Nå skjønner jeg problemet med alle vi som gifter oss som skifter til mannen sitt etternavn. Man finner jo dem ikke igjen f.eks som på facebook og de finner ikke deg. Det samme problemet er jo når man skal ha klassefester. Da må man drive reine detektivarbeidet:sukk:
Jeg har ikke skiftet etternavn pga giftemål, men jeg har tatt tilbake det navnet jeg hadde da jeg ble født. Jeg har ikke blitt invitert til reunions eller noe, fordi det er ingen som kan vite hva jeg heter nå.
Jeg la mannens etternavn til mitt eget. Dermed beholdt jeg deler av min "gamle" identitet, og jeg er fortsatt søkbar i telefonkatalogen på nett og Facebook.
Jeg endret ikke navn. Mitt navn er mer sjeldent og det er jo MEG. Jeg tok likevel hans navn som mellomnavn. Dette fordi det er prinsens etternavn. (Men jeg presenterer meg aldri med begge etternavnene da...)
Samme her. Jeg har aldri hatt noe spesielt forhold til etternavnet mitt, jeg er mer enn bare et navn? Dessuten hadde min mann mye tøffere (italiensk) etternavn enn meg, så den saken var jo grei. :knegg:
Jeg har satt pikenavnet mitt i profilen på Facebook. Ikke i selve brukernavnet men nederst på lista over interesser osv.
Jeg har fremdeles mitt pikenavn, men har planer om å legge til gubben sitt etternavn etterhvert. Har bare aldri kommet så langt. :flau: Malin har begges etternavn, så det kommer jeg også til å ha, selv om det kun er/blir gubbens som brukes sånn til daglig.
Jeg har begge to. Mitt eget som mellomnavn og mannens som etternavn. I utgangspunktet ville jeg beholde kun mitt eget, men inngikk avtale om at ungene skulle ha begge to de også.
Ja, jeg tok hans etternavn! Ville jo det :o) Men jeg beholdt melomnavnet mitt som en del av det nye. (med bindestrek). Slik får jeg både i pose og sekk. Men det viktigste grunnen til det var pga. ungene. (Har en fra før som har pappa'n etternavn), slik får vi alle det samme navnet på begynnelsen.
Jeg har "pikenavnet" mitt som mellomnavn, så det er ikke vanskelig å finne meg - verken i telefonkatalogen på nett eller på Facebook.
Da jeg valgte å ta mannens navn, var deler av årsaken at det kommer fra mammas hjembygd. Derfor føler jeg meg knyttet til det også på andre måter enn bare gjennom mannen (som for øvrig er min x-menning). :)
Ikke? Jeg har en venninne som er gift med en muslim, og hun har tatt hans etternavn, mest fordi de ikke skulle få problemer i hans hjemland. Slik hun forklarte kunne de bli tatt for ikke å være gift hvis de hadde forskjellig navn, og kunne få problemer med feks å ta inn på hotell sammen, i forhold til innreise, myndigheter osv. Det virket i allefall som om det var skikken i det landet.
For min del har jeg beholdt mitt eget navn. Synes det ble rart å plutselig skulle bygge seg opp en ny navneidentitet.
Jeg tok bort mitt etternavn og har å bare mannens sitt. Jeg synes navnet mitt ville blitt for langt med begge etternavnene, og jeg hadde ikke noe spesielt forhold til mitt gamle navn egentlig.
Jeg skal gifte meg snart, men tror ikke jeg kommer til å bytte. Samtidig hadde det jo vært hyggelig å hete det samme som sønnen min, han har mitt som mellomnavn og sambo sitt som etternavn. Jeg får se hva jeg ender opp med.
Jeg byttet til mannens etternavn. Jeg synes det er så ryddig og greit når en familie heter det samme. Helst ville jeg at han skulle bytte, men han greide ikke uttale pikenavnet mitt og jeg kunne jo ikke godt forlange at han skulle hete noe han ikke kan uttale.
Ungene har for øvrig fått mellomnavnet mitt som jeg alltid har hatt i tillegg til pikenavnet.
Jeg har ikke byttet etternavn, selv om etternavnet mitt er dørgende kjedelig og mannen min har et mye finere et. Eldstesønnen min har uansett farens etternavn, og jeg er selv oppvokst i et hjem der alle het det samme unntatt meg, så da tenkte jeg at det var like greit at vi hadde litt forskjellige navn alle sammen, slik at ikke eldstemann ble den eneste med et annet navn.
Jeg byttet gladelig navn. Er jo ikke noe problem på facebook da, man melder seg bare inn i (eller oppretter) gruppen til skolen/koret/idrettslaget/universitetet, og skriver pikenavnet sitt et eller annet sted i profilen.
Sånnsett kan det jo kanskje forstås, men jeg og exmannen min hadde aldri noe problemer med å ta inn på hoteller, eller noe. De spurte om vi var gift, og vi sa ja, og da var det greit. Det kan lønne seg enkelte steder å ta med vigselsattest, men vi har aldri blitt spurt om det. Kanskje fordi jeg bruker hijab? At de ikke mistenker noe da hehe...
I islam skal man ha sin fars navn, fordi man tilhører sin fars blod, og sin fars stamme, ikke sin manns blod og stamme.
Dette kommer fra den gang man arvet navn fra faren. Om feks faren heter Mohammed Hussein Abdulla, heter sønnen da feks Hassan Mohammed Hussein, og når sønnen får barn, blir han hetende Yasin Hassan Mohammed. Det er den måten å navngi på som er nærmest islam. At muslimske land har endret stil, og tatt en "vestlig" måte å navngi på, er vel forsåvidt opp til dem. I Algerie kom dette med "familienavn" under franske okkupasjonen. Før det fulgte de det jeg skriver om over her, bare at de brukte ben forran det første navnet, sønnen ble da Hassan ben Mohammed Hussein. I andre land Ibn, som har samme betydning, "sønn" på arabisk. Eller bint.
Jeg skulle da egentlig hett Sølva bint Rolf Karl-Gustav. :knegg:
Mine to eldste barn har sin fars familienavn, i og med at de ikke praktiserer islamsk navngiving i Algerie, mens Khadija heter Mortensdatter til mellomnavn, men har farens etternavn til slutt. Vi skulle jo egentlig fjernet etternavnet da, sånnsett, men det kan jo være kjekt å ha hehe.
Jeg har byttet etternavn, men det er da flust med folk som finner meg på facebook for det, selv uten at jeg har mitt gamle etternavn skrevet i profilen (men det var jo et lurt tips, kanskje jeg skal gjøre det også).
Jeg byttet etternavn for å hete det samme som mannen, og det samme som våre fremtidige barn. Å bruke begge etternavnene var ikke et alternativ, det hadde blitt alt for langt og knotete. Grunnen til at vi byttet til mannen sitt i stedet for mitt, var at det er et stedsnavn som han fremdeles har tilknytning til. Det er en vakker plass, og vi er bare ca 20 stk som har det etternavnet.
Jeg skal bytte etternavn når vi gifter oss, men skal beholde mellomnavnet mitt. Mannen er spansktalende, og der har de farens navn først og morens etterpå. Mannen min kunne feks het José López Gonzales. Snuppa har hans etternavn, og heter da Snuppa López. Jeg tar også López-navnet og blir hetende feks Kari Hansen López. Det tror jeg er det nærmeste vi kan komme å hete det samme alle sammen.
Det er forresten et pes med de to etternavnene som skal stå sammen. Blir alltid feil et eller annet sted. Derfor har Snuppa bare et etternavn.
Navnet mitt er en viktig del av identiteten min - føler jeg, så det var aldri aktuelt å bytte. Vi har begge sjeldne navn, og ungene har begge etternavnene.
Ja.
Jeg syns det er greit at familier har felles etternavn.
Jeg har merket at det har blitt litt krøll på facebook av at jeg har skiftet navn, men når jeg legger folk til skriver jeg samtidig en meldig som sier hva pikenavnet mitt var-
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.