikk igjen katten vår minst 20 ganger takket være et sånt halsbånd. Også adoptert via FOD. Og så kan dere sørge for chipping som mer permanent løsning.
Han skal chippes samtidig som han steriliseres, men jeg er litt skeptisk til at folk i det hele tatt skjønner at chip finnes, eller gidder å sjekke om han har. Det er jo liksom så usynlig.
Halsbånd ja, det hadde vi på Roger i begynnelsen. Kjøpte et sånt som ramler av om det henger seg opp, så det forsvant til slutt, gitt, men da hadde det gjort jobben sin, siden han var vant til å være ute og alltid kom hjem igjen.
Buksestrikk var ikke dumt nei.
Vi brukte sele i omtrent fjorten dager før vi slapp han ut.
Gikk helt fint etterpå. Mn sist vi flyttet slapp jeg har ut etter bare et par dager. Han har vel fortsatt ikke gått av tomta på de to årene. Men han er gammel og kastrert da...
Uansett når du slipper han ut på egen hånd, den første tiden ville jeg væet ute dammen med katten og og latt ytterdøren stå åpen,. Jeg brukte å la kattene utforske smått på egenhånd, men passet hele tiden på å rope på den slik at den hørte hvor vi var. Nå var våre skepttiske den første tiden da på den o skumle, store verden, Rasmus er visst vandt med å være ute ser jeg så ka hebde han er tøff i trynes første gangen dere slipper han og og spretter fort avgårde på nysgjerrige eventyr rundt i hagen.
I tilvenningsperioden med å være ute, har jeg alltid sørget for kokt fisk til katten hver dag. Da har jeg vært garantert at katten kommer hjem :)
Men han bør vel være 7 mnd før han er ute alene ja.
Han blir sikkert mere vant med selen etterhvert :)
Me holdt vår kattepus inne i fire veker, før me slapp han ut. Skikkelig utekatt han og, men me fekk han på vinteren og då var han ikkje like interessert i å vera ute. Vår katt har id "stempel" i øyra, så der skjønner folk at det er ei id brikke å finne.
Vår var inne et par mnd fra vi fikk han tror jeg. :gruble:
Har du et sted han kan være ute uten å kunne stikke av? Vi satt mdf-plate foran verandatrappa, så han kunne være på verandaen, så fikk han litt frisk luft i det minste. Han var født på gård, og vant til å være ute fra første stund, så tror han syns inne-tilværelsen var litt kjip.
Nei, her er det ganske åpent så det går ikke. Idag klarte eldste å få fatt i ham akkurat idét han skulle til å løpe ut på TAKET via vinduet på rommet vårt oppe. Det var åpent, men "låst" på innerste hakk slik at det ikke skal være mulig å komme seg gjennom, men han er jo liten og tynn og ser ut til å klare å skvise seg gjennom det meste. Så nå kan vi ikke engang ha vinduer oppe i varmen. Juhu ...
Set han i lang line på plenen og lek med han der? Det funker med lang line på katt altså, bare man er i nærheten og kan hjelpe om de setter seg fast. :jupp:
Jeg syns ikke alle katter nødvendigvis skal holdes inne i flere uker. Det hadde ikke funket med vår. Men han er nok av typen vi kunne tatt med på hytta og hatt løs, uten at han hadde stukket av.
Masse god mat og mye kos og lek i starten vil gjøre at katten ønsker å være hos dere og.
Vi har flyttet katten vår flere ganger og hun har bare vært inne 1-3 dager på den nye plassen før vi slapp henne ut, ingen problemer. Kattunger bør jo være inne litt lenger, mem om katten tydelig vil ut, så hadde ikke jeg hatt noen problemer med å slippe de ut tidlig.
Takk for alle tips. Jeg ble plutselig usikker på om han var litt for ung til å kastreres, siden jeg ble tipset om at han gjerne var det, og sendte mail til dyrlegen. Hun skrev tilbake at de helst ikke kastrerer katter før de er 6 mndr, og at hun helst ville ha ventet, men det er opp til oss. Jeg vil jo ikke utsette ham for unødig risiko, så vi ble enige om å vente. Da får jeg uansett holde ham inne i en måned, til han er kastrert, og etter det vil det jo sannsynligvis ikke være noe i veien for å slippe ham ut. Med tilsyn i starten, seff, og gjerne litt i bånd nå fremover.
Vår katt er fra FOD, var ca. 10 mnd da vi fikk ham. Vi ble bedt om å holde ham inne en måned. Var kastrert og chippet da vi overtok. Vi brukte ikke bånd i starten, men tviler på om han noen gang har bevegd seg så langt som 100 m fra husveggene :knegg:.
Jeg tenker at en katt som er så gammel som 5 mnd når han bytter både mennesker og sted bør holdes inne en stund. Vi slipper også vår katt når vi har henne med oss forskjellige steder, men det er annerledes, hun er en gammel dame med retningssans og livserfaring og som er mer bundet til mennesker enn steder. Det er et poeng både at denne kattungen må bli gammel nok til at han har god retningssans, at han blir kastrert og at han har bundet seg nok til både mennesker og stedet før han slippes. Det at katten vil ut betyr ikke at han er klar for det. Selv om det ofte går bra å slippe ut en katt etter ganske kort tid går det også ganske ofte ikke bra, det er litt for mye fokus på hva som er lettvint og greit med katter fremfor hva som er godt og forsvarlig dyrehold.
Det er helt ufarlig og svært vanlig i utlandet å kastrere ved 12 uker.
Ikke hør på gammeldags dyrlege.
Jeg skulle ønske de sluttet å promotere sen kastrering, det har ikke hold i forskning.
Begge mine er kastrert ved 12 uker og det har en del fordeler, bla at de aldri begynner å markere.
Er det sant? :mumle: Hun ville helst ikke gjøre det, så da får vi bare vente en måned. Hun sa det var flere komplikasjoner forbundet med det. Men hva som utgjør en så stor forskjell på EN måned, vet ikke jeg. Men nå tar vi den timen, så får vi se.
Grunnen til at mange (eldre) veterinærer ikke vil kastrere så unge katter, er på grunn av beregning av narkose, men benytter man seg av en veterinær med smådyrkompetanse (noe som kan vise seg vanskelig i mange tilfeller, hvis man bor et stykke unna byen og er prisgitt veterinæren som allerede er godt etablert) er ikke dette et problem. Våre hunnkatter som er 11 og 12 år gamle, ble kastrert av en av de første i landet med smådyrkompetanse, den yngste katten var bare 16 uker da hun ble kastrert. Nå er det langt flere som behersker de teknikker som brukes ved inngrepet. Vår veterinær kastrerer både rotter og marsvin i tillegg til små kattunger.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
