Jeg skal prøvesynge for kor idag. Jeg har ikke sunget i kor siden jeg var barnløs og singel og lurer litt på om det er mulig å synge i kor om man har barn - krever det mye? Jeg har selvfølgelig ikke valgt et kor i "toppsjiktet", men noe aktivitet vil det jo bli.
Kormennesker: hvor mye krever korlivet?
(Jeg har to barn, en aktivitet hver - aktivitet nummer to er det dog åpnet for i år for storebror)
Jeg var med i et lavambisjonskor før vi flyttet for snart 3 år siden. Vi øvde en gang i uka, det var helt greit å droppe noen øvinger, hadde en konsert + opptreden i kirka til jul og 17. mai. I tillegg var vi på en kortur ei helg.
Jeg forsøkte å starte i kor i høst, men måtte slutte igjen. Det ble mer stress enn kos. Det var bare en øving i uka, men det var en del andre arrangementer i helgene og slikt også.
Så kjekt! Det kunne jeg også tenke meg. Det blir jo som alle andre fritidsaktiviteter, det tar litt tid. For min del er jobben et større problem enn barna i så måte.
:knegg: Kanskje jeg kan være med der, bæret. Jeg vet ikke om jeg kan synge lenger heller. Det er noen unger siden sist for å si det sånn. Men det brukte å være gøy.
Det krever mye. Og gir mer! :jupp: Jeg klarer rett og slett ikke å la være - det er vel grunnen til at jeg orker å gjøre det. Det tar til tider masse tid, men gir meg masse overskudd.
Jeg sluttet aldri da jeg fikk barn, og er i tillegg med i et kor som kan sies å være i toppsjiktet her i byen (dvs. små og store konsertprosjekt, cd-innspillinger, sponsoroppdrag etc.). Det får jeg til fordi jeg ikke har andre aktiviteter, samt en barnefar som er velvillig innstilt. :humre: Jentene har til sammen én felles og to andre aktiviteter, men de er stort sett tidligere på ettermiddagen.
Jeg er litt der jeg også, så vi får se. Jeg sant tidligere i kor hvor vi sant hist og pist to ganger i mnd + hadde CD-innspilling. Det ER jo veldig gøy å synge i kor - jeg vet jo det.
Jeg er 2.sporan og ingen solosanger, så sånn sett så er det jo ikke verdens undergang om jeg ikke er med på alt :sparke: Men vi får se.
Det er jo gøy å synge da. Jeg har likevel ikke funnet tid og rom for å starte opp med noe nytt kor her hvor vi bor nå - så det er klart, det krever litt.
Kor tar tid, men ikke mer enn andre fritidsaktiviteter, så med barn i skolealder går det absolutt an. Vi prøver å fordele tiden så det blir litt på mannen og meg også. Jeg har sunget i kor i mange år, også etter at jeg fikk barn, men for tiden er jeg korløs. Jeg har lyst til å begynne igjen, men mangler det rette koret, og kjenner også på at etter at vi fikk barn nr. 4, begynner det å bli knapt med Kaijatid til overs. Satser på at det blir enklere igjen når vesla blir større, og når storeguttene blir enda mer selvdrevne i sine aktiviteter. De største kommer seg ofte til spilleøvelser og treninger på egen hånd allerede nå, så jeg øyner håp. :)
Åh, jeg vil også begynne i kor!! Du er sikkert ikke den enste med barn i dette koret, så det at man av og til har andre forpliktelser har de nok forståelse for. Og om du synes dette er gøy og folkene er fine, kommer du til å prioritere det inn og sette av tid til koret. Dermed blir du ikke noe kjipt kormedlem.
Det er veldig varierende hva kor krever av deltakelse og oppmøte. Jeg har sunget i kor de siste 12 årene, og i perioder har jeg bare vært på ca annenhver øvelse. Det har gått helt greit, men i mer ambisiøse kor hadde det vært umulig. Ville har vært med på øvelse et par ganger når mannen har vært bortreise.
Operaen i Oslo skal forresten starte publikumskor i høst. Jeg har meldt meg, er det fler som vil være med?
Jeg har venner og naboer som synger og spiller på til dels høyt nivå selv om/mens de har barn.
Jeg synes det er vrient å få til fordi jeg vil synge på høyt nivå mens jeg har en kveldsarbeidende turnusmann. Det er mannen som er problemet, ikke barna. :knegg: Hadde han vært hjemme hver kveld og helg forstår jeg ikke spørsmålet.
Mannen jobber ikke turnus, så sånn sett er det nok ikke et problem altså. men jeg må jo ærlig innrømme at jeg er litt lunken på å bruke feriedager på kortur fremfor å gjøre noe med familien min.
Jeg skal selv prøvesynge for et veldig aktivt kor som absolutt er i toppsjiktet her i regionen. Jeg vet det vil gå mye til med til øvelser, aktiviteter, konserter osv men jeg vil ha "the full experience". Her vil det gå greit pga en mann som er hjemme om kveldene bestandig. Men det er ikke en avgjørelse jeg kunne tatt uten å ha konferert med han på forhånd.
Vi er to da, men her er regelen sånn: En dag i uken har vi "vår" dag, jeg synger i kor onsdagen og tar ofte en øl el. etterpå- jeg kommer i allefall ikke hjem før ungene er i seng:D
:knegg: I det gamle koret mitt ble det en stående spøk at altene var smartere, for de måtte lære seg flere stemmer. Mens sopranene var dummere for alt de kunne synge var melodistemmen. Dette var det ei sopran som sa! Men det er altså IKKE fakta! (Men litt morsomt for oss alter å spytte ut når vi fikk pes for å synge feil el.l. :knegg: )
Det hadde jo vært fantastisk! Men vokalgruppa jeg synger i, øver dessverre på tirsdager. Nå ble jeg oppriktig lei meg.
Jeg synger som nevnt nå, i en vokalgruppe. Det er hakket mer utfordrende enn kor fordi vi stort sett er alene på stemmen, men veldig gøy!
Savner dog av og til å synge i større kor, både fordi repertoaret er annerledes, og fordi jeg savner den "store" følelsen.
Drømmer om å være med på Messias, det hender de setter opp prosjektkor på det verket.
Jeg var 1. sopran i Stavanger Symfonikor (koret til symfoniorkesteret) for noen år siden, før jeg fikk barn. Det var temmelig krevende, vi måtte øve hver dag i en uke før konsertene og ellers 1-2 ganger i uka, med mye øving på egenhånd. Jeg er glad jeg ikke hadde barn på den tiden, men flere medlemmer hadde jo småbarn så det går jo på et vis, spesielt om man har en mann som kan trø til hjemme.
Jeg sang med vokalgruppe på videregående og det var fantastisk gøy! Men som du sier, enda mer krevende pga en person pr stemme.
Jeg har to ganger også vært med å satt opp Händels Messias og to ganger Mozarts Requiem....det er utrolig stort! Husker på en av øvelsene til Messias, under Hallelujakoret, så fikk jeg skikkelig klump i halsen fordi det føltes så stort. :knegg:
Jeg har sunget fra jeg var lita, både som solist og i ulike kor/grupper. Men de siste årene har jeg av helsemessige og andre årsaker ikke kunnet drive aktivt med slikt.
Var b.la med i et "kjent" kor her i byen, men der ble oppdragene og konkurransene også i utlandet så hyppige at jeg måtte slutte.
Savner det masse og har tenkt at i løpet av vinteren begynner jeg på ett eller annet.
Jeg har forøvrig innsett at jeg må finne et kor som øver en annen dag. Det blir bare utrivelig å lage mat, få storebror på trening og å så komme meg på kor rett etterpå. I tillegg bytter storebror treningstid til kortiden i løpet av høsten, så det vil bare bli utrivelig.
Hadde vi vært to voksne i dette hjemmet så skulle jeg begynt i kor. Jeg har plass i et kor, men det står på vent til ungene blir gamle nok til å være hjemme alene. For meg blir det mest pes å måtte skaffe barnevakt 3 av 4 ganger.
Det er mange kor å velge i her i byen både av mere proffe kor og andre hvor en ikke trenger føle at en Må komme hver gang. Har ikke St Olav kor lengre?
Noen driver også med revy som b.la Sjetne.
Jeg er egentlig innom denne tråden bare for å heie, og fordi jeg er misunnelig. Jeg har alltid sunget i kor, men da jeg begynte å jobbe etter å ha hatt permisjon med mellomsøster måtte jeg ta valget mellom å trene eller å synge rett og slett. Tiden strekker bare ikke til akkurat nå. Og da var vel egentlig valget gitt. :leppe: Jeg får abstinenser hver jul og påske når de store deilige verkene settes opp i alle kirker rundtforbi. Håper du finner deg et kor som passer, Che.
Æ å vil! Jeg meldt meg til et kor på Ila da de søkte medlemmer, men jeg hørte aldri mer etter mailen jeg sendte. :snurt: De har ikke hørt meg synge altså. :knegg:
Jeg sang i kor hele oppvkesten, men har ikke sunget annet enn hjemme og på jobb siden lærerskolekoret.
Jeg synger i kor. Vi har to konserter i året og det er lov å være borte. Det er supergøy og jeg får masse overskudd av å synge, det eneste som er dumt er at jeg blir barnslig sur når medkoristene synger falsk. :sparke: Av en eller annen grunn er de alltid de med kraftigst stemme som synger mest skjærende falsk.
I "kaffekoret" jeg var med i en stund, var det temmelig mange "sopraner" som burde ha sunget alt. Begrunnelsen for at de sang sopran var at det var de enkleste stemmene. -Så fikk det ikke hjelpe at damemenneskene enten ble fullstendig tause, eller hørtes ut som verpende høner, når det var tid for de høyeste tonene.
:knegg: Det er ikke gøy å synge i alt for lavterskelkor heller, for det er ikke gøy når halvparten uteblir hele tiden. Må være bittelitt ambisjonsnivå. Men ikke for mye heller. Jeg har ikke tid jeg heller, og ikke kan jeg synge lenger, men det er lov å drømme. :nemlig:
Mitt kor har øving en gang i uka. I tilegg har vi et par øvingshelger i forkant av konserter( jul og vår). Jeg øver også inn mye tekst hjemme, synger til lydfil osv. Det tar litt tid altså,men jeg klarer det sånn akkurat med fem barn og full jobb. Og det viktigste er at jeg blir glad og får energi av å synge.
:knegg: Nå måtte jeg le her. Hørte virkelig for meg verpende høner i kor. :knegg:
Nå skal det sies at i de to korene jeg har gått i så har sopranene vært fantastiske! Veldig dyktige og tilpasningsdyktige.
Men jeg kjenner til det pøbelsara sier ang medkorister som synger falskt. Vi hadde ei innom i siste koret som var helt forferdelig. Hun holdt ikke mer enn to uker heller, og jeg FATTER ikke hvordan hun kom inn i koret i det hele tatt.