< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Zefid sa for siden:
lese barnas dagbok, msn-logg, blogg, mobil meldinger osv
Er det greit eller er det invasjon av deres privat-liv og hvor privat skal livet deres være?
Helliger målet at man innvaderer?
Hvor går grensen?
Ser du på piczo sidene til barna og deres venner, er det greit?
kisha sa for siden:
Jeg leser aldri barnas dagbok, msn eller sms. Det er en personlig sak for dem.
Hvis jeg blir invitert til å se på sidene, gjør jeg det. Aldri ellers.
Inagh sa for siden:
Uff... nå kjenner jeg at jeg gruer litt til gutta blir store...
Det er en vanskelig problemstilling, akkurat det der.
Nå var knapt data'n oppfunnet da jeg var ung,
men jeg vet jeg hadde blitt blodig og dypt fornærmet og såret
om jeg hadde oppdaget at foreldrene mine leste dagboka mi!
Jeg vet ikke om en blogg/MSN-space og MSN er like personlig som ei dagbok?
En blogg/et space er noe som for meg virker mer offentlig...
Men jeg vet ikke om jeg ville "snoket" der uten å innhente tillatelse fra poden selv?
Uff... Det er lenge til ennå, takk og lov...
Skilpadda sa for siden:
Det er nok noen år til det blir aktuelt for oss, så jeg er ikke helt sikker på hva vi gjør. Men å lese offentlig tilgjengelige ting, som blogger eller innlegg på webforum, det vil jeg ikke ha skrupler med. (Det gjør mammaen min med meg også, så. :D) Jeg tror at når Lillegutt blir skrivefør og datafør nok til å bruke nettet litt på egen hånd, så kommer vi til å følge med på det han gjør - ikke nødvendigvis lese det han utveksler med andre, men logge hvor han går, ja. Det kommer vi i så fall selvsagt til å fortelle ham på forhånd, og når han (evt.) begynner å motsette seg det, må det diskuteres.
Jeg er for at barn (som andre) skal ha rett på privatliv. Men samtidig er det forskjell på barn og voksne, og barn kan ikke alltid ha oversikt over mulige konsekvenser av det de gjør, og en viss "overvåkning" av egne barn synes jeg man har både rett og plikt til (på nettet og ellers). Uansett skal man ha respekt for dem, og hvis man vet med seg selv at man kan komme til å lese mobilmeldinger, eller loggføre og sjekke hva de gjør på MSN, så bør man både si fra om muligheten på forhånd, og si fra når man gjør det.
Chanett sa for siden:
Dagbok er privat. Forutsetningen for å få msn her i huset var at vi voksne kan få lese loggen sammen med barnet om det skulle være behov.
Filifjonka sa for siden:
Jeg syns det er greit å fortelle barna at man følger litt med på loggen, når de er så store at de begynner å være på internett på egen hånd.
Men jeg ville aldri finne på å lese msn-loggen deres, mailen deres, eller gå inn på mobilfelefoner og lese sms.
Hvis jeg virkelig hadde mistanke om at de drev med noe skrekkelig (narkotika eller prostitusjon eller andre kriminelle ting) ville jeg vel ikke hatt så mye skrupler med å prøve å finne ut av det ved å sjekke det som sjekkes kunne.
Men hva de sitter og prater med vennene sine om på msn syns jeg de har like stor rett til å ha i fred som voksne mennesker.
Claire sa for siden:
Jeg er enig med Maximillia. :nemlig:
Å åpne dagbøker, mobiltelefoner o.l. er kun noe jeg ville gjort dersom det var fare på ferde.
Zefid sa for siden:
poden fikk msn mot at passordet er tilgjengelig for meg/oss så han vet at jeg kan gå inn å lese, men jeg sier ikke ifra hver gang jeg gjør det, det er jo også fordi hensikten er å se hva de snakker om når foreldrene ikke er tilstede.....
Jeg er heldig og har en veldig ærlig tolvåring, men jeg er fullstendig klar over at jeg ikke vet alt og heller ikke skal vite alt
Dagbok er det ingen her i huset som har, men jeg syns nok at den er mer personlig enn dette andre jeg nevnte og det er mye fordi den kan brukes til å skrive ned tanker som lett kan missforståes av andre enn forfatteren, mens msn og sms gjerne blir brukt til å planlegge ting og slik
Jeg leser ikke alt jeg kommer over på daglig basis, men minste lille humørsvingning eller annen endring i adferd hos poden som helt tydelig ikke vil redegjøres for under en god prat, sjekkes opp ja
Det har allereder kommet opp et par situasjoner som kunne "reddes" ved at jeg som forelder "trakk i noen tråder sånn forsiktig i kulissene"
piczo-sider har jeg sett en del på og der må jeg innrømme at jeg har fått meg noen skikkelige overraskelser, ikke om mine egne barn, de har ikke og får ikke piczo-side, men om venner av mine barn...
Det er veldig viktig at ungene ikke føler seg overvåket, samtidig som jeg tror de setter stor pris på at vi bryr oss selvom de selvfølgelig stønner og bærer seg skikkelig
Tenåringer skal liksom være litt hormonelle og trassige, men de trenger mer enn noen gang å vite at det er noen som bryr seg om hva de gjør, som sagt uten at de noen gang innrømmer det...
Zefid sa for siden:
Er til dels enig med deg, men det er også andre ting enn kriminelle som er nyttig å få med seg som podene sjelden snakker om og det er mobbing, utestenging og lignende
Jessica sa for siden:
Helt enig med deg. Vi kan ikke være så naive at vi overhodet ikke følger litt med. Men som du sier respekt og det at ungene vet at vi følger med er viktig. Takket være at jeg følger med har jeg oppdaget ting på hjemmesida til min datter som hun har måttet fjerne. Det til tross for at jeg har snakket en del om hva man kan legge ut om seg selv og hva man ikke skal legge ut....... Viktig at vi følger litt med.
Filifjonka sa for siden:
Dette må jeg ærlig innrømme er en veldig fremmed problemstilling for meg. Jeg har en tolvåring selv, og humørsvingninger har vi stadig vekk hele familien. Har aldri falt meg inn at det skulle være en grunn til å sjekke msn-loggen til noen av oss.
Som sagt, da måtte det vært reell mistanke om noe veldig alvorlig. Msn-prat ser jeg på som privat, også for tenåringene.
Zefid sa for siden:
For meg er dette litt av "problemet" rundt om de forskjellige hjem , nemlig at det forventes at ungene skal ha humørsvingninger når de entrer voksenverden sakte men sikkert (noe de også har) men det er også denne tiden de blir først introdusert til alkohol, kjærester osv osv som kan by på en del utfordringer de ikke bestandig har forutsetninger for å takle.
Jeg mener ikke at vi skal hjelpe dem med alle utfordringer de møter, men det kan være nyttig for oss foreldre å vite litt om hva de går gjennom der og da for lettere å gi de følelsen av å bli forstått
Dette er et vanskelig tema og jeg ser at jeg kan fremstå som skikkelig kontrollfreak (noe jeg vel til tider kan være også) men her er jeg ganske sikker på at jeg hadde kunnet forklare meg bedre muntlig.
Filifjonka sa for siden:
Jeg vil selvfølgelig også gjerne følge med på hva barna går gjennom, og få vite det om de har problemer. Men det vil jeg gjøre gjennom å snakke med dem, ikke ved å lese deres private samtaler med venner på msn. Det syns jeg faktisk er veldig, veldig feil.
Zefid sa for siden:
Det er ikke alt de vil snakke med oss om desverre
Skilpadda sa for siden:
Men burde de ikke få lov til å bestemme litt selv hvor mye foreldrene skal få vite om ting de ikke vil snakke om?
Filifjonka sa for siden:
Jo, det er akkurat det jeg syns også.
Zefid sa for siden:
Jo forsovidt, men det er da også slik at det er det de ikke vil snakke om, vi kanskje trenger å vite?
Dessuten leser jeg som sagt ikke alle samtaler poden har på msn
Filifjonka sa for siden:
Det kan også være mange ting de snakker med venner om som foreldrene IKKE trenger å vite, annet enn hvis de selv velger å fortelle det. Jeg skulle vært veldig sikker på at det virkelig var noe skikkelig alvorlig før jeg invaderte privatlivet deres på den måten.
Og jeg tror ikke jeg ville fått mer fortrolighet av sønnene mine om jeg hadde gjort det.
Zefid sa for siden:
Hva definerer du som skikkelig alvorlig?
Myrsnipa sa for siden:
Støtter Maximillia her. Fullt ut.
Det er forresten ikke rart de ikke vil snakke med dere, dersom de faktisk ikke kan stole på dere. Og hadde jeg hatt en mamma som snoket i mine private samtaler hadde jeg ikke stolt nok på henne til å betro meg. Enkelt og greit.
Hva er forresten piczo-sider?
Zefid sa for siden:
Har du lest innleggene mine?
piczo-sider er hjemme-sider på en måte, mest brukt av barn og unge
Myrsnipa sa for siden:
Ja. Disse utklippene fikk meg til å skrive det jeg skrev.
poden fikk msn mot at passordet er tilgjengelig for meg/oss så han vet at jeg kan gå inn å lese, men jeg sier ikke ifra hver gang jeg gjør det, det er jo også fordi hensikten er å se hva de snakker om når foreldrene ikke er tilstede.....
[font=Verdana][/font]
Jeg leser ikke alt jeg kommer over på daglig basis, men minste lille humørsvingning eller annen endring i adferd hos poden som helt tydelig ikke vil redegjøres for under en god prat, sjekkes opp ja
[font=Verdana][/font]
Det er ikke alt de vil snakke med oss om desverre
Chanett sa for siden:
Vi har helt motsatt praksis. Om vi skulle ha behov for å lese gjøres det sammen med barnet. Jeg ønsker ikke å være en spion.
Zefid sa for siden:
Myrsnipa: Hvordan har du kommet frem til at jeg ikke er til å stole på, det var det jeg lurte på?
Tror du barnet ditt forteller deg sannheten om alt bare du viser at du er til å stole på ved at du ikke leser msn-logg eller lignende?
Som jeg også nevnte i et innlegg har jeg pga msn-logg klart å "trekke litt i tråder i kulissene" slik at en lei situasjon ble "reddet"
Jeg vil jo aldri bruke noe imot poden, men som et hjelpe-verktøy til å lettere sette meg inn i hva som plager.
Dette er et vanskelig tema og jeg hadde kanskje tenkt det samme hvis noen jeg ikke kjenner la inn et lignende innlegg, nettopp fordi det er et følsomt tema, og det er veldig viktig (som jeg også sa tidigere) at ikke ungene føler seg overvåket
Filifjonka sa for siden:
Siterer meg selv i et tidligere innlegg:
Hvis jeg virkelig hadde mistanke om at de drev med noe skrekkelig (narkotika eller prostitusjon eller andre kriminelle ting) ville jeg vel ikke hatt så mye skrupler med å prøve å finne ut av det ved å sjekke det som sjekkes kunne.
Filifjonka sa for siden:
Jeg tror de færreste tenåringer forteller foreldrene sannheten om alt, uansett hva slags regler man har. Jeg forventer ikke å vite "sannheten om alt" de tenker og snakker med andre om.
Bokormen sa for siden:
Dene problemstillingen ligger noen år fram i tid for oss. Men jeg husker hvor utrolig viktig det var for meg å ha litt privatliv da jeg var tenåring. Jeg brukte for eksempel aldri telefonen i stua da jeg snakket med venninner, jeg ringte fra soverommet til mamma og pappa. Nå snakker ungdommer med hverandre på msn, og jeg synes loggen der er privat. Om man begynner overvåkningtjeneste tror jeg bare ungdommene finner andre kommunikasjonskanaler. Jeg ville heller ikke ha lest meldingene på mobilen om jeg ikke trodde det var noe riv ruskende galt som foregikk.
Myrsnipa sa for siden:
Du er ikke til å stole på dersom du går bak ryggen på dine tenåringer og leser deres private samtaler/notater. Og det sier du at du gjør.
Du er sikkert til å stole på mange andre områder, men på dette ene området så kan ikke dine tenåringer stole på deg. Dvs at de ikke kan stole på at deres private samtaler er private.
Nei, og her signerer jeg bare Maximillia igjen;
Jeg tror de færreste tenåringer forteller foreldrene sannheten om alt, uansett hva slags regler man har. Jeg forventer ikke å vite "sannheten om alt" de tenker og snakker med andre om.
Myrsnipa sa for siden:
Du forstod at setningene i kursiv var fra Zefid? De er ikke mine.
Harriet Vane sa for siden:
Helt og fullstendig enig med Myrsnipa og Maximillia her. Hvis man ønsker et nært forhold til ungene sine, hvor de kan fortelle deg ting og be om hjelp forutsetter det tillit. Gjensidig tillit. Jeg ville ikke stolt på min mor dersom hun leste dagboken min. Brev, mail, sms, msn, osv er privat.
Man får den tilliten man gir, tror jeg. Og alle tenåringer er svingete i humøret, i opposisjon, gjør dumme og rare ting UTEN at det er fare på ferde. Jo mer man kontrollerer, styrer og maser, jo mer snikete adferd, jo mer løgn, luring og sniking fremprovoserer man. Det er jeg rimelig sikker på.
Jeg tror det er viktig å være tilgjengelig,ikke invaderende eller kontrollerende. Barna våre er sine egne mennesker som trenger privatliv og rom rundt seg. Jeg kommer til å gjøre som Maximillia. Når det gjelder tenåringsoppdragelse er hun min ledestjerne.
Chanett sa for siden:
Fikk du inntrykk av at jeg ikke forsto det?
Zefid sa for siden:
Er det ingen av dere som har fått med dere at det faktisk var nyttig å lese msn-loggen å ordne opp i en uheldig situasjon?
Eller det faktum at poden VET at jeg har tilgang
Jeg ser fremdeles ikke hvor det er snakk om tillitsbrudd eller invadering, greit nok at vi tydeligvis er uenige, men jeg forstår ikke argumentasjonen deres hvis dere har lest alle innlegg her i sin helhet og har evnen til å se sammenheng og ikke bare utsnitt så lenge sammenhengen gir et annet bilde enn dere skisserer
Filifjonka sa for siden:
Jeg har fått med meg dette, og tror absolutt jeg har fått med meg sammenhengen. Men jeg syns fortsatt det samme som jeg tidligere har skrevet.
Myrsnipa sa for siden:
2)De vet du har tilgang ja, men de vet ikke når du leser. Og siden du ikke forteller dem at du faktisk gjør det, så tipper jeg de ikke vet det. Mao føler de seg trygge der. De vil mest sannsynlig ikke likt det om de fikk vite om dette i ettertid.
Bokormen sa for siden:
I noen tilfeller tror jeg det kan gjøre mer skade enn gagn å overvåke og ordne opp i situasjoner hvor barna ikke selv kommer til oss.
Zefid sa for siden:
jeg ønsker ikke å gå inn på denne episoden, men jeg kan forsikre om at poden satt pris på akkurat dette
Poden er veldig klar over at jeg har lest, jeg sier det i ettertid ikke at "ikveld kommer jeg til å lese loggen din"
Det har også hendt at vi har lest den sammen, ved at poden roper på meg eller ved at jeg stopper opp når jeg går forbi mens poden sitter der...
Jeg trodde ikke det var nødvendig å legge ut absolutt alle detaljer når dere så sammenhengen mellom meningen min ang dagbok-lesing, forklaringen min om msn-logg og det faktum at faktisk kan humørsvingninger være tegn nok til at noe er galt. Like mye som det kan være tegn på hormoner på vill reise gjennom en ung og til tider forvirret kropp
Til åpplysning ser jeg meg selv som veldig tillitskapende til mine barn og tilbakemeldinger irl tyder på at jeg ikke er helt på bærtur når jeg sier det, men den virkeligheten de lever i er annerledes enn da vi var ungdommer.
Jeg beskytter ungene mine med alle midler hvis jeg ser det er nødvendig, jeg leser ikke msn-logg eller andre ting fordi jeg vil vite absolutt alt poden prater med sine om
Filifjonka sa for siden:
Det var jo du som spurte hva vi mente om dette, og jeg har sagt hva jeg syns. Jeg blir ikke enig med deg, og du blir ikke enig med meg. Det er vel nesten bare å være enige om å være uenige.
Skilpadda sa for siden:
Jeg synes det er definitivt invaderende å gå inn og lese msn-logger uten å fortelle at du gjør det, eller si i ettertid at du har gjort det. Jeg ville vært litt mindre uenig med deg hvis du fortalte barna dine om det når du leste loggen deres. Altså ikke nødvendigvis "det du sier i kveld kommer jeg til å lese etterpå" , men "nå kommer jeg til å gå inn og lese det du skrev i går", eller "nå har jeg nettopp lest det du skrev i går", og så ta diskusjonen derfra. Da ville du i det minste være ærlig på hva du gjør, og ikke gå bak ryggen deres.
Skilpadda sa for siden:
Jeg så ikke dette før jeg skrev innlegget mitt - hvis du forteller det i etterkant, er det mindre ille, slik jeg ser det. Jeg oppfattet i utgangspunktet situasjonen som at du gikk inn på msn-loggen hver gang du lurte på hva som foregikk (fordi poden var i dårlig humør e.l.), og så "tok grep" hvis det var nødvendig, alt uten å fortelle poden om det.
Det synes jeg selvfølgelig er helt OK. Naturligvis. Det regner jeg med at alle gjør.
LilleT sa for siden:
Signerer likesågodt hele innlegget til Maximillia. :)
Senna sa for siden:
På forrige foreldremøte hadde vi en foredragsholder fra Barnevakten.no som snakket om "mobilvett rett og slett".
Og da sa han at opp til barna var 15 år burde en kunne ha tilgang til og kunne sjekke mobillogg og internettlogg osv. Men selvsagt på en "fin" måte i all åpenhet og enighet med barnet.
Nå har jeg enda ikke så store barn, så hvor lett det er å bli enige om slike "regler" vet jeg ikke.
him sa for siden:
Jeg ville uten den minste skruppel ha lest alt fant hvis jeg mente det var nødvendig. På ting som jeg mente var alvorlige. Det er selvfølgelig ting som er åpenbare: Som narkotika og kriminalitet, men jeg er også overbevist om at jeg kunne ha lest ved "mindre" problemer som mobbing, uønsket graviditet, psykiske problemer osv.
Når jeg setter dette som "mindre" problemer i hermetegn er det fordi at jeg i realiteten mener at slike problemer kanskje ikke er mindre men mindre omfangsrike. Narkotika og kriminalitet er gjerne ting som flere er innvolvert i, det kan også vi forskjellige ringvirkninger som feks kontakt med politiet. Jeg mener alikevel at psykiske problemer kan være vel så alvorlige for den som er innvolvert.
Og i tillegg så vil jo dette variere på alderen på barna. Mange barn bor jo hjemme ganske lenge og det er stor forskjell på en 12-åring og en 18-åring. Jeg synes det er rimelig at barna blir "innvilget" (feil ord, men fant ikke noe bedre i farten) mer og mer privatliv jo eldre de blir. Men selv når de er voksne vil det jo være ting man vil bry seg med. Jeg bryr meg jo om begge søstrene mine og prøver - etter beste evne - å bry meg om dem, men ikke med dem. Spørsmålet er jo hvor godt man lykkes.
Jeg er egentlig ikke uenig med Zefid. Gutten hennes vet at hun kan gå gjennom loggen og har fått beskjed om det. Det er en annen sak enn om hun bare hadde gått gjennom loggen uten hans medvitende i det hele tatt. Mannen min kan lese mailen min - jeg har ingen problemer med det. (Nå kan man selvfølgelig diskutere hvor effektivt det er - hvis jeg skaffet meg en elsker skulle jeg jaggu meg også ha skaffet meg en ny mailkonto! :knegg: ) Jeg vil jo anta at når gutten til Zefid vet at hun kan lese loggen så "velger" han av og til å kommunisere på den måten - det er mange som foretrekker å kommunisere mer indirekte og noen foretrekker også å kommunisere skriftelig.
Claire sa for siden:
Man kan nok føle seg fristet av og til, til å få et glimt inn i deres sfære ved å sjekke dagbøker, mobiler eller msn-logg. Det er et naturlig instinkt man har som forelder. Men jeg gjør det ikke allikevel.
Jeg har i frisk erindring min egen mor, som var en kontrollfreak av dimensjoner, og faktisk leste mine brev og dagbøker uten at jeg visste. Den litt gufne følelsen satt i lenge.
Og hun ville gjerne tro "det verste", og trakk konklusjoner som var milevidt unna det som var realiteten - som faktisk var temmelig uskyldig, vil jeg påstå.
Jeg tenker at så lenge ungdommen har et noenlunde solid grunnlag, man viser at man bryr seg uten å kontrollere, man har noen faste rammer, formidler gode verdier, og man viser engasjement uten å snoke - ja, så er mye gjort. Det vil si da har man gjort det man kan. Hvis man tror at man ved å kontrollere deres minste bevegelse kan avverge enhver potensiell fare - ja da er man helt på bærtur, etter min mening.
Kun ved å gi tillit, kan man få tillit. Og man oppnår ikke, etter min mening, tillit ved å gå ut fra at de snakker om skumle ting på msn eller planlegger lysskye aktiviteter hver gang de logger seg på PCen eller sender en sms.
Esmeralda sa for siden:
For å svare på hovedinnlegget: NEI, jeg leser ikke mine barns meldinger hverken på pcen eller mobilen. Vi hadde overvåking på de to eldstes pcer en tid, og de visste om det, men resultatet var at de sluttet å bruke msn. Begge følte at privatlivet ble invadert.
Jeg satser på at de kommer til meg om/når de får probelmer uansett årsak. Og det er ikke alt unger vil at foreldrene skal vite, og det er ikke alt foreldrene SKAL vite heller.
Unger må få prøve seg selv i livet, og jeg satser heller på å gi de en god, solid og trygg plattform hjemme. Sånn at de vil føle at de blir tatt på alvor og er trygge på meg.
Zefid sa for siden:
Som sagt er det ikke "tillatelse" fra noen her inne jeg var ute etter, men jammen var det godt å se at det er fler som setter sikkerhet og trygghet foran privatliv, samtidig som privatlivet skal respekteres.
Veldig godt innlegg, veldig enig:riktig:
Filifjonka sa for siden:
Jeg føler ikke at det er en forutsetning for sikkerhet og trygghet å lese msn-loggen og sms-ene til mine barn.
Zefid sa for siden:
Jeg ser heller ikke det som en forutsetning, men et nyttig redskap i gitte situasjoner
Toffskij sa for siden:
Jeg er helt på linje med Maximillia i dette spørsmålet.
him sa for siden:
Nei, det gjør ikke jeg heller. Blant annet har ikke mine barn hverken msn eller mobil (selv om eldste barnet - på 5 - spurte om det før jeg gikk i dag! :p ). Og jeg kan ikke tenke meg at jeg blir å gjøre det på regulær basis heller.
Men jeg vil helt sikkert gjøre det hvis jeg mener det er nødvendig. Og det tror jeg alle vil gjøre. Spørsmålet er heller når er det man mener det er nødvendig.
SmarteSmelt sa for siden:
Så store barn har jeg ikke enda, men jeg kjenner til andre som har måttet gjøre det konsekvent rett og slett for å beskytte sitt barn mot samtaler det overhodet ikke skulle være med i gitt alder...
På den måten både gi klart uttrykk overfor sitt eget barn om at de følger med, men også for å kunne henvende seg til vedkommende som går langt over alle streker mhp ja... hva som er "sømmelig" i mangel på bedre uttrykk.
Så ja, jeg ser poenget.
Filifjonka sa for siden:
Jeg har tre barn på 20, 16 og snart 13, og har dermed hatt en ganske lang periode med barn med mobil og på nett.
Så langt har jeg ikke følt det presserende for sikkerheten å lese noen av disse meldingene.
him sa for siden:
Jeg vet ikke om denne var til meg, men jeg tillater meg å svare alikevel.
Nei, jeg håper virkelig og inderlig at jeg ikke kommer til å føle at jeg bør/må lese meldinger til barna mine. Og jeg tror selv at jeg har en ganske høy terskel for hva som er privat hos andre. Men jeg tror også at hvis jeg mente det var nødvendig så ville jeg ha gjort det.
Innlegget mitt var ikke noe forsøk på å spore av diskusjonen, det er bare det at jeg synes at den interessante problemstillingen er når ville jeg ha gjort det, ikke så mye den etiske problemstillingen. Jeg synes det etiske problemstilligen er et spørsmål om det er riktig å lese barnas meldinger, msn-logger, dagbøker. Min mening er at svaret er åpenbart: Nei, det er selvfølgelig ikke riktig å blande seg inn i andres privatliv, men i visse situasjoner ville jeg alikevel ha gjort det.
Filifjonka sa for siden:
Nei, den var ikke til deg egentlig. :)
Som jeg skrev lenger oppe her et sted så ville jeg også lest meldinger i visse veldig alvorlige situasjoner, som jeg heldigvis har sluppet å oppleve.
Jeg er ikke heller 100% sikker på hvor den grensen går, men den ligger høyt.
Hvis jeg hadde lest msn-loggen til guttene gjennom flere år nå, så hadde jeg helt skkert funnet noe å bekymre meg over og blande meg i, men jeg er slett ikke sikker på at det hadde vært bedre for mitt forhold til dem, eller for deres evne til å løse evt. konflikter på egen hånd og be om hjelp og råd når det trengs.
Claire sa for siden:
:riktig:
him sa for siden:
Ja, man kan helt klart bli for mistenksom. Se bare her.
Silence sa for siden:
Jeg synes dette er kjempevanskelig, og er glad for at det er en del år til vi
er "der".
Jeg har veldig respekt for at alle har krav på et privatliv, men samtidig
tenker jeg på MSN-samtaler mellom voksne menn og unge jenter. Tror aldri
jeg vil sjekke samtaler mellom jentene og venner, men kanskje heller være
oppmerksom på å sette opp MSN riktig. (Pr idag: at det ikke kan sendes
meldinger fra folk som ikke er på listen din, at ingen kan legge deg til listen
sin uten at du har tillatt det, og at alle samtaler logges - i tilfelle...)
Tenker også på nettsamfunn som Blink. En venn av meg vil ikke registrere
seg der pga at hans datter på 13 er der inne. Jeg mener at kanskje nettopp
derfor bør han registrere seg der. Han trenger ikke være inne å sjekke opp
hvem hun snakker med og hva hun skriver. Om han står på vennelisten
hennes som pappa, så kanskje det holder unna noen gamle griser...
Når det gjelder blogging, er det i mine øyne noe som er lagt ut offentlig - så
det kan man lese. Jeg ville først ha spurt ungene om de syntes at det var greit .
Zefid: Har du link til noen picso-sider som illustrerer det som du har sett på
picso?
Zefid sa for siden:
Ja, jeg har jo de piczo-adressene jeg selv har sett på, men dette er jo hjemmesider til mine barns venner som igjen legger linker på sine piczo-sider til andres piczo-sider igjen
Jeg ønsker ikke å legge ut det her det vil jo virkelig være å utlevere disse barna på en negativ måte samt svekke anonymiteten min.
De fleste av disse barna legger ut bilder av seg selv og navn samt hvilken skole de går på osv osv osv.
De utveksler piczo-sider med hverandre, dette er jo noe som ligger åpent på nett uten at man trenger passord eller lignende, men ønsker allikevel ikke å legge inn linker til barns hjemmesider her.
men dette er der de lager sidene sine: www.piczo.com/?cr=4&rfm=y
Silence sa for siden:
Fant ingen sjokkerende sider, men fant ut at man kan passordbeskytte
piczo-sidene sine.
Jeg er inne på blink også, og må si at jeg til tider hever brynene av hva som blir lagt ut av tekst og bilder av både unge og voksne jenter.
Bokormen sa for siden:
Veldig enig i dette. Jeg vet at barna mine kommer til å bli store, og at det ikke er mulig eller egentlig ønskelig at de aldri skal oppleve litt konflikter eller motgang på veien. Jeg husker godt fra tiden på ungdomsskolen at det var et par foreldre som alltid kom og ordnet opp for ungene sine om de ble uvenner med noen. Gjett om de ungene fikk høre det etterpå.
Silence sa for siden:
Fra dagens Nordlys: www.nordlys.no/nyheter/article2331949.ece
22-åring tiltalt for "bil-sex" (mine anførselstegn, avisens uttrykk) med en da 13 år gammel jente.
Utdrag av artikkelen:
Kirsebær sa for siden:
Jeg er ikke helt sikker selv hvor jeg mener grensene bør gå.
Jeg vil ikke vite alt Stesnuppa foretar seg når hun blir gammel nok til å "foreta" seg ting, men nå når hun er 9 år og plutselig befinner seg på sider med 16-årsgrense og uten skrupler krysser av for at hun er over 16 år blir jeg litt betenkt.
Hun gikk inn på siden for å vise oss et spill som var "sååååå kult", for det hadde de spilt da de var på SFO :himle: (det var et slags chatte/sjekkespill)
Vi pratet litt om hva det var hun gjorde da hun krysset av for at hun var over 16 år, og hvorfor det var aldersgrens på de sidene og slikt og så sa vi at det ikke var lov. Hun kunne ikke lyge å si at hun var eldre og bla, bla,bla.
Hun hørte jo på det vi sa, men ble ikke glad da vi sa at slike sider får hun ikke være på og vi måtte si ifra på SFO om at de sjekke hva ungene drev med.
Så nå sjekker jeg loggen hvis hun har sittet ved maskinen alene en stund. Ikke for å "ta" henne om hun har vært inne på ulovlige sider, men for å forklare henne litt om dataverdenen om hun faktisk fortsetter å være inne på sider vi har sagt at ikke er lov.
Stesnuppa er ikke den mest datakyndige 9åringen i gata, og hun vet nok ikke alltid hva hun driver med :knegg: Hun vil jo bare spille de kuuuule spillene :knegg:
Men jeg håper og tror at når hun når tenårene så vet hun mer hva hun holder på med og kommer å sier ifra hvis det er noe som trøbler henne.
Jeg håper jeg i det lengste holder meg unna sms og msn-logger. Og dagbøker holder jeg meg langt unna. Husker hvor skuffet jeg var da jeg fant ut at min mamma leste dagboken min.
Men vi kommer nok til å ha en avtale på at vi får lov å sjekke loggen med jevne mellomrom.
Og om man har mistanke om narkotika og annen kriminalitet så er det noe helt annet selvfølgelig.
Silence sa for siden:
Det tenker jeg er lurt, og hun er jo bare 9 år.
Når det gjelder papirdagbøker, dagbok på fil eller passordbeskyttede steder, så håper jeg og tror jeg at jeg ikke kommer til å lese jentenes tanker.
Zefid sa for siden:
Det var heldigvis ikke så alvorlig det vi fikk stoppet, men det er jo disse tingene som er virkeligheten.
Denne jentas personlighets-endring ville sikkert av noen foreldre blitt sett på med en skulder-trekning og "ja ja de hormonene som renner gjennom dem i denne alderen"
Det var det jeg prøvde å si i tidligere innlegg, det er ikke selvfølgeligheter at alle ungdommer som har humørsvingninger driver med ting de ikke burde, men det er faktisk i noen tilfeller en pekepinn og da mener jeg fremdeles at hensikten ved å lese eller sjekke på annen måte hva poden driver med, helliger handlingen.
Zefid sa for siden:
Jeg har aldri sagt at jeg skal ordne opp for ungene mine i konflikter
Røverdatter sa for siden:
Jeg signerer dette innlegget til Maximillia.
Jeg ville aldri lest private mailer, msn-logger, dagbøker e.l. med mindre jeg hadde mistanke om at noe var alvorlig galt. Barn har også rett på privatliv, og jeg tror man skaper større kløfter ved å kontrollere barnas privatliv, enn ved å gi dem tillit til å ha et.
Chanett sa for siden:
Aha, så det er slike sider mange elever har. Jeg har fått sett sidene til flere av dem, men ante ikke hva sidene het.
teia sa for siden:
Å lese msn-loggen blir litt som om å avlytte telefonen, synes jeg. Hadde ikke turt å snakke med noen da jeg var tenåring hvis jeg visste at mamma kunne høre tilfeldige samtaler etterpå. Ikke fordi jeg brukte telefonen til å avtale kriminelle handlinger, men fordi jeg rett og slett ikke ville likt at hun skulle ha tilgang til tenårings-rollen min, om det høres forståelig ut. Uansett om vi bare fjollet eller skravlet, så var det venninnene mine jeg fjollet og skravlet med, og jeg ville synes det var veldig unaturlig at mine foreldre skulle kunne sjekke i etterkant hva vi skravlet om, selv om det var helt uskyldig.
Alfa sa for siden:
Eg vil nok, utan tvil, lese blink-profilar, bloggar, heimesider og andre ytringar som borna mine måtte finne på å legge på nettet. Kan millionar av andre lese det, så bør det ikkje vere noko problem at ei mamma kan lese det.
Eg jobbar dagleg tett med 16-18 åringar, og er heilt oppgitt over kor naive mange av dei er i forhold til det å legge ut bilete og personleg informasjon på nettet.
Når det gjeld sms, mms og msn så vil eg nok vere meir tilbakehalden. Dette er personleg kommunikasjon av eit heilt anna omfang enn www.
Filifjonka sa for siden:
Det de legger ut på internett må de selvfølgelig regne med at foreldrene kan lese, det er jo noe helt annet enn msn og sms.
teia sa for siden:
Helt enig.
him sa for siden:
Jeg ser at du sier du jobber med ungdom, så da lurte jeg på om du hadde gjort deg opp noen tanker om slike "halv-åpne" sider på nett. Jeg tenker på slike hjemmesider som zefid nevnte, msn space, forum ol. Det som kjennetegner alle disse rommene er at brukeren selv kan velge hvor "privat" h*n vil være. Jeg har feks et msn space som ikke er åpent for noen (nå står det ikke noe der, da! :lol: ). En hjemmeside som er åpen for hele verden. Og jeg er her på et forum hvor en god del vet hvem jeg er, men jeg antar det er mange som ikke vet det eller har mulighet til å finne det ut.
Alfa sa for siden:
No jobbar eg med både media og ungdommar, så nokre tankar rundt temaet har eg nok gjort meg :knegg:
Mitt inntrykk (altså ikkje vitskapleg dokumentert) er at mange ungdommar opnar for alle av frykt for å gløyme nokon, i den tru at berre vennar vil finne vegen til slike forum. Eg har lest om konkrete ungdommar (som eg kjenner) sine psykiske problem, voldsepisoder, løgner, hemmelegheiter og anna gruff på det opne nettet. Det skremmer meg å sjå kor opne dei er, og kor sårbare dei gjer seg for folk som veit å utnytte slikt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.